Snedige ting du lurer på V.2

[aklla]

Det er ikke forbudt å være gravid når man er HIV-smittet. Men sykehuset må selvsagt ta en del forholdsregler ved fødselen. Blod gir smittefare for både barnet og ansatte. Så vidt jeg har forstått er det ingen automatikk i at barnet blir HIV-smittet selv om mora er det.

 

25% sjanse for at barnet er HIV-smittet ved fødsel hvis moren er HIV-smittet etter det jeg fant ut ihvertfall.

[toth]

HIV-smittede kan bli saksøkt og dømt om den ikke informerer sexpartneren som sin smitte før det oppstår smittefare. Det går vel under drapsforsøk eller grov legemsbeskadigelse.

Drapsforsøk eller legemsbeskadigelse?

Naai..? Mener det går på smittevernloven, men rett meg om det er feil..

 

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=521983

[Reeve]

Hva er farligst av å fylle bensin på en dieselbil, og å fylle diesel på en bensinbil?

 

Med farlig mener jeg hva som gjør mest skade på motoren.

[toth]

Feilfylling - hva skjer egentlig?

Smart oppfinnelse forhindrer feilfylling

Utdrag:

Konsekvenser: Bensin i dieselbil

 

Diesel har - i motsetning til blyfri bensin - en smørende effekt. Dette er årsaken til at det ofte er søl, griseri og lukt knyttet til dieselpumper. Moderne dieselmotorer opererer med svært høyt innsprøytningstrykk, ofte opp i mot utrolige 2.000 bar. Hvis det kommer ren bensin inn i dieselpumpe, trykkreservoar og injektorer, risikerer man derfor at disse komponentene får skader. Bytting av disse komponentene kan bli dyrt.

 

I svært uheldige tilfeller kan også feilfylling av bensin føre til belastningsskader på mekaniske komponenter som stempler og råder. Dette kan bli svært dyrt. I tillegg kan uforbrent bensin ende opp i katalysatoren, som dermed overopphetes. Dette kan føre til katalysatorkollaps og i aller verste fall brann. Også bytting av katalysator kan koste en del tusenlapper.

 

Konsekvenser: Diesel i bensinbil

 

Fordi diesel altså har en smørende effekt, er det mindre alvorlig å kjøre en bensinbil med diesel på tanken. Vanligvis vil det være nok å tømme og rengjøre tank, bytte bensinfilter og rengjøre bensinpumpe og innsprøytningssystem. Hvis du er ekstra uheldig kan uforbrent diesel ha havnet i katalysatoren, slik at denne må rengjøres eller byttes.

[Nord-Skandinav]

Hvorfor lager kaldt vann annerledes lyd enn varmt vann når det blir helt i kopp fra lik beholder?

 

Kan det ha noe med at vann har størst massetetthet når det har en temperatur på omtrent 4c?

Foreløbig tror jeg at det er dette som er grunnen etter litt tenking. I og med at vann derfor er lettere når det er varmere og burde ha andre akustiske egenskaper.

Oversikt over tetthet ift. varme i vann: http://en.wikipedia.org/wiki/Density#Density_of_water

 

Noen som kan bekrefte eller forbedre teorien?

Endret 31. oktober 2008 av Oppslagsverk

[Tharos.]

Feilfylling - hva skjer egentlig?

Smart oppfinnelse forhindrer feilfylling

Utdrag:

...2.000 bar....

TOTUSEN BAR?!! Fysteike meg ta, det er vanvittig mye, og det visste jeg ikke. (Derav utbrudd med påslått caps-lock.

Hva er det som klarer å lage et slikt trykk inni en dieselmotor? Dieselpumpa?

