Hjelp med gretten hund!

[Creowks]

Så, her hjemme er vi 5 i familien. Mor, far, meg (17), min bror (11), og min søster (10).

 

(bilde av han): http://img236.imageshack.us/img236/3604/1111ls7.jpg

Så, vi har en Dverg Pinscher, som visstnok er på en måte en "enmanns hund". Så mens vi er en stor familie, kanskje dette var et dumt valg av hund? (hunden er 2 år nå da).

 

Grunnen til at jeg sier det er; Hver gang vi kommer nært han når han spiser, så viser han tennene noe veldig (biter ikke da), og er veldig beskyttende når det kommer til det. Han er ALLTID gretten når det kommer til mat. Har man lagt maten ned til han, så er det ikke "lov" og ta den opp igjen.

Ja, vi prøvde hele tiden å sette maten ned, for også ta den opp (som valp, og prøver enda), men det virker som det er umulig og venne av han.

 

En annen ting er også, at han er veldig gretten;

 

Han blir ofte sur når mine søsken kommer nært han (ingen andre enn de). Jeg tror grunnen til det er at de aldri lar han være ifred. De klistrer seg liksom opp i trynet på han og går i "koze mozzeee" modus, når han egentlig vil være ifred. De har gjort dette veldig ofte, og jeg tror han er lei?

 

Og det værste; han har begynt å bli sånn mot meg også nå. Jeg har ikke alltid gjort som mine søsken, og koser vilt med han når han ligger og sover, slapper av, eller hva det måtte være (som de gjør). Men i det siste har han bokstavelig talt ungått meg. Hver gang jeg kommer inn i huset/rommet, så springer han inn u buret mens han små grynter/knurrer på veien dit. Hvis jeg går bort til han ved buret, så viser han tennene og knurrer. Tror han er usikker på meg, men jeg fatter ikke hva det er.

Det jeg ville trodd (hvis jeg ikke visste noe) er at det har skjedd en "dårlig" hendlese med meg og han, som får han til å bli som dette. Men det har det ikke. Jeg skjønner bare ikke hvorfor han er sånn =/

 

 

Note: han er ikke sånn mot mine foreldre, heller ikke gjester. Han kan knurre og vise tenner med matskåla til alle i familien, men han gjør det aldri til fremmede (og han biter aldri). Han knurrer ikke engang på fremmede, han får bare et "usikkert" blikk.

 

 

Hjelp =/

[pinnsvin]

Som du indikerer selv: kanskje er han bare ikke en barnehund? Kanskje vil han ha fred og ro sammen med en rolig familie Ikke barn som er i "koze momze" modus

 

Dette med maten.. Det er dere som bestemmer, det er dere som er sjefen. Hvis dere vil ta opp maten så ta opp maten, snakk strengt til han og se mroskt på han om nødvendig, det er ikke han som eier dere.

 

Lykke til

[tobith]

Hadde du likt at noen kom å tok opp maten din?

Tviler.

Prøv heller å gå bort til hunden, med en gang den knurrer elns, kommer det et bestemt NEI fra dere, ikke nei med pipete stemme, men med barsk streng.

Få han til å sitte, og gi han en godbit, hvis han gjør som dere ber han om.

Men jeg ser ingen grunn til å forstyrre hunden enormt når den spiser, men den skal ikke knurre om dere nærmer dere.

 

Jeg tror ikke du hadde likt å få noen klemt oppi trynet ditt heller. Prøv heller å stryk hunden rolig over kroppen, eller kos med den, sånn at den også syns det er kos.

 

Det kan også være hunden står over deg? Eier skal være sjef, prøv å tren den ute, med sitt, dekk, bli og slike ting.

Når den knurrer når du nærmer deg buret, sier du NEI TYDELIG og ber den sitte. Gjør den det gir du den godbit og sier flink!

 

Og aldri redd, hunden leser deg, og vet at når du er redd, er den sjefen.

Er du redd, gjør du det bare værre.

 

Lykke til!

[Notatblokk]

Det er ikke uvanlig at hunden får matforsvar (de forsvarer ressursene sine). Spesielt om de ikke har blitt trent på dette på en ordentlig måte fra de er valper av.

Tar du stadig maten fra en valp som spiser, lærer den jo at maten blir borte når dere kommer i nærheten. Hadde dere bare puttet mer snacks i maten derimot, ville den tatt dere som et signal på snacks.

Dersom dere også har trukket dere unna hver gang han viser frem tennene (normal reaksjon i forhold til et dyr som viser tenna, hehe), så har han også lært at han kan holde dere på avstand ved å blotte tanngarden, og at det funker hver gang.

 

Ressursforsvar kan trenes vekk dersom dere er villige til å jobbe med det. Eller dere kan bare bestemme at når hunden har fått mat, så trenger dere ikke gå i nærheten og stresse den, bare la den være i fred. MEN det kan være greit å venne ham til at når han har fått noe godt å tygge på, så skal dere kunne være i nærheten uten at han trenger å gå i forsvar. Dette kan trenes på enkelt og greit inne i sofaen. Kjøp et griseøre eller hva hunden pleier å få som snacks, og hold det i hånda mens han får tygge på det. Evt. kan du gi griseøret mens du har noe annet kjempegodt i dine egne hender. Så tar du fra ham griseøret mens du i samme sekund stapper feks leverpostei inn i munnen hans, og gir med en gang griseøret tilbake. Se selvfølgelig an hvordan hunden oppfører seg, dette er bare noe som funket for meg og min hund, og jeg kan ikke garantere at det vil fungere for dere.

 

Jeg syns denne knurreatferden høres lite koselig ut, og var det min hund så ville jeg dratt til veterinær og tatt en fullstendig helsesjekk. Noe som altså innebærer litt mer enn at vetten klemmer på testiklene og sjekker tenna, liksom. At rasen er en "enmannshund" skal ikke ha noe å si sånn sett, en DP skal fungere i en familie selv om den sees på som en enmannshund..

[MentosTFM]

Hvorfor ta vekk matskålen in the first place? Gi hunden den porsjonen med mat han skal ha også tar du den vekk når han er ferdig.

 

For min del høres det ut som om hunden ikke har noe spesiellt (godt?) forhold til deg. Når var sist gang dere gikk ut på tur sammen eller var ute å lekte sammen? Ta en tur sammen, løp litt i naturen, kast en pinne / ball, la hunden få positive assosiasjoner med deg. Tror det ordner opp i ting rimelig kjapt jeg

[Notatblokk]

Tror du helt seriøst det vil få vekk hundens matvokting dersom de leker og går tur? Det har ingenting med hverandre å gjøre! På tur og under lek er det helt andre ressurser som gjelder enn når det er mat inne i bildet, som også gjerne serveres på hundens eget kjøkken..

[pinnsvin]

Han sier ikke at å gå tur eller leke med hunden vil få hunden til å slutte å flekke tenner osv. Men at det vil gi de et bedre forhold og samvær, og kanskje respekterer hunden han mer, noe som er et vesentlig poeng.

[Notatblokk]

Ja, de vil få bedre forhold, noe man også kan forsterke ved å trene lydighet. Jeg syns det burde vært krevd mer enn bare valpekurs, ekte problemer får man ikke før senere uansett Så for all del, vær sammen med hunden og bygg et godt forhold. Bare pass på at det er på dine premisser (uten å blande inn rangstige, straff og tull som at den må legges i bakken).

[Creowks]

Vel, strengt tatt så er Dverg Pinschere vanskelige og oppdra (etter det jeg har hørt og lest). Pinschere i tidligere dager gikk sammen i flokker, og var veldig mat-protektive ettersom det jeg har fått med meg. Har hørt at dette er vanskelige å vende av dem også.

 

Også en ting kanskje verdt å nevne:

 

Når han var en bitte liten valp, og vi hadde ganske så nylig fått han, så hendte det en ulykke;

Søstera mi var veldig glad i å løfte hunden (ofte når han var midt i en lek . Nokså dumt av henne), og en gang var hun uheldig. Nå som hunden var kjempe liten, og veeeldig sprellete og vill av seg, så løftet hun han opp og så klarte hun ikke å holde han, fordi han sprelte så mye, og hun mistet han. Han datt ca. en halv meter (kanskje litt mer), og dette var nok til å skade foten hans. Det måtte en svin-dyr operasjon til, og skaden i benet er merket for alltid. Hans høyre bak-ben vil alltids være bittelitt kortere enn de andre (noe som ikke vises når han står, men han halter en gang i blandt).

