Bikeridr Skrevet 14. november 2008 Del Skrevet 14. november 2008 Hva er forskjellen på Type 1 diabetes og Type 2 diabetes? Type 1 skyldes gener og er som oftest medfødt, eller bryter ut et av de aller første leveårene. Type 2 skyldes usunn livsstil og overvekt og oppstår relativt seint i livet, men hos enkelte kan type 2 oppstå allerede i 20-årene. Her var det ikke mye riktig. Diabetes Mellitus type 1. Er ofte medfødt, eller kan oppstå senere i livet grunnet genetikk eller annen sykdom/skade. DM 1 er 100% insulinavhengig da en person med type 1 ikke produserer insulin selv. Ubehandlet dør en innen 3 måneder. Diabetes Mellitus type 2: Kan i relativt sjeldne tilfeller være medfødt. Men bunner somregel i kosthold eller ytre (psykiske) faktorer. Type 2 kan også oppstå "ut av ingenting". Det skilles i to undergrupper av type 2; de som er inslulinavhengige fordi kroppen ikke produserer (eller slutter å produsere) evt ikke produserer nok insulin. Insulinbehovet i dette tilfellet kan til en viss grad begrenses ved karbohydratfattig kosthold. Så har vi neste gruppe. Det er det som produserer altfor mye insuling og kropen går i insulinresistens. Dette krever svært sjelden insulintilskudd, men en trenger kanskje da andre typer medisiner som stimulerer kroppen til å "bruke" insulinet. Ofte vil insulinresistente personer ha 10 - 100 ganger så høye insulinverdier i blodet enn friske personer. Her er det også mye "lettere" å regulere blodsukkeret med kosthold og veldig mange er medisinfrie type 2 diabetikere. Alle mennesker vil opparbeide seg insulinresistens med alderen. For noen går dette "for fort" og en utvikler type 2. Hvis vi alle levde til vi ble 150 år, ville vi alle hatt type 2 diabetes ved død. Diabetes type 2 har svært lav dødelighet, men det kan oppstå senskader. Det var en slik senskade som gjorde at Arve Opsahl måtte amputere en tå. Langvarig høyt sukkernivå i blodet kombinert med dårlig blodsirkulasjon ga han koldbrann i tåa. Senskader kan også oppstå i øynene, derfor kan en bli blind av type 2 (en får "øyeinfarkt") og type 2 diabetikere går til årlig øyekontroll. Jeg har Diabetes Mellitus type 2, insulinresistens. Endring av kosthold og litt fysisk aktivitet har hjulpet meg ned til 1/3 medisinering med utsikter om å bli medisinfri innen et års tid. Lenke til kommentar
Applebee Skrevet 14. november 2008 Del Skrevet 14. november 2008 Hvordan sendes lyd vià Lys? (Jeg tenker på Optisk lyd ja) Det er ikke lyden som sendes, det er et elektronisk signal som omformes til lyd i høyttalerne. Sånn sett er det ikke noen forskjell på om man bruker en optisk kabel eller en hvilken som helst annen kabel som sender elektroniske signaler. Eller trodde du kanskje at du fikk lyd om du puttet den optiske kabelen inn i øret? Nei selfølgelig ikke! jeg er ikke dum heller da... Det jeg lurte på var jo selfølgelig hvordan lys ble gjort om til lyd.. Lenke til kommentar
hernil Skrevet 14. november 2008 Del Skrevet 14. november 2008 Nei selfølgelig ikke! jeg er ikke dum heller da...Det jeg lurte på var jo selfølgelig hvordan lys ble gjort om til lyd.. På samme måte som pc-en din leser av en mp3-fil. De omgjør de digitale signalene til lyd. Vil tro noen kommer med en mer presis forklaring etterhvert. Lenke til kommentar
A-Jay Skrevet 14. november 2008 Del Skrevet 14. november 2008 Nei selfølgelig ikke! jeg er ikke dum heller da...Det jeg lurte på var jo selfølgelig hvordan lys ble gjort om til lyd.. Det er en optisk sensor på mottakerenden, som "oversetter" lyssignalene tilbake til binære signal (0- og 1-tall) siden den kan se forskjell på "lys på" og "lys av". Så oversettes signalet til lyd, akkurat som om du hadde brukt en vanlig kobberkabel mellom senderenden og mottakerenden. Lenke til kommentar
