Snedige ting du lurer på V.2

[Essem]

Hva er forumets lengste innlegg?

[username882]

Kan et glass være så tykt at man ikke kan se gjennom det?

[Argument]

Snedig spørsmål:

Er dette mann eller dame?

 

Og hvorfor bruker uteplasser å kjøre 18-årskvelder midt i uka?

[HulkHaugen]

Hva er det for et spørsmål? Tror du bør oppsøke en optiker. Syntes hun var pen jeg....eller er dette et sånt lurespørsmål med et bilde nr 2 kommende opp?

Og hvorfor bruker uteplasser å kjøre 18-årskvelder midt i uka?

For å tjene litt ekstra penger. I helgene øker de aldersgrensen for å unngå bråk (større folkemengder) og få et mere voksent miljø..

Endret 6. oktober 2008 av cyclo
Fjernet unødvendig bildequote

[Argument]

Jeg syntes hun/han så ut som en transseksuell, men fant ut at det var miss Asia 2004...

 

Det var bare noe merkelig med henne, jeg hadde ikke tatt sjansen

[Comma Chameleon]

Jeg syntes hun/han så ut som en transseksuell, men fant ut at det var miss Asia 2004...

 

Det var bare noe merkelig med henne, jeg hadde ikke tatt sjansen

Etter å ha valset på internett i den stunden jeg har så tar jeg ikke sjangsen på noen derfra

[SeaLion]

Kan et glass være så tykt at man ikke kan se gjennom det?

Ja, i hvert fall vanlig vindusglass. Om du ser på et slikt glass fra kanten (hos glassmesteren før det er rammet inn eller på glassfasader der glasskantene er synlige), så ser det mørkegrønt ut. Vindusglass er nemlig svakt grønt og blir det tykt nok er det ikke lengre gjennomsiktig, men grønt og kun gjennomskinnelig. Nøyaktig hvor tykt det må bli før det ikke er mulig å se gjennom det lengre kommer an på glasskvaliteten, men etter bare en meter er det umulig å se gjennom glass.

 

Såkalt pleksiglass (plasttypen polymetylmetakrylat, ofte forkortet til PMMA eller akryl/akrylglass) har ikke noen egenfarge og det er derfor gjennomsiktig selv med mange meters tykkelse. PMMA brukes bl.a derfor som optiske fibre (en annen grunn er at PMMA har unike indre refleksjonsegenskaper som gjør at fibrene kan bøyes og at lyset likevel ikke slipper ut i svingen). Man sier ofte at optiske fibre er laget av glass, men det er altså plasttypen akryl de egentlig er laget av. Også koøyer i ubåter er laget ofte av akryl, for akryl kan lages helt uniformt, altså garantert helt uten indre svakheter og spenninger. Akryl kan også trekkes ut til fibrer og brukes ofte som tekstilfibre.

 

En annen plastype, som også ser ut som glass, men som er så godt som uknuselig, er polykarbonat (forkortes PC eller kalles lexan). Også polykarbonat kalles ofte pleksiglass, men Plexi er egentlig et handelsnavn for akryl, og det blir derfor direkte feil å kalle PC for pleksiglass. Polykarbonat er (i utgangspunktet) like fargeløst som akryl, men har likevel andre optiske egenskaper og kan derfor ikke brukes som optiske fibrer.

 

Men polykarbonat har ekstra lange molekyler, noe som gjør materialet veldig seigt og bruddsikkert. Polykarbonat brukes derfor som uknuselig og splintsikkert glass, både alene, men ikke minst støpt lagvis med glass. Frontvinduet på moderne biler er laminert, det består av tre lag, glass innerst og ytterst og et skikt med polykarbonat i mellom som sørger for at vinduet henger i hop selv om glasset i vinduet knuses, f.eks av steinsprut. Uknuselige drikkeglass for turbruk er også laget av polykarbonat.

 

Skuddsikkert glass er også laminert glass og polykarbonat, men da i enda flere lag. Skuddsikkert bilglass består ofte av fem lag glass med polykarbonat mellom som lim og forsterkning. Panserglass består av enda flere lag glass og polykarbonat.

 

Polykarbonat har også en annen egenskap, plasttypen tåler varme meget godt. Stekespader (som må tåle et par hundre grader uten å smelte) er derfor ofte laget av innfarget polykarbonat, da er ikke materialet lengre gjennomsiktig, men ser ut som hvilken som helst vanlig hardplast.

[Xecuter]

Månedens post dette her!

Endret 6. oktober 2008 av cyclo
Fjernet unødvendig quote

[SeaLion]

Når man først snakker om plast bør det tilføyes at det finnes et par tusen ulike typer plast, hver med sine unike kjemiske, termiske og mekaniske egenskaper. De fleste av disse er termoplaster, det vil si at de kan smeltes om eller omformes mens de er oppvarmet. Men noen få plastyper er tokomponente herdeplaster, de kan ikke smeltes, kun brennes. Eksempler på herdeplaster er polyester (som ofte brukes sammen med glassfiber i plastbåter) og epoksy (som brukes som sterkt lim (araldit/superepoksy) eller sammen med kullfiber i sittebrønnen i racerbiler).

 

Forstavelsen poly i de fleste plasttypenavnene betyr mange, fordi molekylene i plast ofte består av lange sammenhengende molekylkjeder. Stort sett alle plastyper framstilles av petroleum, altså samme stoff som vi framstiller bensin og diesel av.

Endret 6. oktober 2008 av SeaLion

[username882]

Oi.. Takk for et raskt og utfyllende svar!

 

 

En annen liten ting jeg har lurt på er:

 

Hva er den grønne tingen som du putter usb'n til musa inni?

Hva gjør den?

Og hvorfor må jeg restarte pc'n for å få musa til å virke hvis jeg tar den ut og inn?

[Slimda]

Hva er den grønne tingen som du putter usb'n til musa inni?

Hva gjør den?

Og hvorfor må jeg restarte pc'n for å få musa til å virke hvis jeg tar den ut og inn?

Det er en USB-konverter.

Det den gjør er å gjøre slik at du kan koble USB-musa di inn i en PS/2-inngang på maskinen din.

PS/2 er gammel teknologi, og er ikke plug'n'play som USB.

 

Vil faktisk annbefale å droppe den "grønne dingsen" og gå over til USB, da du kan koble ut og inn så ofte du vil.

[username882]

Ah kult!

 

Da gjør jeg det nå jeg, takk

[Kahuna]

Er dette rette tidspunkt å binde studielånsrenta på?

 

Hvis du har en privatøkonomi som absolutt ikke tåler en renteøkning, ja. Hvis du derimot har litt spillerom i økonomien din vil det ikke lønne seg å binde renten.

Tenkte du over dette svaret før du postet? I øyeblikket er lånekassas flytende rente høyere enn fastrenten.

[Awesome X]

Er dette rette tidspunkt å binde studielånsrenta på?

 

Hvis du har en privatøkonomi som absolutt ikke tåler en renteøkning, ja. Hvis du derimot har litt spillerom i økonomien din vil det ikke lønne seg å binde renten.

Tenkte du over dette svaret før du postet? I øyeblikket er lånekassas flytende rente høyere enn fastrenten.

 

Ja, jeg gjorde det. Forskjellen er bare at jeg tenkte litt lengre enn deg. På lang sikt lønner det seg nesten aldri, gitt likviditet hos lånetakeren, å binde renten. I gjennomsnitt over en låneperiode er fasterenten høyere enn den flytende.

 

Så jeg sier det samme som samtlige andre økonomiske rådgivere, bind renten om du har dårlig likviditet og ikke vil tåle en ekstra midlertidig renteutgift. Hvis ikke, la renten flyte.

[co2]

Når stipendet går over til lån, er det va med "umiddelbar" virkning? Som i at du må begynne å nedbetale lånet mens du holder på med studiet?

[Khaffner]

Hvor stor er en typisk halvkuleformet fallskjerm for et vanlig menneske?

[Awesome X]

Når stipendet går over til lån, er det va med "umiddelbar" virkning? Som i at du må begynne å nedbetale lånet mens du holder på med studiet?

 

I studieperioden er lånet både avdrags og rentefritt.

[Bytex]

Å binde renta er stort sett aldri anbefalt av økonomer. Greit, det kan se lurt ut akkurat nå, når renta er litt høyere enn fastrenta. Men så plutselig dumper den langt under nådagens flytende rente, og da må du sitte og betale mye mere enn andre uten å kunne endre på det.

[ATWindsor]

Å binde renta er stort sett aldri anbefalt av økonomer. Greit, det kan se lurt ut akkurat nå, når renta er litt høyere enn fastrenta. Men så plutselig dumper den langt under nådagens flytende rente, og da må du sitte og betale mye mere enn andre uten å kunne endre på det.

 

Så tar jo økonomer stadig feil Men genrelt så betaler man jo det bankene tror renta i snitt vil være (?) pluss litt ekstra for risiko, får bankene rett, så taper man da penger. Gjetter man derimot bedre enn banken kan man tjene på det. Evt om man forholder seg til et litt mindre dynamisk system, jeg bandt feks studielåent, fordi bindingsrenten der blir bestemt et stykke før siste svarfrist, og i mellomtiden hadde renten økt markant, jeg tviler på jeg vil tape på det.

 

AtW

[Awesome X]

Så tar jo økonomer stadig feil

 

Egentlig ikke. På de områdene de anklages å konsekvent ta feil er det som oftest kun "best guess" som gjelder, og selv da de er vanligvis ikke så langt unna sannheten. De treffer skjeldent innertieren, men nesten bestandig blinken (noe som egentlig er alt man kan håpe på).

 

Det er i tillegg snakk om to forskjellige typer økonomer her.

 

Men genrelt så betaler man jo det bankene tror renta i snitt vil være (?) pluss litt ekstra for risiko, får bankene rett, så taper man da penger. Gjetter man derimot bedre enn banken kan man tjene på det.

 

Nå kan vel dette best sammenlignes med å gå på kasino i troen at en skal kunne slå huset. Det er bankene, i likhet med huset, som setter regelene, og begge skal disse skal ha din del.