Å bli avhengig av dataspill, sykdom?

[jacoP]

Jeg har ikke spillt noe spill alene siden jeg sluttet med WoW i oktober, og jeg trenger ikke noe spill jeg kan spille... Slik er det bare, jeg har aldri vært en spille fyr, men det var med WoW jeg tok av spillte ikke så allt for mye, og jeg ser heller ikke på de 32 dagene av livet mitt jeg la i spillet som bortkastet. Jeg hadde det mye gøy.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor folk kan kalle seg avhengig av et spill. Det er sin egen avgjørelse hver gang en setter seg ned. Man bestemmer selv.

[Crex]

er man ordentlig avhengig så, ja, man har en sykdom!

Den heter "Gamersyken" og er veldig alvårlig, man mister venner, gjør det dårligere på skolen og legger på seg.. konsekvensene er noe av det samme som å være et fyllesvin

[Mr. Bojangles]

Dårlig eksempel. Heroin skaper en fysisk avhengighet - da går det ikke bare på viljestyrke.

 

Spillavhengighet, derimot, foregår kun inni hodet. Det går på viljestyrke. Slutter man å spille Warcraft (eller hva det nå heter?) vil man ikke halusinere og kaldsvette, slik som man vil hvis man slutter med diverse narkotiske stoffer.

 

Det at man er avhengig av et dataspill er ingen sykdom, akkurat som det ikke er en sykdom at jeg må ha kanel i havregrøten min hver morgen.

[DNA]

En god venn av meg har blitt EMO pga WoW.

 

Han har også gått til terapi pga WoW og var en av første som gjordet det har jeg hørt, har ikke fått det bekreftet.

 

Han har sluttet før da jeg sluttet, men så startet han igjen og så sluttet han og startet igjen.

 

Han synes det ikke er morsomt en gang, han må bare ha epix.

 

Han var en helt vanlig gutt og var sosial ivertfal, men ikke nå.

 

Så vil vel kalle det avhenighet, men ikke en sykdom.

Jeg rakk aldri å bli så avhenig som han, men var ikke så lang unna, men var smart nok til å slutte mens leken enda var god.

 

Så sånn jeg ser på det er det ikke en sykdom, men det er avhenighetskapende. Og noen folk er svakere enn andre når det kommer til spill.

 

Tenk sånn her: Du var en normal gutt med normale venner. Til slutt mister du alle pga WoW og da kan du ikke slutte siden du ikke har noe annet enn WoW.

En ond sirkel.

Endret 31. mai 2007 av DNA

[Isbilen]

Dårlig eksempel. Heroin skaper en fysisk avhengighet - da går det ikke bare på viljestyrke.

 

Spillavhengighet, derimot, foregår kun inni hodet. Det går på viljestyrke. Slutter man å spille Warcraft (eller hva det nå heter?) vil man ikke halusinere og kaldsvette, slik som man vil hvis man slutter med diverse narkotiske stoffer.

 

Det at man er avhengig av et dataspill er ingen sykdom, akkurat som det ikke er en sykdom at jeg må ha kanel i havregrøten min hver morgen.

8748254[/snapback]

Kanelen gir deg ikke det samme som WoW gir en spillavhengig, hvis det er det du tror. Da går jeg selvsagt ut ifra at du ikke flykter inn i kanelen og spiser kanel i stedet for å henge med venner. Har du skulket skolen for å spise kanel, eller kanskje du har ranet en 7-11 for å få råd til krydderet, da er saken selvsagt en annen.

[haalo]

Det burde fint gå an å spille WoW mye uten å bli ahengig. En må bare innse at det er tom moro, og ikke ta det så seriøst.

 

Personlig holder jeg meg unna MMORPGer.

[Mr. Bojangles]

Dårlig eksempel. Heroin skaper en fysisk avhengighet - da går det ikke bare på viljestyrke.

