Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

 

takker så mye for svar.

synes dette var kjempeinteressant, jeg. skjønte litt mer nå men lurer fortsatt på hvordan selve spleisingen foregår.

 

for disse plasmidene som inneholder genetisk data, hvordan implementeres disse, er det fullstendig DNA kode som legges til organismen, erstatter den organismens opprinnelige DNA kode, eller legges det til det opprinnelige DNAet som var der fra før av?

 

Hvordan vet organismen i så fall hvor og hvordan dette nye donor materialet skal implementeres i DNA strand hierarkiet?

 

For slik jeg har inntrykk av at DNA fungerer så er det som et klippekort, dersom ikke den eksakte genetiske kode ligger på akkurat rett sted vil man oppleve vidt forskjellige resultater, dvs. f.eks at genene for øyne *må* være på det 9.nde kromosomet ved første base pair, for hvis den legges et annet sted i DNAet vil den kode noe helt annet på organismen. Hvordan bestemmes dette og hvordan får man til å legge genene på akkurat riktig sted i laboratoriet?

Lenke til kommentar

takker så mye for svar.

synes dette var kjempeinteressant, jeg. skjønte litt mer nå men lurer fortsatt på hvordan selve spleisingen foregår.

 

for disse plasmidene som inneholder genetisk data, hvordan implementeres disse, er det fullstendig DNA kode som legges til organismen, erstatter den organismens opprinnelige DNA kode, eller legges det til det opprinnelige DNAet som var der fra før av?

 

Hvordan vet organismen i så fall hvor og hvordan dette nye donor materialet skal implementeres i DNA strand hierarkiet?

 

For slik jeg har inntrykk av at DNA fungerer så er det som et klippekort, dersom ikke den eksakte genetiske kode ligger på akkurat rett sted vil man oppleve vidt forskjellige resultater, dvs. f.eks at genene for øyne *må* være på det 9.nde kromosomet ved første base pair, for hvis den legges et annet sted i DNAet vil den kode noe helt annet på organismen. Hvordan bestemmes dette og hvordan får man til å legge genene på akkurat riktig sted i laboratoriet?

Plasmidene flyter rundt i suppen som er innsiden av cellen. Der flyter det også rundt en del proteiner som oversetter til RNA, som igjen brukes til å skrive proteiner. Når vi bruker plasmider er det ikke noe orden i sakene, Jeg er ikke bioteknolog, så jeg er dessverre ikke sikker på hvordan man jobber med kromosomer. Det jeg vet er at det er en salig røre som er så kompleks at det er umulig å forutsi noe særlig, så man baserer seg på ting man har funnet ut ved prøving og feiling.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ellers så får man investere i en bidé.

Jeg har benyttet meg bide hele mitt liv og anbefaler det sterkt for å unngå slik kløe. Om det har noen andre helse fordeler skal jeg ikke påstå, sist gang jeg leste om noe sånt var det i en tilfeldig "Hjemmet" blad, og det kan vel knapt kalles vitenskapelig fakta. Jeg bruker papir og deretter bide, anbefaler absolutt ikke å bruke KUN bide. :huh:

Endret av amir90 waits for alice
  • Liker 1
Lenke til kommentar

takker så mye for svar.

synes dette var kjempeinteressant, jeg. skjønte litt mer nå men lurer fortsatt på hvordan selve spleisingen foregår.

 

for disse plasmidene som inneholder genetisk data, hvordan implementeres disse, er det fullstendig DNA kode som legges til organismen, erstatter den organismens opprinnelige DNA kode, eller legges det til det opprinnelige DNAet som var der fra før av?

 

Hvordan vet organismen i så fall hvor og hvordan dette nye donor materialet skal implementeres i DNA strand hierarkiet?

 

For slik jeg har inntrykk av at DNA fungerer så er det som et klippekort, dersom ikke den eksakte genetiske kode ligger på akkurat rett sted vil man oppleve vidt forskjellige resultater, dvs. f.eks at genene for øyne *må* være på det 9.nde kromosomet ved første base pair, for hvis den legges et annet sted i DNAet vil den kode noe helt annet på organismen. Hvordan bestemmes dette og hvordan får man til å legge genene på akkurat riktig sted i laboratoriet?

 

Er heller ingen bioteknolog, men har studert litt genetikk og drive litt med genteknologi i laben. Så med forbehold om dårleg minne. Meiner vi brukte noko som heiter "base pair cutter". Det er eit ensym som fordøyer eit spesifikt base pair set på plasmidet som er kompatibelt med genet du vil settje inn. Deretter set du inn genet du vil ha saman med eit gen for antibiotika resistans gjennom ein metode eg ikkje hugsar heilt. (Ikkje noko hokus pokus med veldig små nåler eller noko. Trur det var alternerande behandlingar med kulde og varme) Deretter kan du settje plasmidet inn i den aktuelle bakterien gjennom ei sjokkbehandling der du anten bruker varme eller elektrisitet. Så kan du dyrke bakterien og teste om det heile var vellukka med å utsettje bakteriane for den typen antibiotika genet koder for resistans mot.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Kan en 3D printer fungere uten gravitasjon?

 

Dråpene vil jo ikke falle, men jeg tenker at ettersom de er så små så vil muligens overflatespenning være den dominerende kraften? Må jo være perfekt å ha med en slik for å spare volum når man skal på lenger reiser, eller på ISS.

Lenke til kommentar

Svarer meg selv her etter litt enkel Googling som jeg kanskje burde gjort før søket.

 

Ser ut som om det er mulig, og at det mer snakk om styrken til det som printes, og ikke til selve tilvirkningsprosessen.

 

http://www.popularmechanics.com/science/space/nasa/3d-printers-to-build-nasas-spare-parts-rocket-engines-15146569

http://spaceindustrynews.com/nasa-to-use-3d-printer-in-space-to-build-spacecraft-and-satellites/

http://www.madeinspace.us/

Lenke til kommentar

Kan en 3D printer fungere uten gravitasjon?

 

Dråpene vil jo ikke falle, men jeg tenker at ettersom de er så små så vil muligens overflatespenning være den dominerende kraften? Må jo være perfekt å ha med en slik for å spare volum når man skal på lenger reiser, eller på ISS.

Nå er det vel ikke noe særlig med 3D printere som bruker noe som drypper dråper da, hvis i det hele tatt.

 

Det er ekstruderbaserte printere, stereolitografi, sintering baserte printere, osv. Og ingen av dem bruker noe dråpedrypping.

 

Men i vektløshet så vil vel stereolitografi og sintering teknologien slite litt siden pulveret eller væsken vil flyte rundt og ikke holde seg nede i beholderen. De ekstruderbasere derimot ser jeg ikke noe problem med å printe i vektløs tilstand.

Endret av flesvik
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Men i vektløshet så vil vel stereolitografi og sintering teknologien slite litt siden pulveret eller væsken vil flyte rundt og ikke holde seg nede i beholderen. De ekstruderbasere derimot ser jeg ikke noe problem med å printe i vektløs tilstand.

Hvis man sintrer i et magnetisk metall kan man løse problemet med et magnetfelt som holder alt sammen. Skjønt tror jeg at det å ha store mengder fint metallpulver i vektløs tilstand er et så stort risikomoment at det ikke er aktuelt.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+45613274

Finnes det tilfeller der avkom etter norsk mann og thaidame har hatt norsk utseende? Uansett, hva er grunnen til at de fleste ser ut som thai-unger?

Lenke til kommentar
Finnes det tilfeller der avkom etter norsk mann og thaidame har hatt norsk utseende? Uansett, hva er grunnen til at de fleste ser ut som thai-unger?

 

Grunnen til det er de genetiske selektive prosesser som ligger til grunn for unnfangelsen av ungen (Med "norsk" utseende går jeg ut i fra at dem mener lyshåret og lysøynet.)

 

Når man har en donor fra sørøst-asia (mørkt hår, mørke øyne, meget mørkblandet hudfarge.) og en som er "norsk" (se over, og lys hud), vil resultatet ved unnfangelsen alltid være (nesten da; 1 av noen mill, mulighetene for mutasjon under unnfangelsen, tatt i betraktning), for et barn med mørke øyne og mørkt hår.

 

Huden har en stor mengde uttrykk innenfor våre gener da denne kan variere stort mellom polene hos begge donorene.

 

Resultatet er at du som "norsk" vil identifisere denne ungen som en "thai-unge", selv om den samlede mengde uttrykk med gener kan være overveiende dominante fra den "norske" siden av gen-bassenget. I thailand ville denne ungen sannsynligvis være betraktet som en norsk-unge, gitt de vestlige geners dominante uttrykk, igjen gitt i eksempelet over.

 

Som igjen bringer meg til forklaringens kjerne; Det er nemlig de dominente genene fra hvert kromosompar som "brukes" eller utrykkes i mennesket. Genet for lyst hår og lyse øyne er ressesivt og "taper" for genet mot mørke øyne og hår. Alle gener, mørke og lyse, ligger dormant inntil neste generasjon unger, hvor de da kan ulme opp til overflaten igjen, og ettersom to ressesive (lyse) gener møtes vil det igjen skape et lyshåret barn.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Læreren påpekte på fredag at Hvis man har 6 identiske lyspærer koblet i en serie, vil disse lyse like sterkt som en krets hvor en (eller flere) av lyspærene er utbrente. Hva er logikken?

 

Det jeg tenker er at med færre lyspærer vil man få høyere "current" men lik "potential difference" (er ikke så stødig på de norske begrepene), og dermed ulik kraft i de to scenarioene. Hvorfor stemmer ikke det?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...