Snedige ting du lurer på V.2

[mikaragua]

Altså den døra som ikke er ved perrongen.

Nei, den vil ikke åpne seg.

[Barista Bob]

Altså den døra som ikke er ved perrongen.

Nei, den vil ikke åpne seg.

Ok, er det lokkfører som styrer dette?

[Mannen med ljåen]

Toget har dører på begge sider, men det er bare perrong på den ene siden.

Lokfører bestemmer hvilken side han vil frigi dørene på hver gang han stopper toget.

Framme i førerkabinen er brytere for frigiving/stenging av alle dørene på høyre side, og alle dørene på venstre side. Lokføreren frigir de dørene som er mot perrong.

De vil allikevel ikke kunne åpnes før toget står i ro.

 

Lokfører kan godt åpne alle dørene hvis han vil, men passasjerene kan finne på å gå ut. Det er risikabelt å la passasjerer gå der det ikke er perrong.

 

Dette gjelder motorvognsett, slik som flytog, signaturtog, lokaltog osv...

Tog som består av lokomotiv og vogner har muligens ikke en slik styring av dørene, derfor kan alle dører åpnes når toget står i ro.

Endret 3. februar 2009 av Mannen med ljåen

[SeaLion]

et merkelig fenomen er "sungazing"... man står opp på morraen og stirrer rett inn i sola.

Å stirre rett inn i sola er skadelig for øynene, det er fullt mulig å stirre seg blind ved å sett på sola. Det som skjer er at øyets linse fungerer som et brennglass, man brenner rett og slett i stykker netthinna i øyet.

 

Ekstra farlig er dette ved solformørkelser, for pupillene kompenserer for mindre lys ved å utvide seg. Imidlertid er de enkelte lysstrålene fra sola like intense under solformørkelsen som ellers, resultatet er at brennglasseffekten blir enda mer voldsom.

 

Øynene er ikke solceller, de er kameraer. Kroppen kan dessuten ikke leve av solenergi alene. Selv planter må få tilført vann og næringsstoffer for å kunne utføre fotsyntese (det nærmeste man kommer et solkraftverk i naturen). Og: Man skal ikke tro på alt som man finner på internettet, mye av det er ren svada.

[kandinsky]

Noen ganger når batteriene er utladet, kan man ta de ut og sette de inn igjen, gjerne bytte plass på dem. Da varer de gjerne en time til. Hvorfor det?

"Mannen med ljåen" svarte fint på dette, men jeg har også flere erfaringer med det. Blant annet en tur på fjellet, hvor kameraet mitt var helt tappet for strøm, når det plutselig kom 20 hester løpende over en av fjelltoppene. Jeg så at jeg hadde ca. 20 sekunder på meg og tok batteriet ut av kameraet, putta det under armhulen min i ca. 15 sekunder og putta det inn igjen. Etter dette fungerte batteriet i 2-3 minutter

[Argument]

Hva har høyest massetetthet av ferskvann ved 2 grader og 6 grader?

[Simen1]

Hva har høyest massetetthet av ferskvann ved 2 grader og 6 grader?

 

Graf:

 

Det er så likt at det er mindre enn 1 gram per kubikkmeter forskjell i følge denne kalkulatoren. Begge temperaturene gir tettheten 999968 gram per kubikkmeter.

 

Redigert: Denne gir 999942,9 gram/kubikkmeter for 2°C og 999943,2 gram/kubikkmeter for 6°C.

Endret 3. februar 2009 av Simen1

[ChrML]

Er det ikke slik at det er flere personer i verden som bor i varmere strøk enn i kalde? Da ville vi jo i så fall fått et varmere klima av alle varmepumpene som fungerte som AC. Om disse varmepumpene du snakker om har denne funksjonaliteten da..

Termodynamikkens frøste lov gjelder også i varmere strøk. Det jeg mener med det er at energien som tilføres varmepumpene eller AC ikke dukker opp fra ingensteds. Energien tas fra andre steder på jorda overflate. F.eks fra et solcelleanlegg som dermed skygger for bakken under. Det vil altså bli kjøligere en plass for at den energien heller skal gå til AC eller varmepumpe. Jordas overflate inkludert hav og atmosfære får altså hverken mer eller mindre total energi av å ha 7 milliarder varmepumper eller AC-anlegg. Været vil altså ikke påvirkes.

 

Ett unntak er om energien hentes opp fra kjemisk lagret energi, slik som kull og olje. Da vil dette kunne øke temperaturen generelt.

 

Hva skjer med materialstrukturen i en plate når den brennes av en brenner?

Hvilken type plate? Tre, aluminium, plast, is?

Tror at han som startet spørsmålet lurte på at siden varmepumper flytter varme fra omgivelsene til inn i huset, så vil kanskje flere millioner varmepumpebrukere sørge for at det generellt blir kaldere ute.

 

Svaret er nei, fordi varmen flyttes kun utenfra og inn. Huset holder ikke på denne nye varmen evig, og varmen siger etterhvert ut igjen til omgivelsene ute. Man stjeler altså ikke varmen permanent fra omgivelsene, men kun låner den litt.

 

Så er de andre svarene godt nok til å forklare det med energiforbruk og ny/ikke ny energi.

[Khaffner]

Hvordan er rekkefølgen på medisinsk kunnskap hos forskjellig helsepersonell?

 

Helsesøster/Sykepleier - Ambulansepersonale - Allmennlege - Spesialisert kirurg

 

Veldig grovt sett, stemmer det? Mangler jeg noen?

Endret 3. februar 2009 av khaffner

[ATWindsor]

Hvordan er rekkefølgen på medisinsk kunnskap hos forskjellig helsepersonell?

 

Helsesøster/Sykepleier - Ambulansepersonale - Allmennlege - Spesialisert kirurg

 

Veldig grovt sett, stemmer det? Mangler jeg noen?

 

Spørs jo litt om det er snakk om spesialisert kunnskap eller ikke, personlig ville jeg nok også hatt større litt til en tilfeldig sykepleier enn en tilfeldig ambulansesjåfør.

 

AtW

[Simen1]

khaffner: Medisinsk kunnskap er ikke en endimmensjonal skala fra 0 til 100%. Hver av yrkesgruppene har medisinsk kunnskap som er tilpasset sitt fagfelt.

 

Men du kan jo alltids måle "kunnskapsnivået" ved å telle antall år studiene varer.

[kjaks]

Det enorme utslippet av spillvarme fra kraftindustri/industri/biler/forbrenning osv. Vil ikke dette også bidra til økt global oppvarming, selv om det ikke nødvendigvis har like stor innvirkning som drivhusgassene?

Endret 3. februar 2009 av kjaks

[Simen1]

Det enorme utslippet av varmeenergi er energi som kommer fra hovedsaklig vannkraft. Dvs. at mye energi som ellers ville sluppet ut til omgivelsene som varmeenergi via store fossefall og elver blir fanget opp i turbiner, fraktet via kabler og sluppet ut i kraftkrevende industri osv. Energien tar altså bare en omvei.

[Isbilen]

Ikke på skadelig måte. Man kan vel si at den globale oppvarmingen vi er redde for er den som "fratar" planeten muligheten til å opprettholde klimaet vi er vant til, mens termisk varme i seg selv sprer seg og utlignes fort og greit.

 

Jeg lurer litt på hvordan mange (dårlige) søkemotorer egentlig fungerer. I de fleste bokhandler på nett, for eksempel, gir ikke søketeksten "Oxford Dictionary of English" meg den boken som faktisk heter nøyaktig det øverst på resultatlisten, men i stedet en hel haug med "Advanced Learners", "Thesaurus", "Compact" osv, først. Hvorfor får ikke det som samsvarer nøyaktig med det jeg skriver høyest prioritet?

Endret 3. februar 2009 av Isbilen

[kjaks]

Det enorme utslippet av varmeenergi er energi som kommer fra hovedsaklig vannkraft. Dvs. at mye energi som ellers ville sluppet ut til omgivelsene som varmeenergi via store fossefall og elver blir fanget opp i turbiner, fraktet via kabler og sluppet ut i kraftkrevende industri osv. Energien tar altså bare en omvei.

Nå snakker jeg i hovedsak om at mye kjemisk energi (f.eks i fossilt brennstoff) går over til varme i forbrenningsreaksjoner. Gasskraftverk, kullkraftverk, atomkraftverk. En kan ikke si at slik energi kommer fra vannkraft.

 

Kan hende jeg missforsto svaret ditt, at du tenker på at energikretsløpet er sluttet, akkurat som co2 eller nitrogenkretsløpet. Vi har uansett aldri før konvertert så mye kjemisk energi om til varme som vi gjør nå.

Endret 3. februar 2009 av kjaks

[Simen1]

Det stemmer at fossilt brensel vil utløse lenge lagret kjemisk energi.

 

Kullsyre vil slippes ut til atmosfæren, mens havet og plantene på jorda absorbere kullsyra igjen og bruke det i fotosyntesen til å danne kjemiske byggestener for seg selv. Slik returnerer kullsyra som slippes ut til atmosfæren og blir på nytt lagret som kjemisk energi i bakkebundede stoffer. (trevirke, mold, torv, plankton osv)

[Khaffner]

Jeg spør igjen, men litt annerledes: Finnes det en kroppsdel vi har 3 av, som er forholdsvis like? Vi har 2 armer, 1 hode, 2 tomler, ca 24 ribben og 1 nese. Men 3 "like" kroppsdeler?

[haalo]

Jeg spør igjen, men litt annerledes: Finnes det en kroppsdel vi har 3 av, som er forholdsvis like? Vi har 2 armer, 1 hode, 2 tomler, ca 24 ribben og 1 nese. Men 3 "like" kroppsdeler?

Jeg spør videre, jeg: Har vi en kroppsdel vi har et oddetall av?

 

EDIT:

Bortsett fra oddetallet 1, selvfølgelig .

Endret 3. februar 2009 av haalo

[Laserbeam]

Fins det noen fugler som har flere enn 4 lemmer? eks: 4 bein og 2 armer (vinger).

[Khaffner]

Jeg spør igjen, men litt annerledes: Finnes det en kroppsdel vi har 3 av, som er forholdsvis like? Vi har 2 armer, 1 hode, 2 tomler, ca 24 ribben og 1 nese. Men 3 "like" kroppsdeler?

Jeg spør videre, jeg: Har vi en kroppsdel vi har et oddetall av?

Noen mennesker har 13 eller 11 ribbenpar, 13 og 11 er oddetall.

 

edit: og primtall

Endret 3. februar 2009 av khaffner