Flytte sammen med kjæresten

[Gjest Gjest_Confused_*]

Vet ikke om enmetittelen er bra nok, men whatever.

 

Saken er at jeg har veldig lyst til å flytte sammen med typen min. Selvom vi bare har vært sammen 3 mnd, har vi holdt på i ett årstid før det, og enda før det var vi bestevenner, så jeg kjenner han jo ganske så godt.

 

Jeg har tre langvarige forhold bak meg, og er rett og slett drittlei av det med "å slå opp og få ny kjæreste etterpå" opplegget, så jeg føler jeg vil "sette meg til ro" med han her. Høres veldig klisje ut, men har aldri følt det samme for noen som jeg føler med han.

 

Problemet er at han ikke har lyst til å flytte med meg, at han ikke er klar.. Og det at jeg føler at han er usikker gjør meg ganske lei meg og en smule forvirra. Skal nevnes at han sleit livet av seg i ett år for å få meg, og at vi har ett fantastisk forhold. Forholdet vårt er hans første seriøse forhold, så kan forstå at han litt.. Men allikvel klarer jeg ikke helt å legge til ro tanken på at han er usikker..

 

Skal også nevnes at han bor i leilighet med kameraten hans 200 meter borti gata her og jeg sover med han hver natt. Men føler jeg ikke kan ha ting og masse klær hos han siden han bor med kameraten, så jeg må liksom hjem og skifte osv hveeer morgen, noe jeg haaater. Dessuten sa han at han ikke bare kunne flytte fra kameraten, noe som gjør at jeg føler meg mindre verdt enn kameraten hans.

 

Sååå.. Hva mener dere? Overreagerer jeg eller hva? Vet jeg er en veldig følsom person, så kan godt hende jeg overreagerer...

[Neppe]

Kommer en jente traskende inn sammen med meg om mindre enn ei måned, vi har da vært sammen ett halvt år. Vi har bodd over 60 mil fra hverandre, så vil tro situasjon er litt anderledes.

 

Uansett så forrandres alt når man bor sammen. Jeg har selv bodd sammen med ei, og vi gikk ofte hverandre på nervene. Kanskje han er redd for at noe slikt skal skje ? Det er som sagt tidlig i forholdet. (Gjelder meg også, men vi har vel ikke så mye valg. Får ta det som det kommer).

 

Om han slet i 1 år for å få deg, så kan du gi han fortjent tid til å bli sikker på deg.

 

Kompisser først, sier jeg bare. Iallefall så tidlig i forholdet.

[Notatblokk]

Dere har bare vært sammen i 3 mnd, selv om dere har kjent hverandre lenger enn det. Kanskje gi det bittelitt lenger tid før du begynner å snakke om å flytte sammen? Venner er viktig, men jeg tror nok ikke det er sånn at han måler deg og kameraten opp mot hverandre. Men de har sikkert en slags boavtale han ikke bare kan hoppe rett ut av, uten at det blir vanskelig for kameraten?

[Isbilen]

Du legger alt for mye i dette. Han er forvirra og vet ikke helt hva han skal gjøre, og derfor må du ikke lure og såre deg selv ved å anta at det ligger lange rasjonelle tankerekker bak alt han foretar seg. Dessuten høres tre måneder litt raskt ut selv om dere har kjent hverandre i mange år - alle som har flyttet på kollektiv sammen med gamle kompiser vet at det å bo sammen er noe helt annet.

[Gjest Guest]

@ neppe:

Tror ikke han er redd for at vi skal gå hverandre på nervene. Spurte han igår "Er det noe du er redd for siden du ikke vil?", og da sa han det ikke var noe. Og jeg vet han ville sagt det til meg om det var noe.

 

@ Juliess:

Han har ikke boavtale nei, da hadde han sagt det. Er bare så ufattelig keen på å flytte ut, og alle de vennene jeg har som jeg kunne tenkt meg å bo med bor sammen med typene sine. Og jeg vil ikke bo alene..

[Iril]

Nei du bør nok gi forholdet deres litt mer tid før du begynner å tenke på å flytte sammen..

Jeg kan skjønne at han ikke er helt komfertabel med tanken på å bo sammen. Spes siden dette er hans første seriøse forhold. Han må få tid til å bli trygg på deg. Du som har mer erfaring enn han i forhold trenger kanskje mye mindre tid enn det han gjør.

 

Fra en jente til en annen, så slapp av, pust et par ganger. Og ikke tenk noe på det. Vi har en tedens til å tro at alt de gjør og sier har en mening. Men dette er jo lagt fra sannheten.. Så du bør ikke legge noe mer i det enn det at han ikke er klar for det..

 

Og jeg skjønner godt at han ikke bare kan flytte fra kameraten, han bryr seg jo om han. Og da kan han ikke bare flytte, spes ikke før han vet at det er noen andre som kan flytte inn eller noe.. Det er bare bra at han tenker på kameraten opp i det hele og

 

Hvor gammel er dere forresten?