[Arve Systad]

For nokre år sidan klarte vi iallefall å fylle diesel på russebilen vår som hadde bensinmotor. Tanken var heilt tom når vi gjorde det, så det var tydelig at det var kun diesel som ahdde effekt på motoren. Det einaste som skjedde var at det kom enorme mengder eksos, og at bilen aldri klarte å starte. Etter at vi (flaue som fy) fant ut kva problemet var, og fekk tappa tanken og fylt på bensin, gjekk motoren som ei klokke. Den tok tydeligvis ingen skade av det iallefall.

[co2]

Hva heter systemet i USA hvor man ikke stemmer direkte på kandidaten, men på valgmenn i delstatene?

[Hyperio]

Feilfylling - hva skjer egentlig?

Smart oppfinnelse forhindrer feilfylling

Utdrag:

...2.000 bar....

TOTUSEN BAR?!! Fysteike meg ta, det er vanvittig mye, og det visste jeg ikke. (Derav utbrudd med påslått caps-lock.

Hva er det som klarer å lage et slikt trykk inni en dieselmotor? Dieselpumpa?

Common Rail

[Abnegation]

Reiser til Tunisia i morgo, og tenkte at det hadde vært kjekt å fått lada mobilen min mens jeg var der.. Dette fant jeg ut om strømuttaket:

 

Elektrisitet:

 

 

230V 50Hz

 

OBS!: Det blå symbolet viser det strømuttaket vi har i Norge. Har du elektrisk utstyr som er tilpasset norske forhold, trenger du ikke adapter. Legg derimot merke til at spenningen i nettet kan avvike fra norske forhold, noe som gjør at du trolig vil trenge en volt adapter for å kunne benytte deg av medbrakte elektriske apparaturer.

 

---

 

Hva skjer hvis jeg lader mobilen min i den uten adapter?

Endret 31. oktober 2008 av Abnegation

[lockdog]

Hvis det er 230V 50Hz så går det veldig bra.

Det er tross alt det du har her hjemme i Norge og.

 

De fleste mobiladere er stemplet 110-230V, slik at du kan godt lade den i utlandet selv om spenningen er nede i 110V.

Derimot så pleier ikke norske ladere å passe i utlandet der de har andre spenninger enn 230V, da det som regel er en annen fasong på kontakten.

 

Om frekvensen er forskjellig (noe jeg aldri har hørt om at den er) kan laderen ta skade.

Telefonen derimot overlever nok.

 

Edit;

Sjekk på mobiladeren din hva den er merket for.

Endret 31. oktober 2008 av lockdog

[Bikeridr]

Den europeiske normen er fastsatt til 400V/50Hz 3~ og nulleder. Det blir 230,9V på 1~ (400×v¯3).

Altså skal vi ha pr. def. 230V i våre kontakter. Teite/Trege Norge er ekstremt sent ute med å bygge om kraftnettet. Dette selvfølgelig fordi de Kw-timene vi betaler for i Norge er beregnet ut fra KVa og ampere. Jordleder som vi har, "bruker" mere ampere (høyere KVa) som igjen betyr at vi betaler for mer enn vi strengt tatt bruker enn om vi skulle brukt nulleder (10-20% høyere ampereforbruk).

Men såklart, kraftselskapene skal jo også tjene penger..

 

De aller fleste ladere til "småelektrisk" såsom kamera/mobil-ladere og laptoper har en strømforsyning med autoswitch og kan brukes i området 100-240V og 50/60Hz. Dette betyr at du uten problemer kan bruke en mobillader (produsert etter 2000) over hele verden.

[lockdog]

Bikeridr, beklager, men de du sier er feil.

Har du noe grunnlag for å påstå at en kWh-måler faktisk er en kVAh-måler?

 

Nå blir vel stor sett alle nye nett bygget som TN-nett.

Bygge om eldre IT-nett til TN-nett ville blitt alt for kostbart til at det lar seg gjøre.

Da måtte man jo også bygget nytt sikringsskap i alle boliger som før hadde IT-nett.

 

En jordleder "bruker" ikke strøm av betydning(noen mA kapasitiv lekkstrøm kan det gå), så lenge du ikke har en jordfeil. Nå er det slik at ved IT-nett vil ikke første jordfeil oppdages, og ved jordfeil i hus lengre unna, kan små jordfeiler gå, uten at de oppdages, og strømforbruket går opp noen PROMILLE.

 

Derimot bruker alle induktive og kapasitive laster, som f.eks lystoffrør, datamskiner, kjøleskap og andre duppedingser med motor i, reaktiv effekt.

Denne reaktive effekten, VAr, kommer i tilleg til W, og danner det totale VA-forbruket.

 

Jeg skal ikke påstå at en kWh måler faktisk måler W eller VA.

Derimot så er det ikke mere enn rimelig at du betaler for all den reaktive effekten du trekker fra nettet. Nettselskapene må tross alt overdimensjonere linjene sine fordi folk faktisk bruker en del reaktiv effekt.

Endret 31. oktober 2008 av lockdog

[ATWindsor]

W og VA er samme enhet, begge deler er effekt, men tradisjonelt brukes de om to forskjellige typer effekt (men det er strengt tatt korrekt å bruke de om hverandre), derfor er det enklere å følge med på og mer presist om man poengterer hhva slags effekt det er snakk om, istedet for å bruke VA og W.

 

AtW

[lockdog]

W og VA er samme enhet, begge deler er effekt, men tradisjonelt brukes de om to forskjellige typer effekt (men det er strengt tatt korrekt å bruke de om hverandre), derfor er det enklere å følge med på og mer presist om man poengterer hhva slags effekt det er snakk om, istedet for å bruke VA og W.

 

AtW

 

VA og W er absolutt ikke samme enhet.

 

VA er spenning x strøm, som er den mest generelle måten og "raskt" beregne effekt, men overhode ikke presis.

 

VA er det totale forbruket av aktiv og reaktiv effekt.

Watt, altså aktiv effekt, er den effekten turbinen i en kraftstasjon må yte, mens reaktiv effekt, VAr, er kun "fiktiv" effekt, som justerers ved å endre magnetiseringen av generator.

Altså ingen "ordentlig" effekt.

 

Jeg tror aldri du finner en elektrikker som finner det "korrekt" og omtale de om hverandre.

 

Og dessuten var det snakk om at Bikeridr mente det var reaktive lekkstrømmer man betalte for, noe som gjør det nødvendig og skille mellom de forskjellige effektfaktorene.

[Bikeridr]

@lockdog:

Jeg er ekspert på å blande begrep, så jeg må for det meste gi deg rett her

Men mitt belegg på at en måler (K)VAh istedet for KWh mener jeg er riktig. Du kan ikke måle KWh direkte, på samme måte som du ikke kan måle temperatur direkte (men utvidelse av væske eller ved måling av motstandsendring). Derfor måler en KVAh og legger til en faktor, cos fi. Mulig de nyere elektroniske målerne kan beregne cos fi bedre, men de gamle "snurreskivene" kan ikke måle dette og har innlagt en konstruert cos fi. Dersom du da har mye reaktiv last (lysstoffrør, sparepærer o.l.) betaler du ekstra for dette.

Eller, for å være helt presis: Du måler strøm og spenning som blir beregnet frem til KWh (med konstruert cos fi) i strømmåleren.

Reaktiv last "koster" ikke noe for leverandøren, effekten (VA) ut av generatoren er mer eller mindre den samme, men ampere stiger og generatoren *kan* bli varmere og/eller overbelastes pga ekstra ampere. Som igjen leder til at generatoren rett og slett ikke klarer å levere full effekt (Watt).

 

Likevel, rett skal være rett; reaktiv last "hjelper på" å trekke strøm (ampere) og du betaler ekstra for det. Den absolutte verstingen for reaktiv last er nettopp lysstoffrør. Alle "sparepærer" som er lysrørtype (ikke LED) trekker reaktiv last i størrelsesorden 50-70% mer enn glødelamper *på samme effekt*.

