P.O.F.-eksamen - VK1 elektro - 6. juni

[Sorloth]

Alt må vedlikeholdes. Men hvor ofte kabler i jord må vedlikeholdes kontra i luft er jeg ikke sikker på.

 

Men det er bra dere kommer med innlegg og spørsmål. Hold det gående.

 

 

Hva kan dere si om valg av høyspenningskabler?

Endret 5. juni 2007 av Sorloth

[Yep]

Utskifting av en hel kabel medfører gravearbeider og store kostnader, mens reparasjon eller utskifting av seksjoner faller rimeligere ut. Ved en vellykket reparasjon må de svake kabelseksjonene og skjøtene finnes og skiftes.

 

Det kan gjøres ved å måle delutladninger i kabelen nede i bakken. Papir/olje-isolasjonen eldes ved lokale delutladninger i delamineringer og hulrom. Delutladninger er elektriske gnister som over tid ødelegger isolasjonen. Utladningene sender ut elektriske impulser. Hvis kilden til impulsene kan lokaliseres, kan dårlige kabelseksjoner og skjøter finnes og repareres før det oppstår havari.

[Yep]

Her er noe jeg fant på nett om kabel i bakke konta luft linje

 

 

 

La det være sagt med det samme: Jeg vet at det i et par tiår ble overinvestert (feilinvestert) betydelige beløp i norske fordelingsnett. Det er blant annet derfor ikke noe stort problem om for eksempel en videre utskifting av stolper utsettes 5-10 år. I dag bygges det minimalt med nye anlegg, men det lappes på de gamle.

 

Hovedproblemet er at så få fordelingsverk bruker denne " investeringsstillstandsperioden" til å planlegge morgendagens fordelingsnett, dvs. tenke nytt.

 

Det fordelingsnettet som ble bygd i 50- og 60 årene var hovedsakelig et luftnett, bl.a. fordi arbeidskraft var billig og materiellet dyrt. Siden den gang er bildet snudd helt om. Arbeidskraft er nå svært dyr, produktiviteten dårligere, samtidig som materiellprisen spesielt på jordkabel, er kraftig redusert. Dessuten er graveutstyr blitt betydelig mer effektivt.

 

Etter mer enn 40 års sammenhengende arbeid i bransjen tør jeg påstå følgende: Å bygge fordelingsnett i luften i 2005 = feilinvestering

 

 

Bruk bakken

Morgendagens fordelingsnett bør være et rent jordkabelnett, hvor trekkerør for tele, data etc. inngår som en naturlig del.

 

Et jordkabelnett som planlegges fornuftig

 

er billigere å bygge

er betydelig bedre mht Helse – Miljø – og Sikkerhet

reduserer vedlikeholdsutgiftene til et minimum

har lavere tap

vil kunne driftes med ca 1/3 av dagens bemanning

Nødvendige investeringer

De nødvendige årlige investeringer som kreves for å kunne bygge morgendagens fordelingsnett vil være i størrelsesorden et elverks regnskapmessige avskrivning. De nye investeringene bør foretas iforbindelse med at endringer likevel må gjøres i nettet. Dette kan være oppsetting av nye transformator-kiosker og linjer, nødvendig vedlikehold, forsterkninger eller flytting av en trase. Anslagsvis vil ca. 90% av nettet kunne være ombygd etter 20-25 år med dette tempoet i fornyingen, og dette anses som tilfredsstillende. Men investeringen som kreves er som sagt ikke større enn den årlige avskrivningen på eksisterende nett.

 

Arbeidstrening

Selv om det økonomisk kan synes fornuftig å "stoppe" investeringene hvis det tidligere har vært overinvestert, kan det likevel bli en dyr sparing dersom de foretatte investeringene dreier seg om feilinvesteringer i deler av nettet.

 

Videre vil det være negativt dersom både planleggings- og utførelsesfunksjoner blir gående på "sparebluss" over lang tid.

 

Etter å ha arbeidet i en rekke norske elverk har jeg fått erfare det faktum at 10 montører som er vant med å jobbe effektivt, får gjort betydelig mer arbeid enn 20 som ikke er like drillet.

 

Og planleggingsfunksjonen må ikke bli som vekkes til live bare når enkeltprosjekter krever det. Det er ikke snakk om å planlegge enkeltprosjekt, men derimot områdeplanlegging hvor det enkelte prosjekt inngår som en naturlig del. Det skal ligge en helhetlig tanke bak beslutningene som foretas for enkeltprosjektene. Slik planlegging krever også vedlikeholdt arbeidstrening.

