toth Skrevet 15. oktober 2008 Del Skrevet 15. oktober 2008 Hvordan fungerer en vanlig kokeplate på en ovn. Jeg setter den på 6 og den blir veldig varm, så setter jeg den på 3. Skrur plata seg av til den kommer til det nivået som skal være på 3 eller forstetter den å varme opp plata, bare med mindre effekt ? Den fortsetter å være påskrudd, men med lavere effekt. Mine keramiske topp skrur hvertfall tilsynelatende av platene, både når den skal regulere temp, eller om jeg skrur den ned. Alt det røde lyset(jeg vet ikke om dette er det faktiske varmeelementet, eller bare visuell effekt) slukker, og man hører et tydelig klikk, og kjenner umiddelbar forskjell om man holder hånda over plata. Jeg har også en "låse-funksjon", istedet for å sette plata på "7" eller "2", kan jeg sette den på "7." eller "2.", da varmer den konstant, istedet for å tenne og slukke jevnlig under oppvarming. "." slår seg av etter en viss tid. Jeg har alltid gått ut fra den er termostatstyrt, og tenner og slukker jevnlig for å holde tempen innenfor spekteret angitt av trinnet man setter den på.. Lenke til kommentar
toth Skrevet 15. oktober 2008 Del Skrevet 15. oktober 2008 Går det an å trene seg opp til å få dypere stemme? Evt, trene opp til å få igjen "morgenstemmen" når som helst om dagen Inhaler svovelheksafluorid. Vil ikke få midlertidig Star-wars-stemme, men morgenstemme når jeg vil uten dyre gasser Whisky. I mengder. Lenke til kommentar
Brian Skrevet 15. oktober 2008 Del Skrevet 15. oktober 2008 Hvordan fungerer en vanlig kokeplate på en ovn. Jeg setter den på 6 og den blir veldig varm, så setter jeg den på 3. Skrur plata seg av til den kommer til det nivået som skal være på 3 eller forstetter den å varme opp plata, bare med mindre effekt ? Den fortsetter å være påskrudd, men med lavere effekt. Mine keramiske topp skrur hvertfall tilsynelatende av platene, både når den skal regulere temp, eller om jeg skrur den ned. Alt det røde lyset(jeg vet ikke om dette er det faktiske varmeelementet, eller bare visuell effekt) slukker, og man hører et tydelig klikk, og kjenner umiddelbar forskjell om man holder hånda over plata. Jeg har også en "låse-funksjon", istedet for å sette plata på "7" eller "2", kan jeg sette den på "7." eller "2.", da varmer den konstant, istedet for å tenne og slukke jevnlig under oppvarming. "." slår seg av etter en viss tid. Jeg har alltid gått ut fra den er termostatstyrt, og tenner og slukker jevnlig for å holde tempen innenfor spekteret angitt av trinnet man setter den på.. Keramiske topper har som regel regulering ja. Vi har en slik hjemme og den klikker i ett sett og regulerer etter en viss temp. Men gameldagse komfyrer uten keramisk topp derimot, de har ikke denne funksjonen. Lenke til kommentar
toth Skrevet 15. oktober 2008 Del Skrevet 15. oktober 2008 Ah.. Jeg tenker egentlig på vanlig keramisk topp som (snart) gammeldags jeg, IOM at induksjon har vært på markedet såpass lenge. Forøvrig er det vel gass som har mest nøyaktig og konstant varme, for dem som skulle være interessert. De fleste "proffe" kjøkken bruker gassbluss, spesielt til wok f.eks. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 15. oktober 2008 Del Skrevet 15. oktober 2008 Hva skjer egentlig når noe går fortere enn lyden? Hvorfor kan vi se/høre det så godt? Noen som kan forklare det? Først bør jeg forklare hva lyd er for noe. Det er trykkbølger i luft. - Når en lydkilde står i ro brer lydbølgene seg utover som bølgeringer i vann. - Når en lydkilde beveger seg så brer lydbølgene seg også som sirkler, men objektet vil ha flyttet seg fra det stedet lyden ble sendt ut, før det når den som hører/observerer. Legg merke til at raketten ikke når igjen lydbølgene som er sendt ut. - Når en lydkilde beveger seg med lydens hastighet så når den