Martin HaTh Skrevet 17. desember 2008 Del Skrevet 17. desember 2008 Murlig at dette ikke passer her, men orker ikke lage en ny tråd. Stortinget mener at invandrere er en god ting fordi det bringer med nye kulturere til Norge. =utvannet kultur. Nynorsk er påbudt å lære på skolen for å holde på kulturen vår. Bare jeg som synes dette høres rart ut? Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 17. desember 2008 Del Skrevet 17. desember 2008 Murlig at dette ikke passer her, men orker ikke lage en ny tråd. Stortinget mener at invandrere er en god ting fordi det bringer med nye kulturere til Norge. =utvannet kultur. Nynorsk er påbudt å lære på skolen for å holde på kulturen vår. Bare jeg som synes dette høres rart ut? Det er ikke et kløktig sprøsmål, ta det opp i såpeboksen eller liknende. At du ikke orker å lage en ny tråd bør ikke være de som ønsker relevante poster i denne tråden sitt problem. AtW Lenke til kommentar
isaac elric Skrevet 17. desember 2008 Del Skrevet 17. desember 2008 Spørsmål: Mye av maten som produseres i verden blir svinn enten hos produsent, i salgskjeden eller rett og slett ikke spises av kjøperen (f.eks går ut på dato og kastes). Hvor mange prosent av verdens matproduksjon havner til slutt i magene våre? mye kastes regner jeg med. min familie, siden vi bor på gård med masse dyr som må fores, har en deal med en spar butikk hvor vi får all mat som har gått ut på dato. det er snakk om ca 50-80 kg grønnsaker & brød i uka som vi får av denne butikken, hvor ca 70 % er helt fint å spise. om en tomat i en tomat pakke er litt misfarga så kastes alle tomatene i pakka. hvis en banan er litt overbrun så kastes den... til tross for at den er fullt spiselig. vi får bare en liten andel av det som kastes.. allikevel, når man ser på kvaliteten til det som kastes så blir man litt sjokka. vi i vesten er noen bortskjemte drittunger Lenke til kommentar
medved Skrevet 17. desember 2008 Del Skrevet 17. desember 2008 Har kommet borti fotoelektrisk effekt i fysikken nå og lurer på en liten ting. Siden fotonets energi må helt opp i 9,6E-16J for å skape fotoelektrisk løsrivningsarbeid i vann/protein/DNA/biologisk vev er det bare gammastråler (og noen røntgenstråler med høy frekvens) som klarer å fremskaffe fotoelektrisk effekt. Er det dette som gjør gammastråler så farlige? Det at dem løsriver elektroner fra atomene i oss? Ja, det er eneste grunn, at elektromagnetisk stråling med så høy frekvens fremkaller kreft. Siden et elektron har blitt rivet løs, kan en nukleotid bli bygd om til et annet stoff, og DNA får ny egenskap. F.eks, stråling, som en mobiltelefon genererer, altså 800-1800MhZ er helt ufarlig. Ja, ved tett nok flux-felt, kan den varme opp mat, men den på ingen måte kan føre til kreft eller mutasjoner i DNA. Synlig lys har frekvens på ca. 540THz, og er fortsatt ikke nok til å slå ut elektron fra lette stoffer, som, f.eks., litium. Lenke til kommentar
MadsFN Skrevet 17. desember 2008 Del Skrevet 17. desember 2008 Har gått rundt å tenkt på denne her lenge nå: Se foran deg en oppgave på en eller annen prøve: Det er det er 0 grader i langhukkistan nord og 20 grader i Langvekkistan sør, hvor mange ganger varmere er det i Langtvekkistan sør? Gode navn, det vet jeg allerde Men noen ideer? Lenke til kommentar
A-Jay Skrevet 17. desember 2008 Del Skrevet 17. desember 2008 Hvis det er +0 grader i nord og +20 grader i sør, da er det 20 grader varmere i sør enn i nord. Enkelt nok det. Lenke til kommentar
hernil Skrevet 17. desember 2008 Del Skrevet 17. desember 2008 2.125 ganger så mye. Nå skal det sies at jeg jukset. Gjorde nemlig om Celsius til Fahrenheit. Det du egentlig spør om er vel hvor mange ganger større er 20 i forhold til 0 og på det er det vel egentlig bare å si uendelig. Lenke til kommentar
