Å bli avhengig av dataspill, sykdom?

[WaterMarked]

Man kan slik ordet avhengighet blir brukt i dag så kan man bli avhengige av ALT.

Jeg vil ikke si at spilling er en sykdom, men mer et sosialt problem.

Viss det trenger å være det, spørs hva man mener med å være sosial.

For noen er sikkert dette forumet en måte å være sosial på, men for andre er det kun å gå ut å være med disse personen som blir ansett på som sosialt.

 

Samme med spill?

Det vet jeg ikke....

[Cho-san]

skjønner meg ikkje heilt på ein del foreldre då, som meiner at det er så mykje verre å sitte foran pc-en Vs å sitte foran tv-en ?

vil eigentleg seie at det er betre å sitte foran pc-en sidan det meste av spel er aktiv underholdning (i motsettning til tv), pluss at veldig mange bruker msn, facebook, og div forum til å kommiunisere med andre på.

[Kexxy er sexxy!]

jeg er syk.. jeg er avhengig av diskusjon.no :S

[Lampen]

Jeg har en fetter som pleier og lese bøker mange mange timer i strekk noen ganger over et døgn. Hvorfor er det slik at mange tror det er bedre og lese enn og spille. Jo fordi spilling oppfattes negativt. Jeg vil si at og lese bøker er like mye virkelighetsflukt som og spille data. Men tanta mi lar sønnen sitte og lese til langt på natt og synes det bare er morsomt at han liker bøker.

[Mademoiselle]

All avhengighet er en sykdom, fordi det dreier seg om noe som stikker dypere enn bare å "like å holde på med noe". En avhengighet som er så syk og dominerende at det påvirker hele livet ditt, er nesten uten unntak, noe man gjør for å dekke over eller fylle tomrommet for noe annet i livet sitt.

Hjelpes! Da har vi alle en sykdom, folkens, av den grunn at vi er avhengige av mat. Og ellers å få dekket våre fysiologiske behov.. ut ifra den definisjonen der, altså!

[Erik den Raude]

Spilleavhengighet løper ut fra dypere problemer, man kompenserer for tilkortkommenheter ved mestringsfølelse i virtuelle verdener.

[o0]

Spilleavhengighet løper ut fra dypere problemer, man kompenserer for tilkortkommenheter ved mestringsfølelse i virtuelle verdener.

 

Jeg vil tro det er mange som har spilt mye data rett og slett fordi de syns det er gøy, og siden de alltid har brukt tiden sin på data så vet de ikke helt hva de skal gjøre ellers. Om man bruker ekstremt mye tid på fotball eller å skru på veteranbiler eller noe så blir det jo akkurat det samme.

[Erik den Raude]

Bare hvis det ikke går på bekostning av viktigere ting i livet. Men det igjen er høyst subjektivt.

[Callisto Star]

En kompis ble avhengi av WoW. Han ga faen i skole og vennene sine for å spille ... Men dette skjer nok bare med de med liten viljestyrke.

[JensViking]

Jeg var også avhengig i over 2 år. Begynte å spille i andre klasse på videregående, stort sett "ca$ual". Etter hvert begynte jeg å stort sett å gi faen i skole. Startet en guild som cleara kara, gruul og maggy, men etter hvert kom jeg blant elite-guilder som var kjent på serveren og jeg ble en kjent person. Folk visste hvem jeg var og jeg svømte i tilbud om å joine forskjellige ting, samt at det var en digg følelse av å være en "leder" i vanskeligere PuG raids.

 

Det var mange faktorer som gjorde at jeg var avhengig. Skole gikk dårlig, jeg var ikke særlig sosial, lav viljestyrke og selvtillit, jeg hadde tillit og ansvar i guilden, bedre "venner" i spillet enn i virkeligheten, følelsen av å være på topp, osv. Jeg brukte WoW til å kompensere for hva jeg ikke oppnådde i virkeligheten, og det føltes bra der og da.

 

De dagene jeg ikke skulket skole var store deler av det jeg tenkte på skolen WoW-relatert. Theorycrafting og hva som helst. Jeg fikk skikkelig abstinenser og ble rastløs og følte meg som et nervevrak, når jeg kom hjem var det akkurat som en tung byrde hadde blitt tatt av skuldrene. Jeg følte meg helt avslappet med en gang jeg kom ingame, inntil det begynte å bli langt på natt og jeg begynte å få panikk fordi jeg var trøtt, ikke hadde gjort lekser og visste at det kom til å bli et helvete å stå opp.

 

Når man kommer ingame er det lett å bli avhengig igjen. Jeg ble så knyttet til kontoen at jeg ikke klarte å selge den. Derfor holder jeg meg vekke.

 

Jeg vet ikke om det kan kalles en sykdom, men man blir definitivt avhengig (dopamin, og i enkelte tilfeller også følelsen av adrenalin når man holder på å klare noe) og kan bli ekstremt urolig, til de grader nesten ubrukelig om man ikke får spilt. Jeg ser hvor mye dritt som skjer med avhengige, skole, jobb og forhold går til helvete for mange.

Endret 25. januar 2009 av JensViking

[Mademoiselle]

Jeg var også avhengig i over 2 år. Begynte å spille i andre klasse på videregående, stort sett "ca$ual". Etter hvert begynte jeg å stort sett å gi faen i skole. Startet en guild som cleara kara, gruul og maggy, men etter hvert kom jeg blant elite-guilder som var kjent på serveren og jeg ble en kjent person. Folk visste hvem jeg var og jeg svømte i tilbud om å joine forskjellige ting, samt at det var en digg følelse av å være en "leder" i vanskeligere PuG raids.

 

Det var mange faktorer som gjorde at jeg var avhengig. Skole gikk dårlig, jeg var ikke særlig sosial, lav viljestyrke og selvtillit, jeg hadde tillit og ansvar i guilden, bedre "venner" i spillet enn i virkeligheten, følelsen av å være på topp, osv. Jeg brukte WoW til å kompensere for hva jeg ikke oppnådde i virkeligheten, og det føltes bra der og da.

 

De dagene jeg ikke skulket skole var store deler av det jeg tenkte på skolen WoW-relatert. Theorycrafting og hva som helst. Jeg fikk skikkelig abstinenser og ble rastløs og følte meg som et nervevrak, når jeg kom hjem var det akkurat som en tung byrde hadde blitt tatt av skuldrene. Jeg følte meg helt avslappet med en gang jeg kom ingame, inntil det begynte å bli langt på natt og jeg begynte å få panikk fordi jeg var trøtt, ikke hadde gjort lekser og visste at det kom til å bli et helvete å stå opp.

 

Når man kommer ingame er det lett å bli avhengig igjen. Jeg ble så knyttet til kontoen at jeg ikke klarte å selge den. Derfor holder jeg meg vekke. Jeg vet ikke om det kan kalles en sykdom, men man blir definitivt avhengig (dopamin, og i enkelte tilfeller også følelsen av adrenalin når man holder på å klare noe) og kan bli ekstremt urolig, til de grader nesten ubrukelig om man ikke får spilt. Jeg ser hvor mye dritt som skjer med avhengige, skole, jobb og forhold går til helvete for mange.

Oi, dette var en sterk historie, hvis jeg kan kalle den det. Den ga iallfall et veldig fint innblikk i hvordan det må være å ha abstinenser etter å spille når du blir holdt borte fra spillet. Det må være helt grusomt! Selv har jeg aldri blitt såå avhengig som du var, men jeg har til tider vært svært fascinert av enkelte spill, som for eksempel The Sims 2 og Nintendo. Det har vært dager hvor jeg ikke har tenkt på annet og ikke klart å legge meg til rett tid. I helgene har jeg av og til sprettet opp og rasket på til spillmaskinen fordi jeg føler jeg har vært altfor lenge borte fra den. Jeg kjenner jeg begynner å klø i fingrene etter litt Nintendo-spilling igjen. Dét er det blitt mye av de siste dagene.

 

Og ja, akkurat nå spiller jeg Nintendo for å kunne bli stolt av meg selv og øke selvtilliten en smule..

Endret 25. januar 2009 av Mademoiselle

[JensViking]

Jeg er heldigvis over det nå, men det er fortsatt en del konsekvenser som skole som jeg ikke får rettet skikkelig på Spesielt fravær.

 

Nintendo er ikke farlig. Jeg vokste opp med Nintendo, og det er stort sett uskyldig. Òg Wii kan jo for eksempel brukes til mye "konstruktivt", for eksempel å kombinere kos, sosialt (!) og akitivitet (:

[Mademoiselle]

Jeg er heldigvis over det nå, men det er fortsatt en del konsekvenser som skole som jeg ikke får rettet skikkelig på Spesielt fravær.

 

Nintendo er ikke farlig. Jeg vokste opp med Nintendo, og det er stort sett uskyldig. Òg Wii kan jo for eksempel brukes til mye "konstruktivt", for eksempel å kombinere kos, sosialt (!) og akitivitet (:

Skulle bare ønske jeg hadde Wii - og venner som spilte Wii...

[WarpX]

At noen klarer å bli avhengige må bety at dette livet suger. Denne virkeligheten gir ingen mening. Og det er sant, men hjernevaskede besteborgerlige A4-individer klarer ikke å forstå dette.

[Mademoiselle]

At noen klarer å bli avhengige må bety at dette livet suger. Denne virkeligheten gir ingen mening. Og det er sant, men hjernevaskede besteborgerlige A4-individer klarer ikke å forstå dette.

Hva i alle dager mener du?