Endret 29. mai 2007 av Iril

[Gjest Gjest_Confused_*]

Men han har liksom vært sååå keen for bare litt siden, og nå skyver han det bare fra seg :/.

 

Vi er 19 og 22 Iril

[Neppe]

Det er for tidlig for han, så ikke ingen vits i å presse han. Om han kjempet så lenge for å få deg, så vil han nok gjerne beholde deg også. Ta livet mer med ro Kvarter om gangen.

Endret 29. mai 2007 av Neppe

[DJ_Dark]

Enig med Neppe og de andre her. Ta ting med ro, så ordner det seg til slutt

[Gaby]

Ta det med ro..

Jeg kan love deg at typen din blir ihvertfall mer forvirra og gæren hvis du sier at du blir såra pga han ikke vil flytte inn med deg ennå. Dette hadde jeg blitt og er noe av det værste jeg veit.. Hvis dama sier at hun blir såra pga noe hun vil som ikke jeg vil. Jenter; legg det der av dere

 

Jeg skjønner han kjempegodt jeg. Hadde jeg bodd sammen med kameraten min og vi hadde fine avtaler om betaling av regninger og greier, ville jeg heller ikke jeg ha flyttet ut med det første, da kameraten min kanskje kommer vanskelig økonomisk ut. Og kameraten til typen din er nok ikke mer verdt sånn sett enn deg, han bare bryr seg om han og. Og det burde du ha litt forståelse for.

 

Så gi han tid, så skal du se det ordner seg.

Lykke til..

[CrashTestDummy]

Vet ikke om enmetittelen er bra nok, men whatever.

 

Saken er at jeg har veldig lyst til å flytte sammen med typen min. Selvom vi bare har vært sammen 3 mnd, har vi holdt på i ett årstid før det, og enda før det var vi bestevenner, så jeg kjenner han jo ganske så godt.

 

Jeg har tre langvarige forhold bak meg, og er rett og slett drittlei av det med "å slå opp og få ny kjæreste etterpå" opplegget, så jeg føler jeg vil "sette meg til ro" med han her. Høres veldig klisje ut, men har aldri følt det samme for noen som jeg føler med han.

 

Problemet er at han ikke har lyst til å flytte med meg, at han ikke er klar.. Og det at jeg føler at han er usikker gjør meg ganske lei meg og en smule forvirra. Skal nevnes at han sleit livet av seg i ett år for å få meg, og at vi har ett fantastisk forhold. Forholdet vårt er hans første seriøse forhold, så kan forstå at han litt.. Men allikvel klarer jeg ikke helt å legge til ro tanken på at han er usikker..

 

Skal også nevnes at han bor i leilighet med kameraten hans 200 meter borti gata her og jeg sover med han hver natt. Men føler jeg ikke kan ha ting og masse klær hos han siden han bor med kameraten, så jeg må liksom hjem og skifte osv hveeer morgen, noe jeg haaater. Dessuten sa han at han ikke bare kunne flytte fra kameraten, noe som gjør at jeg føler meg mindre verdt enn kameraten hans.

 

Sååå.. Hva mener dere? Overreagerer jeg eller hva? Vet jeg er en veldig følsom person, så kan godt hende jeg overreagerer...

8730351[/snapback]

 

Venner er meget viktig det, selv setter jeg et par av vennene mine forran kjæresten .. De kan du hvertfall stole på til dagen du dør..

Endret 30. mai 2007 av CrashTestDummy

[toth]

Er bare så ufattelig keen på å flytte ut, og alle de vennene jeg har som jeg kunne tenkt meg å bo med bor sammen med typene sine. Og jeg vil ikke bo alene..

8730400[/snapback]

Vet ikke om du mente dette som jeg leste det, men slik jeg leser sitatet virker det som du har "feil" grunnlag for å ønske å flytte sammen. Hovedprioriteten din ser ut til å være å flytte fra barnehjemmet, og ikke å flytte sammen med kjæresten.

Det virker som et litt shaky grunnlag å bli samboere på i mine øyne.

[Minus]

Er bare så ufattelig keen på å flytte ut, og alle de vennene jeg har som jeg kunne tenkt meg å bo med bor sammen med typene sine. Og jeg vil ikke bo alene..

8730400[/snapback]

Nå skal ikke jeg påstå noe, men kanskje han føler at du bruker han. Det kan lett virke som om du vil flytte ut fordi "alle andre har gjort det". Selv om det helt sikkert ikke er sånn. Men gi det litt tid.

[Alastor]

Skal love deg en ting - å bo alene er KNALL! Full frihet, og jeg tror han vil elske at han også kan komme på besøk til deg, og ikke bare du til han.

 

Om jeg ble spurt om jeg ville flytte sammen etter å ha vært sammen i 3 måneder så hadde jeg følt at ting ble rusha. Det synes jeg du skal respektere, fyren er glad i deg - gi dere klart lengre tid enn 3 måneder før du tar et så stort skritt.

 

Flytt ut, bo alene, bli voksen, se hvordan livet er - SÅ kan du flytte sammen, om et halv-år eller noe .