KRL muntlig eksamen

[Speik]

Trakk KRL, og fikk oppgaven "Kirken i Sør-Afrika". Muntlig eksamenen er på mandag.

 

Så, min hoved problemstilling er "Hva var årsaken til Apartheid?" Og har kommet fram til att synderen er kristendommen, med tanke på att de nederlandske bosetterne tok slaver allerede på 1600-tallet fordi de mente de var utvalgt av Gud til å herske over andre.

 

Presentasjonen skal vare i inntil 30 min, så noen forslag om andre problemstillinger jeg bør ta for meg/andre temaer jeg skal drøfte? Har tenkt på Den nederlandske kirken vs. Den Anglikanske kirken, Beyers Naudé og Desmond Tutu. Hva tror dere?

[DemoniZer]

Historikere har lenge forsøkt å forklare årsaken til den ekstreme og systematiske rasismen i Sør-Afrika etter at Nasjonalistpartiet tok makten i 1948. Svarene er mange og alle har sannsynligvis noe sant ved seg. Under er fem av de vanligste teoriene, samt kritikken de har fått.

 

1. Grenselandet

 

I 1652 kom de første europeerne til Sør-Afrika fra Nederland. De opprettet en forsyningsstasjon i det som nå er Cape Town – et sted hvor den økende skipstrafikken mellom Asia og Europa kunne hamstre nødvendige forsyninger.

Rundt 1700 begynner noen europeere herfra å bevege seg innover i landet – for å plyndre, jage og finne beite- og jordbruksland. De som allerede er på jorda, Sør-Afrikas opprinnelige innbyggere, blir et hinder. Men ikke et uoverkommelig hinder – som europeere før seg har trekboerne, som de kalles, overlegne våpen.

Gjennom kampen for overlevelse under harde forhold oppstår en sterk solidaritet mellom de hvite – og en oppfattelse av ”de andre” som fienden. I denne teorien blir de første trekkboerne et symbol for hele den hvite sørafrikanske befolkningen.

 

Men ingen har klart å finne bevis for at de som dro innover i landet fra Kappområdet var mer rasistiske enn de som ble igjen. Noen historikere mener tvert imot at de som bodde i Cape Town var mer fordomsfulle ovenfor andre folkeslag enn trekkboerne.

 

 

2. Slaveriet

 

Skipene mellom Asia og Europa gjør at forretningene blomstrer for Cape Towns nybyggere. Men mer salg av mat og ferskvann fra den unge forsyningsstasjonen betyr også mer arbeid. Løsningen blir slaveri. Slavene blir først tatt blant Khoikhoi-folket, Kappområdets urbefolkning. Senere blir de importert fra Sørøst-Asia.

I begynnelsen forsvarer nybyggerne slaveriet med at slavene er hedninger. Men etter at de omvender seg til kristendommen begynner kirken å kreve at slavene skal frigis. Grådigheten og behovet for arbeidskraft, derimot, er der fortsatt. Løsningen for de hvite blir å overtale myndighetene og kirken til at det er hudfarge, og ikke religion, som skal skille frie borgere fra slaver.

 

Det er en del problemer med denne forklaringen. For det første var situasjonen i slaveriets begynnelse den motsatte av apartheid på 1900-tallet. På gårdene i Kappområdet var slave og slaveeier avhengige av hverandre og levde tett sammen, ofte i et helt liv. Etter 1948 skulle hvite og svarte skal ha så liten kontakt

som mulig. For det andre var det mange respekterte borgere i Kappområdet av ikkeeuropeisk avstamning på 1700-tallet. For det tredje har den største gruppen av apartheidofre, svarte sørafrikanere, aldri vært slaver.

 

 

3. Religion

 

Med seg fra Europa har nybyggerne en bibelfortolkning som sier at Gud bare betrakter hvite som sine sanne barn. Historiene fra det gamle testamentet om Babels tårn og om Noa og hans sønn Kam trekkes ofte fram som eksempler på

hvordan Gud kun ser på hvite som sine egne sanne barn, og hvordan han mener at svarte og hvite skal leve atskillt. Med Bibelen i hånd er europeerne i stand til å brennmerke alle ”feilfargede” mennesker som annenrangs mennesker.

 

Problemet med denne forklaringen er at både katolisismen og kalvinismen ser på alle mennesker som Guds barn. I utgangspunktet har kristendommen "bare" fordommer mot andre religioner – ikke andre mennesker.

 

 

4. Gruvedriften

 

På slutten av 1800-tallet finner europeerne rike forekomster av gull og diamanter i Sør-Afrika. I begynnelsen er gruvedriften en "åpen" industri hvor hvite og svarte konkurrerer om jobbene på like vilkår. Til å begynne med klarer de svarte arbeiderne å selge arbeidskraften sin til en lavere pris enn de hvite, siden de allerede forsørger seg med kvegdrift og jordbruk. Men etter hvert som kolonimakten får mer makt, blir de svartes situasjon vanskeligere. På den ene

siden blir de underlagt skatter og avgifter som de bare kan betale med lønn fra arbeid i gruvene.

 

På den andre siden får de mindre og dårligere land av kolonimakten. Resultatet blir at svarte havner mellom barken og veden: De klarer verken å forsørge seg ved å jobbe i gruvene eller på den karrige jorda de blir overlatt. Hundretusener blir fanget i en evig vandring mellom landsbygda og byene på leting etter penger. Situasjonen er i gruveindustriens interesse, siden den gir ekstremt lave utgifter til

arbeidskraft. De første passlovene i Sør-Afrika ble introdusert av britisk eid gruveindustri.

 

Problemet med denne forklaringen er at man ikke kan skille den politiske utviklingen fra den økonomiske. Ved de første arbeiderkonfliktene sto svarte og hvite gruvearbeidere sammen mot arbeidsgiverne.

 

 

5. Maktmonopolet

 

Allerede ved landets "uavhengighet” i 1910 blir stemmeretten i Sør-Afrika forbeholdt hvite. De svartes manglende politiske makt gjør det mulig å avlede og kamuflere konflikter i den hvite befolkningen. Landloven fra 1913 gjør det umulig for svarte å eie jord i 90% av Sør-Afrika, og en lov fra 1920 forbeholder jobber i statsadministrasjonen for hvite. Hele tiden gjør det hvite maktmonopolet det mulig å løse det som er interessemotsetninger blant de som har makt ved å diskriminere de som ikke har det – de svarte. Sosiale konflikter løses med statlig

rasisme.

 

Problemet med denne forklaringen er at den sørafrikanske rasismen har dypere røtter enn landets første grunnlov. Troen på at noe så overfladisk som hudfarge avgjorde ditt menneskeverd er eldre enn 1910.

 

Mange mener også at behovet for arbeidskraft i gruveindustrien var avgjørende for apartheidsystemet. Selv om noen mener at spiren til apartheid finnes i kristendommen, er det liten tvil om at kirken også spilte en sentral rolle i kampen mot systemet.

 

Kilde: Fellesrådet for Afrika