En glødelampe (vanlig lyspære) trekker ren ohmsk last og VA og W blir lik (cos fi= 1). Lysstoffrør har en egen cos fi på 0,2, men blir "øket" til ca 0,45 med ballast og litt "elektronikk". Det betyr i praksis at du, på en 11w sparepære betaler for et forbruk på 24,4w 11/0,45). Fortsatt mindre enn med en 40w pære, men ikke kvartparten som mange tror.

Les dette folkens - "sparepærer" er ikke så økonomiske som "alle" tror. Dessuten, overdrevet bruk av "sparepærer" som ikke produserer nevneverdig varme blir ikke "billigere" siden du da må øke varmeovnen tilsvarende.. Den eneste forsvarbare plassen å bruke "sparepærer" er på utelys om du absolutt skal ha de stående på hele døgnet. Og kanskje eventuelt i kjelleren. Men i stua? Bortkastet..

 

Men jeg står på mitt. Med jordleder betaler du 10-15% (nedjustert fra 20%) mer enn med nulleder. Dette *vet* jeg, for jeg fulgte med på strømmen da jeg flyttet fra nybygg med nulleder til eldre bolig med jordleder. Og ja, jeg skrudde av alt for ha en kontroll på hva som sto på.

En ting til, dersom noen naboer har jordfeil på samme kraftledning som du har, så er du med på å betale jordingsstrømmen her, noe du ikke gjør med nulleder. Naboen med jordfeil betaler mesteparten, men noen prosenter av det ekstra amperetrekket finner veien inn til din strømmåler..

[ATWindsor]

W og VA er samme enhet, begge deler er effekt, men tradisjonelt brukes de om to forskjellige typer effekt (men det er strengt tatt korrekt å bruke de om hverandre), derfor er det enklere å følge med på og mer presist om man poengterer hhva slags effekt det er snakk om, istedet for å bruke VA og W.

 

AtW

 

VA og W er absolutt ikke samme enhet.

 

VA er spenning x strøm, som er den mest generelle måten og "raskt" beregne effekt, men overhode ikke presis.

 

VA er det totale forbruket av aktiv og reaktiv effekt.

Watt, altså aktiv effekt, er den effekten turbinen i en kraftstasjon må yte, mens reaktiv effekt, VAr, er kun "fiktiv" effekt, som justerers ved å endre magnetiseringen av generator.

Altså ingen "ordentlig" effekt.

 

Jeg tror aldri du finner en elektrikker som finner det "korrekt" og omtale de om hverandre.

 

Og dessuten var det snakk om at Bikeridr mente det var reaktive lekkstrømmer man betalte for, noe som gjør det nødvendig og skille mellom de forskjellige effektfaktorene.

 

Nå må du passe på å ikke blande sammen begreper her, kompleks effekt og aktiv effekt har ikke samme størrelse, men de har samme enhet. 0,5 W er ikke det samme som 1 W, men de har samme enhet. Spenning og Strøm er størrelser, og du kan ikke gange sammen to størrelse og få en henet. Akkurat som fart ganger tid ikke er meter, det er distanse. Watt er ikke det samme som aktiv effekt, og VA er ikke det samme som kompleks effekt. Jeg har forøvrig full forståelse for at det er nødvendig å skille de to typene effekt fra hverandre i din forklaring, jeg bare poengterer at det er litt upresiist å blande inn enhetene på denne måten, og dessuten gjør det det vanskligere å følge med på forklaringen.

 

At elektrikere ikke bruker begrepene riktig er ingen overralskelse, jeg har hatt diskusjoner med elektroingeniører som tar feil angående dette.

 

AtW

[Gavekort]

Kan du installere Mac OSX på en Pc?

[Bytex]

Næ, må ha en slik emulator.

[Sewero]

Du kan det snart.