 

Rekruttering

Det synes som om dagens ungdom velger vekk tradisjonelle elkraftfag. Dette er vel også naturlig så lenge bransjens budskap er at her skal det bare trappes ned. Budskapet til de unge burde heller ha vært:

 

Elektrisitetsforsyningen blir en veldig spennende bransje i årene framover.

 

Et strømutfall i 2010 vil få langt større konsekvenser enn hva tilfellet var i 1960. Morgendagens elforsyning trenger personer som har evner og lyst til å planlegge å utvikle dette nettet for de kommende generasjoner selv om antallet personer som jobber i elforsyningen totalt sett ikke blir like stort som før.

 

Investeringer basert på feilstatistikk

Teoretisk og økonomisk kan det se fornuftig ut å planlegge elforsyningsnettet ut i fra feilstatistikken. Avbrudd har direkte økonomiske konsekvenser for samfunnet og elverket. Erfaringsmessig sier imidlertid feilstatistikken mer om været enn om den fysiske tilstanden til nettet. Høyspenningslinjer blir normalt dimensjonert for å tåle vind av orkan styrke (lavspenningsnettet blir mer tilfeldig dimensjonert). En stor del av skogen er derimot ikke dimensjonert verken for orkan eller store snømengder, og vi har de siste 50 år fått stor tilvekst av skog hvor det før var bare lyng og einer. Det kan gå mange år mellom hver gang vi har ekstremvær i større deler av landet og for alle disse mellomåra vil vi stort sett ha "pene" feilstatistikker. Det er imidlertid ikke vanskelig å se for seg at mange linjenett vil havarere i et virvar av nedbrekt skog i en ekstremsituasjon. Etter mitt syn blir det et spørsmål om en vi vil jobbe systematisk for å unngå denne type kollaps eller om vi fortsatt vil velge å synes at det var "utrolig at slikt noe kunne skje".

 

Nedbemanning

Drift av morgendagens nett vil kreve betydelig mindre bemanning enn drift av eksisterende nett. I dagens situasjon tenker de fleste oppsigelser når det snakkes om nedbemanning. I norsk elforsyning er det imidlertid fremdeles så mye arbeid å ta tak i at de nødvendige nedbemanningene kan tas i forbindelse med naturlig avgang. Dette vil også resultere i at den enkelte kan få mer meningsfylte arbeidsoppgaver mens de fremdeles er i arbeid.

 

Avkastningskrav

De fordelingsverk som skal kunne gi avkastning til sine eiere i framtiden, vil være nødt til å investere i mer effektiv nettdrift. Dette innebærer at tap, antall avbrudd og mengden av nødvendig vedlikehold må minimaliseres. Nettet må utvikles i takt med tiden og det må gjøres mest mulig robust. Å oppnå gode resultater gjennom minimal aktivitet er en svært tidsbegrenset løsning. Pene regnskapstall i dag kan vise seg å bli umulige å innfri om noen år.

 

Hva bør gjøres?

Det enkelte verk må spørre seg selv hvilken tilstand deres nett har. Hvor stor andel av nettet som er luftnett og hvordan fremtidig utforming planlegges. Man bør videre sammenholde vedlikeholdskostnadene for kabel og luftnettet og hvor mange personer de enkelte nettdeler binder opp.

 

Samfunnsmessig vil det være en fordel om man tillater også utenforstående å vurdere driften og planleggingen i eget system slik at man får en pekepinn på hvor man selv står. Egen kompetanse bør brynes mot ekstern kompetanse for å få inn et element av konkurranse og nytenking. Utsetting av noe arbeid bør bli en naturlig del av driften og ikke oppfattes som en trussel mot interne jobber.

 

Det er viktig at man holder planleggingen og oppmerksomheten ved like og tenker både nåtid og framtid. Hovedmålsettingen er å få og å holde forsyningsnettet så effektivt og robust som mulig til en riktig pris til en hver tid. Da bør bl.a. nye forsyningsforbindelser legges i jord og ikke føres i luften og gammelt luftnett naturlig plukkes vekk og ikke lappes på.

[Yep]

Mens 1 km 420 kV luftledning koster omkring 4 mill kr,

 

vil 1 km jordkabel på samme spenningsnivå koste 30 – 35 mill kr. Også inkludert driftskostnadene, vil jordkabler være om lag 8 til 10 ganger dyrere enn luftledninger, viser beregninger som Norges Energi- og vassdragsverk (NVE) har utført.

[Yep]

Jordkabler i stedet for luftledninger?

 

 

http://www.nve.no/modules/module_111/news_...CategoryID=1543

[Sorloth]

Å legge kabel i bakke kan by på problemer over fjorder, dalstrøk, og fjell med hard grunn. Norge er et vanskelig land, geografisk sett å ha et rent jordkabelnett.

[Skald]

Ok! Eg er med på fordelene med å legge jordkabel, problemet er at Norge er eit geografisk vanskeleg land å bygge jordkabel, kontra luft strekk.

 

Ta for eksempel Sognefjorden.

 

Det er praktisk talt ikkje mogleg å bygge jordkabel over sognefjorden, eller å binde sammen vestlandet med østlandet pga mykje fjell. Dette er i hovedsak grunnen til at vi her i landet stort sett benytter oss av luftlinjer.

[Fawk3]

Tror ett av spørsmålene blir

 

 

Du har fått i oppgave å plukke ut det nødvendige verneutstyret til arbeid ved lavspent/høyspent  . Hva slags utstyr velger du?

8786644[/snapback]

 

Hmm, noen som har sett på denne og har noen mulige svar?

 

Ser mye snakk om kabellegging her, hvor langt nede må en høyspenningskabel være. Regner med at det ikke er det samme som for lavspent kabler.

[Sorloth]

Verneutstyr kan være brannslukkingsapparat, førstehjelpsutstyr, mobiltelefon, radiosamband, hjelm med visir, vernesko, belte, sikkerhetstau o.l.

 

Annet er isolert verktøy, faste avskjerminger, fleksible avskjerminger, festeklyper og en isolerende matte og stå på.

 

Førstehjelpsopplæring er nødvendig, og kunnskap om hvordan man fjerner en person som er i kontakt med spenningsførende deler, uten å komme i fare selv.

 

 

Jobber med å finne ut hvor dypt høyspenningskabler må ligges.

Endret 5. juni 2007 av Sorloth

[Zeph]

Alle som jobber med elektrisitet skal ha opplæring i FSE kvart år, har du ikkje det har du ikkje lov å jobbe. Det er viktig å nevne forskriftene, dei er grunnlaget for alt arbeidet som blir utført.

[Yep]

Ok! Eg er med på fordelene med å legge jordkabel, problemet er at Norge er eit geografisk vanskeleg land å bygge jordkabel, kontra luft strekk.

 

Ta for eksempel Sognefjorden.

 

Det er praktisk talt ikkje mogleg å bygge jordkabel over sognefjorden, eller å binde sammen vestlandet med østlandet pga mykje fjell. Dette er i hovedsak grunnen til at vi her i landet stort sett benytter oss av luftlinjer.

8787032[/snapback]

 

 

legg den i sjøen :!:

 

 

[B]I denne sammenheng viser Naturvernforbundet til at en variant av alternativ 2.0,der man i Malmedalen legger ledningen i kabel gjennom Øygardsfjellet eller Røssholfjellet, videre isjøen ut Malmefjorden og Frænfjorden, før man borer seg gjennom Klempertåsen og inn på alternativ1.0. Naturvernforbundet viser til at de er usikre på om 420 kV kan legges i kabel gjennom fjell, ogønsker det dokumentert dersom det ikke er mulig

 

 

 

tror det er mulig å legge i fjell men koster mye

[Sorloth]

Ok! Eg er med på fordelene med å legge jordkabel, problemet er at Norge er eit geografisk vanskeleg land å bygge jordkabel, kontra luft strekk.

 

Ta for eksempel Sognefjorden.

 

Det er praktisk talt ikkje mogleg å bygge jordkabel over sognefjorden, eller å binde sammen vestlandet med østlandet pga mykje fjell. Dette er i hovedsak grunnen til at vi her i landet stort sett benytter oss av luftlinjer.

8787032[/snapback]

 

 

legg den i sjøen :!:

 

 

[B]I denne sammenheng viser Naturvernforbundet til at en variant av alternativ 2.0,der man i Malmedalen legger ledningen i kabel gjennom Øygardsfjellet eller Røssholfjellet, videre isjøen ut Malmefjorden og Frænfjorden, før man borer seg gjennom Klempertåsen og inn på alternativ1.0. Naturvernforbundet viser til at de er usikre på om 420 kV kan legges i kabel gjennom fjell, ogønsker det dokumentert dersom det ikke er mulig

 

 

 

tror det er mulig å legge i fjell men koster mye

8787148[/snapback]

 

 

Alt er mulig, men kostnadene vil nok overstige fordelne med det, så det er nok et dødt prosjekt. Men hvor relevant dette er for eksamensoppgaven vår er jeg ikke sikker på.

[Sorloth]

Kan noen si noe om reservestrømsaggregat? I tilfelle dette skulle bli et tema på prøven er det greit å ha. Hvis ikke, så vil det nok bare forsterke karakteren.

[Yep]

Kan noen si noe om reservestrømsaggregat? I tilfelle dette skulle bli et tema på prøven er det greit å ha. Hvis ikke, så vil det nok bare forsterke karakteren.