Überadri Skrevet 17. desember 2008 Del Skrevet 17. desember 2008 Hva er 20 delt på 0? DoEs NoT cOmPuTe *kapoff* Venligst ikke tenk på sånt, du kan komme til å få roboter til å selvdestruere og universet til å implodere. Lenke til kommentar
A-Jay Skrevet 17. desember 2008 Del Skrevet 17. desember 2008 (endret) Ok. Leste feil. Får prøve på nytt: Hvis du spør etter helt konkret forholdet mellom de to ulike temperaturene i celsius, så blir det som hernil sier uendelig. Men husk at celsius-skalaen har nullpunktet sitt langt, langt over det faktiske nullpunktet. Det vil si at det fortsatt er mye varmeenergi til stede selv når temperaturen er langt under null (selv om det ikke føles slik på en kald vinterdag). Å skulle bruke en slik skala til å sammenligne ulike temperaturer er bare tull. Det blir som om du skulle "finne opp" en lengdeskala som begynner på -2 meter, så går den til -1 meter, så er den 0 meter først når du har beveget deg 2 meter fram, så er det 1 meter når du har beveget deg 3 meter, osv. Det vil kanskje fungere noenlunde for å måle lengder, men blir bare tull når man skal finne forholdet mellom ulike lengder. En skala som blir mye mer fornuftig i denne sammenhengen er Kelvin-skalaen. Denne skalaen har like store "hopp" som Celsius-skalaen, men her er nullpunktet definert som det "absolutte nullpunktet", altså totalt fravær av varmeenergi. Det er ikke fysisk mulig å oppnå en temperatur lavere enn 0 K, som er lik -273,75°C. På Kelvin-skalaen er altså 0°C = 273,15 K og 20°C = 293,15 K. Da er det 1,0732 ganger varmere i sør. Det høres ikke mye ut, men så små er variasjonene i varmeenergi når man ser på hvor mye varmeenergi det faktisk er i utgangspunktet. Endret 17. desember 2008 av A-Jay Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 17. desember 2008 Del Skrevet 17. desember 2008 Kan vi ikke bruke formelen for gjennomsnittlig indre kinetisk energi (husker ikke formelen nå), for å finne ut gjennomsnittsenergien i luft ved 0 grader Celcius, og gjennomsnittsenergien i luft ved 20 grader celcius? Lenke til kommentar
A-Jay Skrevet 17. desember 2008 Del Skrevet 17. desember 2008 (endret) Kan vi ikke bruke formelen for gjennomsnittlig indre kinetisk energi (husker ikke formelen nå), for å finne ut gjennomsnittsenergien i luft ved 0 grader Celcius, og gjennomsnittsenergien i luft ved 20 grader celcius? Da vil du få samme svar som jeg kom til nå, siden den er definert ut fra temperatur som er gitt i Kelvin. Endret 17. desember 2008 av A-Jay Lenke til kommentar
chokke Skrevet 17. desember 2008 Del Skrevet 17. desember 2008 Kan vi ikke bruke formelen for gjennomsnittlig indre kinetisk energi (husker ikke formelen nå), for å finne ut gjennomsnittsenergien i luft ved 0 grader Celcius, og gjennomsnittsenergien i luft ved 20 grader celcius? Eller så enkelt som å gjøre om til kelvin? Med tanke på at du spør om hva 4/3 er dersom 4 = 1 og 3 = 0 . Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 17. desember 2008 Del Skrevet 17. desember 2008 (endret) chokke: du TROR du vet mye. vent til du blir 23 som meg, da tror jeg du kjønner. takk til deg. Hehe, skjønner hva dere mener. Har glemt litt av regningen på indre energi og temperatur. Endret 17. desember 2008 av _Zeke Lenke til kommentar
chokke Skrevet 17. desember 2008 Del Skrevet 17. desember 2008 chokke: du TROR du vet mye. vent til du blir 23 som meg, da tror jeg du kjønner. takk til deg. Hehe, skjønner hva dere mener. Har glemt litt av regningen på indre energi og temperatur. Om jeg ikke tar helt feil vil den eneste variabelen i stykket være temperaturen så du vil stå igjen med temperatur over temperatur uttrykt ved kelvin? Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 17. desember 2008 Del Skrevet 17. desember 2008 Joda, det er det jeg husker og. Tatt rett ut av hodet: indre Ek = 3/2kT, der T er kelvin og k er en konstant jeg ikke husker. Lenke til kommentar
