Snedige ting du lurer på V.2

[Fløffy]

korleis kan drosselen lage høgfrekvent spenning?

 

Trudde den berre laga høg spenning eg..

[ChrML]

korleis kan drosselen lage høgfrekvent spenning?

 

Trudde den berre laga høg spenning eg..

Trenger begge deler. Valget av drossel kommer veldig an på åssen rør det er, spenningen på nettet osv...

 

Under oppstarten for å ionisere røret så trengs en høy spenning. Ikke veldig høy på mindre pærer, fex sparepærer, men på lange lysstoffrør trenger man ofte flere tusen volt.

 

Frekvensen gjøres om til høyfrekvent for at de skal blinke mindre (strømmen på nettet er bare 50 hz), og for at de skal lyse mer effektivt. Dette gjøres med halvlederelektronikk. Billig elektronikk, man trenger ingen god sinuskurve som for eksempel en frekvensomformer til en motor lager, bare spenningen oscillerer med høy frekvens så er det bra nok. Du ser det hvis du hooker et oscilloskop på utgangen på drosselen (husk demping!).

 

Når denne ioniserte forbindelsen opprettes, så ville det gått veldig mye strøm i lampa hvis det ikke var for at drosselene også inneholder en ballast. Man må nemlig hindre strømmen som går igjennom, så det ikke går mer strøm enn det som tilsvarer for eksempel 15W om det er en 15W pære.

 

Man kunne satt en motstand i serie med lampa og fått til dette, men da hadde det gått bort mye varme og energi til ingenting og lystoffrøra ville ikke vært på langt nær så effektive og man ville trengt kjøling til motstanden. Derfor setter man heller en spole i serie med røret. Dette kan dog kun gjøres på vekselspenning.

 

En spole lager et magnetfelt rundt seg. Når du kjører strøm igjennom en spole, vil denne bygge opp et magnetfelt rundt seg. Når dette feltet bygger seg opp så får man en motstand i kretsen avhengig av induktansen til spolen. Når feltet er bygd opp, forsvinner denne motstanden igjen. Det tar litt tid. Når man kutter spenningen, så forblir feltet igjen, noe som induserer strøm i denne spolen igjen selv etter at strømmen er slått av, til feltet er brutt ned igjen.

 

Med andre ord, hvis vi kjører vekselspenning på en spole, får vi denne motstanden hele tiden, iom at spenningen aldri er den samme, og magnetfeltet må hele tiden bygges opp og brytes ned. Denne motstanden blir høyere jo mer frekvensen er. Denne type motstand lager mye mindre varme enn en resistiv motstand, og er dermed ideel til denne bruken. Den motstanden som lages hindrer det i å gå altfor mye strøm i pæra, og de holder lenge. Denne spolen lages så strømmen som tillates å gå igjennom tilsvarer for eksempel 15W i en 15W drossel

 

Det puttes også noen ganger kondensatorer i parallell for å kompensere mot "faseforskyvningen" som denne ballasten lager, så man får mindre varmetap i ledningene som følge av denne "fiktive" strømmen som indukteres pga det.

 

Det finnes også drossler som er heftigere som har intelligente måter å starte lampene på for å starte de kjappere, forbedre lyset, effektiviteten osv... Men grunnprinsippet er det samme, tenne lampa med høy spenning, og så begrense strømgjennomgangen.

 

Lysstoffrør på likestrømsanlegg har det problemet at all "gugga" inni røret samler seg på den ene enden, siden strømmen bare går en vei. Så etterhvert så lyser det mye sterkere i den ene enden enn den andre. Derfor tar også noen intelligente drossler å snur polariteten en gang i blandt, for eksempel for hver gang man slår den på for at dette ikke skal skje i like stor grad. Så en vaktmester skal slippe å fly rundt å snu på lystoffrøra hele tia.

[lockdog]

Lysstoffrør på likestrømsanlegg har det problemet at all "gugga" inni røret samler seg på den ene enden, siden strømmen bare går en vei. Så etterhvert så lyser det mye sterkere i den ene enden enn den andre. Derfor tar også noen intelligente drossler å snur polariteten en gang i blandt, for eksempel for hver gang man slår den på for at dette ikke skal skje i like stor grad. Så en vaktmester skal slippe å fly rundt å snu på lystoffrøra hele tia.

 

Noe av den samme effekten kan man vel også se på noen typer lysstoffrør som går på vekselspenning.

Men på de samler "gugga" seg i begge ender, slik at røret har dårligere lys på midten.

Er vel mest synelig på lange lysstoffrør.

Endret 19. november 2008 av lockdog

[The Hoff]

På enkelte offentlige guttetoaletter ser man ofte dritt ikke bare på doringen, men tilogmed på setet. Lurer på følgende: Hvem er disse menneskene og driter de stående?

[endrebjo]

Jeg har hørt fra flere at de heller driter i hockeystilling enn å sette seg ned på "skitne" offentlige toaletter. Og dermed er den onde sirkelen igang, og jeg ber dem dra til helvete.

Enkelte er så fisefine at det gjør vondt inni meg.

Endret 20. november 2008 av endrebjo

[Wubble]

Roterer sola som planeter?

[Manuzet]

Roterer sola som planeter?

 

trur ikke de. sola må stå stille slik at planetene kan rotere den? verdens rommet har eit system?

[L4r5]

Her i området kildesorterer det. I den forbindelse så har det oppstått en liten diskusjon mellom min far og jeg. Jeg mener eggeskall skal i matavfallet. Han mener det skal i restavfallet. Hvem av oss har rett?

[Reeve]

Roterer sola som planeter?

 

trur ikke de. sola må stå stille slik at planetene kan rotere den? verdens rommet har eit system?

 

Feil. Den roterer rundt sin egen akse med en rundetid på 25 dager og 9 timer.

 

Joda, verdensrommet har et system, men solen roterer fortsatt.

 

Nytt spørsmål: Det var jo mange som hoppet fra WTC, 11. september. Overlevde noen av disse? Overlevde noen av de som var fanget i øvre del av WTC, altså den delen som var over der flyene traff.

Endret 20. november 2008 av _Zeke

[Torbjørn T.]

sola må stå stille slik at planetene kan rotere den?

Månen roterer rundt jorda, men jorda står ikkje stille ...

[Superslask]

Her i området kildesorterer det. I den forbindelse så har det oppstått en liten diskusjon mellom min far og jeg. Jeg mener eggeskall skal i matavfallet. Han mener det skal i restavfallet. Hvem av oss har rett?

Med mindre det er gullegg dere har skal de nok i matavfallet. Det er jo organisk materiale.

[Gavekort]

Jeg snakket med Data&elektronikk-læreren min idag, han sa at et 64-bits system yter ufattelig mye bedre en et 32-bits system, kan noen utdype dette litt mer? Er det slik at jeg i teorien kan dobble antall transistorer/chacheminne?

[Nord-Skandinav]

Det yter ikke så mye mer, desverre. Det fins det forskjellige tester på. Men som du sikkert vet kan et 64-bits system allokere mye mer minne enn et 32bits system(4096MB), og derfor vil man kunne få en 64-bits datamaskin til å øke ytelsen ved å sette inn mer minne enn man kan i en som benytter 32 bit.

Endret 20. november 2008 av Oppslagsverk

[Gavekort]

Det yter ikke så mye mer, desverre. Det fins det forskjellige tester på. Men som du sikkert vet kan et 64-bits system allokere mye mer minne enn et 32bits system(4096GiB).

 

Men et 64-bit system jobber med større mengder data om gangen, og da er det vel ikke nødvendig å prosessere ferre ting flere ganger, og læreren sa at all minne kunne dobbles, både RAM og Cache.

[Nord-Skandinav]

På akkurat det er jeg usikker, må være svært ineffektivt i så fall, basert på testresultater jeg har sett.

[Gavekort]

Du har sikkert rett, kan for alt det jeg vet være at jeg har misstolket det han sa.

 

Men det er jo logisk at hvis du arbeider med mer om gangen betyr at det blir mer effektivt.

[Khaffner]

Det yter ikke så mye mer, desverre. Det fins det forskjellige tester på. Men som du sikkert vet kan et 64-bits system allokere mye mer minne enn et 32bits system(4096GiB).

 

Men et 64-bit system jobber med større mengder data om gangen, og da er det vel ikke nødvendig å prosessere ferre ting flere ganger, og læreren sa at all minne kunne dobbles, både RAM og Cache.

32-bits system klarer maks ca 3.5GB, 64-bit klarer 2.1 Milliarder Gigabyte.

 

Teoretisk

[Nord-Skandinav]

Oh, var litt rask der, mente selvfølgelig 4096MB=)

[endrebjo]

32-bits system klarer maks ca 3.5GB, 64-bit klarer 2.1 Milliarder Gigabyte.

 

Teoretisk

Teoretisk kan et 32 bit system allokere 2^32 byte = 4294967296 byte = 4 GiB. Ikke 3,5 GiB som er den praktiske grensen for RAM. Og selv om den kun allokerer 3,5 GiB RAM, så allokerer den 4 gigabinære adresser, og en del av disse er ikke minneadresser. Endret 20. november 2008 av endrebjo

[Reeve]

Det yter ikke så mye mer, desverre. Det fins det forskjellige tester på. Men som du sikkert vet kan et 64-bits system allokere mye mer minne enn et 32bits system(4096GiB).

 

Men et 64-bit system jobber med større mengder data om gangen, og da er det vel ikke nødvendig å prosessere ferre ting flere ganger, og læreren sa at all minne kunne dobbles, både RAM og Cache.

32-bits system klarer maks ca 3.5GB, 64-bit klarer 2.1 Milliarder Gigabyte.

 

Teoretisk

 

Teoretisk kan et 32-bits system allokere 2^32 minneadresser (én minneadresse per byte), som blir akkurat 4096 MB minne.

64-bit systemer kan i teorien allokere 2^64 minneadresser, og dette blir 16 777 216 TB minne, altså en del mer enn 2.1 mrd GB.