Snedige ting du lurer på V.2

[Green_Monster]

Hvor langt inn i fremtiden må vi for å kunne se ett nytt fremdriftssystem eller fremkomsmiddel. Jeg tenger da på feks ion og biler som flyr. (behøver ikke være ion, men noe nytt i forhold til forbrenning slik vi har i dag) ??

[Zlatzman]

Hvorfor må det fordampe for å avgi kulde/kjøle ned?

 

Med forbehold om at jeg ikke kan noe som helst om dette(tydeligvis)

For å kjøle ned noe må det overføres varmeenergi fra den varme tingen til den kalde tingen. For å holde temperaturen konstant i den varme tingen må mengden varme overført fra den varme tingen til den kalde tingen være lik med mengden varme overført fra omgivelsene til den varme tingen.

 

Dersom energi ikke fjernes fra den kalde tingen vil den bli varmere og varmere, og dermed vil også det som skal kjøles ned bli varmere og varmere, og det er ikke gunstig for forsøket. Løsningen er å fjerne varme fra den kalde tingen. Dette kan gjøres på flere måter, i et kjøleskap f.eks. er det en varmepumpe som fjerner energi fra den kalde tingen (kjøle-elementet). I eksempelet utnyttes det at energien som trengs for å fordampe et stoff er mye høyere enn energien som kreves for å varme det opp innen samme fase. I tillegg fjernes den fordampa gassen fra systemet slik at varmen "forsvinner".

 

For å illustrere forskjellen i energi nødvendig for å varme opp og fordampe kan vi se på vann:

Oppvarming fra 0 grader til 100 grader C (flytende hele veien):

c_p * dT = 75 J/{K*mol} * 100K = 7 500J = 7,5kJ/mol

Fordamping (temperatur konstant ved 100 grader C):

delta_vapH = 44 kJ/mol

 

Altså kreves det nesten {44/7,5 = 5,87} seks ganger så mye energi for å fordampe vann som for å varme det opp fra 0 til 100 grader. I praksis vil det si at det tar kortere tid å koke opp vannet enn å koke kjelen tørr.

[Kahuna]

Hvis alle mennesker skulle levd i jeger/sanker-samfunn, hvor mange mennesker hadde jorda kunnet holde liv i?

Ikke så mange, ca 20 millioner.

 

Jeg klarte ikke å finne tilbake til hvor jeg leste dette(sannsynligvis, illiustrert vitenskap eller tilsvarende) men hvis du ser den historiske oversikten på denne siden http://en.wikipedia.org/wiki/World_population så ser det i det minste ut som jeg befinner meg på riktig jorde.

[ATWindsor]

Det er jo fett nok, men strengt tatt må det ikke fordampes for å kjøle ned noe, selv om det er mer effektivt.

 

AtW

[Kahuna]

Hvor langt inn i fremtiden må vi for å kunne se ett nytt fremdriftssystem eller fremkomsmiddel. Jeg tenger da på feks ion og biler som flyr. (behøver ikke være ion, men noe nytt i forhold til forbrenning slik vi har i dag) ??

Hva med dette? http://en.wikipedia.org/wiki/SkyTran

[discostu]

Hvor langt inn i fremtiden må vi for å kunne se ett nytt fremdriftssystem eller fremkomsmiddel. Jeg tenger da på feks ion og biler som flyr. (behøver ikke være ion, men noe nytt i forhold til forbrenning slik vi har i dag) ??

eller denne:

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2669061.ece

[Bytex]

Hvor kommer uttrykket "i grevens tid" fra? det er snakk om å komme helt i siste liten, eller akkurat tidsnok.

 

Men ser man på uttrykket i seg selv er det jo fullstendig meningsløst. Fant bare en tolinjers stubb på wikipedia som ikke forklarer opprinnelsen..noen?

[HulkHaugen]

hmm, har alltid forbindt det med å komme til perfekt timing. Men hvis det stemmer det du skriver kommer det nok av at "fintfolk alltid kommer sent"..

[Ignatius]

http://ordoguttrykk.blogspot.com/2007/06/i...-tid.html#links ga noen lure innspill på "i grevens tid" Endret 23. september 2008 av Ignatius

[SeaLion]

Hvor langt inn i fremtiden må vi for å kunne se ett nytt fremdriftssystem eller fremkomsmiddel. Jeg tenger da på feks ion og biler som flyr. (behøver ikke være ion, men noe nytt i forhold til forbrenning slik vi har i dag) ??

Ionemotorer er allerede nå brukt som fremdriftsystemer for romsonder. Men effekten er lav, så ionemotorer blir neppe brukt annet enn for å forkorte reisetider i verdensrommet, de kan ikke erstatte kjemiske rakettmotorer ved start fra bakken. Nede på bakkenivå, for framdrift av farkoster/kjøretøy er ionemotorer så godt som ubrukelige.

 

Biler som flyr blir en virkelighet noensinne, for energiforbruket er stort for å få noe til å sveve/fly. Kjøretøy vil derfor gå på hjul i mange århundrer framover. Riktignok eksperimenteres det med magnetsvevetog, men skinnene til disse er svært kostbare å lage, så slike tog blir neppe vanlige før om et århundre. Bilveier vil uansett ikke bygges på denne måten, det kunne kanskje lønne seg rundt de største byene, men hadde blitt altfor kostbart å bygge ut i grisgrendte strøk. Der vil vanlige veier med fast dekke eller grus fortsatt være infrastrukturen å ferdes på.

 

Derimot vil vi se mer og mer av elektroniske hjelpesystemer i bilene i årene som kommer. Dagens biler er dobbelt så tunge som tilsvarende biler var for noen få årtier siden, det meste av den økte tyngden består av komplekse og tunge kollisjonssikringer som er der i tilfelle bilen krasjer. Dette er vel og bra, men i framtiden kan man spare på vekten og heller bygge biler som kommuniserer med hverandre og derfor ikke kan krasje.

 

Tidligere antikollisjonssystemer krevde spesielle og dyre styreskinner i veibanen, men dagens og morgensdagens systemer klarer selv å registrere vanlige veiskilt og malte striper på veiene, og kombinere disse med værdata og GPS-kart. Om noen få tiår blir derfor bilene lettere igjen samtidig som elektroniske sikkerhetsystemer hindrer all risikoadferd i å bli utført. I prinsippet vil framtidens biler kunne kjøre seg selv. Eller hvem som helst, uten forkunnskaper, vil kunne kjøre bilene uten fare for at det oppstår trafikkulykker. Imidlertid vil det fortsatt kreves kjøreopplæring inntil alle bilene på veien er av den nye antikollisjonstypen.

 

Forbrenningsmotoren vil nok bli brukt noen år årtier enda, for det finnes egentlig ingen gode erstatninger. Mange snakker om hydrogenbiler, men det store problemet er å lage nok hydrogen. For i motsetning til olje, som kan punpes opp fra naturlige reservoarer under bakken, så finnes ikke hydrogen naturlig. Man må framstille det, og for å framstille en mengde hyrogen kreves det mer energi enn det man kan få ut fra hydrogenet. Hydrogen er derfor ikke en energikilde, men kun en energibærer. Sånn sett er ikke hydrogen stort mer interessant enn elektrisitet lagret i kjemiske batterier.

 

Og akkurat når det gjelder batterier kan det om noen år bli laget en ny type som er langt mer effektiv enn dagens, ved hjelp av nanoteknologi, man snakker om en tidobling av kapasiteten. Det vil si at en elbil som i dag har en rekkevidde på 15 mil vil kunne kjøre 150 mil per opplading med de batteriene, og det er langt lengre enn selv dagens dieselbiler.

http://www.tu.no/nyeteknologier/article131341.ece

 

Det er vanskelig å spå, spesielt om framtiden.

[Bytex]

Jeg vet jo hva "i grevens tid" betyr, men vil vite hvorfor det heter akkurat det, og hva denne greven har med tiden å gjøre, og hvorfor han brukes som "mål" på folk som kommer akkurat når det trengs eller tidsnok.

