Ståle Skrevet 27. januar 2009 Del Skrevet 27. januar 2009 Jeg lurer på en ting fra militæret:Når vi stod på rekke og rad, og skulle"danse" etter kvartermesterens ordre, fikk vi klare og tydelige enstavelsesord, slik som: Tropp, hvil, giv akt osv... Men plutselig når alle sammen stod på appellplassen med en major til stede, klarte ikke kvartermesteren å snakke reint lengre. Han ropte de rareste og mest utydelige ord, som hørtes mer ut som dette: Hau!, Blæh! Hopp! Jeg forstod aldri hva han mente, men alle andre forstod det visst. Jeg kopierte bare bevegelsene til de andre. Har dette en naturlig forklaring, eller var kvartermesteren full? mange har sine egen lille vri på hva de sier. når dere står på apellplass var det antagelig mer enn en tropp, kanskje ett kompani, det han sa da var f.eks KOMP (kompani). rutinerte folk vet hva som kommer når, så da trenger man ikke skjønne hva som blir ropt, man vet hva som skal komme. antagelig forstod ingen hva han sa, men viste hva som skulle komme og dermed hva man skulle gjøre. grunnen til at han ikke snakket like reint kan være at han hadde en dårlig dag, ropte for høyt, skulle "vise seg" for majoren eller noe... Grunnen er nok at instruktørene ikke har vært så veldig lenge instruktører, eller at de innser at de er instruktører for folk som aldri har "danset" før. Majorene og alle de andre bare sier noe som kan ligne, og regner med at alle vet mønsteret. Og mønsteret er jo ganske enkelt. Bare man kan mønsteret, kunne de gjerne brukt 1 ord. Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 27. januar 2009 Del Skrevet 27. januar 2009 (endret) Det er vel ingen selvfølge at alle soldatene gjetter likt. Når vi står i grunnstilling, kan man ikke vite om "VOFF" skal bety hvil eller noe annet. Begynner å bli lenge siden så jeg husker ikke navnet på de forskjellige stillingene. Det jeg la merke til et at de ropte klare og tydelige ordre når det var trening, og bjeffet som hunder når det var juletrær (folk med høy rang) der for å se på oss. Endret 27. januar 2009 av Mannen med ljåen Lenke til kommentar
ChrML Skrevet 27. januar 2009 Del Skrevet 27. januar 2009 Hvorfor er piller og alkohol verre sammen enn hver for seg?Har hørt flere påstander. En påstand er at alkoholen forsterker effekten av pillene. Er ikke det bare fint? Så kan man ta mindre medisiner, og skyulde dem ned med øl. Andre sier leverskade. Hvorfor det? Er det en kjemisk reaksjon der alkohol og medisin møtes i blodet og danner giftige molekyler? Hvilke medisiner og rusmidler er dødelige i kombinasjon med alkohol? Paracet og alkohol er uheldig sammen fordi begge må brytes ned av leveren. Det er ikke dødelig, men kan være skadelig, spesiellt om du tar store doser både paracet og alkohol, leveren blir altså overbelastet. Når du nevner rusmidler, så er alkohol og GHB (narkotika) en dødelig kombinasjon. Man tåler svært store mengder GHB, selv noen korker for mye med GHB betyr vanligvis kun at man sover i 10-12 timer uten at noen klarer å vekke deg, for at du så går vekk fra det uten noen skader. Man tåler også store mengder alkohol før man dør av det. Men med en gang du kombinerer GHB med alkohol, selv bare litt alkohol (et par øl holder) og små mengder GHB som man vanligvis ville tålt uten noen problemer, så blir det som en dødelig gift hvor man besvimer og pulsen/respirasjon blir bare svakere og svakere. Det er derfor så mange driter seg ut på det stoffet, fordi det er mangel på kunnskap. GHB i seg selv er vanligvis ikke farlig, men det blir deala rundt på fester, og på fester så drikkes det. Lenke til kommentar
Patience Skrevet 27. januar 2009 Del Skrevet 27. januar 2009 1 post(er) som inneholdt SMS-språk, provokasjoner, eller annen nonsens intetsigende innhold er fjernet fra tråden. På et diskusjonsforum er det viktig å gjøre seg forstått med godt språk, god formulering og svar med tydelig relevans til emnet. Og sist men ikke minst vis respekt for andre, og ikke fremprovoser krangel. Lenke til kommentar
