Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Gjest Slettet-oVjeg2q2Tk
Hvorfor er mennesker så dårlige på å huske navn? Siden det er relativt nyttig og viktig sosialt, skulle man nesten tro at vi hadde utviklet en god evne til å huske navn...

 

Menneskerasen slik den er i dag har nok ikke eksistert lenge nok til at en slik "evolusjon", eller andre for den saks skyld, har rukket å finne sted.

 

+ At det er jo ikke slik at de som ikek husker navn ikke får ført genene sine videre.

Endret av Slettet-oVjeg2q2Tk
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Er det mulig å glemme morsmålet sitt ?

 

Dersom en bruker et fremmedspråk over lang tid, uten å bruke morsmålet sitt. Vil en kunne oppleve at en tenker med fremmedspråket sitt (indre stemmen prater med det sråket) ?

Lenke til kommentar
Er det mulig å glemme morsmålet sitt ?

 

Dersom en bruker et fremmedspråk over lang tid, uten å bruke morsmålet sitt. Vil en kunne oppleve at en tenker med fremmedspråket sitt (indre stemmen prater med det sråket) ?

 

Uten tvil. Jeg kjenner folk der nettopp dette er tilfellet.

Lenke til kommentar
Er det mulig å glemme morsmålet sitt ?

 

Dersom en bruker et fremmedspråk over lang tid, uten å bruke morsmålet sitt. Vil en kunne oppleve at en tenker med fremmedspråket sitt (indre stemmen prater med det sråket) ?

 

Uten tvil. Jeg kjenner folk der nettopp dette er tilfellet.

 

Snedig ... :!:

Lenke til kommentar
Okey, driiiiit i Hollywood, det var et håpløst eksempel. Når begynner et foster å puste med sine egne lunger?

Når navlestrengen kuttes, da må ungen puste selv for å overleve. Noe jeg lurer på i forbindelse med det: Unge har lungene fulle av væske, hvordan og når tømmes dette?

Lenke til kommentar

Idet det kommer ut. Derfor det er viktig at det kommer ut med hodet først.

Om rompa kommer ut først (setefødsel), vil navlestrengen kunne ryke før hodet kommer ut, og da får ikke ungen oksygen imens.

 

Endret: For mange faner oppe. :p

Endret av Matsemann
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-oVjeg2q2Tk

Er du sikke på at de har det? Mener å ha hørt at baby'er har en slags stengemekanisme i pusterøret for å forhindre dette... Derfor de er så syke til å svømme udner vann på sånn babysvømming.

 

Sikkert helt latterlig feil, men samma det :p

Lenke til kommentar
Idet det kommer ut. Derfor det er viktig at det kommer ut med hodet først. Om rompa kommer ut først (setefødsel), vil navlestrengen kunne ryke før hodet kommer ut, og da får ikke ungen oksygen imens.

Lungene er ikke fylt med vann ved fødselen. De er som en ballong man har sugd lufta fullstendig ut av: flate. Når ungen trekker luft for første gang er det første gang lungene fylles med noe.

 

En av farene med setefødsel er som du sier at navlestrengen skal ryke og ungen samtidig skulle sitte dønn fast. Da kveles den. En annen fare er at navlestrengen havner i en løkke rundt halsen og kveler ungen samtidig som den holder igjen ungen.

 

 

Har lest at mennesker er best til lære språk mens det er små! Men når begynner det å bli "vansklig" å lære et nytt språk? når du er 20? 30? 18? 15?

Det blir vist gradvis vanskeligere gjennom hele livet.

Lenke til kommentar

Hva er det politi sier når de tar noen til arrest igjen? På engelsk er det vel no sånn som "You have the right to remain silent. Every thing you say will or can be used against you"...

Men på norsk... er det bare direkte oversatt da? Sier politiet det i det hele tatt?

Lenke til kommentar
Hvorfor virker ikke norske kompass i australia ?

 

Dette gjelder kun kompass som bruker en magnet som balanserer på en nål - hvis de ikke er i balanse, så kan de sette seg fast; og dermed gi feil visning.

 

Norske kompass er balansert for magnetfeltet's retning ved vår lengdegrad - reiser en langt syd, så har magnetfeltet en annen retning og nålen vil dermed ikke være balansert lenger.

Lenke til kommentar
Hvorfor virker ikke norske kompass i australia ?

 

Gjør de ikke? De funker vel like bra der som alle andre steder? Eneste unntaket kunne aknskje være kompass som har innebygd kompansjon for forskjellen mellom magnetisk nordpol og geografisk, som da vil peke litt annerledes avhengig av hvor du er.

 

AtW

 

Hvorfor virker ikke norske kompass i australia ?

 

Dette gjelder kun kompass som bruker en magnet som balanserer på en nål - hvis de ikke er i balanse, så kan de sette seg fast; og dermed gi feil visning.

 

Norske kompass er balansert for magnetfeltet's retning ved vår lengdegrad - reiser en langt syd, så har magnetfeltet en annen retning og nålen vil dermed ikke være balansert lenger.

 

Magnetfeltets retning i forhold til kompasset vil jo i mye større grad være bestemet av hvordan man holder kompasset?

 

AtW

Lenke til kommentar
Magnetfeltets retning i forhold til kompasset vil jo i mye større grad være bestemet av hvordan man holder kompasset?

 

Jepp, jeg regner med at det ikke er noe problem med håndholdte instrumenter, men et større issue for kompass en har fastmontert i f.eks. en båt (som da bruker vekter evt gyroer for å holde det horisontalt).

Lenke til kommentar
Tenk på elektrisk strøm som vann i stedet.

Ohm er motstand, tenk på dette som tynne rør som vannet (strømmen) må presse seg gjennom. Dess tynnere rør, dess større motstand.

Bra (og riktig) liknelse

Volt er spenning, tenk på en høy demning med vann oppi (høydeforskjell). Dess høyere demning, dess større trykk nede ved bunnen. Hvis man skal presse mye vann gjennom et tynt rør hjelper det med stort vanntrykk.

Også riktig

Men man risikerer da også å sprenge røret (brenne av ledningen).

Dette skjer ved for høy Ampere

Ampere er strømmengde, tenk på dette som ei brei stor elv, dess bredere og dypere elva er, dess mer vann renner forbi hvis farten er den samme.

Dette blir ikke helt riktig. Ampere er strømmen, dvs, har du høyt trykk i (et tynt) rør, vil vannet/strømmen ha større hastighet. Jo høyere hastighet, jo større/sterkere strøm. Det som kan skje da er, som du nevner, røret/ledningen kan ryke/brenne av.

• Ampere per tidsenhet er watt. Man kan oppnå samme wattmengde ved enten å pøse på mye vann (brei elv) eller ved å øke spenningen (høydeforskjellen på vannet). I det siste tilfellet går vannet i røret fortere forbi, så i løpet av like lang tid kan man få like mye vann forbi et punkt, som ved å bruke ei brei stor og sakterennende elv.

Dette blir heller ikke helt riktig. Watt er UxI, altså spenning ganger strøm (VoltxAmpere), jo høyere fallhøyde og bredere "elv" du har, jo mere effekt Watt får en ut..

 

Har jeg forstatt det riktig?

Ohm: motstand. (Dess tynnere ledning, dess større motstand)

Volt: spenning. (?)

Ampere: anntall elektroner som strømmer igjennom...

Watt er UxI, altså spenning ganger strøm (VoltxAmpere). Med andre ord er watt hastigheten på elektronene???

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...