Snedige ting du lurer på V.2

[kjaks]

Trenger ikke å være groteskt feit engang. Husk at kroppen er ekstremt flink til å spare når den går i sparemodus.

Kroppen starter å tære på fett og protein (fra muskelmasse) når den ikke får dekket energibehovet på andre måter. Vi har mange helt livsnødvendige mekanismer som trenger energi, deriblandt nervesystemet. Cellene trenger enten glukose, aminosyrer eller fett for å lade opp fosformolekylene (ATP) som bl.a. brukes av pumper i celleveggen som frakte stoffer inn og ut gjennom membranen. Hadde ikke cellene fått stoffene de trenger, hadde de dødd eller mistet funksjonen. En får også tap av beinmasse siden kroppen tar mineraler derfra. En kan heller si det på den måten at kroppen er flink til å tære på det den har for å skaffe nok energi til å opprettholde livsnødvendige funksjoner.

 

Hvor lenge det holder vil komme an på faktorer som muskelmasse, mengde kroppsfett, aktivitetsnivå og grad av stoffskifte. Det som er litt fiffig er at når kroppen tar av muskelmassen, reduseres samtidig det totale energibehovet, uansett aktivitetsnivå. Sånn sett vil det jo bli en slags spareeffekt av det.

Endret 28. februar 2009 av kjaks

[Skribenten_]

Har diameteren på et hjul noe å si for hastighet?

foreksempel, vi har to biler. den ene har 10 cm mer i diameter en den andre.

Begge bilene kjører med nøyaktig samme fart og kraft.

Hvilket av bilene vil gå fortest?

[SeaLion]

Har diameteren på et hjul noe å si for hastighet?

foreksempel, vi har to biler. den ene har 10 cm mer i diameter en den andre.

Begge bilene kjører med nøyaktig samme fart og kraft.

Hvilket av bilene vil gå fortest?

Hvis bilene ellers er klin like (samme bilmodell) så går den med størst hjul fortest når speedometeret viser likt. For hver gang det store hjulet går 1 gang rundt har denne bilen flyttet seg 31,4 cm lengre forover enn den andre. Og speedometeret teller egentlig runder på hjulet og ganger med originalstore hjul så selv når speedometeret viser det samme i begge biler så flytter den med store hjul seg fortest framover.

 

Men: Hvis dette er to forskjellige bilmodeller, og de ulike hjulstørrelsene er standarddimensjoner på de enkelte bilene, så vil speedometeret på den med store hjul være kalibrert med slike store hjul. Hvis dette er tilfellet, så vil de to bilene gå like fort når speedometeret viser det samme, forskjellen vil være at de store hjulene går saktere rundt i denne hastigheten.

 

Hvis vi derimot ser på akselerasjon, f.eks 0-100 km/t målt utenfra (ikke med bilenes speedometer), og bilene ellers er like, så vil mest sannsynlig den bilen med de minste hjulene vinne. Store hjul har nemlig et større treghetsmoment, noe som betyr at de yter større motstand mot hastighetsendringer. Med ellers helt like biler kreves det derfor større krefter for å akselere den bilen med store hjul enn den bilen med små hjul.

Endret 28. februar 2009 av SeaLion

[Senyor de la guerra]

Begge bilene kjører med nøyaktig samme fart og kraft.

Hvilket av bilene vil gå fortest?

 

Bare jeg som ser denne: nøyaktig samme fart = ja, det er nok like fort det

 

Født kverulant

Endret 28. februar 2009 av runesole

[cyclo]

Igjen, snedige spørsmål folkens. Ikke fult googlebare spørsmål om terminologi.

 

(Og som vanlig skal ikke denne posten kommenteres, send evt. en PM)

[ATWindsor]

Manuelt gir som i manuelt gir med clutchpedal. Og hvorfor jeg vil ha det er ikke relevant til spørsmålet. Jeg lurte på om det lar seg gjøre, teknisk, å produsere en slik "miljøbil" med vanlig manuelt gir med clutchpedal.

Selvfølgelig er det mulig å kombinere en miljødrivkilde og en manuell girkasse med kløtsjpedal og hele greia. Elmotorer kan riktignok kjøres helt uten gir og kløtsj, da elmotoren gir maks dreiemoment allerede ved 1 o/m og dessuten godt kan snurre med 20.000 o/m uten å hikke. Girkasse er derfor totalt unødvendig på slike biler, og dessuten er virkningsgraden på en girkasse såpass dårlig at elbilen enten får kortere rekkevidde eller må ha større batteripakke for å kompensere for energitapet i girkassen. Men teknisk mulig, det er det selvsagt.

 

Ellers kunne man sikkert simulert det også, altså montert girstang og kløtsjpedal med motstand. Og så når bilens hastigheten var i rett hastighetsområde, så kunne man presse inn pedalen og flytte spaken, og så tok bilen en liten programmert kunstpause i akselerasjonen mens giringen pågikk. Med en sånn løsning ville ikke giringen gitt noe energitap, fordi det egentlig ikke fantes noen fysisk girboks i bilen. Men følelsen ville vært perfekt.

 

Jeg tror tilogmed dette er gjort i noen av audis biler, som har trnnløs girkasse(?) men man legger inn denne typen pauser for å gå "girfølelsen", visstnok føler ikke folk at det akselerer så fort det gjør heller om man har ganske konstant effekt. Et relatert spørsmål, hvorfor har de ikke bare en dieselgenerator på hybridbiler, det må da være mer effektivt enn systemet i dag?

 

AtW

[L4r5]

Sorry Lars men her føler jeg meg forpliktet til å calle bullshit.

Tankene beveger seg til bekymrete gamle mennesker som snakker om hvordan ungdom mangler kritisk sans.

Ikke spiste mat på et år? Latterlig.

Du må gjerne se dokumentaren selv. Og ja, han var veldig overvektig.

Grunnet retningslinjene så kan jeg ikke fortelle deg hvor jeg fant den, men den skulle ikke være umulig å finne.

[thai-mat]

Går det an å bli forelska i en bruker på et forum uten å vite hvordan vedmonnende ut, hører ut, kjennes eller luktes?

[Erlend85]

Kan man hente ut minner fra en død person? En person som er død... er det "tomt" i hjenen hans når han er hjernedød?

[A-Jay]

Går det an å bli forelska i en bruker på et forum uten å vite hvordan vedmonnende ut, hører ut, kjennes eller luktes?

Det er vel flere kjente eksempler på folk som har blitt forelsket i hverandre over nettet. Så, ja.

[thai-mat]

Kan man hente ut minner fra en død person? En person som er død... er det "tomt" i hjenen hans når han er hjernedød?

 

Godt spørsmål, ser fram til svar fra sealion

[BakerHansen]

Hei, jeg satt å tenkte på det med at jorda beveger seg ganske raskt osv, så kom jeg til å tenkte på hvorfor vi ikke kjenner at vi beveger oss. Teorien min er at vi er så vandt til det for vi har jo aldri følt noe annet, og at om jorda stoppa nå hadde vi kjent det på en eller annen måte.

[KKake]

Hvorfor heter hockeysveis akkurat hockeysveis? Hvilken forbindelser har den til f.eks is-hockey?

[Khaffner]

Hei, jeg satt å tenkte på det med at jorda beveger seg ganske raskt osv, så kom jeg til å tenkte på hvorfor vi ikke kjenner at vi beveger oss. Teorien min er at vi er så vandt til det for vi har jo aldri følt noe annet, og at om jorda stoppa nå hadde vi kjent det på en eller annen måte.

Samme grunn som at du ikke føler vinden blåse deg i ansiktet når du sitter i en kjørende lukket bil.

[Xander^]

Hvorfor heter hockeysveis akkurat hockeysveis? Hvilken forbindelser har den til f.eks is-hockey?

Hockeysveis er en herrefrisyre med langt hår i nakken, og kortere på toppen. Frisyren er umiskjennelig, men vanskelig å definere, og kan ha lokale eller nasjonale særtrekk. Forholdet mellom hårlengde bak og hårlengden oppå skal helst være 3 til 1.

 

Denne frisyren har vært meget populær i Tsjekkia; under Europamesterskapet i fotball i 1996 hadde samtlige tsjekkiske stjerner en slik sveis, hvorav Martin Frydek hadde den mest oppsiktsvekkende, selv om Karel Poborsky og Patrik Berger også var godt representert.

 

Frisyrens gullalder var likevel på 1980-tallet. Den tyske varianten ligger nær heavy metal-fenomenet puddelsveis.

[A-Jay]

Hei, jeg satt å tenkte på det med at jorda beveger seg ganske raskt osv, så kom jeg til å tenkte på hvorfor vi ikke kjenner at vi beveger oss. Teorien min er at vi er så vandt til det for vi har jo aldri følt noe annet, og at om jorda stoppa nå hadde vi kjent det på en eller annen måte.

Når du sitter på et fly kjenner du jo "ingenting", selv om den beveger seg i opptil 800-900 km/t. Det samme gjelder jorden, atmosfæren rundt jorden følger med i samme fart, dermed får vi ingen "fartsvind" og merker ikke at jorda går rundt.

 

Om jorden hadde stoppet opp hadde vi definitivt merket det, i og med at vi ville blitt øyeblikkelig vektløse, om ikke vi først hadde strøket med i den voldsomme oppbremsingen som ville måtte skjedd.

[KKake]

Hvorfor heter hockeysveis akkurat hockeysveis? Hvilken forbindelser har den til f.eks is-hockey?

Hockeysveis er en herrefrisyre med langt hår i nakken, og kortere på toppen. Frisyren er umiskjennelig, men vanskelig å definere, og kan ha lokale eller nasjonale særtrekk. Forholdet mellom hårlengde bak og hårlengden oppå skal helst være 3 til 1.

 

Denne frisyren har vært meget populær i Tsjekkia; under Europamesterskapet i fotball i 1996 hadde samtlige tsjekkiske stjerner en slik sveis, hvorav Martin Frydek hadde den mest oppsiktsvekkende, selv om Karel Poborsky og Patrik Berger også var godt representert.

 

Frisyrens gullalder var likevel på 1980-tallet. Den tyske varianten ligger nær heavy metal-fenomenet puddelsveis.

 

Men hvor kommer navnet fra?

[Mannen med ljåen]

Når jorden går rundt utsettes vi vel for en viss sentrifugalkraft. Ville gravitasjonskreftene påvirket oss sterkere hvis vi ikke roterte?

[thai-mat]

Hei, jeg satt å tenkte på det med at jorda beveger seg ganske raskt osv, så kom jeg til å tenkte på hvorfor vi ikke kjenner at vi beveger oss. Teorien min er at vi er så vandt til det for vi har jo aldri følt noe annet, og at om jorda stoppa nå hadde vi kjent det på en eller annen måte.

Når du sitter på et fly kjenner du jo "ingenting", selv om den beveger seg i opptil 800-900 km/t. Det samme gjelder jorden, atmosfæren rundt jorden følger med i samme fart, dermed får vi ingen "fartsvind" og merker ikke at jorda går rundt.

 

Om jorden hadde stoppet opp hadde vi definitivt merket det, i og med at vi ville blitt øyeblikkelig vektløse, om ikke vi først hadde strøket med i den voldsomme oppbremsingen som ville måtte skjedd.

 

Er det ikke slik at universte akselererer i utvidelsen? Hvorfor merker vi ikke denne krafta?

[ChrML]

Om jorden hadde stoppet opp hadde vi definitivt merket det, i og med at vi ville blitt øyeblikkelig vektløse, om ikke vi først hadde strøket med i den voldsomme oppbremsingen som ville måtte skjedd.

Vi ville vel ikke blitt vektløse, men snarere tvert imot. Vi ville merket gravitasjonskreftene litt bedre kanskje pga at sentrifugalkraften av at jorden roterer prøver å skyve oss utover og motvirker gravitasjonskreftene litt. Når den stopper så ville vi merket at gravitasjonen har økt litt.

 

Om oppbremsingen hadde skjedd gradvis over en viss tid så hadde vi nok ikke dødd av oppbremsingen, men om jorden plutselig skulle stått stille så hadde vi flydd forover og inn i det første som treffer i ganske så mange hundre km/h. Usikker på akkurat hvor fort vi beveger oss i forhold til jordens sentrum, men noen andre har sikkert noen tall på det.

 

Luften som beveger seg like fort som jorden ville også pga treghet og luftmassen som er i bevegelse bruke en stund på å stoppe opp. Så vi hadde hatt vindstyrker på flere hundre hvis ikke tusen km/h en stund i retningen jorden roterte til det stopper opp etter en stund. Så etter det ville vi nok ikke merket veldig mye annet enn at ene sia av jorda er veldig mye kaldere enn den andre, men neppe uoverlevbart kaldt for oss mennesker med klær. Dyrelivet på den siden hvor det er mørkt hadde nok dødd av kulde og klimaforandringrer og kun de dyra med mest pels og best nattesyn hadde overlevd. På andre siden hadde det blitt varmere og det samme ville skjedd der.