Snedige ting du lurer på V.2

[Reeve]

Hadde det ikke vært mulig å lage en superledende CPU? Hvis man først klarer å få en CPU så kald, burde det vel ikke være noe problem å holde den på den temperaturen? Den vil jo da tross alt ikke ha noen som helst varmeutvikling. Det hade dog krevd svært kalde temperaturer. Grensen hvor kobber blir superledende er vel på et par kelvin, og for andre stoffer som en prosessor er laget av, er den vel enda lavere.

[Applebee]

Hadde det ikke vært mulig å lage en superledende CPU? Hvis man først klarer å få en CPU så kald, burde det vel ikke være noe problem å holde den på den temperaturen? Den vil jo da tross alt ikke ha noen som helst varmeutvikling. Det hade dog krevd svært kalde temperaturer. Grensen hvor kobber blir superledende er vel på et par kelvin, og for andre stoffer som en prosessor er laget av, er den vel enda lavere.

 

Ja, er det jeg og mener.

Altså, uten varmeutvikling vil vi vel kunne begynne å bruke Ghz istedet for Mhz på GPU`er, og før vi vet ordet av det har vi Prosessorer oppe i 10Ghz..

[cp-nilsen]

Grunnen til at antall GHz på prosessorer har stoppet opp de siste årene er ikke den elektriske motstanden, men den magnetiske motstanden. Så vidt jeg vet vil også en superleder få dette problemet?

Endret 2. november 2008 av cp-nilsen

[Reeve]

Man kan ikke nødvendigvis øke antal Hz, bare fordi vi "fjerner" varmeutviklingen.

 

Men langt høyere effektivitet (den vil jo praktisk talt ikke bruke strøm), og sikkert en del andre ting som gir ytelsesøkninger ville vi nok sett, om dette var mulig (og det er det jeg lurer på).

[Fløffy]

Transistorar har jo ei øvre grense for kor stor frekvens dei kan jobbe med. Trur det skal mykje til for å utvikle transistorar som jobbar dobbelt så for som dei me har i dag. Eg trur framtida vil bringe prosessorar med 8-16-32 kjerner og heller satse på det istaden for klokkehastigheit.

[Simen1]

Edit: Hvis man hadde det kaldt nok, ville jo en superleder være ypperlig å bruke? Veldig kald og kjølig prosessor, og høy clock sikkert.

For å bygge en prosessor trengs ikke bare ledninger men også transistorer. Disse skal kunne skru opp og ned ledningsevnen. Dessverre så slutter transistorer å fungere hvis det blir for kaldt. Selv om man klarte å kjøle prosessoren så mye at ledningene hadde blitt superledende så ville ikke transistorene fungert lengre. Mulig det går an å tyne begge grensene så man får et temperaturområde med overlapping. Spennende tanke, men jeg tror ikke det er noe man bør sitte og vente på akkurat. Superledende ledninger ved romtemperatur har verden ventet på i flere tiår allerede.

 

Actrm: Dagens prosessorer er i all hovedsak effektbegrenset. Hadde man kunnet kjølt de skikkelig hadde sikkert 10 GHz vært godt mulig.

[Reeve]

Dessverre så slutter transistorer å fungere hvis det blir for kaldt.

 

Det er vel dette som kalles coldbug?

 

Overklokkere som bruker nitrogen, kjøler jo prosessorene ned så langt som mulig, før de får coldbug (kaldere enn -100 grader celcuis), men man har enda ikke nådd 10 Ghz. Sist jeg sjekket var vel rekorden nesten 8.2 GHz, med en Pentium 4 631.

 

Men som du sa, et mellomområde. Hvis man hadde klart å få til en legering, eller flere legeringer som kan brukes til å lage en prosessor, men som også er superledende ved høye temperaturer (for eksempel 150-200 kelvin), så hadde det vært en mulighet.

Endret 2. november 2008 av _Zeke

[Applebee]

Edit: Hvis man hadde det kaldt nok, ville jo en superleder være ypperlig å bruke? Veldig kald og kjølig prosessor, og høy clock sikkert.

For å bygge en prosessor trengs ikke bare ledninger men også transistorer. Disse skal kunne skru opp og ned ledningsevnen. Dessverre så slutter transistorer å fungere hvis det blir for kaldt. Selv om man klarte å kjøle prosessoren så mye at ledningene hadde blitt superledende så ville ikke transistorene fungert lengre. Mulig det går an å tyne begge grensene så man får et temperaturområde med overlapping. Spennende tanke, men jeg tror ikke det er noe man bør sitte og vente på akkurat. Superledende ledninger ved romtemperatur har verden ventet på i flere tiår allerede.

 

Actrm: Dagens prosessorer er i all hovedsak effektbegrenset. Hadde man kunnet kjølt de skikkelig hadde sikkert 10 GHz vært godt mulig.

 

Jeg skjønner at transisatorene ville sluttet å fungere, men det jobbes vel for å få noe superledende på en akseptabel temperatur.

Derfor ville man ha kunne øket antall Hz fordi: Man ikke har varmeutvikling, ikke motstand = Mer effekt av strømmen som sendes inn, som igjen vil tilsvare et mer stabilt system, og mer clocke vennlig.

 

Edit: Yay, 500-Innlegg

Endret 2. november 2008 av Applebeefanmæfitjægrisnæ

[Gavekort]

Transistorar har jo ei øvre grense for kor stor frekvens dei kan jobbe med. Trur det skal mykje til for å utvikle transistorar som jobbar dobbelt så for som dei me har i dag. Eg trur framtida vil bringe prosessorar med 8-16-32 kjerner og heller satse på det istaden for klokkehastigheit.

 

Vil det ikke bli bedre transistorere når vil kommer lenger innen nanoteknologi?

[Codename_Paragon]

Enn å bruke noe superledende? Er vel ikke helt brukervennlige til prosessorer ennå, men når man nå en gang sikkert får det, kan man vente seg utrolig raske prosessorer da?

Slike er laget for lenge siden, ref ETL-JC1, kjørte på ca. 1GHz allerede i 1995.

Edit: Hvis man hadde det kaldt nok, ville jo en superleder være ypperlig å bruke? Veldig kald og kjølig prosessor, og høy clock sikkert.

Halvlederteknologi har et enormt forsprang på superlederteknologien, så det gjenstår mye arbeide. Siden superlederkomponenter utvikler helt minimalt med varme, kan disse miniatyriseres i større grad enn halvledere, noe som igjen kan øke hastigheten. I tillegg har en da mulige teknologier som RSFQ-logikk som gjør helt ekstreme klokkefrekvenser mulig.

Største problemet er vel å få en prosessor ned i -150 Celsius..

Neppe, nedkjøling er trivielt, mange kommersielle systemer benytter kjøling ned til kokepunktet for flytende helium (dvs. 4,2K), bl.a de superledende magnetene i MRI-maskinene på sykehus.

[Isbilen]

Har man noensinne kjørt en dieselbil på menneskefett?

[lockdog]

Har det ikke blitt forsket en del på optiske prosessorer?

http://en.wikipedia.org/wiki/Optical_computer

 

Dette vil vil kunne føre til mye høyere klokkefrekvenser etter det jeg har forstått.

[Khaffner]

Må ikke de optiske prosessorene være mye større? bølgelengden til synlig lys er ca 400-800nm, mens delene i aktuelle prosessorer er 32-90 nm. (Rett meg gjerne, er ikke ekspert)

[Simen1]

Det stemmer khaffner. Jo større avstand jo lavere blir også klokkefrekvensen. Lys beveger seg jo "bare" i lysets hastighet. Jo lengre avstandene i prosessoren blir, jo tregere blir den altså.

 

Optiske prosessorer er altså ikke noe som kan erstatte dagens elektroniske prosessorer.

 

Det finnes likevel et unntak og det er spesialprosessorer for matrisemultiplikasjon. Disse er svært raske, men kan altså bare utføre en eneste regneoperasjon.

[cp-nilsen]

Ville det ikke funket med "optiske" prosessorer med mindre bølgelengde?

[Reeve]

Må ikke de optiske prosessorene være mye større? bølgelengden til synlig lys er ca 400-800nm, mens delene i aktuelle prosessorer er 32-90 nm. (Rett meg gjerne, er ikke ekspert)

 

Hvem sier at man må bruke synlig lys?

[NothinDoin™]

Har man noensinne kjørt en dieselbil på menneskefett?

 

 

Det er vel ikke flytende nok til å kunne bli brukt?

[Simen1]

I teorien kunne det gått, men det finnes ikke materialer som tåler harde UV-stråler over tid og som samtidig har gunstige optiske egenskaper. Optikk er problematisk nok i produksjonsprosessene for dagens prosessorer. Det er 193nm UV-lys som brukes for prosessorer helt ned til 45nm (og trolig ned til 22 eller 16nm i framtida)

[hallgeirl]

Må ikke de optiske prosessorene være mye større? bølgelengden til synlig lys er ca 400-800nm, mens delene i aktuelle prosessorer er 32-90 nm. (Rett meg gjerne, er ikke ekspert)

 

Hvem sier at man må bruke synlig lys?

Vil ikke mindre bølgelengder bety at det blir vanskeligere å fange opp fotonene? For å ta et ekstremeksempel, gammastråler går jo stort sett igjennom alt. Røntgenstråler går igjennom veldig mye.

 

Jeg har forøvrig et spørsmål angående nettopp dette: Hvorfor er det slik at f.eks. gammastråler er så vanskelige å stoppe, i forhold til f.eks. synlig lys?

[co2]

- Hva er det som genererer varmen i jordas indre?

- Om en sol forsvinner som gravitasjonens midtpunkt for flere planeter, uten å ødelegger dem, svever de da ut fritt i verdensrommet? Eller vil de gå rundt den største planeten?