Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Er det mulig å få uendelig med energi viss man spalter atomer og fusjonerer atomene sammen igjen? Går det ann å fusjonere atomer som man får ut av fisjon?

Nei, og nei.

 

Man bruker fullstendig forskjellige isotoper (en isotop er en atom med et bestemt antall nøytroner i kjernen) for fusjon og spalting.

 

Isotopene som vi liker å fusjonere vil kreve energi hvis vi skal spalte dem opp igjen, og isotopene som vi liker å spalte opp vil kreve energi for å fusjoneres igjen.

Endret av A-Jay
Lenke til kommentar
Er det mulig å få uendelig med energi viss man spalter atomer og fusjonerer atomene sammen igjen? Går det ann å fusjonere atomer som man får ut av fisjon?

Nei. Termodynamikkens første lov sier at energi kan ikke oppstå eller forsvinne. (Masse er også en form for energi pga E=mc^2). Hvis man først spalter et atom for å omdanne energi fra masse til f.eks varmeenergi så må man bruke nøyaktig like mye energi for å sette sammen delene igjen (fusjon).

 

I teorien er det mulig å fusjonere spaltede atomer men i praksis er det svært vanskelig og ekstremt dyrt. Som regel er man ute etter å omdanne masse til energi og da vil man bare velge den energiutløsende veien. Forskjellige isotoper har forskjellig "gunstig" vei å gå. De letteste avgir energi ved fusjon, mens de tyngste avgir energi ved fisjon.

 

7b784857-7639-45de-bd2e-32cdeb2dabdc.gif

For å gå motsatt vei av pilene må man tilføre energi.

Lenke til kommentar
Hva tar mest plass av 0,5 liters flasker eller 1,5 liters flasker for panteverdien 50kr, eller mer praktisk orientert, hvilke av alternativene trenger flest poser?

 

Altså 50 halvlitersflasker â 1 kr i pant eller 20 halvannenliters flasker â 2,5 kr.

 

50*0,5l = 25l

20*1,5l = 30l

i netto flaskevolum

 

Så blir det litt luft mellom flaskene osv, og kan til slutt tenke meg at 1,5l-flaskene tar mest plass.

Lenke til kommentar
Hva betyr toleransegrad Hx, som f.eks H9 eller H7?

Snakker du om blyanter? I så fall kan du lese mer om graderingen på Wikipedia, her.

 

Ellers hadde det vært fint om du kunne presisere hvilket fagområde du snakker om.

Hehe, i mitt hode var det opplagt:) Men det er snakk om maskinering, f.eks hvis man skal bore et hull i stål, da får man gjerne oppgitt at hullet skal være 135 mm, med toleranse H9.

 

Eller på diverse verktøy, f.eks brotsjer, de har gjerne en H7-gradering..... Hva betyr det?

Endret av orjanr
Lenke til kommentar
Hehe, i mitt hode var det opplagt:) Men det er snakk om maskinering, f.eks hvis man skal bore et hull i stål, da får man gjerne oppgitt at hullet skal være 135 mm, med toleranse H9.

 

Eller på diverse verktøy, f.eks brotsjer, de har gjerne en H7-gradering..... Hva betyr det?

Sal vi se.. H9 finnes ikke, men H8 og a/A9.

 

Nuvel, det er klasse på hvor mye klaring en har i toleransen for en gitt boring eller aksling.

Store bokstaver -H- angir boring og små -h- angir akslinger.

 

Har man da en boring på f.ex 40mm og en aksling som skal passe inni, så får man med H7/h6 (h7 finnes ikke):

40mm boring +25/100mm -0/100mm. Altså boringen kan være maks 40,250mm, men aldri mindre enn 40,000mm

40mm aksling +0/100mm -16/100mm. Altså maks diameter 40,000mm, og aldri "tynnere" enn 39,840mm.

 

Alt står i "Tekniske Tabeller" (isbn 82-02-16822-8) og er ISO-standarder.

H7 er "skyvepasning".

J s7 er mye mere interessant, den heter "sugepasning" ;)

Lenke til kommentar
Hehe, i mitt hode var det opplagt:) Men det er snakk om maskinering, f.eks hvis man skal bore et hull i stål, da får man gjerne oppgitt at hullet skal være 135 mm, med toleranse H9.

 

Eller på diverse verktøy, f.eks brotsjer, de har gjerne en H7-gradering..... Hva betyr det?

Sal vi se.. H9 finnes ikke, men H8 og a/A9.

 

Nuvel, det er klasse på hvor mye klaring en har i toleransen for en gitt boring eller aksling.

Store bokstaver -H- angir boring og små -h- angir akslinger.

 

Har man da en boring på f.ex 40mm og en aksling som skal passe inni, så får man med H7/h6 (h7 finnes ikke):

40mm boring +25/100mm -0/100mm. Altså boringen kan være maks 40,250mm, men aldri mindre enn 40,000mm

40mm aksling +0/100mm -16/100mm. Altså maks diameter 40,000mm, og aldri "tynnere" enn 39,840mm.

 

Alt står i "Tekniske Tabeller" (isbn 82-02-16822-8) og er ISO-standarder.

H7 er "skyvepasning".

J s7 er mye mere interessant, den heter "sugepasning" ;)

Interessant, takk for det! Men jeg tror du tar feil når det gjelder at H9 ikke finnes. Jeg har nemlig sett det selvpå div utstyr, også fant jeg denne: http://www.tribology-abc.com/calculators/iso_holes.htm

Tilsvarende for akslinger: http://www.tribology-abc.com/calculators/iso_shafts.htm

 

Etter din forklaring gir begge to mening....:)

Lenke til kommentar
Interessant, takk for det! Men jeg tror du tar feil når det gjelder at H9 ikke finnes.

I stand corrected. Nå hadde jo jeg bare et utdrag, så det er nok riktig at "resten" også er med.

Ser forresten også at jeg har bommet på desimalene. De eksemplene jeg ga er i 1/100mm, men skulle vært 1/1000mm.

 

Altså er H7 +25/1000 og gir 40,025mm osv.. :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...