8787194[/snapback]

 

 

Her er det to muligheter endel store bedrifter har ett såkalt batterianlegg/ ligner på bilbatteri disse er for å holde effektbrytere osv med nød strøm. Kraftverk har alltid nødforsyning i tilfelle de skulle miste strømmen. Lysanlegg viktig holde i gang

 

 

Så har du nødagregat disse blir brukt mye på gårder,sykehus osv skal holde det viktigste med strøm.

[Sorloth]

Da forlater jeg området. Takk for alle innslag og svar. Lykke til i morgen

 

EDIT---------------------------------------------------------

 

eg er her forsatt.. bare ein som brukte min account som stakk..

Endret 5. juni 2007 av Sorloth

[Zeph]

Kan noen si noe om reservestrømsaggregat? I tilfelle dette skulle bli et tema på prøven er det greit å ha. Hvis ikke, så vil det nok bare forsterke karakteren.

8787194[/snapback]

 

 

Her er det to muligheter endel store bedrifter har ett såkalt batterianlegg/ ligner på bilbatteri disse er for å holde effektbrytere osv med nød strøm. Kraftverk har alltid nødforsyning i tilfelle de skulle miste strømmen. Lysanlegg viktig holde i gang

 

 

Så har du nødagregat disse blir brukt mye på gårder,sykehus osv skal holde det viktigste med strøm.

8787242[/snapback]

Jepp, det er viktig å skilje mellom reservestrømsanlegg og nødstrømsanlegg.

[Yep]

5 Merking

 

Det skal påses at høyspenningskabler er merket der hvor disse krysser eller føres i umiddelbar nærhet av lavspenningskabler. Videre skal kabelanlegg merkes der hvor det kan være fare for forveksling mellom svakstrøm og sterkstrøm. Dette gjelder både der hvor arbeider/tiltak blir

[Yep]

3.22. NØDSTRØMSAGGREGAT

 

Støykonflikt: Kjøring av større, dieseldrevet nødstrømsaggregat, dårlig dempet eller plassert i liten avstand fra bolig, gir høyt støynivå og sjenanse. Langvarig drift i fritidsområder (hytter, båter) hindrer ønsket stillhet.

Forebygging/

tiltak: Nødstrømsaggregat bør plasseres i godt isolert rom. Avgassen må være godt lyddempet og utslippet plassert skjermet og langt nok fra støyømfintlig bebyggelse. Tilhørende hjelpeutstyr (tørrkjøler, m.v.) bør også være støysvakt og omsorgsfullt plassert i forhold til bebyggelse.

Forskrifter: Nødstrømsaggregat er en nødvendig installasjon for drift av bygninger, og nye anlegg er dermed dekket av Teknisk forskrift / NS8175 (se 3.24). Kravet om 45dBA utenfor vindu (krav på dagtid,aktuelt for prøvekjøring) vil kunne tilfredsstilles med rimelig gode lyddempere for alle anlegg.

Detaljer: Nødstrømsaggregat er særlig aktuelt for kontorbygg (50-100 kw), telefonsentraler, sykehus, større dataanlegg, m.v. (opp til 1200 kw). Prøvekjøring av anleggene kan dreie seg om 1/2-2 timer hver 2-4. uke.

Eksempel: Fig. 27: Et 100kw aggregat er plassert i eget, godt isolert maskinrom.

Støyutstrålingen fra godt dimensjonert eksoslyddemper er LWA = 75dBA (se vedlegg A, Lydeffektnivå). Støynivå ved boligvindu 30m borte er 40dBA.

[Yep]

Revisjon Nødstrømsaggregat

 

 

Følgende tiltak skal uføres ved revisjon:

- Luftfilter og oljefilter rengjøres eventuelt byttes

- Kontroll av spjeld for ut- og innluft

- Oljeskift

- Dieseltank fylles opp

- Motor og aggregat kontrolleres og smøres, ved behov justeres

- Kontroll av startbatterier (spenning, syrevekt)

- Pumpe mellom dagtank/ hovedtank etterses

- Frostvæske nivå måles (skal holde –20

o

C), kjølevann kontrolleres/ etterfylles

- Eksospotte kontrolleres

- Test med lastbank

- Utføre eventuelt annet påkrevet vedlikehold i hht leverandørens beskrivelse

- Utfylling av alle punkter i vedlikeholdsskjema oversendes elektronisk til oppdragsgiver

- Forbruksmateriell som filler, papir, pakninger etc etter utført revisjon skal fjernes av utfører

[kenzky]

Noen som har noe info angående feilretting på 22Kv linjer?

 

Hva slags kabler brukes i høyspenningsnettet?

 

Hvor finner jeg FEF og FSE på nettet?