A-Jay Skrevet 17. desember 2008 Del Skrevet 17. desember 2008 chokke: du TROR du vet mye. vent til du blir 23 som meg, da tror jeg du kjønner. takk til deg. Hehe, skjønner hva dere mener. Har glemt litt av regningen på indre energi og temperatur. Om jeg ikke tar helt feil vil den eneste variabelen i stykket være temperaturen så du vil stå igjen med temperatur over temperatur uttrykt ved kelvin? Oppsummering: Regn om til Kelvin først hvis du vil ha forholdet mellom ulike temperaturer. Celsius er teit. Grunnen til at vi fortsatt bruker Celsius er tradisjon, og det at det er lettere å si "null grader" enn "273,15 Kelvin". Lenke til kommentar
Matsemann Skrevet 17. desember 2008 Del Skrevet 17. desember 2008 Da lurer jeg på, hvor mye større er temperaturen ved 1 kelvin, enn ved 0? Må man bruke: Kan vi ikke bruke formelen for gjennomsnittlig indre kinetisk energi (husker ikke formelen nå), for å finne ut gjennomsnittsenergien i luft ved 0 grader Celcius, og gjennomsnittsenergien i luft ved 20 grader celcius? da? Eventuelt hvordan? Lenke til kommentar
chokke Skrevet 17. desember 2008 Del Skrevet 17. desember 2008 Joda, det er det jeg husker og. Tatt rett ut av hodet: indre Ek = 3/2kT, der T er kelvin og k er en konstant jeg ikke husker. Det mener jeg gjelder molekyler som kun har en "vridning" (hydrogengass)? Mener å huske noe sånt fra fysikken. Poenget var at om du putter det over og under brøkstreken så vil 3/2 og k stryke hverandre og du står igjen med T1/T2 (gidder ikke monge med indekser), så eneste du egentlig har gjort er å gjøre om til kelvin . Eneste grunn til å bruke celsius er av tradisjon. Spørsmål ang. kelvin. Hvor mye er en kelvin? 1/101 del av forskjellen i temperatur for at vann skal fryse til det koker ved 1 atmosfære? Eller er det en eller annen "energien til et lys ved en viss bølgelengde som avspeiler forskjellen i energien til en eller annen isotop av et artig atom ved hjelp av (formel)"? Da lurer jeg på, hvor mye større er temperaturen ved 1 kelvin, enn ved 0? 1 kelvin. 0 kelvin er fravær av temperatur . Hvor mange ganger elefanter har jeg dersom jeg har 4 elefanter og du har 0? Du har et fravær av elefanter, altså ikke målbart. Du kan ikke måle noe som ikke er der . Lenke til kommentar
A-Jay Skrevet 17. desember 2008 Del Skrevet 17. desember 2008 Da lurer jeg på, hvor mye større er temperaturen ved 1 kelvin, enn ved 0? Den er en grad høyere. 1 Kelvin er uendelig mange ganger større enn 0 Kelvin, da 0 Kelvin er absolutt ingen varme, og noe delt på absolutt ingenting går mot uendelig. Eneste grunn til å bruke celsius er av tradisjon. Også det at celsius er mer praktisk for temperaturområder vi omgås til daglig. Det er rett og slett litt mer greitt å si "tyve grader" enn "tohundreognitti Kelvin". Spørsmål ang. kelvin. Hvor mye er en kelvin? 1/101 del av forskjellen i temperatur for at vann skal fryse til det koker ved 1 atmosfære?Eller er det en eller annen "energien til et lys ved en viss bølgelengde som avspeiler forskjellen i energien til en eller annen isotop av et artig atom ved hjelp av (formel)"? Den er definert ved at det absolutte nullpunkt er 0 Kelvin, og frysepunktet for vann er 273,15 Kelvin. Lenke til kommentar
chokke Skrevet 17. desember 2008 Del Skrevet 17. desember 2008 Også det at celsius er mer praktisk for temperaturområder vi omgås til daglig. Det er rett og slett litt mer greitt å si "tyve grader" enn "tohundreognitti Kelvin". Den er definert ved at det absolutte nullpunkt er 0 Kelvin, og frysepunktet for vann er 273,15 Kelvin. -Joa, lettere å skille mellom mye og lite når forskjellen ikke er så stor enn mye og mye når forksjellen er liten . -Det var ikke helt spørsmålet . Hva er en kelvin? På samme måte som en meter er definert så langt lyset beveger seg på 1/c av et sekund eller noe sånt (to lazy to check). Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå