Snedige ting du lurer på V.2

[Khaffner]

Ikke så lenge kilde A refererer til B, C, og D. Min mening ihvertfall

[-kga-]

Når en skriver en vitenskapelig artikel og henter noe fra en kilde A, men det en henter har kilde A igjen hentet fra kilde B,C og D. Skal en da referere til kilde A, eller kilde B,C og D?

 

 

Ikke så lenge kilde A refererer til B, C, og D. Min mening ihvertfall

 

 

Mener du en skal referere til kilde A, eller B,C og D?

[Reeve]

Jeg tror han mener at du refererer til kilde A, og hvis lesere trenger å vite kildene il kilde A, kan de lese kilde A og finne kildene til kilde A, som er kilde B, og gjenta.

[Khaffner]

Jeg tror han mener at du refererer til kilde A, og hvis lesere trenger å vite kildene il kilde A, kan de lese kilde A og finne kildene til kilde A, som er kilde B, og gjenta.

What _Zeke said.

 

Du refererer til kun kilde A hvis kilde A refererer til B, C og D

[Simen1]

Hvis du har ei tynn referanseliste og har lest både A, B, C og D, kan du fylle på lista ved å referere alle.

[ATWindsor]

Når en skriver en vitenskapelig artikel og henter noe fra en kilde A, men det en henter har kilde A igjen hentet fra kilde B,C og D. Skal en da referere til kilde A, eller kilde B,C og D?

 

 

Ikke så lenge kilde A refererer til B, C, og D. Min mening ihvertfall

 

 

Mener du en skal referere til kilde A, eller B,C og D?

 

I utgangspunktet referer man jo til den artikkelen som fant ut det du sakker om i din egen artikkel, mao B, C og D, selv om det ikke er noen "must-regel", unntak er om du ikke får tak i B, C, D, eller du referer til en anerkjent review-artikkel som igjen referer til andre, osv.

 

AtW

[A-Jay]

Hvis du har ei tynn referanseliste og har lest både A, B, C og D, kan du fylle på lista ved å referere alle.

Hvis B, C og D sier alt det man trenger behøver man i prinsippet ikke referere A.

 

Jeg tror det kommer an på hvor "faktabiten" man trenger opprinnelig stammer fra. Hvis leseren kun trenger å lese kilde B for å verifisere det man skriver, så blir det poengløst å referere A, og appåtil C og D i tillegg. Men hvis faktaene man trenger for å verifisere ting derimot står i A, og er sammensatt av "biter" fra B, C og D kan det være mest riktig å referere til A, fordi det ellers blir så fragmentert. Det forutsetter at alle kilder er seriøse og anerkjente i utgangspunktet da.

 

EDIT: + what ATW said.

Endret 16. november 2008 av A-Jay

[Green_Monster]

Hvordan få 6 i naturfag når jeg skal ha eksamen i morgen og begynner å lese nå ??

[Rampage]

Skriv notater til alt du skal lese.

[Puke Nukem]

Ta med en koffert med 1000-lapper til sensor

[sindrulf]

man skal alltid tilstrebe og komme så nærme den orginale kilden som mulig.

 

skriver man om foreksempel gravitasjon, er det beste å ha newtons orginale verk Principia skrevet på latin, men holder muligens med wikipedia.

[A-Jay]

man skal alltid tilstrebe og komme så nærme den orginale kilden som mulig.

 

skriver man om foreksempel gravitasjon, er det beste å ha newtons orginale verk Principia skrevet på latin, men holder muligens med wikipedia.

Godt forsøk. Tror ikke han vil komme noe særlig vei med denne tilnærmingen. Best å holde seg til naturfagboken.

[Puke Nukem]

Hvorfor ikke ha en bred lesearm på harddisker i stede for en smal som må flytte på seg?

[A-Jay]

Hvorfor ikke ha en bred lesearm på harddisker i stede for en smal som må flytte på seg?

Jeg kan tenke meg at det har noe å gjøre med at selve den magnetiske lese/skrive-hodet er alt for bred til at man kunne pakket data noe særlig tett om man skulle hatt mange side om side.

[ChrML]

Hvorfor ikke ha en bred lesearm på harddisker i stede for en smal som må flytte på seg?

Harddisken består jo av mange "tracks" som sektorene ligger langs som hodet leser. Det er veldig veldig mange spor på harddiskskiva som hodet kan lese langs, og man vil ikke få plass til et hode til alle spora. Hadde hodet vært bredt ville man jo ikke kune lest av dataene i spora, men hele harddiskskiva som et spor, og da ville det vært veldig dårlig med lagringsplass på den harddisken.

 

Det har heller ikke noe for seg å ha 2 eller flere hoder langs armen, da disse ikke ville kunne flyttet på seg i forhold til hverandre. Når Windows ber om å lese en sektor fra spor nr 1038, så ville det andre hodet havnet på si 580, hvor sannsynlig er det at Windows da trenger data fra det sporet på samme tid og man da faktisk vil tjene noe på det ved å lese begge samtidig? I tillegg til å doble hvor komplex og dyr hele harddisken er ved å ha det sånn når man kanskje ville tjent et par millisekund på en av 100 000 lesinger.

 

Det som kanskje ville gått an er å ha flere smale lesearmer som jobber samtidig for å behandle flere lese og skriveoppgaver samtidig. Men det er vel kanskje noen tekniske begrensninger som gjør at dette ikke har blitt gjordt alt, med mindre det har?

 

 

Sporene er de banene som går i sirkel rundt skiva. Sektorene er det sporene er delt inn i (en er merket blått). En harddisk kan kun lese hele sektorer, uansett om man kun trenger en byte i den sektoren.

Endret 16. november 2008 av chrml

[Fløffy]

Vill ikkje harddiskane bråke ein del ved fleire små lesearmar?

Harddisken ville jo vorte kjappare men er det verdt det med tanke på støy?

[Prompepute]

I de fleste landene kjører vi på høyresida på veien. I noen land kjører de på venstresida. Hvordan er det på grensene mellom disse landene? Hvordan foregår byttet?

 

Straight Dope har svaret.

 

Og mens jeg poster her... Hva er fransk åpning?

Har inntrykk av at det har noe med truser å gjøre, men finner ikke ut hva.

Er det en slags sex-truser som man slipper å ta av seg når man skal rulle i høyet?

 

I sportssendinger på fjernsynet snakker de alltid om at de håper på fransk åpning.

Det kan jeg godt forstå, det høres jo veldig sexy ut!

Men hvis dette begrepet har en dobbelt betydning, hva mener de når de bruker begrepet i sport?

 

Mener også å ha hørt begrepet Spansk åpning. Har jeg hørt feil?

Endret 16. november 2008 av Prompepute

[A-Jay]

Det har heller ikke noe for seg å ha 2 eller flere hoder langs armen, da disse ikke ville kunne flyttet på seg i forhold til hverandre. Når Windows ber om å lese en sektor fra spor nr 1038, så ville det andre hodet havnet på si 580, hvor sannsynlig er det at Windows da trenger data fra det sporet på samme tid og man da faktisk vil tjene noe på det ved å lese begge samtidig? I tillegg til å doble hvor komplex og dyr hele harddisken er ved å ha det sånn når man kanskje ville tjent et par millisekund på en av 100 000 lesinger.

 

Hvis man hadde mange små, statiske lesehoder ved siden av hverandre som et "gigant-lesehode" i stedet for ett bevegelig (det var slik jeg oppfattet spørsmålet) ville det gitt store fordeler ved at man hadde langt færre bevegelige deler i harddisken og dermed langt mindre støy og strømforbruk pluss at harddisken ville tålt slag og støt bedre. Men nå er det vel andre tekniske begrensninger som hindrer oss fra å gjøre dette.

Endret 16. november 2008 av A-Jay

[Bytex]

Ja det sikkert "ingen" ingeniører som har tenkt på det før

[Gavekort]

Kan du få W32-virus på et X64-system?