Snedige ting du lurer på V.2

[Reeve]

https://www.clasohlson.com/no/Harman-Kardon-Onyx-Studio-7-Bluetooth-høyttaler/p/Pr391602000

Denne høyttaleren fra Harman Kardon (og tidligere modeller) ser jeg støtt og stadig i diverse kampanjer, med en salgspris på rundt 1200kr, og en "opprinnelig pris" på 4000kr. Jeg ser den svært sjelden til opprinnelig pris, og den virker å alltid være på salg, eller med i f.eks. abonnementskampanjer fra teleoperatører, typisk "få med en høyttaler til 4000kr ved 12 måneders binding", så er det i realiteten er produkt som er verdt rundt 1200kr. Jeg er usikker på hvor lenge jeg har lagt merke til dette, men i hvertfall 5 år, kanskje nærmere 10 år, for denne høyttaleren (inkldert tidligere modeller) spesifikt.

Jeg har to spørsmål:

1. Har denne typen produkter et eget navn, altså produkter som nærmest utelukkende eksisterer for å ha en kunstig høy utsalgspris, så de kan settes på kampanje for å lure kunder til å tro de gjør en bedre deal enn de faktisk gjør?

2. Er det noen gode eksempler på andre produkter som har tilsvarende rolle?

 

PS: Etter å ha sjekket på prisjakt, så ser jeg at de typisk lanseres for 4000kr, og holder den prisen i rundt 6 måneder, før de settes ned til 1300kr og stort sett holder seg rundt den prisen deretter, med årlige oppdateringer av modellen.

[SeaLion]

I noen katastrofefilmer går det hull i et flyskrog eller enda verre hull i et romfartøy, og straks oppstår det en kraftig vind i hele rommet som blåser papirer og andre ting ut gjennom hullet. Men et sug, f.eks fra en støvsuger, skaper jo aldri en vind i resten av rommet, det oppstår bare litt luftbevegelse akkurat rundt hullet. På utsiden, der blåser det selvsagt. Det samme med ei bordvifte, det blåser langt utover i rommet på framsiden, men på baksiden av vifta er det knapt luftbevegelse før tett innpå.

Min tanke er at i resten av flyskroget/romskipet så bare synker trykket, noe som selvsagt er dramatisk nok for de som er der, men som kanskje ikke gjør seg like godt på film. Har jeg rett?

[Hårek]

SeaLion skrev (4 timer siden):

Har jeg rett?

For en gangs skyld tror jeg ikke det. All luften i flyet vil finne vei ut av hullet, inntil trykket er utlignet. Det er veldig forskjellig fra dine eksempler.
En annen effekt er at trykkfallet gjør at fuktigjheten i luften kondenserer, flyet blir fullt av tåke.
Kjent eksempel: Southwest passenger dies after being partially sucked out of window

[SeaLion]

I følge MythBusters har jeg rett:

 

[SeaLion]

MythBusters-bloggen om det samme fenomenet:

https://mythbusters.fandom.com/wiki/Explosive_Decompression_(Myth)

[SeaLion]

Disse eksperimentene kan også tyde på at jeg har rett:

 

[Sjørøver]

Jeg skal feste en h-bjelke i stål under limtre drager på 7 meter. Formålet er å feste en løpekatt i den for å bruke den med talje. Blir ikke det per definisjon en fagverks konstruksjon? Hvordan er egenskapene til fagverk kontra stål og tre hver for seg? 

 

Skjønner at dette kanskje ikke er så snedig, men det er litt for lite til en egen tråd. 

[Hårek]

SeaLion skrev (4 timer siden):

I følge MythBusters har jeg rett:

Vel, størrelsen på hullet er jo avgjørende. Det var ikke et lite kulehull jeg tenkte på. Når de sprenger vinduet blir jo ting sugd/blåst ut.

[Frank Drebin]

SeaLion skrev (På 23.11.2022 den 10.09):

I noen katastrofefilmer går det hull i et flyskrog eller enda verre hull i et romfartøy, og straks oppstår det en kraftig vind i hele rommet som blåser papirer og andre ting ut gjennom hullet. Men et sug, f.eks fra en støvsuger, skaper jo aldri en vind i resten av rommet, det oppstår bare litt luftbevegelse akkurat rundt hullet. På utsiden, der blåser det selvsagt. Det samme med ei bordvifte, det blåser langt utover i rommet på framsiden, men på baksiden av vifta er det knapt luftbevegelse før tett innpå.

Min tanke er at i resten av flyskroget/romskipet så bare synker trykket, noe som selvsagt er dramatisk nok for de som er der, men som kanskje ikke gjør seg like godt på film. Har jeg rett?

Mener å huske fra et ventilasjonsfag at ved lik luftmengde gjennom et hull med diameter D så vil man på blåsesiden ha bevegelse i lufta ut til ca. 30xD, mens på sugesiden er det ca. 1xD. Kan enkelt demonstreres med munnen.

Så ja, du har rett, som også klippet fra Mythbusters viser. "Voldsomheten" på sugesiden er avhengig av størrelsen på hullet.

[Mr.M]

Sjørøver skrev (15 timer siden):

Jeg skal feste en h-bjelke i stål under limtre drager på 7 meter. Formålet er å feste en løpekatt i den for å bruke den med talje. Blir ikke det per definisjon en fagverks konstruksjon? Hvordan er egenskapene til fagverk kontra stål og tre hver for seg?

hvis du "kun" fester stålbjelke på undersiden av en limtre-drager så har du jo ikke forsterket konstruksjonen (det var vel heller ikke formålet forsåvidt)

Skulle stålbjelke som supplement gjort konstruksjon mer solid, måtte den vilt på støttepunkter.

[Dragavon]

Sjørøver skrev (16 timer siden):

Jeg skal feste en h-bjelke i stål under limtre drager på 7 meter. Formålet er å feste en løpekatt i den for å bruke den med talje. Blir ikke det per definisjon en fagverks konstruksjon? Hvordan er egenskapene til fagverk kontra stål og tre hver for seg? 

Nei, det blir det ikkje.

Som Mr.M seier, det du kjem til å gjere er å belaster limtredrageren med vekta av h-bjelke og det du skal løfte. No seier du ingenting om kor tunge løft du skal løfte, men eg kan garantere deg at det kjem til å gå til helsike om du løfter noko tungt og stålbjelken din ikkje kviler på noe som bærer den fulle vekta av bjelke, talje og det du skal løfte.

Limtredrageren din er beregnet på å holde oppe det som kviler på den no, ikkje å holde en krane under seg i tillegg.

Du MÅ ha støtte under bjelken.

Endret 24. november 2022 av Dragavon

[Gravitass]

Hvor mange fotoner må være tilstede for at vårt øye skal kunne oppfatte det som lys? Optiske brikker kan sende ut enkeltfotoner, men jeg regner med at vi trenger ganske mange fotoner for å se det.

[TheFatMan]

Gravitass skrev (1 time siden):

Hvor mange fotoner må være tilstede for at vårt øye skal kunne oppfatte det som lys? Optiske brikker kan sende ut enkeltfotoner, men jeg regner med at vi trenger ganske mange fotoner for å se det.

Dark corners in the room (still clearly visible) are about 5–20 cd/m². So, even in dark corners, a small surface area still projects about half a million photons to the eye every second.

According to Rodieck (1998, p141), in a condition where great care was taken to eliminate the diffuse light of the night sky, the dimmest visible star was determined to be 8.5 magnitude, which provides only ~14 photons to be detected by the photoreceptors. This observation alone suggests that photoreceptors are likely to be sensitive enough to detect a handful of photons.

 

Kilde: https://medium.com/cortically-magnified/estimating-the-number-of-photons-that-hit-the-eye-c0208e7e0b64

[Delvis]

Det er sånn at man ofte kan velge mellom mørkt og lyst tema på alt mulig nå.

Hva er det som er mest skånsomt eller sliter minst på skjermer, lyst eller mørkt?
Tenker at det er mørkt som er mest skånsomt, da det vel brukes mye mindre lys da? Men vet ikke om det er sånn?

[koots]

Mørkt kan, i noen tilfeller, være strømsparende. Det forutsetter at man har en enhet med AMOLED skjerm og at mørkt tema er 100% sort i de sorte feltene. Da vil alle steder med sort ha faktisk avskrudde piksler og en mindre del av skjermen er avskrudd. 

Ellers tror jeg ikke det har så mye å si egentlig.

[Gjest Slettet-Lk8eL7iw]

Det skrives at det er endel forsinkelse i den globale oppvarmingen. Så utslipp som er gjort for mange år siden først får utslag flere år senere.

Hva med de over 2000 atomprøvesprengningene vi hadde fra 1940 tallet og fram til idag ( Nord Korea ) har ikke de påvirket den globale temperaturen?

 

Endret 2. desember 2022 av Slettet-Lk8eL7iw

[frohmage]

Slettet-Lk8eL7iw skrev (På 2.12.2022 den 10.28):

Det skrives at det er endel forsinkelse i den globale oppvarmingen. Så utslipp som er gjort for mange år siden først får utslag flere år senere.

Hva med de over 2000 atomprøvesprengningene vi hadde fra 1940 tallet og fram til idag ( Nord Korea ) har ikke de påvirket den globale temperaturen?

Jeg spurte ChatGPT, som ofte har snedige svar til snedige spørsmål.

Sitat

Atomprøvesprengninger kan forårsake lokale økninger i temperaturen, men deres globale påvirkning på klimaet er svært liten sammenlignet med menneskeskapte klimagasser som CO2 og metan. Selv om atomprøvesprengninger kan frigjøre store mengder energi, er dette energi som frigjøres over kort tid og som er begrunnet i fysikk og kjemi, mens den menneskeskapte klimagassutslippet har en langvarig påvirkning på klimaet.

I tillegg har de fleste atomprøvesprengningene som har blitt utført, blitt utført i luften eller i verdens hav, som begge er store og uendelige reserver av karbon, som absorberer og binder CO2. Dette bidrar til å redusere mengden CO2 som er tilgjengelig i atmosfæren og som kan bidra til å øke global temperatur.

Alt i alt er det menneskeskapte klimagassutslipp som er den viktigste faktoren som påvirker den globale temperaturen, og atomprøvesprengninger har en svært liten påvirkning sammenlignet med menneskeskapte klimagassutslipp.

 

[Styrmann Smisk]

Nøkkelboks av enkel sort. Lurer på hvordan man regner seg frem til antall tallkombinasjoner. Tallene er 0-9.

Denne fungerer slik at du ikke kan bruke et siffer flere ganger, dvs du kan ikke ha koden 1-1-2-3. Antall alternativer her regnes jo ut som 10x9x8x7.

I tillegg fungerer koden du setter fungerer i "alle rekkefølger". Det vil si at om koden er 1-2-3-4, kan du også åpne boksen med å trykke 4-3-2-1.

Hvor mange mulige kombinasjoner har i praksis en sånn lås? Og hvordan regnes det ut?

[Mannen med ljåen]

Hvor mange kan/må du trykke på? Må det være minst fire? Max fire?

[Styrmann Smisk]

Mannen med ljåen skrev (24 minutter siden):

Hvor mange kan/må du trykke på? Må det være minst fire? Max fire?

Usikker. Var fire siffer på denne jeg tok bilde av.