Reeve Skrevet 13. februar 2009 Del Skrevet 13. februar 2009 Samme volum med forskjellige former gir forskjellig areal. En perfekt kule har minst mulig overflateareal per volum, og det er jo det som teller her, så lite overflateareal som mulig. Lenke til kommentar
Robåt Skrevet 13. februar 2009 Del Skrevet 13. februar 2009 Er det mulig å få uendelig med energi viss man spalter atomer og fusjonerer atomene sammen igjen? Går det ann å fusjonere atomer som man får ut av fisjon? Lenke til kommentar
A-Jay Skrevet 13. februar 2009 Del Skrevet 13. februar 2009 (endret) Er det mulig å få uendelig med energi viss man spalter atomer og fusjonerer atomene sammen igjen? Går det ann å fusjonere atomer som man får ut av fisjon? Nei, og nei. Man bruker fullstendig forskjellige isotoper (en isotop er en atom med et bestemt antall nøytroner i kjernen) for fusjon og spalting. Isotopene som vi liker å fusjonere vil kreve energi hvis vi skal spalte dem opp igjen, og isotopene som vi liker å spalte opp vil kreve energi for å fusjoneres igjen. Endret 13. februar 2009 av A-Jay Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 13. februar 2009 Del Skrevet 13. februar 2009 Er det mulig å få uendelig med energi viss man spalter atomer og fusjonerer atomene sammen igjen? Går det ann å fusjonere atomer som man får ut av fisjon? Nei. Termodynamikkens første lov sier at energi kan ikke oppstå eller forsvinne. (Masse er også en form for energi pga E=mc^2). Hvis man først spalter et atom for å omdanne energi fra masse til f.eks varmeenergi så må man bruke nøyaktig like mye energi for å sette sammen delene igjen (fusjon). I teorien er det mulig å fusjonere spaltede atomer men i praksis er det svært vanskelig og ekstremt dyrt. Som regel er man ute etter å omdanne masse til energi og da vil man bare velge den energiutløsende veien. Forskjellige isotoper har forskjellig "gunstig" vei å gå. De letteste avgir energi ved fusjon, mens de tyngste avgir energi ved fisjon. For å gå motsatt vei av pilene må man tilføre energi. Lenke til kommentar
Kaplan Skrevet 13. februar 2009 Del Skrevet 13. februar 2009 Hva betyr toleransegrad Hx, som f.eks H9 eller H7? Lenke til kommentar
Fin Skjorte Skrevet 13. februar 2009 Del Skrevet 13. februar 2009 Hva tar mest plass av 0,5 liters flasker eller 1,5 liters flasker for panteverdien 50kr, eller mer praktisk orientert, hvilke av alternativene trenger flest poser? Altså 50 halvlitersflasker â 1 kr i pant eller 20 halvannenliters flasker â 2,5 kr. Lenke til kommentar
brasj Skrevet 13. februar 2009 Del Skrevet 13. februar 2009 Trur du kan regne det ut med noe sånn.. Lineær optimering? Lenke til kommentar
Arve Systad Skrevet 13. februar 2009 Del Skrevet 13. februar 2009 Hva tar mest plass av 0,5 liters flasker eller 1,5 liters flasker for panteverdien 50kr, eller mer praktisk orientert, hvilke av alternativene trenger flest poser? Altså 50 halvlitersflasker â 1 kr i pant eller 20 halvannenliters flasker â 2,5 kr. 50*0,5l = 25l 20*1,5l = 30l i netto flaskevolum Så blir det litt luft mellom flaskene osv, og kan til slutt tenke meg at 1,5l-flaskene tar mest plass. Lenke til kommentar
A-Jay Skrevet 13. februar 2009 Del Skrevet 13. februar 2009 Hva betyr toleransegrad Hx, som f.eks H9 eller H7? Snakker du om blyanter? I så fall kan du lese mer om graderingen på Wikipedia, her. Ellers hadde det vært fint om du kunne presisere hvilket fagområde du snakker om. Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 13. februar 2009 Del Skrevet 13. februar 2009 Det påstås at en øl = en pølse, sånn helsemessig. Husker ikke om det gjaldt karbohydrater, eller hva det var. Men er vodka sunnere om man drikker samme antall enheter? Lenke til kommentar
endrebjo Skrevet 13. februar 2009 Del Skrevet 13. februar 2009 (endret) 3 cl vodka (80%) gir 64 kalorier (link) Edit: Pils, 4,7%: 39 kalorier pr. 100 g = 130 kalorier i 0,33 l (link) Brennevin, 60%: 365 kalorier pr. 100 g = 65,7 kalorier i 18 g ~ 2 cl (link) Endret 13. februar 2009 av endrebjo Lenke til kommentar