 

Spillavhengighet, derimot, foregår kun inni hodet. Det går på viljestyrke. Slutter man å spille Warcraft (eller hva det nå heter?) vil man ikke halusinere og kaldsvette, slik som man vil hvis man slutter med diverse narkotiske stoffer.

 

Det at man er avhengig av et dataspill er ingen sykdom, akkurat som det ikke er en sykdom at jeg må ha kanel i havregrøten min hver morgen.

8748254[/snapback]

Kanelen gir deg ikke det samme som WoW gir en spillavhengig, hvis det er det du tror. Da går jeg selvsagt ut ifra at du ikke flykter inn i kanelen og spiser kanel i stedet for å henge med venner. Har du skulket skolen for å spise kanel, eller kanskje du har ranet en 7-11 for å få råd til krydderet, da er saken selvsagt en annen.

8748438[/snapback]

Det er samme prinsippet som ligger bak begge deler. Jeg spiser kanel på grøten fordi det er digg, en WOW-nerd har WOW på PC-en fordi han synes det er digg.

 

Begge deler er psykisk avhengighet, og har man litt viljestyrke kan man komme seg ut av det.

[Isbilen]

Tant og fjas. Du klarer deg fint uten kanel på grøten. I en viss forstand klarer wow-junkien også det, men det er helt på styr å sammenligne det. Kjenner du ikke selv at det er enkelte ting du gjør i hverdagen du har mindre kontroll over enn andre, for eksempel sjokoladen du spontankjøpte i går, eller lot være å kjøpe siden du klarte å overbevise deg selv om at du ikke trengte den likevel? Jeg nekter å tro at noen er så enkle at alle ting de gjør foregår med nøyaktig den samme graden av rasjonell tankegang og intuitiv lyst. Hvis så er tilfelle med deg, har du ikke noe i en slik diskusjon å gjøre, for da har du ikke den fjerneste anelse om hva det er snakk om.

[Gastaa]

Til dere som sier at man kan bli avhengig av dataspill: Hvordan vil dere definere avhengighet? Er det hvis man spiller 5 timer i uka? 40 timer i uka? Kan man kalle noen som spiller f.eks. 40 timer i uka avhengig? Nei. Man kan ikke definere avhengighet ut fra hvor mye tid man bruker på dataspill.

 

Hva er definisjonen på avhengighet i sammeheng med narkotika? Er ikke det abstinenser man får hvis man ikke doper seg ned? Kroppen vil ha mer av det.

 

Selv om man er oppslukt av WoW eller et annet spill, og spiller 40 timer i uka, får man ikke abstinenser. Man tenker kanskje mye på spillet, men man får ikke abstinenser. WoW skiller ikke ut kjemikalier i kroppen som gjør at vi må ha mer av det. WoW er derimot bygd opp på en slik måte som gjør at vi vil spille mer.

 

Jeg mener at man ikke kan bli avhengig av dataspill.

Jeg synes det er latterlig å kalle såkalt "spilleavhengighet" en sykdom.

Spill er en hobby.

Endret 31. mai 2007 av Gastaa

[tom waits for alice]

Minner om reglene for gjesteposting. Et par ikkesensitive poster er slettet.

 

Geir

[Q-tip]

Slik jeg ser det er spilleavhengighet en sykdom. Riktignok ikke en somatisk (kroppslig) sykdom, men mer en psykisk sak. Symptomene er rimelig greie; man spiller for mye, slik at det går ut over andre ting. Dersom man får en litt for lang pause i spillet, øker stressnivået betraktelig, og man får abstinenser. Den kan også behandles, ved at man gradvis trapper ned. Man kan også dø av den...

[MrLee]

Å kalle spillavhengighet for en sykdom synes jeg minner om ansvarsfraskrivelse.

 

"det er ikke det at jeg ikke vil slutte å spille, det er en sykdom"...my ass. Det går helt og holdent på viljestyrke. Selve spillingen og "avhengigheten" der kan være uttrykk for andre mangler i livet men å kalle det en sykdom i seg selv? please..

[Q-tip]

Å kalle spillavhengighet for en sykdom synes jeg minner om ansvarsfraskrivelse.

 

"det er ikke det at jeg ikke vil slutte å spille, det er en sykdom"...my ass. Det går helt og holdent på viljestyrke. Selve spillingen og "avhengigheten" der kan være uttrykk for andre mangler i livet men å kalle det en sykdom i seg selv? please..

8750255[/snapback]

 

Ta en spilleavhengig bort fra PC-en et par dager. Da vil du merke en forandring i aktiveringen av nervesystemet. Han/hun vil få litt høyere puls og blodtrykk, økt svette i håndflatene, kortere reaksjonstid, søvnforstyrrelser, generell fornemmelse av stress. Hva vil du kalle dette?

[Heimlaga]

nei ingen sykdom..

Endret 27. september 2009 av TheJan

[Mr. Bojangles]

Å kalle spillavhengighet for en sykdom synes jeg minner om ansvarsfraskrivelse.

 

"det er ikke det at jeg ikke vil slutte å spille, det er en sykdom"...my ass. Det går helt og holdent på viljestyrke. Selve spillingen og "avhengigheten" der kan være uttrykk for andre mangler i livet men å kalle det en sykdom i seg selv? please..

8750255[/snapback]

 

Ta en spilleavhengig bort fra PC-en et par dager. Da vil du merke en forandring i aktiveringen av nervesystemet. Han/hun vil få litt høyere puls og blodtrykk, økt svette i håndflatene, kortere reaksjonstid, søvnforstyrrelser, generell fornemmelse av stress. Hva vil du kalle dette?

8750330[/snapback]

Det blir som når overvektige personer sier: "Det er ikke min feil at jeg er feit, det er en sykdom; jeg er avhengig av sukker".

[Frohman]

Det er bare sannheten ...

 

Det er ikke en sykdom, akkurat som det ikke er en sykdom å bite negler - det er bare en jævlig dårlig uvane. Samme er det å sitte og spille WOW hele natten.

 

Overvekt er heller ingen sykdom, bare for å trekke paralleller.

 

Når det gjelder automatspilling er de som spiller seg blakke på dem regelrett dumme. De må da forstå at de som eier automatene ønsker profitt, og at lengre tids spilling ikke fører til annet enn at du går i minus.

8741121[/snapback]

Du kan ikke uttale deg sånn, før du selv har vært i en slik posisjon. Det er ingen uvane å spille WoW hele natten, så lenge du ikke gjør det regelmessig, og fortsetter å spille utover dagen.

 

Synes selv det er trist med folk som har så lite selvkontroll at de klarer å bli avhengig av et spill, men å henge dem ut gjøre narr av dem blir for dumt. Jeg har spilt WoW i snart to år, og har aldri hatt noe problemer. Jeg hadde ca. 2-3 måneders pause vinter/vår for å se hvordan jeg ville klare meg. Det som det endte med var at jeg ikke fant noe annet å spille, så jeg satt her og økte postcounten. Tilslutt jeg aktiverte accounten og kjøpte TBC.

 

Huff, jeg er egentlig mer avhengig av Diskusjon.no enn WoW. Jeg som skulle ha lvl'et blacksmithing nå, og her sitter jeg. Jaja.

[pumba50]

Jeg lurer på om det å bli avhengig av dataspill faktisk er en sykdom?

 

Noen blir veldig fort avhengig av å spille hele tiden. Noen bare spiller data når de kjeder seg veldig.

8737480[/snapback]

Det er ikke en sykdom å spille data, men du kan bli syk av å spille for mye, strålingen fra skjermen er ikke bra, ihvertfall ikke med crt skjermer som gir ut mye mere stråling en en lcd, det andre er at man ofte blir sittende veldig lenge i ro, og det blir mye kjedespising og slikt, lite trim, det går utover helsa i det lange løp. Lite trim gjør at insulinet i kroppen virker dårligere (trim motvirker dette, allerede fra første dag du trimmer) og da må kroppen skille ut mere insulin enn den måtte gjøre hvis du var aktiv, dette kan gi diabetes type 2 senere i livet.

 

En annen viktig faktor med dataspill (voldelige dataspill) er at disse spillene er som laget for destruktive mennesker; for å si det sånn, du starter ikke opp spillet uten å ville ødelegge noe eller drepe et eller annet i spillet; som sagt, det er laget for destruktive mennesker og blir dette et daglig måltid, så vil man ikke utvikle seg som person. Det trenger ikke bety at du blir skada psykisk av spillet, for sjangsen er stor for at du allerede ER skada idet du kjøpte spillet, eventuelt lasta det ned ulovlig, og denne skaden blir ikke kurert for å si det sånn, da må du nesten ut av huset, tror jeg.

[Isindil]

Jeg er vel ikke akkurat helt avhengig av spill men jeg er ganske hekta til tider. Forskjellen er vel at jeg ikke spiller sånt som WoW og jeg varierer mye mellom forskjellige spill. Men de eneste gangene jeg virkelig kan ta av er når jeg får meg et nytt spill som fenger.

 

Kjenner meg igjen i mye der. Jeg drar en del til venner osv., men da blir det ofte å spille sammen på deres data/spille DS om jeg er til en som også har DS.

 

Nå spiller jeg gitar i tillegg, fikk kjøpt meg en enkel akustisk i går, synes det er moro 

å øve, så det vil forhåpentligvis ta av for en del av spillingen/generell databruk. Har også planer om å begynne med geocaching for å komme mer ut. Nå får jeg alt f

or lite fysisk aktivitet. Eneste er gymmen på skolen (går i tiende) og når jeg drar til/fra venner, butikken og lignende, da jogger jeg for å få noe ut av turen.

 

Endring: Meh, må huske å se på datoer før jeg poster i emner jeg søker meg frem til. Beklager bump.

Endret 23. oktober 2007 av Isindil

[Shiktu]

Jeg har nok raided for rundt 3 år. Jeg har hatt 98% raid attendence. Ene gangen ble jeg fraktet til sykehus med ambulanse pga magesmerter. Andre gangen besvimte jeg på vei opp trappen etter et glass vann. Da jeg bodde et år på hybel var mine daglige spille tider fra minst 11 timer og kunne komme opp til 17 timer. Jeg skippet bursdager, Kinoer, middager og andre spessielle kvelder fordi jeg skulle raide. For rundt 6 uker siden transferet guilden min fra en server til en annen pga stødigere progressjon. Men 2 uker siden sprakk hele guilden, mest fordi jeg var VELDIG streng, og kicke en jente halve guilden var etter var kanskje ikke den beste tingen jeg kunne ha gjort. Det ended opp med at all stakk og jeg ble sittende igjen der alene med 50 dager før jeg kan transfere. Min Character har 265 DAGER spilt tid. Og i tillegg har jeg en level 58 Troll Hunter or en level 46 Undead Warlock. Mine foreldre har alltid vært "Slutt og spill, nå har du sittet her for mange timer!, gå ut på kino" og så videre. Siden guilden min sprakk, har jeg ikke raidet. Jeg har vært ute med vennene mine og gjort manage andre ting og logger inn og ut for å sjekke posten.

 

Fleste kommer med konlusjonen, WOW ER AVHENGIG!11. Er det virkelig så avhengig? Jeg hadde så forbaska solid attendence på raids FORDI jeg HATET å "ditche" andre som ville raided og ventet på meg for en kino eller noe. Jeg var der hele tiden mest fordi de trengte meg, jeg var uerstattelig. Noe som gjorde det vanskeligere for meg å skippe raids.

 

Jeg tror det er mer om samvittighet enn avhengighet når du må logge av.

[Kexxy er sexxy!]

Vil ikke akkurat kalle det en sykdom, men det er et problem ja.

det er kanskje mange som spiller spill for å glemme ting i som de ikke vil ha noe med å gjøre. selv gjør jeg hvertfall det.