Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

 

 

For å lage en snøballkanon, med samme prinsippet som en potetkanon, hvordan unngår man at snøballen smelter? Og er det trygt å skyte snøballer på hverandre? Eller vil energien fra snøballen bli for stor, slik at det er veldig farlig?

En potetkanon er jo kun en trykkluftkanon, det er altså ingen forbrenning bak prosjektilet. Dermed burde det ikke være fare for smelting av snøballene. Nå er det riktignok slik at luft varmes opp når trykket økes,men til tross for dette vil det neppe være varmeenergi nok i utskytingslufta til å smelte snøballer.

 

Derimot er snøballer alltid potensielt farlige, spesielt hvis de er hardt pakket eller inneholder fremmedlegemer som isbiter, sand eller steiner. Ved kombinasjonen hard pakking og stor hastighet bør dere i hvert fall bruke skikkelig øyebeskyttelse.

 

Jeg tenkte mer på en slik, som man fyller på bittelitt gass, og antenner gassen med en peistenner eller lignende.

Øyebeskyttelse skal vi selvfølgelig bruke. Jeg har lagt ved en enkel tegning.

Forklaring:

Det grønne er en sprayboks med en liten slange

Det blåe er en plate som går på skinner

Det røde er skinner

Det gule er en lighter

Det hvite er selveste kanonen (i dette tilfellet en stor pistol).

De hvite klossene du ser bak og foran skinnene er for å stoppe platen.

 

 

 

Denne er sikkert realiserbar med noen modifikasjoner tenker jeg, håper dette gjorde alt mye klarere.

 

EDIT: Det lokket bak spretter av hvis det blir alt for høyt trykk.

Enklere (og billigere) løsninger mottas med stor takk :)

 

 

Jeg har lignende planer om å lage trykkluftkanon, men hva slags ventil bruker man for å frigjøre slik enorm mengde luft fra en kompressor på kortest mulig tid inn i et rør?

 

...

Bruker (videregående)skoler et program for å lage timeplaner? Det er så mange fag, så mange elever, så mange fagønsker og andre krav som gjør det tilnærmet umulig for et par mennesker å fikse uten digitale verktøy. Eller tar jeg feil?

De klarte dette for 50 år siden også men dagens digitale verktøy gjør sikkert jobben lettere/raskere.

Hva slags programmer er dette? Fyller man inn hver elevs fagvalg og antall tilgjengelige lærere, og vips så er timeplanen ferdig for hver elev?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Sett at man befinner seg midt inni to overlappende gravitasjonsfelt med lik styrke men motsatt retning.

 

Vil feltene utligne hverandre slik at to felt på 1g og to felt på 1000g ville vært det samme, eller ville de to 1000g feltene revet objektet/personen i stykker?

 

EDIT: Fikset en feil.

Overlappende gravitasjonsfelt finnes, sjekk lagrangepunktet mellom jorden og månen.

 

2 felt på 1000g er ikke i seg selv et problem, spørsmålet er heller hva gradienten er, og er den høy nok (slik som utenfor sorte hull) er ett enkelt felt nok til å rive atomer frahverandre. Er gradienten nært nok null er det i praksis umerkelig.

Lenke til kommentar
...

Bruker (videregående)skoler et program for å lage timeplaner? Det er så mange fag, så mange elever, så mange fagønsker og andre krav som gjør det tilnærmet umulig for et par mennesker å fikse uten digitale verktøy. Eller tar jeg feil?

De klarte dette for 50 år siden også men dagens digitale verktøy gjør sikkert jobben lettere/raskere.

Hva slags programmer er dette? Fyller man inn hver elevs fagvalg og antall tilgjengelige lærere, og vips så er timeplanen ferdig for hver elev?

Dette kalles gjerne constraints programming. Programmer finner du med linken.

Lenke til kommentar
Sett at man befinner seg midt inni to overlappende gravitasjonsfelt med lik styrke men motsatt retning.

 

Vil feltene utligne hverandre slik at to felt på 1g og to felt på 1000g ville vært det samme, eller ville de to 1000g feltene revet objektet/personen i stykker?

Overlappende gravitasjonsfelt finnes, sjekk lagrangepunktet mellom jorden og månen.

Mer kjent er nok lagrangepunket mellom Jorda og sola. Der henger det en observasjonssatelitt og holder øye med sola og omegn, nemlig Soho (Solar and Heliospheric Observatory):

http://sohowww.nascom.nasa.gov/

 

Soho henger i lagrangepunkt 1 (L1 i figuren under), men det finnes 4 andre slike stabile likevektspunkter, nemlig utenfor Jorda, foran og bak Jorda i jordbanen, og på baksiden av sola.

55870main_lagrange4a.jpg

Mer om disse punktene og om hvorfor de heter hva de heter står det litt om på http://www.nasa.gov/missions/solarsystem/f-lagrange.html

Lenke til kommentar

Hvor lang tid vil det ta å cracke et passord med brute force hvis passordet inneholder små/store bokstaver, tall og spesialtegn hvis det er på 13 tegn? La oss si at man kan ta 1 million kombinasjoner i sekundet (hva er faktisk antall kombinasjoner i sekundet på en kraftig hjemme-pc i dag?).

 

Ser regnestykket noen lunde sånn ut for antall år?

(94^13)/(1 000 000*60*60*24*365)

Lenke til kommentar
Når begynte vi med årstelligna etter kristus ? Var det rett etter Jesus ble født eller døde eller kom det.. i middelalderen?

Den kristne tidregningen ble innført i år 528. Da abbeden Dionysius Exiguus (Exiguus = den lille) i Roma i året 526 definerte vår tidsregning (nei, det stod faktisk ingen i stallen i Betlehem med stoppeklokke for et par tusen år siden), definerte han at år 1 var det første året i vår tidsregning. År 1 skulle være det første hele året etter Kristi fødsel. Dionysius regnet seg til at Maria ble med barn 25. mars (Marias budskapsdag) i det siste året før år 1. Jesus-barnet kom til verden 9 måneder senere, en uke før starten på år 1.

 

Dionysius endret litt på kalenderen også, men bare litt, han flyttet kun på årskiftet. Den romerske kalenderen hadde årsskiftet i månedskiftet februar/mars. Dionysius flyttet årskiftet til månedskiftet desember/januar. Men ellers var kalenderen uendret, så skuddårsdagen på slutten av februar som i det romerske systemet var årets siste dag havnet på slutten av årets andre måned. Alle månedsnavnene og lengden på de er de opprinnelige romerske.

Lenke til kommentar
er litt i en diskusjon.

Sliter man pæra hvis man slår av og på lyset i et rom? Kan pæra gå eller bli noe "slitasje" på den?

Mythbusters slet ut pærene fortere når de skrudde de av og på, men ikke så fort at det ikke lønner seg å skru av lyset når man går ut av et rom.
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...