hele tiden igjen lydbølgen i front. Dermed vil det bygge seg opp en kraftig trykkbølge rett forran farkosten. - Når lydkilden beveger seg raskere enn lyden så kjører farkosten forbi lydbølgene. Et fly vil danne en skarp bølgefront av lyd når det kjører raskere enn lyden. Grunnen til at en observatør hører et lydmursmell er at trykkbølgen som du ser på bildet plutselig når observartøren i stedet for en kontinuerlig lyd. Grunnen til at man kan se et lydmuren er at trykket gjør at vanndampen i lufta kondenserer. Altså kondensasjon som følge av trykk og ikke temperatur. Dette trykket utlignes like bak flyet fordi det ikke er en lydbølgefront der. Lenke til kommentar
aklla Skrevet 15. oktober 2008 Del Skrevet 15. oktober 2008 hva med lyset? sett at man kan kjøre fortere enn lyset, vil da flyet faktisk være ett annet sted enn det ser ut som. og hvordan vil f.eks en radar oppfatte dette? Lenke til kommentar
Bytex Skrevet 15. oktober 2008 Del Skrevet 15. oktober 2008 Ingenting kan kjøre fortere enn lyset, iflg Einstein. Lenke til kommentar
Shinganzer Skrevet 15. oktober 2008 Del Skrevet 15. oktober 2008 Bytex. La folk spekulere. Lenke til kommentar
Colb Skrevet 15. oktober 2008 Del Skrevet 15. oktober 2008 ikke helt sant bytex Stemmer nok at man ikke kan gå fortere en lys i vakum, (ca 300k m\s) men hvis vi bremser ned lyshastigheten kan det være mulig!. det er kjent faktum at lys går tregere i noen medier enn andre. derav har vi brytningsindexen. Vi kan også tenke oss at en rakett går med 0.6x lysets hastighet østover, og ett annet går 0,6x lysest hastighet vestover. da vil en 3. person kunne observere at de går fra hverandre med en hastighet på 1,2x lysest hastighet. (selv om hvis vi bruker relativitets formler vil hastigheten bli ca 0.88x lysets hastighet) Ett annet eksempel er om vi har en helt stiv stokk. om vi beveger nederste del av sokken, vi ikke den andre delen bevege seg helt nøyaktig samtidig med nederste delen? vil ikke dette da skje fortere enn lysets hastighet? Leste alt sammen her: Faster than light Interresant lesning. syntes jeg da som er nerd ^^ Får frem poengene mye bedre enn det jeg har klart også Lenke til kommentar
Zlatzman Skrevet 15. oktober 2008 Del Skrevet 15. oktober 2008 Har selv tenkt en del på "helt stiv stokk"-problemet. Har kommet frem til at det vil være umulig å lage, da det er en forsinkelse i overføring av kinetisk energi mellom hvert enkelt atom. Når stokken blir lang nok blir denne forsinkelsen markant, tror jeg. Lenke til kommentar
aklla Skrevet 15. oktober 2008 Del Skrevet 15. oktober 2008 Ingenting kan kjøre fortere enn lyset, iflg Einstein. Einstein er jo ikke fasiten på hvordan universet fungerer... skal lese den saken til Colb etterpå Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 15. oktober 2008 Del Skrevet 15. oktober 2008 ikke helt sant bytex Stemmer nok at man ikke kan gå fortere en lys i vakum, (ca 300k m\s) men hvis vi bremser ned lyshastigheten kan det være mulig!. det er kjent faktum at lys går tregere i noen medier enn andre. derav har vi brytningsindexen. Vi kan også tenke oss at en rakett går med 0.6x lysets hastighet østover, og ett annet går 0,6x lysest hastighet vestover. da vil en 3. person kunne observere at de går fra hverandre med en hastighet på 1,2x lysest hastighet. (selv om hvis vi bruker relativitets formler vil hastigheten bli ca 0.88x lysets hastighet) Ett annet eksempel er om vi har en helt stiv stokk. om vi beveger nederste del av sokken, vi ikke den andre delen bevege seg helt nøyaktig samtidig med nederste delen? vil ikke dette da skje fortere enn lysets hastighet? Leste alt sammen her: Faster than light Interresant lesning. syntes jeg da som er nerd ^^ Får frem poengene mye bedre enn det jeg har klart også Hvis noe går fortere enn