Snedige ting du lurer på V.2

[23042390n420]

Dæven, dere er smarte! Et spm. fra meg! Hvorfor er dere så smarte?!

[ATWindsor]

Da kan man jo spørre, hvis man ganger 0 med uendelig, får man da noe annet enn 0? Jeg tror ikke det, så på den måten så blir også svaret på en måte feil.

I følge den spesialdelen av matematikken som omhandler såkalte imaginære tall, så er 0 * ∞ = 1 fordi 1 / ∞ = 0. Andre imaginære tall er f.eks kvadraroten av et negativt tall. Å definere slike imaginære tall virker absurd for de fleste av oss, men i spesielle tilfeller kommer man faktisk ikke unna å regne med slike imaginære tall hvis målet er å få et resultat av utregningene.

2/∞ er også lik 0, betyr det at 0*∞=2 også? Dessuten ser jeg ikke hva dette har med imaginære tall å gjøre, da alle tallene du pratet om var reelle utenom ∞ selvfølgelig, da det ikke er et tall. Jeg vil gjerne ha en kilde eller teorem/definisjon hvor 0*∞=1 blir brukt.

 

Edit. du trenger ikke å anstrenge deg, 0*∞ er ikke definert...

 

Om 0*∞=2 vil variere etter hva slags 0 og hva slags uendelig man snakker om. Dvs man bruker jo gjerne grenseverdier for å finne ut av den slags. (om de to tallene opptrer i en funskjon)

 

AtW

Kom gjerne med eksempler.

 

Man kan for eksempel bruke l'hopitals regel for å regne ut 0*∞, men en slik analyse sier heller noe om grenseverdien og ikke noe om ∞.

 

edit: tar med et fint eksempel jeg fant på nettet:

"As a demonstration, suppose g(x)=0 at x=0 and suppose f(x) tends to infinity as x tends to zero (lazy short hand would be f(0)=infinity).

 

Then f(x)g(x), as x went to zero, if it were to exist, would be '0*infinity' in the lazy short hand. Picking f(x)=1/x and g(x)=nx for any Real Number n, then the result is n, hence indeterminate. "

 

Jeg ser ikke helt at vi er uenige? Jeg er vel ganske tydlig på at jeg snakker om grenseverdier av funksjoner. (og det er jo som oftest der man støtter på 0*∞-problematikk i praksis)

 

AtW

[Palme]

Hvor stor prosent av alle astronautene som har vært i "rommet" er amerikanske? Finne det noen oversikt over dette?

[A-Jay]

Dæven, dere er smarte! Et spm. fra meg! Hvorfor er dere så smarte?!

Noen år med universitetsstudier hjelper.

 

Hvor stor prosent av alle astronautene som har vært i "rommet" er amerikanske? Finne det noen oversikt over dette?

Jeg klarer ikke finne noe svar på dette, men man kan iallefall se ut fra Wikipedia at Sovjetunionen/Russland og USA har desidert flest persondager i rommet, langt mer enn noe annet land. Så en slik statistikk vil nok antagelig være dominert av russere og amerikanere.

 

Og forøvrig er det kun amerikanere som har klart å komme lengre ut i rommet enn lavere omkretsbane rundt jorden (siden det kun er amerikanerne som har hatt bemannede ekspedisjoner til månen).

Endret 18. desember 2008 av A-Jay

[OinkOink]

Dæven, dere er smarte! Et spm. fra meg! Hvorfor er dere så smarte?!

Noen år med universitetsstudier hjelper.

 

Evt. et par tastetrykk på google. Man trenger ikke studere for å ha kunnskap lenger. Google finner svarene som står i leseboka deres.

[A-Jay]

Evt. et par tastetrykk på google. Man trenger ikke studere for å ha kunnskap lenger. Google finner svarene som står i leseboka deres.

Men Google gir ikke den dypere forståelsen som noen ganger må til for å svare noen av de mer høytsvevende spørsmålene her inne.

[ATWindsor]

Dæven, dere er smarte! Et spm. fra meg! Hvorfor er dere så smarte?!

Noen år med universitetsstudier hjelper.

 

Evt. et par tastetrykk på google. Man trenger ikke studere for å ha kunnskap lenger. Google finner svarene som står i leseboka deres.

 

For å finne ut faktainformasjon om konkrete ting, så er jeg enig, dypere forståelse og kritisk tenkning er gjerne noe man må få ved hjelp av trening (skolegang eller annen), i tilegg hjelper det mye å ha en viss "allmenndannelse" for å bedømme hvor sannsynlig endel utsagn er.

 

AtW

[SirDrinkAlot]

Dæven, dere er smarte! Et spm. fra meg! Hvorfor er dere så smarte?!

Noen år med universitetsstudier hjelper.

 

Evt. et par tastetrykk på google. Man trenger ikke studere for å ha kunnskap lenger. Google finner svarene som står i leseboka deres.

Det å ha et oppslagsverk gjør deg hverken smart eller kunnskapsrik...

[Simen1]

Det er det er 0 grader i langhukkistan nord og 20 grader i Langvekkistan sør, hvor mange ganger varmere er det i Langtvekkistan sør?

Her er egentlig valg av skala irrelevant. Det du spør om er egentlig ikke varme (=varmestrømning i watt) men temperatur. En temperatur delt på en annen temperatur må nødvendigvis bruke en skala med et absolutt og universelt nullpunkt i stedet for en skala med et "tilfeldig" valgt nullpunkt. Temperatur har et slikt absolutt nullpunkt, men kun en av de vanlige skalaene bruker det som nullpunkt: kelvinskalaen. Men bare for å illustrere poenget så skal jeg bruke både kelvinskalaen og fahrenheit-skalaen for å regne ut T2/T1:

 

T1 = 273,16 K

T2 = 293,16 K

T2/T1 = 293,16 K / 273,16 K = 1,0732.. Dvs. at temperaturen i Langvekkistan sør er 7,32% høyere enn i langhukkistan nord.

 

Når vi bruker en skala med et annen nullpunkt for temperatur enn det absolutte nullpunktet må vi trekke fra det i alle temperaturer i ligninga:

T0 = absolutte nullpunkt = −459,67 °F

T1 = 32 °F

T2 = 68 °F

(T2-T0)/(T1-T0) = (68 °F - (−459,67 °F)) / (32 °F - (−459,67 °F)) = 527,67 °F / 491,67 °F = 1,0732.. Dvs. at temperaturen i Langvekkistan sør er 7,32% høyere enn i langhukkistan nord.

 

I regnestykket for kelvin trenger vi ikke bruke T0 siden T0 = 0 K på den absolutte skalaen. (Man kan om man vil og da blir utregningen (293,16 K - 0 K) / (273,16 K - 0 K) = 1,0732.. )

[Khaffner]

Finnes det et elastisk godt strømledende materiale?

[GeO]

Simen1: det du egentlig gjør i den beregningen din er å regne om fra fahrenheit til rankine, som er den absolutte temperaturskalaen der ett trinn er like stort som én grad fahrenheit. (Nokså obskur skala for oss, men brukes visst litt av amerikanske ingeniører.)

[Simen1]

Tja, egentlig ikke da jeg ikke bruker rankine-benevningen noen plasser, men det blir omtrent det samme.

 

Det forundrer meg ikke at amerikanerne bruker noe så sært. De vil jo gjerne regne trykk i dusiner pund per kvadrattomme, effekt i åttendels kalorier per minutt, gallon per mile og en rekke sånne tullebenevninger som krever en liten regnskog av omregningstabeller, forholdstall osv.

[Saft Suse]

Hvor mye koster en kilometers tur med kald bil nå på vinteren?

Vanlig 18-årig BMW om det gjør det enklere.

[Simen1]

Statlige satser ligger vel på ca 3,5 kr/km og er regnet for å gå omtrent i null med vanlige familiebiler med restverdi ~200 000 kr eller noe sånt. Tallet inkluderer en rekke normaliserte utgifter som forsikring, reparasjoner, drivstoff, olje, spylervæske, årsavgift, nye dekk hver 3. år, 20 000 km/år, prisfall og inflasjon. På din bil regner jeg med prisfallet er minimalt, mens forsikring, drivstoff og reparasjoner er vesentlig høyere enn statens regnestykke. Tar man i betraktning faktorene som trekker opp og ned så tipper jeg din bil koster rundt 3,5 kr/km. Om det er vinter eller sommer tror jeg ikke spiller noen nevneverdig rolle.

[A-Jay]

Jeg har ett spørsmål angående togruter.

 

http://www.nsb.no/getfile.php/www.nsb.no/n...lien%20kort.pdf

 

Det står "stopper ved behov" på noen stopp, betyr det at toget stopper hvis du står på perrongen og vinker pent til togføreren?

[Bytex]

Nei betyr at du kan gå av der hvis du sier fra til konduktøren (som igjen sier fra til lokfører). Kan vel ikke gå på der uten at noen går av. Hm.

 

Toget bruker jo en laaaaaaang strekning på å stoppe helt opp så ikke passasjerer skal bli kasta veggimellom, så det nytter nok ikke å stå og vinke på perrongen.

Endret 18. desember 2008 av Bytex

[A-Jay]

Jeg så for meg at toget stanset ned til kryphastighet, så kjørte videre om de ikke så noen på perrongen (for å spare tid). Men da tar jeg vel feil?

[Mr. Bojangles]

Tja, egentlig ikke da jeg ikke bruker rankine-benevningen noen plasser, men det blir omtrent det samme.

 

Det forundrer meg ikke at amerikanerne bruker noe så sært. De vil jo gjerne regne trykk i dusiner pund per kvadrattomme, effekt i åttendels kalorier per minutt, gallon per mile og en rekke sånne tullebenevninger som krever en liten regnskog av omregningstabeller, forholdstall osv.

Ja, takk gud for SI-systemet.

[KKake]

Jeg så for meg at toget stanset ned til kryphastighet, så kjørte videre om de ikke så noen på perrongen (for å spare tid). Men da tar jeg vel feil?

Da kan det like gjerne stoppe. Hvis toget skal ned til en såpass lav fart, at det faktisk rekker å se om det er noen på perrongen og deretter stoppe helt, så vil jeg tro at det like gjerne kunne stopper helt opp til å begynne med. Husk at et tog er tungt og stort, og at det derfor, selv ved lave hastigheter krever mye for å stoppe.

[GeO]

Tja, egentlig ikke da jeg ikke bruker rankine-benevningen noen plasser, men det blir omtrent det samme.

 

Det forundrer meg ikke at amerikanerne bruker noe så sært. De vil jo gjerne regne trykk i dusiner pund per kvadrattomme, effekt i åttendels kalorier per minutt, gallon per mile og en rekke sånne tullebenevninger som krever en liten regnskog av omregningstabeller, forholdstall osv.

Nei da, men rankine er det samme som absolutt temperatur regnet med "fahrenheit"-intervaller, og du demonstrerer jo nettopp at man må bruke en absolutt temperaturskala ved beregningen, så ...

 

Uansett, jeg hadde ikke hørt om denne skalaen før jeg tok faget prosessteknikk nå i høst. Var et lite kapittel først i læreboken (norsk forfatter) som var viet til mer eller mindre sære måleenheter (de fleste amerikanske), og der sier forfatteren bl.a. følgende om kraftenheten pund-force: "Dette er en heller idiotisk enhet som gjør det nødvendig å innføre omregningsfaktoren g_c i ligninger som har med kraft (hvis du leser amerikansk litteratur vil du før eller senere komme bort i g_c og det er da kjekt å vite hva denne mystiske faktoren er)." Videre forteller forfatteren at hans "favoritt-enhet" er den helt latterlige volumenheten acre-foot, som brukes til å angi kapasiteten av amerikanske vannmagasiner og oljereservoarer (den tilsvarer 1233,5 m³).

 

Jeg tror helt klart verden ville vært et bedre sted dersom alle hadde brukt SI. Særlig dette med temperatur (sikter til "hvor mange ganger varmere er det"-diskusjonen) er jo et vesentlig irritasjonsmoment vinters dag.