Jann - Ove Skrevet 14. november 2008 Del Skrevet 14. november 2008 det digitale signalet for hver kanal blir blandet ihop og sendt som en spdif-strøm fram til en diode der det blir lys av det, i enden av dioden sitter det en toslink-kontakt. på andre enden går det motsatt, og en dekoder separerer kanalene fra spdif-signalet og gir det videre til dac-ene i de respektive kanalene. spdif er da sony/phillips digital interface. signalene med optisk og coax er identiske i vanlige hjemmeannlegg. det fins flere standarder når man skal drive med lydproduksjon, men spdif er det som blir brukt ellers. Lenke til kommentar
Codename_Paragon Skrevet 14. november 2008 Del Skrevet 14. november 2008 m- b- og p-lydene ligger nært opp mot hverandre artikulasjonsmessig og blir de første konsonantene et barn lærer. Da er det kanskje ikke så rart at disse i kombinasjon med nybegynnersnakkelyden "a" har en tendens til å bli brukt som kjælenavn på foreldre i veldig mange språk verden over. Jeg lurer på en ting: Helium er en ikke fornybar ressurs, vi kan ikke lage det selv. Hvilke konsekvenser vil det få når vi en vakker dag går tom? Helium 4 utvinnes som et biprodukt fra enkelte oljebrønner, men langt fra alle. Tror f.eks. ikke det er He 4 i Nordsjøen. Det er en begrenset ressurs, og Superconducting Supercollider var vissnok planlagt å bruke store deler av verdens kjente heliumressurser. Der det brukes kan det ofte resirkuleres, så en kan holde forbruket nede. Likevel, det har vært diskutert om hvor mange års forbruk en har igjen, for gassen er viktig, bl.a. for ekstrem nedkjøling og til bruk ved enkelte typer dykking i gassblandingen. Snodig: Wikipedia-artikkelen sier lite om gassblanding for dykkere, men diskusjonssiden nevner det som første punkt. Det aner meg en redigeringskrig er igang der. Jeg ble fortalt at heliumblanding er mye brukt i Nordsjøen i forbindelse med olje/gass-utvinningen der. For de fleste formål finnes det erstatningsmuligheter, men de kan bli mer kompliserte. For ekstrem nedkjøling tror jeg ikke det finnes gode alternativer til helium. Så er det Helium 3 som en aner kan finnes i store mengder på månen. Noe He3 kan en utvinne fra enkelte typer reaktorer, men det er svært kostbart. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 14. november 2008 Del Skrevet 14. november 2008 He3 er også det eneste stoffet som det er beregnet å være lønnsomt å dra til månen for å utvinne og frakte tilbake. Grunnen er at det har et enormt energipotensiale per vektenhet. Energi som kan brukes til brensel i fusjonsreaktorer. Lenke til kommentar
Codename_Paragon Skrevet 14. november 2008 Del Skrevet 14. november 2008 Kan metall bli til gass? Vann blir jo flytende på 0,1 grad og gass på 100 grader, men hvor varmt må kobber være for å bli til gass? Hvilket metall har lavest bli-til-gasspunkt? Metall fordamper hele tiden, og går over til gassform vet tilstrekkelig høy temperatur. Dette brukes bl.a. til vakuumpådamping for elektroniske komponenter, enkelte typer speil med mer. Nå har jeg ingen tabell for hånden, men strengt tatt har du avdampning hele tiden, bl.a. har kvikksølv er farlig høyt partialtrykk allerede ved romtemperatur, nok til å være giftig om en søler på gulvet. Slike ulykker har skjedd. For kokepunkt for metaller er det mange tabeller på nettet, bl.a. denne: http://www.lenntech.com/Periodic-chart-ele...iling-point.htm Lenke til kommentar
Codename_Paragon Skrevet 14. november 2008 Del Skrevet 14. november 2008 He3 er også det eneste stoffet som det er beregnet å være lønnsomt å dra til månen for å utvinne og frakte tilbake. Grunnen er at det har et enormt energipotensiale per vektenhet. Energi som kan brukes til brensel i fusjonsreaktorer. Sist jeg hørte var verdien av He3 på 3 milliarder USD per tonn. Verdien er basert på prisen på strømmen en genererer av dette i en reaktor. Ikke overraskende er det mange land som nå ser på månen med ny interesse. Lenke til kommentar
lockdog Skrevet 15. november 2008 Del Skrevet 15. november 2008 Var det ikke slik at det var mulig og kjøpe tomt på månen for en del år tilbake? Disse eiendommene kan jo i så fall bli lukrative etterhvert Lenke til kommentar
A-Jay Skrevet 15. november 2008 Del Skrevet 15. november 2008 Var det ikke slik at det var mulig og kjøpe tomt på månen for en del år tilbake?Disse eiendommene kan jo i så fall bli lukrative etterhvert Det er et firma som påstår å selge land på månen. Men "kravet" man har på land vil neppe noensinne blir anerkjent når månen en dag faktisk blir kolonisert, så det er i praksis svindel. Artikkel på CNN.com. Lenke til kommentar
HulkHaugen Skrevet 15. november 2008 Del Skrevet 15. november 2008 Noen som har klemt den mellom dosetet og doskålen? Jeg har aldri, men fryktet det en periode. Nå er jeg heldigvis for høy til at det kan skje. Hadde en kollega som måtte virkelig på do, og i all den hast presterte han å få testiklene i klem mellom doen og dosetet for så å sette seg ned og klemme de skikkelig godt. Dette skjedde fordi han tok ned lokket samtidig som han satte seg ned, pluss at jeg mistenker en litt lang rognpose... Lenke til kommentar
Chad Thundercock Skrevet 15. november 2008 Del Skrevet 15. november 2008 Hvorfor inneholder røykvarslere radioaktive stoffer? Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 15. november 2008 Del Skrevet 15. november 2008 Hvorfor inneholder røykvarslere radioaktive stoffer? For å detektere røyk. Mer presist så sendes det vel ut alfa-stråling, og om røyk kommer i mellom senderen og detektoren av denne stårlingen, så vil endel av alfastrålingen bli absorbert. AtW Lenke til kommentar
Khaffner Skrevet 15. november 2008 Del Skrevet 15. november 2008 Hvor "mye" alfastråling er det i en røykvarsler? Går den tom en gang? Ikke batteriet altså; men det som lager strålingen Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 15. november 2008 Del Skrevet 15. november 2008 Hvor "mye" alfastråling er det i en røykvarsler? Går den tom en gang? Ikke batteriet altså; men det som lager strålingen Tror de bruker americum. Ifølge kjerne og strålingsboka mi har americum-241 en halveringstid på 432 år. Så i praksis går det ikke tomt nei. AtW Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 15. november 2008 Del Skrevet 15. november 2008 Det er snakk om så små mengder at det ikke ville gjort noe utslag på kreftrisikoen om du så gikk med røykvarslere i alle lommene dine, hele livet. Forøvrig så er alfastråling såpass lett å skjerme at man i praksis aldri får noe av det i kroppen fra røykvarsleren. Det ytre, døde hudlaget stopper strålingen effektivt før det når inn i kroppen. Klær, papir, plast osv stopper også strålingen. Kroppen utsettes for en del kreftfremkallende stråling i løpet av livet, men røykvarslere bidrar ikke. Ca 50% av den kreftfremkallende strålingen man utsettes for i løpet av livet kommer fra radon-gass fra bakken. Ca 25% kommer fra røntgenapparater på sykehus, hos tannleger osv. Ca 24% kommer fra kosmisk stråling fra rommet. De resterende ca 1% kommer fra diverse kilder. Lenke til kommentar
Ituca Skrevet 16. november 2008 Del Skrevet 16. november 2008 (endret) Imponerende! Jeg er i det hele tatt imponert over kunnskapsnivået i denne tråden! Men ett spørsmål: Man fyller et reagensrør med en hurtigvoksende vannplante fra ferskvannakvarium, lar kilden bli godt belyst og plasserer et papirark mellom lyskilden og planten: Endrer hastigheten for antall bobler som kommer (oksygen) sammenlignet med om man ikke hadde plassert papirarket der? (Bonusspørsmål: hvorfor?) For er det sånn at jo sterkere lys planten får i reagensrøret, jo mer oksygenbobler vil komme fram? Og vil papirarket bidra til enda mer oksygenbobler? (Beklager litt uryddig formulering). Endret 16. november 2008 av Ituca Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 16. november 2008 Del Skrevet 16. november 2008 Det vil vel heller bli mindre bobler siden det blir mindre lys på planten. Papiret vil absorbere noe av lyset (og omdanne det til varme). Lyset på andre siden av arket spres, men er altså svakere enn det direkte lyset. Lenke til kommentar
-kga- Skrevet 16. november 2008 Del Skrevet 16. november 2008 Når en skriver en vitenskapelig artikel og henter noe fra en kilde A, men det en henter har kilde A igjen hentet fra kilde B,C og D. Skal en da referere til kilde A, eller kilde B,C og D? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå