Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Er det noen automatikk eller logikk i at dersom en person som har fått en for eksempel en infulsena/forkjølesle/kyssesyken ganske mildt - og deretter smitter en annen person - gjør at denne personen får det forløpet like mildt? Tilsvarende hvis en som er veldig dårlig smitter en: Har denne personen følgelig større sjanse for å bli rammet hardere? Eller er det ingen sammenheng i det hele tatt?

 

Bare lurer.

Endret av Ituca
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Etter det jeg har hørt, er forskjellsbehandlingen der samene har FLERE rettigheter enn oss andre, rasistisk og lovstridig, ifølge FN.

 

Uansett er den regelen om å stille foran i skolekøen tåpelig.

De samene som skal begynne på skole er UNGE. De samene som opplevde fæle ting på søttitallet skal ikke begynne på skole i 2009. Det er helt andre mennesker, selv om de kler seg i samme slags drakter ved festlige anledninger.

 

Hvis vi skal ta avstand fra rasisme, kan ikke samene gis rettigheter som vanlige folk ikke har.

Da måtte man i så fall utbetale en engangssum til de som levde på den tiden da samer ble diskriminert. Ikke gi de unge fordeler, de har aldri opplevd diskriminering, og fortjener ingen kompensasjon. De gamle samene får ingen nytte av denne kompensasjonen, selv om det er de som burde hatt den.

Endret av Mannen med ljåen
Lenke til kommentar

Jeg har tre slike lysdimmere med fjernkontroll. Sånne man stapper i stikkontakta, og setter lyskontakta i den igjen. Da jeg gikk elektro, som er... faen meg over 10 år siden nå, så hadde vi spenningsregulatorer. Brødboksstore blikkbokser, med en diger trafo inni, og skruknotter foran.

Hva er egentlig inni disse fjernstyrte dimmerne jeg har nå? De veier ingenting, men klarer å opptil 300W, på 230V.

Lenke til kommentar
Edit: Og jeg stiller meg samtidig ganske tvilende til destillasjon av saltsyre for å oppnå høyere konsentrasjon. Jeg tror nemlig at hele saken blir én løsning med ett kokepunkt (kokepunktet avhenger av konsentrasjonen), ikke en blanding som f.eks sprit og vann. Dermed vil dampen ha samme konsentrasjon som løsningen, og du vil bare ende opp med masse sur damp på rommet ditt.

Det er jo nettopp det som skjer med vann og sprit også - du får en blanding der væsken og dampen har samme sammensetning (azeotrop blanding). Men du har nok rett i at det samme skjer med HCl.

Lenke til kommentar
Er det noen automatikk eller logikk i at dersom en person som har fått en for eksempel en infulsena/forkjølesle/kyssesyken ganske mildt - og deretter smitter en annen person - gjør at denne personen får det forløpet like mildt? Tilsvarende hvis en som er veldig dårlig smitter en: Har denne personen følgelig større sjanse for å bli rammet hardere? Eller er det ingen sammenheng i det hele tatt?

 

Bare lurer.

 

 

Automatikk eller logikk i det?

 

Hadde du brukt litt mere av hode ditt så hadde du nok fort funnet ut av det.

Lenke til kommentar

Er det "utfellingen" i kjølerøret som står for all adskillelsen i et hjemmeapparat da? Jeg trodde at det var hovedsaklig sprit som dampet av når man holdt det på 60-70⁰C, og at kjølerøret tok seg av det resterende vannet.

 

Edit: Og mangler det et 'ikke' i siste setningen?

Endret av endrebjo
Lenke til kommentar

Tharos:

 

Ingeniørene har funnet på noe svinaktig genialt.

I stedet for å regulere spenningen med en motstand (som blir varm) eller en transformator (som er stor og tung, og blir varm), så slår de strømmen av og på veldig fort.

Som du vet, utvikler ikke brytere noen varme uansett om de er av eller på.

Moderne dimmere virker som brytere som slås av og på flere ganger i sekundet.

 

Hvis bryteren er mest av, lyser pæra lite, og hvis bryteren er mest på, lyser pæra mye.

Du kan dimme en lyspære selv ved å slå lysbryteren av og på så fort du klarer, men sannsynligvis får du krampe i tommelen etter noen få minutter. Dimmeren gjør dette kontinuerlig.

 

En lyspære er treg.

Den bruker litt tid frå strømmen slås på, til den blir så varm at den lyser.

Den er også treg når strømmen slås av, fordi pæra fortsatt er varm, og lyser noen millisekunder etter at strømmen er slått av.

Derfor rekker ikke pæra å blinke, selv om dimmeren slår strømmen av og på flere ganger i sekundet.

 

Ikke alle lamper er egnet til slike dimmere. Dioder vil sannsynligvis blinke merkbart.

Jeg tør ikke spekulere i hvordan lysstoffrør reagerer på slike dimmere.

De utnytter lyspærens treghet, så den lyser svakt i stedet for å blinke.

Endret av Mannen med ljåen
Lenke til kommentar

Fox:

Jeg er klar over at det fortsatt finnes rasisme og diskriminering i 2009.

Men denne begås av privatpersoner, ikke som offisiell politikk fra myndighetene.

Tiden da minoriteter ble tvangssterilisert eller tvangsintegrert i skoler der de ikke fikk bruke morsmålet, er over.

Staten kan ikke gi samer erstatning for den urett som begås mot dem av klassekamerater og privatpersoner.

Staten skal gi erstatning for saker den selv er ansvarlig for.

 

Jann-Ove:

 

Hva innebærer dette, og hvordan vet Facebook hvem som er død?

Hvilke beviser krever de fra påståtte pårørende som påstår at noen er død, og hva gjør de så? Kunne jeg herpe kontoen din ved å påstå at jeg er moren din, og at du døde i en flyulikke i forrige uke? Må jeg bevise dette?

Endret av Mannen med ljåen
Lenke til kommentar
Jeg har tre slike lysdimmere med fjernkontroll. Sånne man stapper i stikkontakta, og setter lyskontakta i den igjen. Da jeg gikk elektro, som er... faen meg over 10 år siden nå, så hadde vi spenningsregulatorer. Brødboksstore blikkbokser, med en diger trafo inni, og skruknotter foran.

Hva er egentlig inni disse fjernstyrte dimmerne jeg har nå? De veier ingenting, men klarer å opptil 300W, på 230V.

 

Det er faseregulering i dagens dimmere... Og det er for lenge siden jeg gikk elektro til at jeg husker de tekniske detaljene :D

Lenke til kommentar
Etter det jeg har hørt, er forskjellsbehandlingen der samene har FLERE rettigheter enn oss andre, rasistisk og lovstridig, ifølge FN.

 

Uansett er den regelen om å stille foran i skolekøen tåpelig.

De samene som skal begynne på skole er UNGE. De samene som opplevde fæle ting på søttitallet skal ikke begynne på skole i 2009. Det er helt andre mennesker, selv om de kler seg i samme slags drakter ved festlige anledninger.

 

Hvis vi skal ta avstand fra rasisme, kan ikke samene gis rettigheter som vanlige folk ikke har.

Da måtte man i så fall utbetale en engangssum til de som levde på den tiden da samer ble diskriminert. Ikke gi de unge fordeler, de har aldri opplevd diskriminering, og fortjener ingen kompensasjon. De gamle samene får ingen nytte av denne kompensasjonen, selv om det er de som burde hatt den.

Velkommen til Norge, landet hvor rasismen går en vei.

Lenke til kommentar
Er det "utfellingen" i kjølerøret som står for all adskillelsen i et hjemmeapparat da? Jeg trodde at det var hovedsaklig sprit som dampet av når man holdt det på 60-70⁰C, og at kjølerøret tok seg av det resterende vannet.

 

Edit: Og mangler det et 'ikke' i siste setningen?

Mulig jeg formulerte meg klønete. Når man destillerer sprit med mindre enn 96 vol% etanol så vil det være mer etanol i dampen enn i væsken som varmes opp. Destillatet samles opp og fordampes på nytt (i praksis skjer dette av seg selv flere ganger når dampen går gjennom apparatet), og på denne måten øker konsentrasjonen av etanol mer og mer, helt til man når den berømte 96 %-grensen, der dampen også inneholder 96 % etanol og det altså ikke har noen effekt å destillere videre. Det jeg mente var at det samme vil skje med saltsyre - du kan starte med fortynnet saltsyre, og destillere deg oppover til en eller annen grense der dampen har samme sammensetning som væsken. Det jeg ville få frem var at det ikke er noen prinsipiell forskjell på det som skjer med etanol og saltsyre i denne prosessen.

Lenke til kommentar

For å bli mer spesifikk, brukes vel thyristorer.

De fungerer bare ved vekselstrøm.

Thyristoren er en dobbel diode som i utgangspunktet ikke leder strøm fram til lampa.

En spenningspuls åpner thyristoren, og den leder resten av sinuskurven fram til pæra.

En thyristor fungerer slik at den ikke åpner for strøm før den får en spenningspuls.

Når thyristoren har mottatt en spenningspuls, vil den være en leder sålenge det er spenning. Når sinuskurven kommer til nullpunktet, slutter den å lede.

 

Dimmingen foregår ved å forskyve det punktet på sinuskurven der thyristoren får ordre om å åpne. Ved full belysning slipper den gjennom hele sinuskurven.

Ved avslått lys slipper den gjennom ingenting.

 

Thyristoren fungerer ALDRI som en motstand.

Men den utnytter vekselstrømmens sinuskurve, og slipper gjennom den bakerste delen av kurven. Dimming foregår ved å forskyve når på sinuskurven den skal begynne å lede.

Deretter leder thyristoren til sinuskurven når sitt nullpunkt. Når neste periode starter, starter ikke thyristoren umiddelbart, men venter på neste tenningspuls.

 

Denne metoden brukes også til å regulere hastigheten på enkelte tog, som f.eks. de røde lokaltogene på østlandet. Det er genialt, men langt fra perfekt. Men det funker til å regulere lyspærer.

 

Kurven viser hvordan thyristoren deler opp hver eneste sinuskurve, og bare utnytter den kraften du behøver:

diac_curve.png

Resultatet er en dimmer som ikke blir varm, fordi du aldri har en motstand i seriekobling med lyspæra.

Ved høyt strømforbruk på dimmeren, gir du en ujevn belastning på det elektriske anlegget, noe som ikke alltid er like populært.

Endret av Mannen med ljåen
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...