Moral på avveie

[Mannemann]

Vi har vel alle hørt om det filosofiske konseptet "den innebygde lov". Tankene bak dette er at uavhengig av religion og kultur har de fleste mennesker en forståelse for hva som er rett og galt.

 

Her er det likevel noe som skurrer. Hvis du sammenligner Norge og eksempelvis Tyrkia, ser vi svært merkverdige forskjeller.

 

Jeg vil få presisere at jeg nå sikter til gjennomsnittet, forventede utfall over lengre tid. Dette er ikke ment å være diskriminerende eller generaliserende, jeg referer rett og slett til den gjennomsnittlige manns erfaringer.

 

I Norge kan man gå rundt i byen uten å være livredd for at noen skal stjele lommeboken din. Det kan man ikke i Tyrkia. Man kan ta en taxi her hjemme i Norge og se på taxtameteret rulle i sikkerhet om at sjåføren ikke tar noen omveier for å lure deg. Det kan du heller ikke i Tyrkia. Eksemplene er mange.

 

Hvorfor er det slik at mennesker i visse land praktiserer så lav moral? Er det et resultat av dårlig økonomi og velferdstilbud som tvinger dem til dette, eller er det bare slik at mennesker fra visse typer land genetisk sett har et annet forhold til etikk?

Endret 7. juni 2007 av Mannemann

[Gjest Slettet+9817234daf]

Flyttes til en mer passende kategori.

[Kasparov]

Dårlig økonomi tror jeg.

[Kenny_NOR]

Det kan være mange faktorer som fører til dette da ...

og den ideen om en innebygget moral forståelse tror jeg egentlig ikke helt på, en har jo lagt merke til hvor relativt dette er fra land til land.

Tror det er kultur, historie , tradisjoner og slikt som avgjør slike ting. Gener kan jo også spille inn i bildet, har hørt noe sånt som at de som blir kriminelle har en "feil" på hjernen eller noe sånt.

[tom waits for alice]

Nei. Jeg tror ikke noe på at empati er medfødt. Men vi er heller ikke født onde. Det finnes ikke noe ondt i en baby, skjønt den utvikler seg relativt raskt til å bli egoistisk om den får lov.

 

Min filosofiske grunnholdning er at mennesker er dyr dekket av et tynt lagt kultur. Uten kultur rår barbariet. Men det er ikke likegyldig hvilken kultur. Kulturene kan selvsagt være barbariske i seg selv, og det er like ille.

 

Så ingen kultur eller barbarisk kultur gir barbariske mennesker.

 

Et eksempel på mangel på kultur er det gamle Jugoslavia. Der vokste et par generasjon opp med en rent materialistisk statsform, hvor barbariet ble holdt sjakk med geværmakt. Så snart geværene forsvant kom barbariet fram i lyset. Det var ikke fordi serbere, kroater eller bosniere er barbariske folkeslag, men fordi de manglet kultur for det motsatte.

 

Kun en kultur som er bygget på det gode og som lærer oss empati og rettsfølelse kan motvirke dette. Derfor er samfunnets oppgave for meg så uendelig mye mer enn å bygge veier og sykehus. Det er å legge til rette for at vi blir gagns og empatiske mennesker. Jeg skal ikke gjøre dette til en debatt om det skal være et statlig eller privat ansvar, men noen må gjøre det.

 

Og så er det jo sånn at livet består av mange påvirkninger, og det skal en "tykk" kulturell ryggsekk til for å stå imot livets prøvelser og fristelser uten å bli korrumpert eller ødelagt av det. Både den rike og den fattige lar seg friste av letttjente penger, om enn av helt motsatte årsaker. Og hos den som ikke har noe å tape har empatien dårlige vekstvilkår.

 

Så selv om kulturen har middels gode kår i Norge har vi også både svindlere og ransmenn, rovmordere og voldteksmenn. Det er heller ikke sånn at prosessen ikke kan reverseres. Vi kan ikke sette oss på vår høye hest og si at "vi er så greie her i landet". Kulturen må vedlikeholdes for hver eneste ny generasjon og empatien må læres til hvert eneste barn som bli født.

 

Geir

[Geir M]

Hvorfor er det slik at mennesker i visse land praktiserer så lav moral? Er det et resultat av dårlig økonomi og velferdstilbud som tvinger dem til dette, eller er det bare slik at mennesker fra visse typer land genetisk sett har et annet forhold til etikk?

 

Det finnes ingenting som tyder på at mennesker fra forskjellige deler av verden har forskjellig moral grunnet deres etnisitet. Fattigdom, dårlig økonomi, korrupsjon og politisk ustabilitet er derimot grunner som har mye å si for hvordan mennesker oppfører seg. Norge er verdens beste land å bo i hvis vi skal tro FN. Og dette fører til at vi har veldig lite kriminalitet, og er generellt et meget trygt land å bo i.

 

Tom Waits gjør en god observasjon når det gjelder kulturens betydning for menneskers moral. Men Tyrkia er på ingen måte et land som har en barbarisk eller "dårlig" kultur, i den grad noe land har dette. I deres kultur er religion mye viktigere enn her, noe jeg ser på som negativt, men det er ikke noe som burde føre til mer kriminalitet.

[Mr.M]

I Norge kan man gå rundt i byen uten å være livredd for at noen skal stjele lommeboken din. Det kan man ikke i Tyrkia. Man kan ta en taxi her hjemme i Norge og se på taxtameteret rulle i sikkerhet om at sjåføren ikke tar noen omveier for å lure deg. Det kan du heller ikke i Tyrkia. Eksemplene er mange.

8803146[/snapback]

Skjer ikke dette fordi det er en typisk "turist-greie"? Og da kan man inkludere flere land enn Tyrkia. Vi blir vel oppfattet som "vandrene kassaapparater". Den egne befolkninga/lokal befolkning blir ikke lurt på taxi-takstameteret eller betaler "overpris" for varer i butikker, eller andre servicetilbud.

 

Grunnen til at vi i Norge har "bedre moral" i så henseende er vel rett og slett fordi vi ligger i toppen på inntekt/velstand?

[aadnk]

Enskjønt mange av våre handlinger og utledninger kan virke bevisste som et resultat av vår personlighet, og derav også et ledd i påvirkingen fra vår kultur, har en rekke eksperimenter de siste årene sådd tvil om at dette faktisk er tilfellet. Tvillinger som er skilt fra fødselen viser ofte bemerkelsesverdig stor likhet i væremåte/adferd og overbevisning, noe som tyder på at mange av våre rent psykiske egenskaper kan være genetisk betinget, "hard wired" i vår hjerne. Moralitet er heller ikke nødvendigvis et unntak, som beskrevet i følgende (IMO interessante) artikkel:

http://online.wsj.com/article/SB1178842354...=hpp_free_today

 

I korthet gikk eksperimentet ut på at testsubjekter med visse hjerneskader, som ellers virket og følte seg helt friske og oppegående, differerte i visse dilemma-spørsmål knyttet til å ofte noen for å redde mange. I motsetning til normalen, hvis verger seg fra tanken å drepe noen uansett situasjon, hadde ikke disse personene noe i mot dette. Dersom dette er sant, er det nokså tankevekkende. Kanskje er dette et resultat av den konstante "kampen" mellom rasjonalitet og følelser, et arv fra den nærmest stegvise utviklingen av hjernen, der mer avanserte og logiske apparatur kom sist.