lysets hastiget gjennom et medium (altså alt annet enn vakum), så vil det oppstå cerenkov-stråling. Dette skjer i reaktorer når ladede partikler passerer gjennom vannet med en høyere hastighet enn lyset gjennom vannet. Så det er fullt mulig å reie fortere enn lysets hastighet gjennom et medium, men det er ikke mulig å bevege seg like fort eller raskere enn lysets hastighet i vakum, som forøvrig er ~300 000 000 m/s, ikke ~300 000 m/s. Ingenting kan kjøre fortere enn lyset, iflg Einstein. Einstein er jo ikke fasiten på hvordan universet fungerer... skal lese den saken til Colb etterpå Ingen som ha påstått det heller, men man kan fortsatt ikke bevege seg like fort, eller fortere enn lysets hastighet i vakum, det er bevist. Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 15. oktober 2008 Del Skrevet 15. oktober 2008 Ett annet eksempel er om vi har en helt stiv stokk. om vi beveger nederste del av sokken, vi ikke den andre delen bevege seg helt nøyaktig samtidig med nederste delen? vil ikke dette da skje fortere enn lysets hastighet? Nei. Dette var tatt opp i blandt annet Illustrert Vitenskap, og selv om denne stokken hadde vært laget av det hardeste og stiveste materialet vi kjenner til, så ville bevegelsen (kall det sjokkbølgen gjennom stokken) gått saktere enn lysets hastighet. Lenke til kommentar
Colb Skrevet 15. oktober 2008 Del Skrevet 15. oktober 2008 Så det er fullt mulig å reie fortere enn lysets hastighet gjennom et medium, men det er ikke mulig å bevege seg like fort eller raskere enn lysets hastighet i vakum, som forøvrig er ~300 000 000 m/s, ikke ~300 000 m/s. Off stygg tabbe veit det er ~300 000k ^^ Lysets hastighets teorier er spennende, men neppe noe jeg tror vi får ett skikkelig svar på med det første. finner vi ut at vi faktisk kan gå raskere enn lyset kan vi jo også gå tilbake i tid. som igjen skaper mange flere problemer Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 15. oktober 2008 Del Skrevet 15. oktober 2008 (endret) Ett annet eksempel er om vi har en helt stiv stokk. om vi beveger nederste del av stokken, vi ikke den andre delen bevege seg helt nøyaktig samtidig med nederste delen? vil ikke dette da skje fortere enn lysets hastighet? Nei, fordi en helt stiv stokk ikke finnes. Alle materialer er litt elastiske, og selv om det ser ut for oss at hele stokken flyttes momentant, så presses molekylene på den enden du dytter litt sammen når du dytter på den. Dette forplanter seg gjennom stokken som en bølge og først når denne forflytningsbølgen når den andre enden av stokken begynner den andre enden å flytte seg. Denne forflytningsbølgen går langt langsommere enn lyshastigheten for alle kjente materialer. Endret 15. oktober 2008 av SeaLion Lenke til kommentar
Manerasita Skrevet 15. oktober 2008 Del Skrevet 15. oktober 2008 Lager trær varme når dem gjør fotosyntese og sånt, eller må de få varme utenfra? Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 15. oktober 2008 Del Skrevet 15. oktober 2008 Trær lager ikke varme, de får lysenergi fra sola. Det er denne energien som driver den endotermiske kjemiske prosessen fotosyntese er. Lenke til kommentar
Manerasita Skrevet 15. oktober 2008 Del Skrevet 15. oktober 2008 Nå vet jeg det og. Har lurt på det en stund Lenke til kommentar
Petoah Skrevet 15. oktober 2008 Del Skrevet 15. oktober 2008 For meg gir ikke uttrykket "Unntaket som beviser regelen.", noe som helst mening. Noen som kan forklare meg dette, og komme med et godt, lettforståelig eksempel..? Lenke til kommentar
Skjelvgråt Skrevet 15. oktober 2008 Del Skrevet 15. oktober 2008 Hva ville vi mennesker gjort hvis vi får vite at en svær jævel av en asteroide vil treffe oss om 2 måneder.? Og nårtid blir denne tråden stengt? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå