Skatt ved to jobber.

[V_B]

Hei.

 

Slik ståa er så skal jeg jobbe som lærling i nordsjøen halvannet år fremmover, med 2/4 rotasjon. Når jeg kommer på land hadde jeg tenkt å jobbe som medhjelper i ett elektro firma, men blir det slik at jeg må betale krimminel høy skatt på min jobb nummer to? Har hørt at man må betale opp i mot 50% skatt vist man har flere jobber?

[veggiss]

du betaler ikke noe mer skatt selv om du har to jobber. skatten beregnes ut i fra din totale inntekt, så om du har 1 eller 19 jobber spiller ingen rolle.

[jultomten]

du betaler ikke noe mer skatt selv om du har to jobber. skatten beregnes ut i fra din totale inntekt, så om du har 1 eller 19 jobber spiller ingen rolle.

8758516[/snapback]

Dette er helt korrekt. Men: 1) Mange har skattekort der hovedarbeidsgiver trekker etter tabell, og biarbeidgiver trekker en prosent som kan være opp mot 50. Dette har dog kun betydning for skattetrekket, og ikke for den endelig beregnede skatten. Har du flere arbeidsgivere, og tror du blir trukket for mye, kan du be likningskontoret om nytt skattekort. 2) Hvis du i din hovedjobb tjener så mye at du må betale toppskatt, vil inntekter ut over dette skattes med nær 50% , uavhengig av om det er ekstra betalt fra hovedarbeidsgiver eller kommer fra en eller flere andre arbeidsgivere.

Endret 1. juni 2007 av jultomten

[cybirg]

Jepp.

 

400 000 - 650 000: 9% toppskatt, 44,8% marginalskatt.

>650 000: 12% toppskatt, 47,8% marginalskatt.

[V_B]

Jeg er ikke så veldig kjent med alle disse forskjellige ordene for skatt, men jeg har lærling kontrakt der jeg tjener rundt 12000,- i månden (rundt 25 000,- siste 6 måndene) og en jobb på land der jeg skal jobbe som elektriker. Jobben på land er jeg litt usikker hva jeg tjener i månden, men kan regne rundt 130 kr/t.

 

Jeg er ikke sikker på hvor mye jeg tjener dette året, men la oss si jeg tjener rundt 4-500 000 totalt i begge jobbene, er det noe jeg må tenke på da? Eller er det bare ett problem vist en av jobbene overstiger en viss grense?

[Hawkeye1990]

Litt OT, men for meg som er under 18 år, og har to jobber i sommer. Bensinstasjon året rundt og anleggsarbeid om someren. Jeg fikk et frikort hvor jeg kan tjene 39 997kr for det blir trekt skatt, men da trekkes det 50%. I fjor hadde jeg et frikort hvor det ble tekt 14% etter jeg hadde tjent 29 997kr. Er det sånn at når man skatter vil det bli en balanse sånn at man får igjen "overskuddet" på skatten året etter?

[cybirg]

Jeg er ikke så veldig kjent med alle disse forskjellige ordene for skatt, men jeg har lærling kontrakt der jeg tjener rundt 12000,- i månden (rundt 25 000,- siste 6 måndene) og en jobb på land der jeg skal jobbe som elektriker.  Jobben på land er jeg litt usikker hva jeg tjener i månden, men kan regne rundt 130 kr/t. 

 

Jeg er ikke sikker på hvor mye jeg tjener dette året, men la oss si jeg tjener rundt 4-500 000 totalt i begge jobbene, er det noe jeg må tenke på da? Eller er det bare ett problem vist en av jobbene overstiger en viss grense?

8762087[/snapback]

 

Du må huske å få riktig skattekort (www.skatteetaten.no eller ring ditt lokale Skatteetat) slik at du ikke betaler for lite skatt, da får du nemlig en lei baksmell neste år. Dersom du får tabellkort så reguleres det du betaler i skatt slik at du ikke trenger å justere skattetrekk gjennom året. Du trenger kun å skifte tabellkort dersom du endrer fradragene dine noe særlig, f.eks. BSU, rentefradrag hvis du har boliglån, etc). Tabellkort er altså greit å ha.

 

Hvis du har prosenttrekk så beregnes prosenten basert på det du oppgir som forventet inntekt for året. Hvis det viser seg at du tjener mer enn dette, vil du få baksmell så for å unngå dette bør du følge med på hvor mye du tjener og oppdatere forventningene dine hvis de avviker fra det du oppgav først. Jeg gjør dette ca 4-5 ganger i året. Har prosenttrekk fordi rentefradraget på lån ikke kan bakes inn i tabelltrekket.

 

I ditt tilfelle er det vel ikke noe problem hvis du har eller kommer til å ta hensyn til det ovenfor. Husk imidlertid at når du passerer 400 000 så får du relativt mindre igjen for hver time du jobber pga toppskatten. Noen foretrekker kanskje fritid fremfor lønn når skatten blir såpass høy, dette er smak og behag.

[cybirg]

Litt OT, men for meg som er under 18 år, og har to jobber i sommer. Bensinstasjon året rundt og anleggsarbeid om someren. Jeg fikk et frikort hvor jeg kan tjene 39 997kr for det blir trekt skatt, men da trekkes det 50%. I fjor hadde jeg et frikort hvor det ble tekt 14% etter jeg hadde tjent 29 997kr. Er det sånn at når man skatter vil det bli en balanse sånn at man får igjen "overskuddet" på skatten året etter?

8762291[/snapback]

 

Ja, hvis du skatter mer enn det du egentlig skulle gjort (egentlig beløp kan du finne i Skatteberegning på www.skatteetaten.no) så får du igjen det du har betalt for mye neste år, i tillegg til renter på beløpet.

 

Hvis du vil skatte "korrekt" i stedet for å spare pengene ved å betale dem inn i skatt og få dem tilbake senere (for øvrig god kortsiktig sparing), bør du få nytt skattekort når du går over frikortgrensen.

[Hawkeye1990]

Okei, skal kjøpe bil om ett år så da holder jeg meg til 50%. Takk for svar.

[V_B]

Takk for alle svarene.

Har en ting til jeg gjerne vil vite og håpte jeg kunne få svar. Det har seg jo slikt at man kan "Lure" unna på skatten, f.eks med renter etc. Finnes det noen flere metoder slik at jeg kan bruke for å få ned fortjeneste mine? Man hører alltid at de som tjener mye finner på så mye lureri, har noen tips?

[cybirg]

Vbrattla: Det er ikke lov å oppfordre til ulovlige handlinger på dette forumet og det vil jeg heller ikke gjøre.

 

Imidlertid er den eneste måten å lure unna skatten på for vanlige ikke-formuende lønnstakere, å jobbe svart. Det er en rekke grunner til at du ikke bør gjøre dette og det er ikke så lett om du har en vanlig jobb heller.

 

De som tjener virkelig mye, da snakker vi 5-10 mill+ så er det en rekke metoder for å tilpasse seg skattesystemet. Det er her ikke snakk om ulovlige metoder, men måter å tilpasse seg det kompliserte regelverket på. Disse metodene er ikke lønnsomme dersom man ikke er "superrik".

 

Fra et annet innlegg jeg skrev:

 

Innblikkene og meningsytringene berører knapt overflaten av et komplekst skattesystem. Det er riktig at de virkelig rike (inntekt og formue 10 mill++) betaler mindre skatt enn middelklassen (ca 500 000 - 2 mill) på grunn av at de har ressurser, stordriftsfordeler og risikohåndteringsevne til å gjøre tilpasninger til skattesystemet.

 

Arbeidsinntekter har de senere år blitt beskattet marginalt med over 50%.

 

Før skattereformen var det et smutthull i beskatningen av aksjeselskap/aksjonærer som gjorde det mulig å tilpasse seg slik at arbeidsinntekter ble beskattet med kun 28%. I stedet for å ta ut en høy lønn fra selskapet, ble "lønnen" utbetalt som utbytte. Følgende måte har flere journalister i NRK, næringsdrivende, leger, advokater, m.fl. benyttet seg av for å minimere skatten.

 

Smutthullet bestod i at overskudd i norske aksjeselskaper, der aktive aksjonærer eide under 66,67% av aksjekapitalen, ble beskattet med kun 28%, og at overskudd etter skatt som ble delt ut som aksjeutbytte var skattefritt for norske aksjonærer.

 

Ved å kanalisere arbeidsinntekter via et aksjeselskap med passive aksjonærer og ta ut overskuddet etter skatt som skattefritt aksjeutbytte kunne man altså redusere marginalskatten på arbeidsinntekter til 28%. ”Vasking” av arbeidsinntekter via et ikke-børsnotert aksjeselskap har derfor vært meget utbredt i Norge.

 

Et annet virkemiddel (kun for å fremstå som nullskatteyter), har vært å tatt opp lån slik at fradraget på 28% av rentekostnader overstiger lønnsinntekten, samtidig som lånet reduserer formuen til 0. Dermed slipper man skatt på lønnsinntekt og formuesskatt. Dette er imidlertid ikke isolert sett lønnsomt fordi rentekostnadene er høyere enn skattebesparelsen man får som følge av fradraget for rentekostnader. Likevel er det slik mange fremstår som nullskatteytere.

 

Modeller for "vasking" av arbeidsinntekter via et ikke-børsnotert aksjeselskap(ikke mulig med den nye Skatteloven)

 

• Passive aksjonærer tas inn på eiersiden i et aksjeselskap, slik at overskudd beskattes med 28%. Inntekt tas i hovedsak ut som skattefritt aksjeutbytte. Passive aksjonærer er typisk kamerater, ektefeller, barn osv.

 

• Overgang fra enmannsforetak (selvstendig næringsdrivende) til aksjeselskap med passive aksjonærer, slik at overskudd beskattes med 28%. Inntekt tas i hovedsak ut som skattefritt aksjeutbytte.

 

• Overgang fra arbeidstaker til kontraktør. Kontraktørvirksomheten er organisert som et aksjeselskap med passive aksjonærer, slik at overskudd beskattes med 28%. Inntekt tas i hovedsak ut som skattefritt aksjeutbytte.

 

"Sannsynligvis ble i 2004 15-20 milliarder kroner i arbeidsinntekter unndratt fra bruttobeskatning (toppskatt, trygdeavgift) ved å kanalisere arbeidsinntektene via et ikke-børsnotert aksjeselskap. Provenytap 3-4 milliarder kroner."

 

Hensikten med skattereformen er å komme den omfattende ”vaskingen” av arbeidsinntekter til livs. Dette skjer ved innføring av den såkalte aksjonærmodellen. Likevel er det fortsatt smutthull i lovgivningen som gjør at store midler ikke blir beskattet. Jeg kan vise tilpasninger til den nye Skatteloven, men dette er et emne stort nok til å skrive masteroppgave om. Faktum har vært at skattelovgivningen har vært så kompleks at politikere har hatt problemer med å forstå de virkning og rekkevidde av lovgivningen.

 

Tilpasninger til aksjonærmodellen i forkant av skattereformen:

 

Innføring av utbyttebeskatning, har vært bebudet i lengre tid. Mange selskaper og aksjonærer har derfor over de siste årene tilpasset seg den forestående skattereformen.

 

En vanlig tilpasning i typiske familieselskaper har vært å utbetale maksimale aksjeutbytter. Aksjeutbyttene har dernest vært skutt inn som lån eller aksjekapital i selskapet. Man har derved ikke tappet selskapet for kapital.

Siktemålet ved denne type disposisjoner har vært å maksimere muligheten for å ta ut midler fra selskapet i fremtiden uten at dette utløser skatt.

 

Denne metoden har så å si alle rike i Norge brukt, blant annet Warner-brødrene. En artikkel i DN tidligere i år omtalte denne metoden og noen av de som hadde brukt den, uten at jeg kan huske når det var.

Endret 3. juni 2007 av cybirg

[V_B]

Heisann!

 

Jeg formulerte meg kanskje litt feil, var ikke hensikt å prøve å få det til å virke som ulovelig handling. Det jeg tenkte på var f.eks

 

Si jeg tjener 500 000 på ett år, og har ett lån på 100 0000,-. Jeg betaler 100 000,- i rente, og kan med den måten skatte av 400 000,- kr i stedet for 500 000,- som var min inntekt. Jeg bare lurte på om det var flere metoder alla f.eks invisteringer som gjorde at man slapp å skatte av hele inntekten. Trenger nødvendigvis ikke gå ned i prosent skatt.

 

En annen ting, si at jeg tjener 450 000,- kr og betalte 100 000,- i renter. Da ville jeg betalt renter ut av 350 000,- kr. Ville jeg da sunket fra (400 000 - 650 000: 9% toppskatt, 44,8% marginalskatt) til 32-33% skatt?

 

Håper det var forståelig det jeg skrev her nå =)

[cybirg]

Du har noen fradrag utenom gjeldsrenter, hovedsakelig BSU, fagforeningskontigent, etc.

 

Ang rentefradrag så er svaret nei, rentefradraget reduserer ikke grunnlaget for toppskatt.

[tha78]

Hei.

 

Slik ståa er så skal jeg jobbe som lærling i nordsjøen halvannet år fremmover, med 2/4 rotasjon.  Når jeg kommer på land hadde jeg tenkt å jobbe som medhjelper i ett elektro firma, men blir det slik at jeg må betale krimminel høy skatt på min jobb nummer to?  Har hørt at man må betale opp i mot 50% skatt vist man har flere jobber?

8758322[/snapback]

 

 

 

Hei du. Skattekortet ditt består av to deler. En for hovedarbeid og en for biinntekt(36% skatt). Hvis du ikke har den er det bare å søke om et nytt på ditt lokale skatteetat kontor.

[Christian86]

Du har noen fradrag utenom gjeldsrenter, hovedsakelig BSU, fagforeningskontigent, etc.

 

Ang rentefradrag så er svaret nei, rentefradraget reduserer ikke grunnlaget for toppskatt.

8771919[/snapback]

 

i tillegg har du reiseutgifter etc. Er flere måter, men jeg vil vel tro at rentefradraget har sine fordeler. Et lån på 1 mil kan ha sine fordeler tydeligvis