Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Hvordan kan man lage en key-generator? (ikke at jeg skal prøve selv)

 

Hvordan kan man finne ut de riktige tallene, og få laget fler?

2 måter å gjøre dette på.

1: ha en liten database med masse gyldige nøkler.

2: lage en algoritme som gir ut gyldige tall.

 

de jeg har sett bruker stort sett 1. måten.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Har tenkt litt på dette med varme pumper.Visst du skal ha en som holder burde du ut med 10-15000kr. Mener å ha lest en plass at forventet levetid på pumpene er 10-15 år, altså 1000kr i året tapt. Så kommer service en gang pr år, usikker på pris men sikkert 1000kr. du er da oppe i 2000 i året som du kunne ha brukt ekstra på varmekabler. Blir det da lønnsomt egentlig.

Du sparer nåkk endel strøm i et stort hus men i en liten leilighet tror jeg ikke det er så mange kr å spare.

Varmepumper

Investeringen på ~15000 kr kan du godt avskrive i løpet av ~15 år ja. Altså 1000 kr/år. Men service trenger du ikke på varmepumper som er tilpasset norske forhold. Kun på de som streiker pga dårlig avisingssystem. Det årlige vedlikeholdet utfører du selv. Det består i å fjerne løv som har satt seg fast i utedelen og bytte/vaske støvfilter i innedelen.

 

Varmepumper har en effektivitet på gjennomsnittlig ca 2,3 ganger i et gjennomsnittlig norsk klima. Du må spare over 1000 kr per år i strøm for at den skal lønne seg etter investeringskostnaden tilsvarende 1000 kr/år. Dvs. at du må ha en gjennomsnittlig strømregning på over 150 kroner per måned for at det skal lønne seg i lengden.

 

Betaler du f.eks 6000 kr/år i strøm = 500 kr/mnd i gjennomsnitt så betaler du i løpet av en 15-årsperiode 15*6000 = 90 000 kr i strøm uten varmepumpe. Kjøper du inn varmepumpe for 15 000 kr så vil strømforbruket synke til ca 1/2,3. Dvs. at du over samme periode betaler 15 000 + 15*6000/2,3 = 54 000 kr. Altså 36 000 kr spart på 15 år. Eller 2400 kr per år = 200 kr/måned. Nullpunktet passeres etter 6,25 år i dette tilfellet. Et hvert år etter det gir den kun ren gevinst. Er man heldig og får den til å vare lengre enn 15 år så er det en ytterligere ren gevinst på 3400 kr/år.

Lenke til kommentar
Hvordan kan man lage en key-generator? (ikke at jeg skal prøve selv)

 

Hvordan kan man finne ut de riktige tallene, og få laget fler?

2 måter å gjøre dette på.

1: ha en liten database med masse gyldige nøkler.

2: lage en algoritme som gir ut gyldige tall.

 

de jeg har sett bruker stort sett 1. måten.

 

Husker jeg brukte piratkopi av WinZip før i tiden, og da hadde jeg en keygenerator som baserte nøkklen på navnet mitt. Altså var der en sammenheng. Det var litt facinerende, men den støttet ikke æ,ø eller å.

 

men da brukte de vel alogaritme på en måte som ikke jeg forstår vel?

Lenke til kommentar

Hvordan laget de introen til Senkveld med Thomas & Harald? Der er det en uteplass der Thomas & Harald er ALLE karakterene, og alle er på bildet samtidig og snakker med hverandre, bumper borti hverandre, bartender er Harald, mens han står og "snakker" med seg selv på andre siden av baren osv..

Lenke til kommentar
Hvordan laget de introen til Senkveld med Thomas & Harald? Der er det en uteplass der Thomas & Harald er ALLE karakterene, og alle er på bildet samtidig og snakker med hverandre, bumper borti hverandre, bartender er Harald, mens han står og "snakker" med seg selv på andre siden av baren osv..

Jeg har ikke sett introen som du snakker om, men jeg vet iallefall om et par triks som brukes:

 

- De to "rollene" filmes hver for seg med et kamera som står på samme sted hele tiden (så bakgrunnen ikke endrer seg), så klippes det sammen til ett opptak (siden det er samme bakgrunn hele veien ser man ikke at man i realiteten ser på to opptak samtidig).

 

- Når man filmer samme person som snakker med seg selv, står ofte den ene med ryggen til kamera. Da er det en stand-in som står med ryggen til.

 

Hvis det er snakk om at kameraet panner over en scene med flere kopier av samme person og lignende, tror jeg vi begynner å komme inn på CGI-effekter og slikt.

 

Ville vært litt lettere å uttale meg om jeg hadde sett introen :)

Lenke til kommentar
Hvis det er snakk om at kameraet panner over en scene med flere kopier av samme person og lignende, tror jeg vi begynner å komme inn på CGI-effekter og slikt.

 

Vanligvis bruker de en robot til å nøyaktig replikere kamerabevegelsen slik at kamerats posisjon for tiden t bestandig er den samme.

Lenke til kommentar

Finner bare masse senkveld-dueller og liveklipp av gjester på youtube, ikke introen. Men den er slik at kamera liksom går rundt i lokalet, og der er det haugevis av kloner av Thomas og Harald som snakker med hverandre, eller snakker til andre kloner av seg selv, dunker borti hverandre mens de går, de hilser på kamera og sånt. Lurer veldig på hva slags teknikker som er brukt der. De selv er jo ikke CGI.

Lenke til kommentar
Har lurt en stund på hvordan den engangskode-nøkkelringen funker.

 

Kodegeneratoren generer en kode utifra en forutbestemt matematisk formel. Den som mottar koden har også denne formelen, men i tillegg til dette har de også variabelen til kodegeneratoren. Hvis de får en koden som er like funksjonsverdien av formelen for det riktige variablen, "vet" de at det riktig person de har å gjøre med. Variabelen er grunnen til at disse må synkroniseres hvis de blir brukt feil (mottakeren må få den nye variabelen).

Lenke til kommentar
Lurer veldig på hva slags teknikker som er brukt der.

 

Det viktigste verktøyet de har tilgjengelig er et robotstyrt kamera som kan gjenskape den samme bevegelsen om og om igjen.

 

Første gang den gjør bevegelsen gjøres det uten skuespillere. Ved å gjøre dette vil de i praksis få bakgrunnen til å fungere som en blåskjerm.

 

De gjør så alle de nødvendige opptakene med skuespillerene. (en karakter om gangen)

 

Ved hjelp av data, og det første opptaket (blåskjerm), fjerner de bakgrunnen i alle disse opptakene. De vil da lett kunne legge alle opptakene med skuespillerne over hverandre.

 

Legger man så disse opptakene over den orginale bakgrunnen (opptak 1) har illusjonen av at samme person er på flere plasser samtidig.

Lenke til kommentar
Hvilke variabler er det som spiller inn? Tid, dato, lufttrykk (:p)?

 

Det avhenger av bruksområde.

 

De til bankene har vanligvis kun en kodeteller. Dette er praktisk når ikke generer koder unødvendig.

 

I bilalarmer, garasjeåpnere o.l. (alle disse sender en slik kode) tror jeg tid brukes som en variabel.

Lenke til kommentar

Så de det er rett og slett snakk om en formel der man setter inn en variabel (antall ganger trykt). Mottageren sjekker dette med samme formel med samme antall trykk. De må synkroniseres hvis man f.eks. trykker en gang ved en feiltagelse og ikke bruker koden (logisk nok).

 

Takker for svar. :)

Lenke til kommentar
Investeringen på ~15000 kr kan du godt avskrive i løpet av ~15 år ja. Altså 1000 kr/år. Men service trenger du ikke på varmepumper som er tilpasset norske forhold. Kun på de som streiker pga dårlig avisingssystem. Det årlige vedlikeholdet utfører du selv. Det består i å fjerne løv som har satt seg fast i utedelen og bytte/vaske støvfilter i innedelen.

 

Varmepumper har en effektivitet på gjennomsnittlig ca 2,3 ganger i et gjennomsnittlig norsk klima. Du må spare over 1000 kr per år i strøm for at den skal lønne seg etter investeringskostnaden tilsvarende 1000 kr/år. Dvs. at du må ha en gjennomsnittlig strømregning på over 150 kroner per måned for at det skal lønne seg i lengden.

 

Betaler du f.eks 6000 kr/år i strøm = 500 kr/mnd i gjennomsnitt så betaler du i løpet av en 15-årsperiode 15*6000 = 90 000 kr i strøm uten varmepumpe. Kjøper du inn varmepumpe for 15 000 kr så vil strømforbruket synke til ca 1/2,3. Dvs. at du over samme periode betaler 15 000 + 15*6000/2,3 = 54 000 kr. Altså 36 000 kr spart på 15 år. Eller 2400 kr per år = 200 kr/måned. Nullpunktet passeres etter 6,25 år i dette tilfellet. Et hvert år etter det gir den kun ren gevinst. Er man heldig og får den til å vare lengre enn 15 år så er det en ytterligere ren gevinst på 3400 kr/år.

Jeg er litt usikker på om du kan forvente at en varmepumpe til 15000(inkl. montering) vil holde i 15 år men verden går jo stadig fremover så hvem vet...

 

En annen ting er at varmepumper bare sparer deg for oppvarmingskonstnader, tror man bruker 60% som standardtall på oppvarmingens andel av strømforbruket. Med eksemplet over blir da innsparingen over 15 år redusert til ca 16500.

 

Til sist kan jeg nevne at mange som installerer varmepumpe opplever å spare mye mindre enn forventet. Om varmepumpene har lavere virkningsgrad enn avertert eller folk ubevisst sløser mer aner jeg ikke men det ødelegger jo økonomien i regnestykket en smule...

Lenke til kommentar
Hvordan kan man lage en key-generator? (ikke at jeg skal prøve selv)

 

Hvordan kan man finne ut de riktige tallene, og få laget fler?

2 måter å gjøre dette på.

1: ha en liten database med masse gyldige nøkler.

2: lage en algoritme som gir ut gyldige tall.

 

de jeg har sett bruker stort sett 1. måten.

Hvordan får han de gyldige nøklene?

Lenke til kommentar
Hvem bor lengst hjemme av gutter/menn og jenter/kvinner i gjennomsnitt?

 

Er ikke helt oppdatert på statestikken, men sist gang jeg leste om dette var konklusjonen at jenter/kvinner bor kortest hjemme (hos foreldrene).

 

Forklartes bl.a. ved at jenter i gjennomsnitt både blir raskere moden og gifter seg tidligere.

Lenke til kommentar
Hvorfor koster CT, CAT-scan og lignende så mye?

 

Både produksjonen og utviklingen av maskinene er svært kostbart. Driftingen av maskinene er også ganske kostbart (med tanke på at driften krever folk med høyere utdanning, mye strøm, stort areal, osv.),

 

Når man kombinerer dette med forholdsvis få "kunder" blir enhetsprisen ganske høy.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...