Kaplan Skrevet 13. februar 2009 Del Skrevet 13. februar 2009 (endret) Hva betyr toleransegrad Hx, som f.eks H9 eller H7? Snakker du om blyanter? I så fall kan du lese mer om graderingen på Wikipedia, her. Ellers hadde det vært fint om du kunne presisere hvilket fagområde du snakker om. Hehe, i mitt hode var det opplagt:) Men det er snakk om maskinering, f.eks hvis man skal bore et hull i stål, da får man gjerne oppgitt at hullet skal være 135 mm, med toleranse H9. Eller på diverse verktøy, f.eks brotsjer, de har gjerne en H7-gradering..... Hva betyr det? Endret 13. februar 2009 av orjanr Lenke til kommentar
Sondre Skrevet 13. februar 2009 Del Skrevet 13. februar 2009 Hvorfor har ørevoks en stikkende smak? Lenke til kommentar
kjeklulf Skrevet 13. februar 2009 Del Skrevet 13. februar 2009 Eh... Oppfølgingsspørsmål: hva får noen til å finne ut det...? Lenke til kommentar
Bikeridr Skrevet 13. februar 2009 Del Skrevet 13. februar 2009 Hehe, i mitt hode var det opplagt:) Men det er snakk om maskinering, f.eks hvis man skal bore et hull i stål, da får man gjerne oppgitt at hullet skal være 135 mm, med toleranse H9. Eller på diverse verktøy, f.eks brotsjer, de har gjerne en H7-gradering..... Hva betyr det? Sal vi se.. H9 finnes ikke, men H8 og a/A9. Nuvel, det er klasse på hvor mye klaring en har i toleransen for en gitt boring eller aksling. Store bokstaver -H- angir boring og små -h- angir akslinger. Har man da en boring på f.ex 40mm og en aksling som skal passe inni, så får man med H7/h6 (h7 finnes ikke): 40mm boring +25/100mm -0/100mm. Altså boringen kan være maks 40,250mm, men aldri mindre enn 40,000mm 40mm aksling +0/100mm -16/100mm. Altså maks diameter 40,000mm, og aldri "tynnere" enn 39,840mm. Alt står i "Tekniske Tabeller" (isbn 82-02-16822-8) og er ISO-standarder. H7 er "skyvepasning". J s7 er mye mere interessant, den heter "sugepasning" Lenke til kommentar
head_hunter Skrevet 13. februar 2009 Del Skrevet 13. februar 2009 Når var mennske sist på månen Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 13. februar 2009 Del Skrevet 13. februar 2009 Med Apollo 17. http://en.wikipedia.org/wiki/Apollo_17 Lenke til kommentar
Kaplan Skrevet 13. februar 2009 Del Skrevet 13. februar 2009 Hehe, i mitt hode var det opplagt:) Men det er snakk om maskinering, f.eks hvis man skal bore et hull i stål, da får man gjerne oppgitt at hullet skal være 135 mm, med toleranse H9. Eller på diverse verktøy, f.eks brotsjer, de har gjerne en H7-gradering..... Hva betyr det? Sal vi se.. H9 finnes ikke, men H8 og a/A9. Nuvel, det er klasse på hvor mye klaring en har i toleransen for en gitt boring eller aksling. Store bokstaver -H- angir boring og små -h- angir akslinger. Har man da en boring på f.ex 40mm og en aksling som skal passe inni, så får man med H7/h6 (h7 finnes ikke): 40mm boring +25/100mm -0/100mm. Altså boringen kan være maks 40,250mm, men aldri mindre enn 40,000mm 40mm aksling +0/100mm -16/100mm. Altså maks diameter 40,000mm, og aldri "tynnere" enn 39,840mm. Alt står i "Tekniske Tabeller" (isbn 82-02-16822-8) og er ISO-standarder. H7 er "skyvepasning". J s7 er mye mere interessant, den heter "sugepasning" Interessant, takk for det! Men jeg tror du tar feil når det gjelder at H9 ikke finnes. Jeg har nemlig sett det selvpå div utstyr, også fant jeg denne: http://www.tribology-abc.com/calculators/iso_holes.htm Tilsvarende for akslinger: http://www.tribology-abc.com/calculators/iso_shafts.htm Etter din forklaring gir begge to mening.... Lenke til kommentar
Tobias_usa Skrevet 13. februar 2009 Del Skrevet 13. februar 2009 Er det alkohol i Likørkonfekten? Lenke til kommentar
Bikeridr Skrevet 13. februar 2009 Del Skrevet 13. februar 2009 Interessant, takk for det! Men jeg tror du tar feil når det gjelder at H9 ikke finnes. I stand corrected. Nå hadde jo jeg bare et utdrag, så det er nok riktig at "resten" også er med. Ser forresten også at jeg har bommet på desimalene. De eksemplene jeg ga er i 1/100mm, men skulle vært 1/1000mm. Altså er H7 +25/1000 og gir 40,025mm osv.. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå