Hudflettet religion i norsk-stil. Fikk 3-

[Strappado]

Jeg så noen skrev lenger oppe her at de eneste som egentlig var skikket til å undervise i religion var agnostikere og ateister, men en ateist er vel egentlig ikke mer skikket til å undervise i religion enn en som er muslim? Eller kristen? Både ateisme og religion er jo en "tro" eller mangelen på en. En agnostiker derimot, vil vel kunne undervise ganske upartisk.

8829900[/snapback]

Ingen er upartiske ut fra eget livssyn - heller ikke agnostikerne.

Alle har sin kake å mele, så det er mer personlige egenskaper og måten personens ideer utarter seg som er det vesentlige.

[WarpX]

Videregående gjør meg kvalm, alt skal være så jævlig politisk korrekt der. Glad jeg er ferdig med de åra for lenge siden.

 

At læreren er kristen burde si alt. Fordømte svin (med makt).

[nubcake]

Ingen er upartiske ut fra eget livssyn - heller ikke agnostikerne.

Alle har sin kake å mele, så det er mer personlige egenskaper og måten personens ideer utarter seg som er det vesentlige.

8830219[/snapback]

 

Men en agnostiker har jo ingen kake å mele, da vedkommende ikke har noen overbevisning om hverken det ene eller det andre, og vil derfor kunne undervise om de forskjellige trosretningene helt fritt for egen "propaganda"?

 

Eller hva mener du om det?

 

Edit: Leif

Endret 10. juni 2007 av nubcake

[Strappado]

Ingen er upartiske ut fra eget livssyn - heller ikke agnostikerne.

Alle har sin kake å mele, så det er mer personlige egenskaper og måten personens ideer utarter seg som er det vesentlige.

8830219[/snapback]

 

Men en agnostiker har jo ingen kake å mele, da vedkommende ikke har noen overbevisning om hverken det ene eller det andre, og vil derfor kunne undervise om de forskjellige trosretningene helt fritt for egen "propaganda"?

 

Eller hva mener du om det?

 

Edit: Leif

8830395[/snapback]

Agnostisisme er i seg selv en overbevisning. De er jo ikke nøytrale i forhold til om man kan finne ut om Gud finnes. Her vil de svare bastant nei. "Nei" er som kjent ikke nøytralt.

Men viktigere er at agnostisk i forhold til hvorvidt det kan finnes guder ikke er det samme som at de er agnostiske i forhold til om etablerte religioner er bra for samfunnet. Det vil da påvirke hvordan de formidler religionenes innhold.

[Pricks]

Jeg så noen skrev lenger oppe her at de eneste som egentlig var skikket til å undervise i religion var agnostikere og ateister, men en ateist er vel egentlig ikke mer skikket til å undervise i religion enn en som er muslim? Eller kristen?

Jo, fordi ateisten ikke har noen spesiell religion å prakke på andre. I religionstimene skal man lære om religioner, man skal ikke læres opp til å bli religiøs.

 

Både ateisme og religion er jo en "tro" eller mangelen på en.

Ateisme er mangel på gudetro ja, og derfor ikke en tro.

[Me sjøl]

De ofret seg for saken, ikke for å komme til himmelen.

 

Og poenget er?

8826632[/snapback]

Spørsmålet var:

 

Har du noen gang hørt om noen som har sprengt seg i lufta uten annet motiv enn å nå himmelen?

 

Jeg påpeker bare at kamikazeflygerne hadde bedre motiv enn å nå himmelen.

[yssi83]

Læreren din er ikke egnet til å være KRL-lærer hvis hun tror at ateisme er en religion. Tror forsåvidt det bare er agnostikkere og ateister som kan være 100% upartiske når de underviser i KRL:(

8825409[/snapback]

 

Evnen til å være upartisk ligger vel heller i å kunne legge til side egne forestillinger for på den måten å belyse et livssyn fra flere sider. Man må kunne redegjøre for hva muslimer ser i islam, kristne ser i kristendommen og hvorfor ateister ikke tror på en/flere guder. Man må deretter problematisere alle religionene (og fravær av gudetro), for å avdekke logiske brister og andre ankepunkter. Hvordan teologer og ateister stiller seg til de problemene man finner bør så vurderes kritisk.

 

Jeg tror de aller færreste er i stand til å være helt upartisk i en sånn sak, og jeg tror ikke at det at man er agnortiker/ateist nødvendigvis er en fordel i så måte. Man har jo tatt et standpunkt. De fleste som har tatt et standpunkt i en sak vil være delvis partisk uansett hvor hardt denne personen prøver å ikke være det.

 

Jeg tror det derfor er viktig at læreren er ærlig når det gjelder eget standpunkt, slik at elevene kan se fremstillingen av religionene i lys av dette.

 

Men så er det jo tydelig hvor landet ligger hvis det virkelig er slik at denne læreren avspiser de andre (verdens-)religionene med 2 uker av skoleåret, for deretter å konsentrere seg om kristendommen.

 

Når jeg skrev det siste avsnittet der innså jeg at agnostikere/ateister kanskje har én fordel over andre. Og det er at det muligens er lettere for en agnostiker å fordele skoleåret mer rettferdig mellom de forskjellige religionene.

[Me sjøl]

Men så er det jo tydelig hvor landet ligger hvis det virkelig er slik at denne læreren avspiser de andre (verdens-)religionene med 2 uker av skoleåret, for deretter å konsentrere seg om kristendommen.

8831485[/snapback]

Som jeg mener å ha nevnt tidligere, så kan det være delvis pensum sin skyld. Om pensum vektlegger kristendommen i stor grad, og avspiser andre religioner med liten plass, så vil det være enkelt for en lærer som heller mot kristendommen å bruke liten tid på de andre religionene, og forsvare det med "men pensum legger jo vekt på kristendommen!"

[kjetil02]

I grunnskolen skal Kristendommen ha 60% av undervisningstiden. Lovbestemt.

Endret 11. juni 2007 av kjetil02

[kjetil02]

Evnen til å være upartisk ligger vel heller i å kunne legge til side egne forestillinger for på den måten å belyse et livssyn fra flere sider. Man må kunne redegjøre for hva muslimer ser i islam, kristne ser i kristendommen og hvorfor ateister ikke tror på en/flere guder. Man må deretter problematisere alle religionene (og fravær av gudetro), for å avdekke logiske brister og andre ankepunkter. Hvordan teologer og ateister stiller seg til de problemene man finner bør så vurderes kritisk.

8831485[/snapback]

 

Poenget ligger ikke i å drøfte alle livssyn på like fot, men i å skape forståelse og toleranse. Man skal presentere hva de forskjellige religiøse tror på, hva det betyr for dem, og hva det betyr for "oss". Med det mener jeg at f.eks. Buddhismen skal presenteres som et tankesett som er typisk for India, som inkluderer reinkarnasjon, en evig verdensorden og frelse som en vei ut av dette. Om dette er logisk mulig eller ikke, er opp til elevene å ta tak i. Gjør de det, er det et pluss for undervisningen, men det er altså ikke noe læreren trenger å ta tak i. Dersom man ender opp i en diskusjon om logikk vs. tro, bør læreren bidra, men dette er altså ikke lærerens arbeid å fremme.

 

KRL-faget i grunnskolen er et redskapsfag.

[yssi83]

Poenget ligger ikke i å drøfte alle livssyn på like fot, men i å skape forståelse og toleranse. Man skal presentere hva de forskjellige religiøse tror på, hva det betyr for dem, og hva det betyr for "oss". Med det mener jeg at f.eks. Buddhismen skal presenteres som et tankesett som er typisk for India, som inkluderer reinkarnasjon, en evig verdensorden og frelse som en vei ut av dette. Om dette er logisk mulig eller ikke, er opp til elevene å ta tak i. Gjør de det, er det et pluss for undervisningen, men det er altså ikke noe læreren trenger å ta tak i. Dersom man ender opp i en diskusjon om logikk vs. tro, bør læreren bidra, men dette er altså ikke lærerens arbeid å fremme.

 

KRL-faget i grunnskolen er et redskapsfag.

8831919[/snapback]

 

Jeg gikk på ungdomsskolen rett før KRL ble innført. Da valgte jeg faget livssyn fremfor kristendom. I livssynsfaget ble det gjort delvis slik jeg skisserte der alle religionene ble behandlet kritisk. Også ateisme. Jeg husker ikke på hvilken side læreren min stod i dette spørsmålet, men det var uviktig. Vi ble lært å tenke kritisk med tanke på alle etablerte sannheter enten det var kristne etablerte "sannheter", muslimske etablerte "sannheter", eller ateistiske etablerte "sannheter".

 

Vi hadde hovedfokus på kristendom her og siden det er den største, og mest nærliggende religionen, men ikke 60% av skoleåret.

 

Et problem med den ordningen var at vi ofte måtte bli holdt igjen av læreren siden det var mange ateister i klassen. Jeg synes derfor at det var bra at de to fagene kristendom og livssyn ble slått sammen, siden jeg tror at å inkludere alle kan føre til mer nyanserte debatter. Problemet med den nye ordningen er at det i praksis virker som om det gamle kristendomsfaget bare ble vannet ut litt, men fikk beholde sin særstilling, og dogmatikk. Livssynsfaget "tapte" kampen og havnet i bakgrunnen.

Endret 12. juni 2007 av yssi83

[kjetil02]

Problemet med den nye ordningen er at det i praksis virker som om det gamle kristendomsfaget bare ble vannet ut litt, men fikk beholde sin særstilling, og dogmatikk. Livssynsfaget "tapte" kampen og havnet i bakgrunnen.

8840019[/snapback]

 

Det tar lang tid å gjennomføre reformer. Lærere har fra gammelt av kun trengt å bry seg med hva de selv gjør bak de lukkede dørene inn til sitt eget klasserom, men det er det meningen at skal bli annerledes nå. Lærerutdanningen p.t. fokuserer på å unngå slike problemer som du beskriver her.

[Gjest Slettet-dUuoCe48tm]

Urrm, nå har jeg lest gjennom sidene her og det folk flest sier er at Ateisme er mangel på gudetro. Er ikke dette også litt feil? Det er vel snakk om en tro på det at det ikke finnes guder. En fornektelse - akkurat like vanskelig å argumentere for som kristendommen.

 

Og når det gjelder agnostikerne, så er vel disse som regel egentlig ikke agnostikere heller. En agnostiker sier jo egentlig ikke at han ikke har noe synspunkt, eller ikke vil ta stilling til problemet. Alle mener dog noe, så hvis du pirker og spør nok på/om troen til en agnostiker, vil du se at han enten er Ateist eller noe annet. Noe tror han jo innerst inne.

 

Selv har jeg lest i to dager til muntlig religionseksamen (VK2) i morgen, og jeg er helt enig i hva dere sier om religionsfaget i dagens skole. Kristendommen og faktisk religionene alene har for mye plass i faget. Halve læreboka burde dekke filisofi og idéhistore, og resten fordelt mellom religionene, på en slik måte at det står mindre om kristendommen og mer om de andre verdensreligionene enn det står i dag.

 

Et annet alternativ er å utvide pensum til dobbelt størrelse eller noe lignende, slik at det står mer om alt utenom kristendommen. Slik faget er i dag, er det bare en gratiskarakter over fem til folk som er glad i å pugge. Det faget virkelig trenger er mer generell tyngde, slik at det kan måle seg i vanskelighetsgrad med matte eller noe i den duren.

 

Forresten så burde du legge ut skolestilen din, trådstarter - ellers er denne tråden lite verdt.

[Me sjøl]

Urrm, nå har jeg lest gjennom sidene her og det folk flest sier er at Ateisme er mangel på gudetro. Er ikke dette også litt feil? Det er vel snakk om en tro på det at det ikke finnes guder. En fornektelse - akkurat like vanskelig å argumentere for som kristendommen.

8856223[/snapback]

Det har vært diskutert opp/ned og i mente, og den generelle konklusjonen har vært at det kun er fravær som er nødvendig. Søk tidligere tråder. Wikipedia er også enig, for hva det er verdt:

 

Ateisme kommer fra gresk atheos og kan oversettes med «uten gud, som benekter gudene, gudløs, ugudelig, forlatt av gudene». Ateisme som standpunkt vil si å ikke tro på en gud, fravær av gudstro.

[andir]

Urrm, nå har jeg lest gjennom sidene her og det folk flest sier er at Ateisme er mangel på gudetro. Er ikke dette også litt feil? Det er vel snakk om en tro på det at det ikke finnes guder. En fornektelse - akkurat like vanskelig å argumentere for som kristendommen.

 

Og når det gjelder agnostikerne, så er vel disse som regel egentlig ikke agnostikere heller.

 

1. Som Me sjøl nevner i posten over, så er du en ateist så lenge du har et fravær av gudstro. Ateisme kan være å ikke tro på gud(er), eller en tro på at gud(er) ikke eksisterer. Du kan lese mer om det her: Belief vs. Disbelief.

 

2. Man er en agnostiker så lenge man ikke er en gnostiker. En agnostiker mener at kunnskap om det guddommelige ikke kan oppnåes, derav a = uten; gnosis = kunnskap. Likevel sier det ingenting, som du selv sier, om hvorvidt en person tror at gud eksisterer eller ei, så en agnostiker kan være ateist eller teist.

[Gjest Slettet-dUuoCe48tm]

Det har vært diskutert opp/ned og i mente, og den generelle konklusjonen har vært at det kun er fravær som er nødvendig. Søk tidligere tråder. Wikipedia er også enig, for hva det er verdt

...

8856242[/snapback]

Bare fint å få ting på det rene, er egentlig min første eller andre post på denne delen av diskusjon.no, så jeg har ikke lest så mye her før

 

[EDIT] Denne kom rett etterpå:

2. Man er en agnostiker så lenge man ikke er en gnostiker. En agnostiker mener at kunnskap om det guddommelige ikke kan oppnåes, derav a = uten; gnosis = kunnskap. Likevel sier det ingenting, som du selv sier, om hvorvidt en person tror at gud eksisterer eller ei, så en agnostiker kan være ateist eller teist.

8856362[/snapback]

Jeg ser nå at formuleringen min ble litt feil, en agnostiker er alltid en agnostiker, men han har antageligvis gjort opp en mening for seg selv innerst inne.

Endret 13. juni 2007 av Slettet-dUuoCe48tm

[andir]

Jeg ser nå at formuleringen min ble litt feil, en agnostiker er alltid en agnostiker, men han har antageligvis gjort opp en mening for seg selv innerst inne.

 

De fleste agnostikere er som regel ateister, men pga. mye forvirring blant begrepene så er det ikke lett å vite hva som er hva. Ateisme blir også assosiert med vrange fornektere i enkelte kretser, så mange vil ikke bære den navnelappen, dessverre. Det tok en stund for jeg skjønte det selv. Forøvrig har brukeren smoothie laget en flott oversikt her: Ateisme og agnostisisme - oppklaring.

[Gjest Slettet-dUuoCe48tm]

Super tråd! Oppklarer en del, ettersom det på en måte er allmen "kunnskap" at agnostisisme og ateisme er to like ting, selv om det egentlig dreier seg om to upolare ting.

 

Tilbake til topic, før nykommer-meg sporer helt av:

 

Jeg mener at det blir umulig å finne noen som kan være helt upartiske når det gjelder religionsundervisning. En løsning for å forhindre uønsket partiskhet kan være å benytte seg av lærere som tilhører religioner/livssyn som ikke er i Pensum i det hele tatt. Bahá'íer, for eksempel, nevnes ikke i lærebøkene på VGS, samtidig som de tilhører en religion som står for nettopp samhold mellom religioner (hvis jeg sier noe feil om Bahá'íene nå skyldes det at jeg aldri har hatt noen undervisning om dem ).

Endret 13. juni 2007 av Slettet-dUuoCe48tm

[Strappado]

2. Man er en agnostiker så lenge man ikke er en gnostiker. En agnostiker mener at kunnskap om det guddommelige ikke kan oppnåes, derav a = uten; gnosis = kunnskap. Likevel sier det ingenting, som du selv sier, om hvorvidt en person tror at gud eksisterer eller ei, så en agnostiker kan være ateist eller teist.

8856362[/snapback]

Jeg ser nå at formuleringen min ble litt feil, en agnostiker er alltid en agnostiker, men han har antageligvis gjort opp en mening for seg selv innerst inne.

8856363[/snapback]

 

Andir har rett ang. definisjonen, men det stemmer selvsagt at agnostikere har gjort seg opp en mening og at de ikke er å regne som objektive. (Bahaiene også.)

Det er rett og slett svært usannsynlig at noen er objektive på grunn av livssyn. Altså, jeg har selvsagt større tiltro til en human-etiker enn til en kristenfundamentalist men til syvende og sist handler det om personlige egenskaper. Fundamentalister og propagandister av forskjellig slag bør definitivt unngås, men det er mer som spiller inn enn hvilket symbol du skal ha på graven.

 

Jeg er jo en pre KRL-generasjon, men ble ateist inn til beinet for det, så man skal jo ikke ta for gitt at alle elevene ser så voldsomt opp til læreren at de sluker alt han/hun sier.

(Men når det er snakk om karakterer kan det være en annen sak som denne tråden jo viser.)