Snedige ting du lurer på V.2

[SeaLion]

Såkalte frie materialer som vann og gass (atmosfære) påvirkes kun av tyngdekraft og ikke av topografien. Både vannet og atmosfæren vil derfor legge seg som en tilnærmet kuleform rundt det felles tyngdepunktet for tårnet og jorda.

 

Både vann og atmosfære er sånn noenlunde konstant i mengde. Hvis Jorda (evt Jorda inkludert tårnet) hadde blitt sterkt krympet (og dermed lettere) ville imidlertid atmosfæren til slutt forsvunnet ut i verdensrommet, fordi bevegelsesenergien i lufta ville overvunnet tyngdekraften.

[Gjest Slettet+9871234]

Kvifor fell ikkje bartre blada sine, medan lauvtre gjer det, og motset.

 

Må jo koste treet mykje næring når det fell av lauv og deretter gro det attende neste år

Anyone? Gløymde å spørje læraren idag

[SeaLion]

Kvifor fell ikkje bartre blada sine, medan lauvtre gjer det, og motset.

 

Må jo koste treet mykje næring når det fell av lauv og deretter gro det attende neste år

Anyone? Gløymde å spørje læraren idag

Lauvtrærnes blader er tynne og store, de har dermed stor overflate og lite volum, noe som gir en stor overflate som det kan fordampe vann utav. Ved lave temperaturer klarer ikke lufta å holde på like mye vanndamp som om sommeren, og fordi lufta dermed er tørrere på vinteren så øker også fordampingen. Dermed står lautrærne i fare for å tørke ut. Lauvtrærne som er tilpasset kaldt klima trekker derfor først til seg klorofyllet (som er svært "kostbart" å framstille) og bladene blir dermed gule. Så faller bladene av.

 

Bladene til bartrærne er tykke og små, og de har derfor liten overflate i forhold til volumet. Dermed blir ikke bartrær like lett dehydrert som lauvtrær, og de kan derfor beholde bladene vinteren i gjennom.

[ChrML]

Har et underlig spørsmål som noen kanskje vil regne på. Hvis man gjorde som på det vedlagte bildet og festa en gigantisk rakett til jorda og prøvde å "skyve den rundt" samme vei som den roterer rundt sin egen akse. Dvs en kjemperakett med mye energi, ville man klart å skifte rotasjonshastigheten til jorda så vi får kortere døgn? Eller lengre døgn hvis vi lot raketten gå andre veien.

 

Jorda veier 5.9736×10^24 kg

Radius ca 6400 km

Rotasjonshastighet: 15 grader i timen

 

Regner med det ligger ekstremt mye moment bak jordas rotasjon (ekstremt mye masse i bevegelse) og at det skal jævlig mye energi til for å endre på det, men vil vi kunne klare med fex alle verdens bilers kilowatt lagt sammen å engang forandre det litt? Litt usikker på hvordan man regner på det.

Endret 24. oktober 2008 av chrml

[Khaffner]

For at jordas rotasjon skal påvirkes må nok raketten blåse fra seg utenfor atmosfæren. Selve regnestykke kan en annen ta seg av

[Jann - Ove]

for at raketten skal ha noe å si i det helletatt må den da blåse ut massen den forbrenner ut av atmosfæren, og det sier seg selv at dette ikke er gjennomførbart når det må til mye rakettdrivstoff for å få en vanlig rakett over unnslippingsfarten.

 

jorden er stort sett ett lukket system, og unnslippingsfarten er stor. sånn som du har tegnet raketten vil jo totalkraften på jorden bli 0 av selve rakettkraften, og litt masse vil flytte på seg.

[xersess]

Kan nokon definere ordet kvasi?

[hernil]

CLUE sier dette: kvasi - adj. uekte

[HalogenpæreUtenLys]

SNL.no betegner dette ordet følgende:

 

kvasi (av lat. quasi, 'liksom'), uekte; mest brukt i sammensetninger for å betegne at noe bare tilsynelatende er det som det andre leddet betegner, f.eks. kvasilærd, halvlærd, kvasivitenskapelig, bare tilsynelatende vitenskapelig.

[hallgeirl]

Her er et spørsmål jeg lurte litt på. Hva er grunnen til at maling med forskjellig farge blir mørkere og mørkere desto mer maling man blander sammen? Man skulle jo tro at mengden lys som er reflektert er slik tilnærmet konstant, slik om man blander rød, blå og grønn maling, så vil vi få reflektert tilbake ca. 1/3 av hver farge. Men dette er jo ikke helt tilfellet. Bland sammen nok farger og du vil få en tilnærmet svart maling. Det samme gjelder blekk i skrivere.

 

Hvorfor er det slik? Har øyet forskjellige sensorer for å oppfatte de forskjellige fargene, som kan forårsake at vi oppfatter en slik blanding av farger for mørkere, pga. at hver enkelt sensor får mindre lys inn?

Endret 25. oktober 2008 av hallgeirl

[SeaLion]

Å blande maling, lakk, blekk, trykksverte og lignende kalles subraktiv fargeblanding. Slike farger fungerer som filtre som fjerner mesteparten av innkommende lys og kun sender ut igjen lys med en viss bølgelengde. Dess flere slike fargefiltre man blander/legger oppå hverandre dess mørkere blir resultatet. Ved korrekt blanding av grunnfargene rødt, gult og blått kan resultat bli en helt svart farge.

 

Fargene på dataskjermer dannes ved såkalt additativ fargeblanding, altså ved å blande farget lys. Dess mer lys man blander inn dess lysere blir resultatet. Ved korrekt blanding av grunnfargene rødt, grønt og blått kan resultat bli helt hvitt lys.

 

Legg merke til at grunnfargene ikke er de samme ved subraktiv og additativ fargeblanding. Derfor blir fargene ofte forskjellige på utskrift i forhold til det du ser på skjermen. Alle skrivere/printere/plottere bruker nemlig subraktive blekkfarger på hvitt papir for å få fram fargene. Selv om mange skrivere kalles "RGB-skrivere", så skriver de likevel ikke med lys, men med blekk, så de kan ikke bruke RGB-farger på papiret, da ville det bl.a bli helt umulig å framstille gule farger. Vanligvis brukes 4 blekkfarger ved utskrift, de såkalte CMYK-fargene. Fotoskrivere bruker ofte 6 farger for å få litt bedre fargegjengivelse.

Endret 25. oktober 2008 av SeaLion

[Potetfar]

Jess folkens, nytt snedig spørsmål på vei.

 

Tiden går jo saktere i veldig høy fart. Men fart er jo relativt, så når jeg kjører rakett i lysets hastighet (vet det er umulig, men det er ikke poenget), hva er det jeg beveger meg i forhold til som gjør at tiden går sakte?

[L4r5]

Hva heter den greia som sier tikktakk og svinger frem og tilbake som man setter på pianoet for å holde takta? Jeg blir gal om jeg ikke kommer på navnet.

[kjeklulf]

Metronom.

[L4r5]

Takker

[Gjest Slettet+9871234]

Jess folkens, nytt snedig spørsmål på vei.

 

Tiden går jo saktere i veldig høy fart. Men fart er jo relativt, så når jeg kjører rakett i lysets hastighet (vet det er umulig, men det er ikke poenget), hva er det jeg beveger meg i forhold til som gjør at tiden går sakte?

Umogleg. Men la oss seie at du er 99,9999 % av ljossnøggleiken. Inne i romskipet ditt vil tid vere heilt normalt, det er for ein observatør utanfor referansepunktet ditt som ser at du har tregare tid enn han.

[toth]

Såkalte frie materialer som vann og gass (atmosfære) påvirkes kun av tyngdekraft og ikke av topografien. Både vannet og atmosfæren vil derfor legge seg som en tilnærmet kuleform rundt det felles tyngdepunktet for tårnet og jorda.

 

Både vann og atmosfære er sånn noenlunde konstant i mengde. Hvis Jorda (evt Jorda inkludert tårnet) hadde blitt sterkt krympet (og dermed lettere) ville imidlertid atmosfæren til slutt forsvunnet ut i verdensrommet, fordi bevegelsesenergien i lufta ville overvunnet tyngdekraften.

Vann og gass forholder seg kun til tyngdekraft. Men vil tårnet da ha noen invirkning? Tyngdepunktet/senter for den totale massen vil flyttes, ja, men gravitasjonssenter vil vel fortsatt være i midten av planeten? Det er jo der "magneten" sitter?

Så hvis vann og gass forholder seg til tyngdekraft, ikke tyngdepunkt, vil de vel forbli uanfektet?

[fireofawakening]

Jeg leter etter et fotografi av Einstein der han står og foreleser ved en tavle foran en haug med folk. Jeg har sett bildet for lenge siden, men kan bare ikke finne det igjen. Har noen peil på hvor et slikt bilde kan finnes?

 

Ellers, har noen kjennskap, eller eventuelt linker til forskning som sier noe om hvordan en best skal gå frem for å forstå eller danne seg bilde av abstrakte konsepter? F.eks slike man finner mange av i naturvitenskapen. takk

[Reeve]

Såkalte frie materialer som vann og gass (atmosfære) påvirkes kun av tyngdekraft og ikke av topografien. Både vannet og atmosfæren vil derfor legge seg som en tilnærmet kuleform rundt det felles tyngdepunktet for tårnet og jorda.

 

Både vann og atmosfære er sånn noenlunde konstant i mengde. Hvis Jorda (evt Jorda inkludert tårnet) hadde blitt sterkt krympet (og dermed lettere) ville imidlertid atmosfæren til slutt forsvunnet ut i verdensrommet, fordi bevegelsesenergien i lufta ville overvunnet tyngdekraften.

Vann og gass forholder seg kun til tyngdekraft. Men vil tårnet da ha noen invirkning? Tyngdepunktet/senter for den totale massen vil flyttes, ja, men gravitasjonssenter vil vel fortsatt være i midten av planeten? Det er jo der "magneten" sitter?

Så hvis vann og gass forholder seg til tyngdekraft, ikke tyngdepunkt, vil de vel forbli uanfektet?

 

Gravitasjonssenter eller tyngdesenter eller gravitasjonskraft etc. vil alltid være det punktet der massen rundt deg, trekker i deg i alle retninger med like stor kraft. Du blir trukket mot jordoverflaten fordi det er i den retningen all Jordens masse er, ikke fordi det er en tung kjerne i sentrum. Hvis vi hadde flyttet en så stor del av Jordens masse, eller "magisk" fraktet så mye masse som trenges for å lage et slikt tårn, så ville dette punktet som man trekkes mot, forandres. Dette ville gjort at hvis tårnet ble plassert på en av polene, så ville det føltes som om det var oppoverbakke langs ekvator, ettersom tyngdepunktet ikke lenger lå rett under beina deres, altså i Jordens sentrum, men hadde flyttet seg til et sted mellom Jordens sentrum, og tårnets sentrum.

 

Så alt flytende og gasser ville flyttet seg til å posisjonere seg rundt dette "nye" gravitasonssenteret, så det hadde nok endt med at det ville vært tomt for vann, og svært lite atmosfære på områder langt sør for ekvator (pluss en hel rekke andre konsekvenser)

 

Det ville også som sagt ikke påvirket Jordens bane rundt Solen, men månens bane ville blitt påvirket litt om tårnet ble bygget av masse fra Jorden, og veldig mye om det ble tilført masse fra andre kilder. Dette er fordi massen til den satelliten som går i bane rundt "moderobjektet", ikke har noe å si. Derfor har det ikke noe å si for Jordens bane rundt solen, om Jorden økte i masse, men Månens bane rundt Jorden ville forandret seg, siden den nå har en fart rundt Jorden som gjør at den holder seg i en stabil bane, mens hvis Jorden fikk en markant masseøkning, så ville denne farten ikke vært nok til å holde månen i samme bane.

[mhsalangli]

kan en vanlig lyspære som det blåses kald luft rundt vare lenger enn en pære som ikke får denne behandling?