Vet at valper/hunder i ung alder ofte husker hendelser (ikke bare sånne så store som denne) for resten av livet. Det, i tillegg til at de hele tiden alltid prøver å løfte han opp, enten han vil eller ikke (for å kose), kan vel ha en sammenheng med hvorfor han er så gretten på mine søsken i allefall?

At han merket seg at å bli løftet opp er en skummel sak, og når de (som gjør det veldig ofte) gjør det mot hans vilje, har vel en god del å si.

 

Når det er sagt, så er han ikke noe "redd" for å bli løftet, men tenkte kanskje det var noe i seg å merke. For løfting mot hans vilje, rope på han uten å gi han noe (eller få han til å sitte uten noen godbit noen ganger), kan vel føre til noe av dette?

 

 

 

Though Min Pins look like they'd be mean, they are very sweet dogs. They are inside dogs and can stay outside for short periods of time. They are like puppies all their life, unless they are treated cruelly. They are also known as being fearless protectors of their homesteads, as well as their families.The breed is very loyal and will alert their owner to any changes within the home environment. Miniature Pinschers are not for everyone, as they are very curious, strong willed, and frolicsome. Their owners must have a great sense of humor and a lot of patience. Min-pin appeasement, or spoiling, could result in the dog becoming somewhat of a tyrant, or a "Little Napolean."

 

Vår hund er nokså bortskjemt osv. Faktisk så er han veldig bortskjemt. Kan dette være en av grunnene også?

 

 

 

 

 

Altså, nå går jeg litt deep-in på hva som har skjedd her, så håper på noe mer hjelp. Takk for all hjelp foreløpig forresten. Jeg setter pris på det =)

Endret 6. juni 2007 av Creowks

[Notatblokk]

Hendelser mens de er valper kan sitte som limt i hodet på dem senere ja, spesielt om det skjer i en såkalt "spøkelsesperiode". Det er perioder der hjernen på hundene er ekstra utsatt for inntrykk, og da man helst skal klare å gi dem kun gode opplevelser og selvtillitt.

 

Ta en prat med foreldrene dine angående dine søskens oppførsel. Det er en hund, IKKE et kosedyr eller noe de kan behandle akkurat slik de vil! Det er viktig at de forstår at hunden kan reagere med å bli sint og bite, og at de må respektere at den også har et humør og en egen vilje. Hunden skal ikke forstyrres når den hviler, eller viser tegn til at den vil være for seg selv (selvfølgelig, den skal tåle at dere er i nærheten av dere uten at den blir "grinete", men du kjenner hunden og klarer å skille humør og oppførsel på hunden bedre enn meg som ikke har sett den).

 

Du sier den er bortskjemt. Bestem dere for enkle regler som skal gjelde for hunden. Som f. eks at den skal ta kontakt (se på deg) før dere går ut av døra eller slike ting. Jeg anbefaler fremdeles lydighetstrening, har dere et kurs i nærheten eller en hundeskole så dra gjerne dit. Det er viktig å ha et godt forhold til hunden sin! I den perioden jeg trente mye merket jeg også at hverdagen ble enklere og det var mye mer GØY å ha hund Litt mer enn å bare ha den i sofaen, liksom.

Om du nevner litt mer konkret hva du mener med bortskjemt er det kanskje mulig å gi noen bedre råd, hehe.

 

Som du selv sa, dere burde ikke rope på den og aldri ha noe å gi den når den kommer. Hunden skal synes at det er gøy å komme, du vil jo gjerne at den skal ha lyst til å komme når du roper. Du trenger ikke ha med deg godbiter i lomma hver gang du skal ut, men vis den at du har noe innimellom og så løp litt avgårde mens du roper. Det er en kjekk og grei måte å trene innkalling på.