Den store tegnspråktråden.

[fox]

Jeg gjetter bare nå altså, men er det ikke slik at tohåndsalfabetet brukes ved kommunikasjon med døvblinde?

8923856[/snapback]

 

Ja, de bruker tohåndsalfabetet.

 

Jeg gleder meg til å lese mer om dette når du kommer hjem, jeg har vel egentlig lest om det før, men jeg tenker flere vil ha nytte av å lese det.

8921390[/snapback]

 

Finner ikke dokumentasjon ang tegnspråk og forståelse, får leite senere. Men det er egentlig logiskt, tegnspråk krever at du SKAL ha øynekontakt. Da er du konsentert med det du prater om, personlig kontakt.

Endret 22. juni 2007 av Fox

[fox]

Doppelpost

Endret 22. juni 2007 av Fox

[DemoniZer]

Mange som tror man må se på hendene.. men når du først lærer deg tegnspråk, merker du fort at øyekontakt er det som "teller"..

[DemoniZer]

Liten oppdatering:

 

Tegnet for Q er å knytte neven, ta pekefingeren i opp, og forme denne som en krok.

 

Om det trengs bilder for å forklare.. vennligst si ifra.

 

Minner om at jeg gjerne lærer bort tegn. Kan og vise over webcam på MSN.

[minialeks]

Vel, vel, vel..

 

Mye bra her, men litt laber interesse..

 

Jeg er selv tunghørt, kjenner DemoniZer irl, snill fyr.. Bra tiltak

[DemoniZer]

minialeks! Heisann, koselig å se du også er på forumet.

Håper du er her litt fremover, bidrar med div ting og tang.

 

Kanskje interessen kommer i større grad når flere vet at tråden eksisterer. Godt du liker den forresten.

[spiffers]

Litt artig "p" og "q" du bruker, DemoniZer. Her i området bruker man "p"en din som "q", mens "p" er som en "d", bare vannrett..

[DemoniZer]

spiffers: Interessant, hvor i Norges land bor du?

 

Kunne vært interessant å se forskjellene på dialekter/tegn rundt om her i landet.

[spiffers]

Bor i Stavanger. Oppdaget at vi har en litt annen vri på "t"en også.

Jeg har kontakt med mange døve fra hele landet, og ser tydelige dialektforskjeller. Det er små variasjoner i alfabetet, men man legger virkelig merke til det når man først begynner å prate. Noen steder drar man fingeren vannrett over pannen når man skal si "mor", mens andre berører siden av nesen. Noen drar fingeren over overleppen for å si "far", mens andre drar fingeren nedover kinnet (som i "gammel" f.eks.)

[DemoniZer]

Bor i Stavanger. Oppdaget at vi har en litt annen vri på "t"en også.

Jeg har kontakt med mange døve fra hele landet, og ser tydelige dialektforskjeller. Det er små variasjoner i alfabetet, men man legger virkelig merke til det når man først begynner å prate. Noen steder drar man fingeren vannrett over pannen når man skal si "mor", mens andre berører siden av nesen. Noen drar fingeren over overleppen for å si "far", mens andre drar fingeren nedover kinnet (som i "gammel" f.eks.)

9049789[/snapback]

 

Ja, jeg har møtt noen fra Oslo og andre steder selv på fester. Jeg merker selv store forskjeller på tegn. (Det skal nevnes at jeg er hørende)

 

Jeg har markert 2 linjer når jeg siterer deg, nettopp fordi det er disse jeg bruker og har lært. Når det gjelder "T" så tror jeg kanskje jeg vet hvilket tegn du mener.

Dvs: Knyttet neve med pekefinger "over/på toppen av" tommelen. Kan dette stemme?

 

Tegnspråk er noe jeg er veldig intressert i, jeg ønsker ikke glemme dette. Derfor prøver jeg å holde kontakten med de døve jeg kjenner. Jeg merker at det er ord jeg ikke husker, men dette er fordi de brukes veldig sjelden.

 

Jeg har prøvd å lære litt bort, men mange faller dessverre av lasset etter å ha kommet litt ut i alfabetet. Mens andre da er flittige og har lært seg alfabetet og flere ord.

[Ozelot]

På Ål lærte jeg "far" med pekefinger nedover kinnet og "mor" med pekefinger over pannen.

 

 

edit: omvendt såklart..

Endret 11. juli 2007 av Ozelot

[spiffers]

Stemmer det med t'en. Her i området brukes "nesevarianten" av "mor", og "kinnvarianten" av "far".

 

Videre er jo norsk tegnspråk og norsk "døvespråk" ganske forskjellig. Norsk tegnspråk er en direkte oversettelse fra norsk til tegn, mens "døvespråk" består av forkortelser og tegn som kan være deler eller hele setninger i ett enkelt tegn. Videre har det også tegn som ikke kan oversettes direkte til norsk, feks tegnet "poff", som er det samme som "bonus", men med munnbevegelser som i det fonetiske "poff". Dette eksempelet betyr noe som "fytterakkern du er heldig og jeg er misunnelig på deg". Det finnes en hel haug av slike tegn i "døvespråket". Såvidt jeg vet er det ei dame av tysk herkomst i Trondheim som har forsket på dette, og har tatt doktorgraden på det.

Jeg er selv hørende, og er gift med ei døv jente nå på niende året. Hadde samme tilnærmelse som deg med tegnspråk. I begynnelsen brukte vi lapper, så lærte jeg alfabetet, stavet enkeltord, og lærte så tegnet for det. Det gikk vel ca to mnd til jeg kunne legge fra meg papir og blyant, og kun konversere med tegn, men det gikk vel litt over et år før jeg var såpass habil i avlesning at jeg kunne kommunisere med de fleste døve i miljøet her i Stavanger.

[spiffers]

På Ål lærte jeg "mor" med pekefinger nedover kinnet og "far" med pekefinger over pannen.

9050281[/snapback]

 

Jeg tror du husker feil, da ingen dialekter i norge har byttet om tegnet for mor og far...

[Ozelot]

Betyr ikke det med nesen også tanke\onkel?

 

edit: spiffers: jeg glemte alltid hva som var rett når det gjald mor\far... :!:

Endret 11. juli 2007 av Ozelot

[spiffers]

Betyr ikke det med nesen også tanke\onkel?

 

edit: spiffers: jeg glemte alltid hva som var rett når det gjald mor\far... :!:

9050331[/snapback]

 

 

Mye mulig at noen også bruker det til tante, evt onkel, men har aldri truffet noen som bruker det slik. Det vanligste jeg kjenner til er at pekefingrene krysses, og den pekefingeren som er oppå den andre, "dras av" (gjøres to ganger raskt etter hverandre) . Dette brukes også som tegn for fetter og kusine. Men her er også riktig munnbevegelser alfa og omega.

 

Ang. det siste du sa, så slet jeg lenge med det jeg også, og tar meg sjøl i å ta feil til tider selv etter nesten 10 års daglig tegnspråkbruk

Endret 11. juli 2007 av spiffers

[fox]

Betyr ikke det med nesen også tanke\onkel?

9050331[/snapback]

 

Nei, det er feil. Med nesen betyr mor, som er "det nye tegn". Mens drar man fingeren vannrett over pannen når man skal si "mor", er "det gamle tegn". Eller er det omvendt? Husker ikke helt, men ihvertfall en av dem er det gamle og den andre er det nye.

 

Hvorfor vi har to forskjellige tegn i akkurat disse tegn er ikke pga diaklet men historien vår med jævla(unnskyld mitt ordbruk, men liker ikke denne personen) Thorbjørn Sander(kan lett googles om hans liv). Det er en del tegn ble forandret i 80-tallet pga han mente at vi bør tilpasse tegnspråket vår med hørende, noe som jeg er i dag uenig i. Det gjelder ikke nå lenger, men en god del folk har blitt påvirket med tegnene. Altså blitt vant med disse tegnene.

 

Derfor har vi to forskjellige tegn på visse ord, feks grønn, blå, mor, far og noen andre. Men de fleste ulike tegn er heldigvis pga diaklet Nu snakker vi om mor og far tegnene, og disse er pga Thorbjørn Sander.

Endret 11. juli 2007 av Fox

[DemoniZer]

Stemmer det med t'en. Her i området brukes "nesevarianten" av "mor", og "kinnvarianten" av "far".

 

Videre er jo norsk tegnspråk og norsk "døvespråk" ganske forskjellig. Norsk tegnspråk er en direkte oversettelse fra norsk til tegn, mens "døvespråk" består av forkortelser og tegn som kan være deler eller hele setninger i ett enkelt tegn. Videre har det også tegn som ikke kan oversettes direkte til norsk, feks tegnet "poff", som er det samme som "bonus", men med munnbevegelser som i det fonetiske "poff". Dette eksempelet betyr noe som "fytterakkern du er heldig og jeg er misunnelig på deg". Det finnes en hel haug av slike tegn i "døvespråket". Såvidt jeg vet er det ei dame av tysk herkomst i Trondheim som har forsket på dette, og har tatt doktorgraden på det.

Jeg er selv hørende, og er gift med ei døv jente nå på niende året. Hadde samme tilnærmelse som deg med tegnspråk. I begynnelsen brukte vi lapper, så lærte jeg alfabetet, stavet enkeltord, og lærte så tegnet for det. Det gikk vel ca to mnd til jeg kunne legge fra meg papir og blyant, og kun konversere med tegn, men det gikk vel litt over et år før jeg var såpass habil i avlesning at jeg kunne kommunisere med de fleste døve i miljøet her i Stavanger.

9050323[/snapback]

 

Grunnen til at det tar litt tid er at det er så mange som snakker så vidt forskjellig. Jeg vet ikke hvordan det skal forklares, men alle har sin måte å snakke på. Sett bort fra dialekter og slikt.

 

Vet du forresten hva denne professoren heter ved navn?

Kunne vært intressant og sendt noen mailer frem/tilbake og tilnærmet seg mer kunnskap om nettopp dette.

 

Betyr ikke det med nesen også tanke\onkel?

 

edit: spiffers: jeg glemte alltid hva som var rett når det gjald mor\far... :!:

9050331[/snapback]

 

 

Mye mulig at noen også bruker det til tante, evt onkel, men har aldri truffet noen som bruker det slik. Det vanligste jeg kjenner til er at pekefingrene krysses, og den pekefingeren som er oppå den andre, "dras av" (gjøres to ganger raskt etter hverandre) . Dette brukes også som tegn for fetter og kusine. Men her er også riktig munnbevegelser alfa og omega.

 

Ang. det siste du sa, så slet jeg lenge med det jeg også, og tar meg sjøl i å ta feil til tider selv etter nesten 10 års daglig tegnspråkbruk

9050383[/snapback]

 

Jeg også kan bruke feil tegn noen ganger, men jeg har ikke brukt tegnspråk lenger enn 1 1/2 år tenker jeg. Det er jo det samme som talefeil, bare at det forekommer lettere med tegn. (Tror jeg).

 

Når det kommer til onkel, tante, fetter og kusine etc.

 

Da har jeg lært å lage 2 stk "H", og "tappe" disse 2 ganger på hverandre i kryss.

Det har muligens også noe med denne dialektbruken å gjøre.

 

--

 

Jeg vil forresten takke deg, takke deg for at du bringer litt mer liv i denne tråden.

Det er morsomt å få diskutert dette, lært bort etc.

 

Jeg har som nevnt tidligere meldt meg inn i Norges DøveForbund, nettopp fordi jeg ønsker å lære mer, ikke bare tegn og slikt, men også kulturen.

[fox]

Videre er jo norsk tegnspråk og norsk "døvespråk" ganske forskjellig. Norsk tegnspråk er en direkte oversettelse fra norsk til tegn, mens "døvespråk" består av forkortelser og tegn som kan være deler eller hele setninger i ett enkelt tegn.

9050323[/snapback]

 

Nei, norsk tegnspråk er et språk som døve bruker. Et eget språk som IKKE er basert av norsk, men kanskje har hentet en god del inspirasjon fra.

 

Det du sier om norsk tegnspråk er feil, det heter TSS.

Endret 11. juli 2007 av Fox

[spiffers]

Derfor har vi to forskjellige tegn på visse ord, feks grønn, blå, mor, far og noen andre. Men de fleste ulike tegn er heldigvis pga diaklet  Nu snakker vi om mor og far tegnene, og disse er pga Thorbjørn Sander.

9050468[/snapback]

 

Er denne Sander-duden døv sjøl eller? Jeg kan ikke fordra hørende som skal vite alt så godt om hva døve trenger og bør gjøre osv. Derfor holder jeg meg langt unna debatter i miljøet med mindre jeg blir spurt direkte.

 

 

BTW, ei dame spurte meg "hvorfor snakker ikke alle døve i verden samme språk? Sååå tååpelig at tegnspråk ikke er internasjonalt". Husker jeg svarte henne "sååå teeeit du er at du faenmeg ikke snakker esperanto jævla biatch!"

Dessverre treffer jeg på neket fra tid til annen fortsatt, og hver gang koker det inni meg når jeg ser henne.

[DemoniZer]

Derfor har vi to forskjellige tegn på visse ord, feks grønn, blå, mor, far og noen andre. Men de fleste ulike tegn er heldigvis pga diaklet  Nu snakker vi om mor og far tegnene, og disse er pga Thorbjørn Sander.

9050468[/snapback]

 

Er denne Sander-duden døv sjøl eller? Jeg kan ikke fordra hørende som skal vite alt så godt om hva døve trenger og bør gjøre osv. Derfor holder jeg meg langt unna debatter i miljøet med mindre jeg blir spurt direkte.

 

 

BTW, ei dame spurte meg "hvorfor snakker ikke alle døve i verden samme språk? Sååå tååpelig at tegnspråk ikke er internasjonalt". Husker jeg svarte henne "sååå teeeit du er at du faenmeg ikke snakker esperanto jævla biatch!"

Dessverre treffer jeg på neket fra tid til annen fortsatt, og hver gang koker det inni meg når jeg ser henne.

9050709[/snapback]

 

Ikke sant.. slik folk bare irriterer noe grenseløst.

 

Jeg har fått et par slike spørsmål, og besvarer det enkelt og greit med: "Hørt om dialekter før?" Da kommer det et lite klukk; "ja..?" Så stirrer jeg teit på personen som har spurt, og merker de har har dummet seg ut.