Gjest Slettet+981287349 Skrevet 27. januar 2009 Del Skrevet 27. januar 2009 Visst en person hopper ut fra ett fly på 3000 fot, hvor stor fart kommer den personen opp i ? Lenke til kommentar
Islanbadsj Skrevet 27. januar 2009 Del Skrevet 27. januar 2009 (endret) Teoretisk ca. 132 m/s eller 478 km/t. Siden det er luftmotstand osv. er terminalfarten ved fall for menneske ca. 195 km/t. Hvis du prøver å få høy fart kan du nå 320 km/t. http://no.wikipedia.org/wiki/Terminalfart Endret 27. januar 2009 av Islanbadsj Lenke til kommentar
Gjest Slettet+981287349 Skrevet 27. januar 2009 Del Skrevet 27. januar 2009 Lurer på om ett menneske kan overleve ett fall da, visst h*n ikke kommer over 195km/t Lenke til kommentar
Islanbadsj Skrevet 27. januar 2009 Del Skrevet 27. januar 2009 Name: Vesna Vulovic Place: Serbska Kamenice, Czechoslovakia Date: January 26, 1972 Length of fall: 33,300 Feet More: When a Yugoslav DC9 exploded in mid air, as a suspected result of a terrorist bombing, Vesna Vulovic plummeted over 33,000 feet to land on a snowy slope. Vesna Vulovic was paralyzed from the waist down, but later recovered and was able to walk. She was the only survivor and holds the record for the longest fall. Hun var nok ekstremt heldig da, men er vel kanskje mulig om du faller helt korrekt og er heldig. Lenke til kommentar
Gjest Slettet+981287349 Skrevet 27. januar 2009 Del Skrevet 27. januar 2009 *snip* Hun var nok ekstremt heldig da, men er vel kanskje mulig om du faller helt korrekt og er heldig. Sykt, helt sykt. Lenke til kommentar
hernil Skrevet 27. januar 2009 Del Skrevet 27. januar 2009 Teoretisk ca. 132 m/s eller 478 km/t. Siden det er luftmotstand osv. er terminalfarten ved fall for menneske ca. 195 km/t. Hvis du prøver å få høy fart kan du nå 320 km/t. http://no.wikipedia.org/wiki/Terminalfart Er ganske sikker på at det har vært registrert fall med høyere hastighet. On 16 August 1960 Joseph Kittinger, in the Excelsior III test jump, set the current world record for the highest parachute jump. He jumped from a balloon at altitude of 101,516 feet (30,942 m) (which was also a manned balloon altitude record at the time). A small stabilizer chute deployed successfully and Kittinger fell for 4 minutes and 36 seconds,[13], also setting a still-standing world record for the longest parachute free-fall, if falling with a stabilizer chute is counted as free-fall. At an altitude of 17,500 feet (5,300 m), Kittinger opened his main chute and landed safely in the New Mexico desert. The whole descent took 13 minutes and 45 seconds[14]. During the descent, Kittinger experienced temperatures as low as −94 °F (−70 °C). In the free-fall stage, he reached a top speed of 614 mph (988 km/h or 274 m/s). Her var farten nådd på grunn av tynn atmosfære, men mener også at fall på rundt 400 km/t har blitt gjennomført i rimelig normal atmosfære. Lenke til kommentar
gnav Skrevet 27. januar 2009 Del Skrevet 27. januar 2009 Hva står A-en for når det er lik stilling i f.eks. en volleyballkamp og det er A10 (10-10)? Lenke til kommentar
Zlatzman Skrevet 27. januar 2009 Del Skrevet 27. januar 2009 (endret) Teoretisk ca. 132 m/s eller 478 km/t. Siden det er luftmotstand osv. er terminalfarten ved fall for menneske ca. 195 km/t. Hvis du prøver å få høy fart kan du nå 320 km/t. http://no.wikipedia.org/wiki/Terminalfart Er ganske sikker på at det har vært registrert fall med høyere hastighet. Det stemmer, men spørsmålet var altså maks hastighet fra 3000fot (915m). Argumentet over holdt ikke lenger mål grunnet regnefeil. Hvis man neglisjerer luftmotstand og antar at bakken er vel null meter. v2 = 2 * g * h, der g er gravitasjonkonstanten og h er høyden. v2 = 2 * 9,81 * 915 = 17952 m2/s2 -> v = 134 m/s = 482km/h Dette er da den maksimale farten man kan komme opp i på et fall på 3000 fot. Nå vil det alltid være luftmotstand, hvor stor effekten av denne er orker jeg ikke tenke for hardt på nå redigert3: rettet opp en feil, takk til Islanbadsj. Endret 27. januar 2009 av Zlatzman Lenke til kommentar
Borbra Skrevet 27. januar 2009 Del Skrevet 27. januar 2009 Hva står A-en for når det er lik stilling i f.eks. en volleyballkamp og det er A10 (10-10)? ja, det gjør det man sier gjerne "A 10" hvis det er 10 - 10 Lenke til kommentar
Zlatzman Skrevet 27. januar 2009 Del Skrevet 27. januar 2009 Hva står A-en for når det er lik stilling i f.eks. en volleyballkamp og det er A10 (10-10)? ja, det gjør det man sier gjerne "A 10" hvis det er 10 - 10 Tror spørsmålet er hva "A" er en forkortelse for, eller hvor den kommer fra. Lenke til kommentar
Islanbadsj Skrevet 27. januar 2009 Del Skrevet 27. januar 2009 (endret) *snip* Formelen din stemmer ikke. v^2=2gh , ikke v^2=0,5gh Jeg bruker i alle fall den første. Endret 27. januar 2009 av Islanbadsj Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 27. januar 2009 Del Skrevet 27. januar 2009 Lurer på om ett menneske kan overleve ett fall da, visst h*n ikke kommer over 195km/t Det er vel endel som har overlevd det ja, men du må være heldig å lande på noe som senker farten din skatere, helst i kombinasjon med å lande i en bakke. AtW Lenke til kommentar
Zlatzman Skrevet 27. januar 2009 Del Skrevet 27. januar 2009 *snip* Formelen din stemmer ikke. v^2=2gh , ikke v^2=0,5gh Jeg bruker i alle fall den første. Når du sier det ser det riktigere ut. Var litt rask i utledning her da jeg ikke husket formelen Redigerer innlegget over. Lenke til kommentar
Codename_Paragon Skrevet 27. januar 2009 Del Skrevet 27. januar 2009 Mekka meg biff til middag i dag, og måtte sjølvsagt marinere den først. Den fekk ligge i kjøleskapet i ca fire timar med marinaden som eg laga sjølv, som bestod av olivenolje, saft frå sitron og diverse krydder. Når eg tok ut biffen for å steike den, hadde relativt store delar av den fått "ferdigsteikt-farge". Har kjøttet blitt "steikt" i marinaden pga. syre i sitronsafta? Var det første som slo meg iallefall, men er ikkje 100% sikker på om det er riktig. Jepp. Det kalles denaturering og skjer når proteinene i kjøttet blir utsatt for lav pH (sitronsaften din). Samme prosess skjer ved høy temperatur (steking/koking). I Sør-Amerika er en rett som heter ceviche veldig populær og denne lages ved at man lar rå fisk eller sjømat ligge i lime-marinade litt før man serverer den. Sjømaten er hverken stekt eller kokt, men likevel veldig mør og god. Du kan prøve dette med råvarer lett tilgjengelige i Norge. Ta et stykke laks (fersk eller tint), og separer lagene i kjøttet forsiktig, men ikke ta det helt frahverandre, bare nok til at saft kommer til. Hvert lag er noen millimeter tykt. Ha over saft laget på diverse snadder, men sørg for at det er surt, bruk gjerne sitronsaft. La det stå noen timer. Server. Som nevnt over så virker dette som om det er kokt, men folk som har littegranne rede på mat ser at det ikke er kokt og det er heller ikke rått, men få greier å gjette hva det er. Hmm, ble igrunnen litt sulten nå, tror jeg skal prøve dette... Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 27. januar 2009 Del Skrevet 27. januar 2009 Hva står A-en for når det er lik stilling i f.eks. en volleyballkamp og det er A10 (10-10)? Den A-en kommer fra fransk og skrives egentlig à. Det betyr "hver" eller "likt". Vi bruker dette i norsk også i andre sammenhenger, f.eks "fire boller à fem kroner". På engelsk sier de ofte "all ten" i stedet og på svensk "lika ti". http://en.wikipedia.org/wiki/Tennis_score Dette ordet à er forresten det eneste på norsk som har den nedoverrettede aksenten over bokstaven (accent grave), alle andre aksenter skal stå den andre veien på vårt språk, f.eks kafé, idé, komité osv. (accent acute). Dermed fikk jeg nevnt det også ... Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå