Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Et vanlig problem når man bytter diverse glødepærer i fex dashbordlys på en bil til diodepærer er som det blir sagt at spredningsvinkelen blir for liten, og man får noen deler av dashbordet godt opplyst, mens andre deler såvidt gløder. Diodepærer med like god spredning som vanlige glødepærer er det emtem ingen som har fått det til enda, eller så har det ikke kommet til LED- pære markedet enda, og de er ikke verdt prisen på ca 50 kr stykket.

 

Når det gjelder lys per watt, så har somregel en lysdiode mye høyere virkningsgrad og levetid enn ei glødepære. 1W er ganske mye når vi snakker dioder. Lyset det avgir oppgis i lumen/candel, jo mer jo bedre.

 

Per dags dato, så har de enda ikke fått til dioder som lyser helt naturlig, det blir gjerne et veldig blått og kaldt/unaturlig lys (se på LED- lykter) som det er veldig ubehagelig å oppholde seg i. Vi har heller ikke fått til LED- pærer som lyser så bra at de kan erstatte halogenpærer/xenonpærer foran på biler og brukes som nær/langlys.

 

Alt jeg har prøvd av diodeprodukter sålangt (blinklys til moped, dashbordlys, baklys osv...) har jeg blitt ganske så skuffet over, sikkert kasta bort flere tusen på det tilsammen for å bli skuffet :p.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Sikker på at du ikke mener parklys og kjørelys? Der kreves det bare at lyset er godt synlig, ikke at det skal lyse opp veien godt 50 meter forover.

 

Nærlyset er vanligvis nesten like sterkt som fjernlyset, eneste forskjellen er at lyset blir spredd bortover med en liten nedovervinkel så det lyser et stykke bortover, men ikke nok oppover til å blende møtende trafikk. Mange nye biler har xenon nærlys og halogen fjernlys, altså nærlys som avgir mer lys enn fjernlysene.

 

Fjernlysene sørger for å gi et godt lysbilde så langt forover som mulig og konsentrerer mest lys der det er mest nødvendig å ha lys; på veien.

Lenke til kommentar

Når man har matforgiftning, så skal man ikke drikke ikke-pasteurisert melk. Er dette enkelt å greit bare fordi man vil unngå flere/andre type bakterier og enzymer ettersom man er syk, eller er det bestandeler i melken som ikke er bra?

Lenke til kommentar

Har hørt noe om at mennesket går ned 21 gram når de dør og at dette liksom skal være sjelen som forlater kroppen. Er skeptisk til det da jeg aldri har klart å spore opp noen kilde, er det noe som helst vitenskapelig bakgrunn for dette eller er det bare en vandrehistorie? :hmm:

 

Hvis det er sant hva er isåfall den vitenskapelige forklaringen for det (nei jeg tror ikke på sjelen)?

Lenke til kommentar
Hvis alle menneskene på jorden plutselig hadde fått hukommelsen sin resatt. Altså, ikke at de hadde blitt noe mindre smarte rent teknisk, men de hadde bare glemt hvordan ting fungerer/og hvordan en gjør saker, som feks jobben sin.

 

Hadde da menneskene dødd ut? Da ingen visste hva som var spiselig, ingen visste hvordan en skulle utføre jobben sin. Fabrikker ville gå i stykker osv, og ingenting ville blitt produsert. Har tenkt en del på dette, og noe sier meg at vi hadde skapt vår egen dommedag.

Alle som var avhengige av medisiner ville raskt dø inntil en visste hva de trengte, etter det ville de som overlevde risikere å dø inntil en gjenoppdaget medisin og farmasi.

 

Få land er totalt selvforsynte, og få regioner er det. Inntil en fikk transporten igang ville mange dø av sult eller fryse ihjel når vinteren kom.

 

I et slikt scenario ville det nok gå med milliarder.

Lenke til kommentar
Har hørt noe om at mennesket går ned 21 gram når de dør og at dette liksom skal være sjelen som forlater kroppen. Er skeptisk til det da jeg aldri har klart å spore opp noen kilde, er det noe som helst vitenskapelig bakgrunn for dette eller er det bare en vandrehistorie? :hmm:
"Hvor mye veier et liv?" står det å lese på den norske filmplakaten til den amerikanske filmen "21 grams" som har premiere på norske kinoer i dag (5. mars 2004).

 

21 gram er visstnok svaret på det, det vil si: Dette er vekten av sjelen til et menneske. Målt i det nøyaktige dødsøyeblikket.

 

Rent oppspinn, vandrehistorie og andre assosiasjoner dukker opp i bakhodet, men nei.

 

Tittelen "21 grams" henspiller direkte på forskning utført av en amerikansk lege med navn Duncan MacDougall fra Massachusetts, USA, på begynnelsen av 1900-tallet.

 

Doktoren gikk også under navnet "Soul Man".

 

Ved å veie menneskelik og hundelik ved dødsøyeblikket, fant doktoren at menneskene mistet nøyaktig 21 gram da døden inntraff, mens hundenes vekt ikke forandret seg.

 

Legen konkluderte dermed med at menneskets sjel veier 21 gram, fordi dyr ikke har sjel, i følge den ledende religiøse overbevisning.

 

Reell forskning

For å undersøke hypotesen gikk MacDougall systematisk til verks. På sitt kontor konstruerte han en spesiell seng som var plassert på en hårfint balansert vekt.

 

På denne plasserte han i tur og orden seks døende mennesker. Fire av dem hadde tuberkulose, én hadde diabetes, mens ingen visste hva som feilet den siste.

 

MacDougall observerte menneskene mens de gikk døden i møte, under døden og etter døden. Samtidig målte han korresponderende vektforandringer, og prøvde å eliminere så mange fysiologiske forklaringer som mulig.

 

Det "Soul Man" fant var at et menneske mistet nøyaktig 21,3 gram i dødsøyeblikket, og dette kunne ikke forklares med fordamping av respirasjonsvæske eller svette fra kroppen.

 

"At the end of three hours and forty minutes he expired and suddenly coincident with death the beam end dropped with an audible stroke hitting against the lower limiting bar and remaining there with no rebound. The loss was ascertained to be three-fourths of an ounce."

 

Siste mulighet

En siste mulighet fantes, og det var at disse grammene kunne tilskrives luften gjemt dypt inne i lungenes krinkelkroker, som med ett slapp ut.

 

For å finne ut av dette klatret "Soul Man" selv opp på sengen, og fikk en kollega til å observere om det var en forskjell i vekt under innpust og utpust, og deretter byttet de to mennene plass.

 

De observerte ingen vektforandrning, og doktoren skriver i sin studie "The Soul: Hypothesis Concerning Soul Substance Together with Experimental Evidence on The Existence of Such Substance", publisert i American Medicine, april 1907:

 

"In this case we certainly have an inexplicable loss of weight of three-fourths of an ounce. Is it the substance? How other shall we explain it?"

 

Hundeforsøk

Men en ting var å påvise at mennesker mistet nøyaktig 21 gram når de døde, og at dette muligens kunne være på grunn av sjelen som vandret videre, men hvordan vise sammenhengen mellom vekttapet og sjelen?

 

Svar: Du tar et dyr, som ikke har sjel, og observerer hva som skjer når dyret dør.

Ergo tok MacDougall 15 hunder, drepte de sakte med gift, og utførte samme type eksperiment på dem.

 

Han fant da at hundene ikke mistet noe vekt ved dødsøyeblikket, og konkluderte med at menneskets sjel veier 21 gram.

 

Sprikende studie

Leser man studien som "Soul Man" publiserte, blir man ikke akkurat overbevist av de vitenskaplige dataene bak teorien hans.

 

Forskningsresultatene fra menneske til menneske og hund til hund spriker svært, og doktoren selv innrømmer at det trengs mange flere forsøk for å si noe helt sikkert om sjelen er av materie.

 

Så doktoren fant vel egentlig ikke - sett med moderne vitenskapelige øyne - verken at sjelen er av materie eller at den veier nøyaktig 21 gram. Til det er utvalgstørrelsen for liten, muligheten til å måle vekt for unøyaktig, og metoden svært suspekt.

Kilde: http://www.forskning.no/Artikler/2004/mars/1078397327.63

 

Dere som vil vite hva som egentlig ble målt og ikke målt, og hvorfor resultatet ikke kan godkjennes som vitenskaplig, kan lese dette:

http://www.snopes.com/religion/soulweight.asp

Lenke til kommentar

Ok, har et spørsmål som jeg har tenkt på lenge.

Hvis man har en maskin som har lange armer (la oss si 1 meter). Denne maskinen skal da snurre rundt og rundt (horisontalt), i 360 grader. Så fester du en pistol i enden av armen og lar maskinen snurre kjempefort rundt. Når du da trekker av på pistolen, vil kulen da spinne ut i ukontrolerte retninger (åltså ikke i èn rett retning) når den forlater pistolen, hvis man spinner pistolen rundt og rundt fort nok?

Endret av Wiciwato
Lenke til kommentar
Ok, har et spørsmål som jeg har tenkt på lenge.

Hvis man har en maskin som har lange armer (la oss si 1 meter). Denne maskinen skal da snurre rundt og rundt (horisontalt), i 360 grader. Så fester du en pistol i enden av armen og lar maskinen snurre kjempefort rundt. Når du da trekker av på pistolen, vil kulen da spinne ut i ukontrolerte retninger (åltså ikke i èn rett retning) når den forlater pistolen, hvis man spinner pistolen rundt og rundt fort nok?

Prøv det samme med en ball. Hold en ball og snurr rundt og slipp den.

 

Du vil finne ut at kulen vil fly den veien som armen pekte når den blir skyti. Om den spinner veldig fort rundt så vil du også legge merke til at kulen vil også gå sidelengs i den hastigheten som armen bevegde på seg akkurat når pistolen skyter. Det er ingen måte at kulen kan spinne rundt ukontrollert akkurat som han som skøyt, hvordan kan kulen plutselig forandre retning? Det blir akkurat det samme som om du løper og skyter ved sidenav deg, kulen vil fly den retningen + at den vil fly sidelengs i hastigheten du løper i.

Lenke til kommentar

Er ikke så sikker på det. Når jeg tenker meg om, så må maskinen snurre raskere enn kula som blir skutt for at kula også skal begynne å snurre rundt og rundt i 360 grader. Tenkte på at kula må gå så sakte (i forhold til pistolen) at pistolløpet greier å være nær kanten av kula imens den forlater løpet slik at kula vil begynne å snurre rundt og rundt i 360 grader.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...