 

Eks fra en artikkel om redningsaksjon til ei jente jeg leste i formiddag. "Redningshelikopteret kom i grevens tid, hadde det gått 1 time lengre hadde jenta frosset ihjel"

Endret 23. september 2008 av Bytex

[Gjest Slettet+9871234]

Er ganske sikker på at det har noko med Varg Vikernes å gjere.

[GeO]

Jeg vet jo hva "i grevens tid" betyr, men vil vite hvorfor det heter akkurat det, og hva denne greven har med tiden å gjøre, og hvorfor han brukes som "mål" på folk som kommer akkurat når det trengs eller tidsnok.

 

Eks fra en artikkel om redningsaksjon til ei jente jeg leste i formiddag. "Redningshelikopteret kom i grevens tid, hadde det gått 1 time lengre hadde jenta frosset ihjel"

Linken til Ignatius forklarte jo hva uttrykket opprinnelig kom av, og hvem greven var. Det som gjenstår å forklares, er hvordan "i grevens tid" gikk fra å bety tiden da grevefeiden utspant seg, og til å bety "i siste liten". Antagelig er dette vanskelig å si, og bare en betydningsendring som har skjedd gradvis fordi folk har glemt den opprinnelige betydningen av begrepet.

[Chris_lox]

Hvor høyt ville tårnet blitt hvis vi satt alle verdens trær oppå hverandre?

[Ferchie]

Det er jo umulig å si. men veldig høyt.

[Zlatzman]

Hvor høyt ville tårnet blitt hvis vi satt alle verdens trær oppå hverandre?

Omtrent 4000 millioner hektar er dekket med skog^[1].

Antar at et gjennomsnittlig tre er 15 meter høyt.

Antar at hvert enkelt tre tar opp 40m³.

 

Man får da:

 

(4 000 000 000 * 10 0000)m³ * 15m / 40m³ = 1.5 * 10⁹m, eller omtrent fem ganger middelavstanden fra jorda til månen.

 

NB: Antakelsene mine er nok helt på villspor, men et estimat er det i alle fall.

[Puke Nukem]

Er Duracell de beste batteriene?

[Khaffner]

Kan en sivilkledd politimann ta en drosje og skrive bøter hvis drosjesjåføren kjører jævlig?

 

Brukes det faktisk smeltet sjokolade i enkelte sjokoladereklamer, eller en form for olje? Har hørt begge deler, men aldri med bevis/kilde.

 

Er Duracell de beste batteriene?

http://www.dagbladet.no/dinside/2003/12/01/384964.html

Duracell gir minst strøm per krone

Gå etter pris, ikke merke eller hva reklamen sier

[Cpt]

Hva ville skjedd vist man hadde(legg det meste av logikk til side) borret et hull tvers igjennom jorda, for så og slippe et menneske, eller en gjendstand igjennom hullet(og vi ser bort i fra de ekstremt varme tilstandenen og slikt), ville gjendstanden/personen kommet ut på andre siden?

 

Hva er Salpetersyre laget av?

 

Hva hadde skjedd vist man kunne sende en person tilbake i tid for og fikse et problem man hadde i nåtiden? ville han kunnet ordne det, eller ville problemet da automatisk ikke vært der, og da igjen ikke vært et problem, i så fall, hvorfor?

Endret 23. september 2008 av Cpt

[Zlatzman]

Hva ville skjedd vist man hadde(legg det meste av logikk til side) borret et hull tvers igjennom jorda, for så og slippe et menneske, eller en gjendstand igjennom hullet(og vi ser bort i fra de ekstremt varme tilstandenen og slikt), ville gjendstanden/personen kommet ut på andre siden?

Dersom hullet er lufttomt og jorda er en perfekt kule ville gjenstanden akkurat kommet ut på den andre siden, gitt den ikke traff veggene på veien. I "praksis" ville friksjon bremset gjenstanden så den ikke vill nådd helt igjennom, og da ville den til slutt stoppe midt i jordkloden.

 

Hva er Salpetersyre laget av?

HNO₃, altså hydrogen og nitrat-ion.