Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Mens vi er inne på hz. Kan en "feil" hz ødelegge kvaliteten på samme måte som den kan på lyd? Lyd er jo bølger, og hvis oppdateringen faller utenfor en topp eller bunn så er lyden ut forskjellig (mener jeg å huske).

 

Så kan det skje med bildet og? At signale inn er 24 fps og oppdateringsfrekvensen er 25, det vil vel da si at det ene bildet vil være der dobbelt så lenge som det andre? Vil ikke optimal oppdateringsfrekvens være 48 (eller nå 96) hz istedet for 50 og 100?

 

Med 25 så kjører man man bare hele fimen noen prosent fortere. Det beste er 120 Hz (evt 240 osv), som endel har, det går opp med heltal i 24, og dessuten 30 og 60 som er mulige framerates

 

AtW

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Så på 50 og 100 hz så er filmen litt (25/24?) raskere enn originalt? Er det ikke da ganske teit å kjøpe en 120 hz dersom sendingen fra tv-selskapet er litt raskere? Burde da vel være et eller annet sted en kan velge hz-en på TV-en for å få optimal opplevelse?

Lenke til kommentar
Så på 50 og 100 hz så er filmen litt (25/24?) raskere enn originalt? Er det ikke da ganske teit å kjøpe en 120 hz dersom sendingen fra tv-selskapet er litt raskere? Burde da vel være et eller annet sted en kan velge hz-en på TV-en for å få optimal opplevelse?

 

Mange skjermer kan kjøre på samme refreshrate som kilden. Jeg er ikke helt sikekr på hva som er vanlig med digitale sendinger, men jeg vil kanskje tro det sendes på 60 Hz fra dekoderen i disse dager. Men i gamle dager når det ble sendt 50 Hz, så var filmene i litt høyere hastighet enn de skulle ja. Problemet med 60 Hz er at det blir hakkete fordi det heller ikek går opp i 24 fps, som filmene er lagd med.

 

AtW

Lenke til kommentar
Hvordan klarer et digitalt speilreflekskamera å fange det som kommer inn i linsen på en minnebrikke? Kan skjønne det når det var film man brukte, men ikke digitalt.

Se for deg noen millioner små solceller som lager strøm. Hver celle har et fargefilter foran seg som gjør at de tre primærfargene fanges opp av hver sine celler. Hver celle lader opp hver sin lille kondensator. Når lyset er ferdig fanget inn så leses spenningsverdien i hver av de millioner av kondensatorene på omtrent samme måte som minneceller leses. De avleste verdiene digitaliseres og sendes til bildebehandlignsprosessoren som jobber litt med signalet og lagrer det i f.eks jpeg-format på minnebrikken.

 

Dette er i hvert fall kortversjonen.

Lenke til kommentar
Hvilke stykker/verker av Mozart gir Mozart-effekt?

 

Alle stykker/verker/poplåter som gjør deg glad/oppkvikket. Mao, det er ingen "mozart-effekt" som sådan. (kilde: en bok jeg har om musikals nevrovitenskap, kan gi fullstendig tittel og forfatter om du er interessert.)

 

AtW

Lenke til kommentar
Hvilke stykker/verker av Mozart gir Mozart-effekt?

Mozart-effekten gjelder ikke bare Mozart. Men det er bare å prøve hva som helst fra hans side.

 

Dette varierer veldig fra person til person. Det er generelt at klassisk musikk kan bidra til å bedre konsentrasjon. Jeg vil anta at det er snakk om musikk som ligger litt i bakgrunnen, derfor ville jeg anbefalt all klassisk musikk som var før romantikken (etter romantikken ble jo idealet at musikken skulle være svært viktig og fremtredende og ikke bare bakgrunnsmusikk). Helst wienerklassisismen og renessansen kanskje, bare ikke Beethoven. Mozart, Palestrina og Händel, maybe?

 

Det kan også funke å høre på litt mindre krevende musikk, ambient og sånn, som noe Brian Eno, kanskje Deerhunter og Atlas Sound. I tillegg finnes det jo massevis av ambient-artister i dag som er kjempeobskure. Mange kan konsentrere bedre med støymusikk, sånn som Sonic Youths SYR-plater og sånn. Andre kan foretrekke litt rolig jazz, a.la noe Miles Davis (Kind of Blue-style) og haugevis andre. Som sagt er det bare å finne deg selv. Finne hva du blir inspirert og fokusert av.

Lenke til kommentar
Kan du lage falske auge av lysfølsomme tyristorer (i teorien).
I teorien, ja.

 

I praksis er det allerede laget, men grensesnittet mellom elektroder og nervevev er ikke perfeksjonert, så grensesnittet skades over tid.

 

Om falske øyne også omfatter overføring av bilder til hjernen via alternative ruter, er det ytterlige muligheter:

- overføring av svart/hvitt til mekaniske enheter på ryggtavlen, tror 16 x 16 "fingre" ble brukt, og en kunne oppfatte verden rundt seg med dette, en test som ble gjort for mange år tilbake

- overføring av bilder (usikker, men kanskje også gråtoner) til et frimerke-stor plate med givere som en plasserte på tunga, noe som fungerte ganske bra.

 

Selv om dette ikke ble registrert av synssenteret i hjernen, var forsøkspersonene likevel i stand til å "se".

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...