Liv etter livet?

[Mr_dude]

Jeg tror på liv etter døden, men ikke nødvendigvis så "fancy" som mange tror, at du gjennoppstår rett etter døden.

For å gjennoppstå etter døden så må du først finne en metode å klone deg selv. Den eneste klone metoden som er kjent til nå er den gode gamle "old fashion" metoden hvor du finner deg en partner og deretter lager en baby med.

Denne babyen er deg, men i en annen dimensjon og med nye egenskaper og gener fra din partnes side. Når denne bayen vokser opp så vil han/hun gjøre, tenke og ta de valgene som du ville ha gjort selv, du vil kjenne igjen mye av deg selv ved å overvåke babyen i det stadiet hvor "babyen" kan gjøre ting selv.

Når du blir eldre og dør, så vil "babyen" leve videre, dermed tror jeg på "liv etter døden".

 

Tvillinger er beviset på at samme person kan leve i 2 forskjellige dimensjoner.

 

PS: Jeg har ingen baby selv, derfor kan jeg ikke bekrefte at min teori stemmer eller ikke, + alt det jeg sier kan være "bullshit" da jeg har ingen bevis. All lesing gjøres eget ansvar.

Albert Einstein sa engang "the right answer is the one that is both simple and logic", så svaret mitt om liv etter livet er både simple and logic spør du meg.

Endret 13. november 2007 av Mr_dude

[freke]

Hva mener dere? tror dere at det finnes et liv etter livet? Må innrømme at etter jeg så den dokumentaren som gikk på tvnorge "Gutten som har levd før" (tror det var det den het) så har jeg blitt litt usikker, hva mener dere? vær så snill å kom med argumenter for svarene deres

 

Det som gjør meg litt skeptisk til det hele er at nesten alle har vært enten Napoleon eller Tut Ankh Amon. Og ingen har vært Aiwass (hehe tog du 'an)

[Snublefot]

Jeg tror vel egentlig at det er en eller annen form for liv etter døden. Om vi kommer tilbake her på jorden eller vi opplever noe annet har jeg ingen formening om. Men jeg tror ikke at når man er død, så er man bare død. Tror på en måte at kroppen din er vekke for alltid. Men sjelen din lever på en måte videre. Jeg er for optimistisk til å tro at "livet" ender med graven, egentlig.

[strayder]

Jeg tror vel egentlig at det er en eller annen form for liv etter døden. Om vi kommer tilbake her på jorden eller vi opplever noe annet har jeg ingen formening om. Men jeg tror ikke at når man er død, så er man bare død. Tror på en måte at kroppen din er vekke for alltid. Men sjelen din lever på en måte videre. Jeg er for optimistisk til å tro at "livet" ender med graven, egentlig.

 

 

Og her tar mange feil, for dør du så er du død, så enkelt er det tror jeg. Jeg tror at de fleste som tror på et liv etter døden ikke klarer å begripe at de ikke er noe mer når de død, de orker ikke tanken på at de har levd "forgjeves", for å si det sånn og "opphøyer" seg selv til å bety noe langt mer enn det de faktisk gjør og VIL så gjerne tro at de også betyr noe ETTER at de er døde. Sannheten kan være skremmende, men legg deg på ryggen ute på plenen en stjerneklar kveld og se på det enorme spektret med stjerner som er der ute. Se på de mektige fjellene og det enorme havet og tenk: bryr stjernene, fjellene eller havet seg om at jeg eksisterer? Vil de være her etter at jeg er borte? Ja, de er her når du er borte og gir så klart faan i om du er til eller ikke. Den eneste muligheten DU har til å leve "evig" er mellom genene du gir dine barn!!

 

For å si det på en annen måte: Hvis du deler inn tiden som jorden har eksistert inn i tolv timer har mennesker bare vært på jorden i seks sekunder... Og hvor var vi FØR dette? Hva gjorde vi da? Og enda før dette? Det er vitenskapelig bevist at når hjernen dør så dør det vi kaller sjelen også, den røskes altså ikke ut av "hylstret" den har tilbrakt X antall år i og transporteres til et eller annet greie, det blir for dumt. Det vil altså si at det KUN kan være X antall med mottakere av sjeler i verden det, at foreksempel noen er født uten "sjel" osv. Bare tanken er absurd for meg.

 

Så hele greia med evig liv og gjenfødelse tror jeg tufter på at tanken på å slutte å eksistere etter døden er for tung å bære for enkelte, de klarer ikke å innse at vi bare er kjøtt og blod og møkk og dør uten å bety noe som helst i den store sammenhengen. Men jeg er rimelig sikker på at hvis de klarer å se "forbi" dette vil de innse hvor dum tanken er....

 

 

"Free your mind and your ass will follow!"

Endret 15. november 2007 av strayder

[nilsMeister]

Så når vi dør, så er det bevist at sjelen også dør? Vil det si vi har en sjel?

[Skarstard]

Nei, det er ingenting som tyder på at det finnes noen sjel.

[Snublefot]

Jeg er ikke redd for døden eller noe sånt. Jeg kan bare ikke fatte og tro at det er det. For meg er ikke det logisk. At plutselig er alt slutt. Så jeg vil nok forsette å tro at noe av meg lever videre, i bevist eller ubevist form. Ingen av oss vil vel finne ut hvem som har rett før vi dør uansett.

[strayder]

Så jeg vil nok forsette å tro at noe av meg lever videre, i bevist eller ubevist form.

 

Få deg barn.... og ønsket ditt GÅR i oppfyllelse

 

Jeg tror at de fleste som tror at de vil leve videre i en eller annen form ikke skal tro at de er så himla "store" og betydningsfulle (Ikke for det, Einstein lever heller ikke videre i noen form:)), men heller sette ting i litt større perspektiv, for du er egentlig "bare" en bie blandt millioner av andre bier på bikuben jorda, men er faktisk meget betydningsfull i den grad at det faktisk må X antall bier for å få frem variasjoner i gener, altså forbedringer i arten.

 

. Jeg tror altså at det er knekkende likegyldig om du eller jeg er på jorden eller ikke, det som teller er at vi, når vi først er her, fører slekten videre.... og der ligger også nøkkelen til evig liv! Mulig det var DET de mente, de som fant på det evige liv....

 

Endret 15. november 2007 av strayder

[strayder]

Så når vi dør, så er det bevist at sjelen også dør? Vil det si vi har en sjel?

 

Nei, vi har ikke en "sjel", men en bevissthet. Eller JEGet om du vil. Vi vet enda ikke helt sikkert HVA dette JEGet er eller hvorfor det er slik eller hvordan liv oppstår, men det som er sikkert er at dette JEGet, bevisstheten din, dør sammen med "hylstret" JEGet bor i, altså kroppen din.

Du har sikkert hørt ordet "grønnsak" om folk som ligger i koma, ikke sant? Der hjernen ikke er med lenger, men de blir holdt i live av maskiner. Her er altså "sjelen" død, men hylstret "lever". Sjelen har altså reist for tidlig her da hvis sjele vandring stemmer? Og har funnet seg et annet hylster det kan "bo" i? Men hvorfor? Trodde kanskje sjelen at kroppen VAR død og reiste avsted FØR den fikk forsiktret seg om dette stemte eller hvordan forklarer dere det? Blir du skutt i benet dør du ikke (ihvertfall ikke hvis du får hjelp innen rimelig tid). Blir du skutt i hodet er du død med det samme. Betyr dette at sjelen holder til i hodet det da? Eller i hjertet?

 

Henger ikke på greip i det hele tatt å tro på sjele vanding/rekarnasjon. Kun overtro i mine øyne ihverfall, selv om jeg ikke er noe flink til å forklare det!'

 

 

Endret 15. november 2007 av strayder

[Lofferen]

Så når vi dør, så er det bevist at sjelen også dør? Vil det si vi har en sjel?

Jeg har en sjel, men hvor god den er vel mere usikkert.

 

Jeg trenger smøring til sjela mi, føler at det er en knute på den. Noen som har gode råd?,,en healer kansje.

[maglame]

Dette er bare noen tanker, jeg har ikke så mye vitenskapelig grunnlag.

 

Jeg tenker at bevisstheten er en del av meg, og når jeg dør blir den borte. I teorien, og jeg tror det er nevnt tidligere, kan alt skje (og vil skje uendelige ganger, så lenge sannsynligheten for det ikke er 0). Noen kan bli født akkurat lik meg og med akkurat den samme bevisstheten. Men det vil ikke si at jeg har blitt født igjen.

 

Dette mennesket, og denne bevisstheten, har ingen annen sammenheng med meg enn likheten. Dette mennesket ville ikke ha mine minner eller mine siste tanker. Men det kan i utgangspunktet være helt likt meg.

 

Poenget er vel at kroppen, og ikke minst bevisstheten, vår ikke er så unik som vi liker å tro. Om vi bryter det ned består vi alle av de samme grunnleggende delene. (Jeg snakker atomer og elektroner og alt det der, men jeg prøver å ikke utrykke meg for spesifikt siden min kunnskap er meget begrenset.)

 

Jeg tenker også at døden blir ganske uproblematisk når man tenker på denne måten. Og heller mer problematisk når man tror på et liv etter døden. Jeg tenker at på slutten av livet kan jeg puste lettet ut: "nå er det virkelig over!" Jeg har hatt min tid og jeg har gjort mine valg, og jeg får aldri muligheten til å angre på noe jeg har gjort. I alle fall ikke i en evighet.

 

Redigert for skrivefeil (:

Endret 15. november 2007 av hobbyflekken

[arcanum]

Jeg tror at det er noe etter jeg dør, fordi jeg kan ikke forstå hvordan det er å bare ikke eksitere. Jeg kan heller ikke forstå hvordan det var før jeg var født.

 

Samme med meg, har tenkt på det, men forstår ikke hvordan jeg ikke kan eksistere. Hva som skjer med "meg", liksom.

[teflonpanne]

^^ Hvordan var det før du ble født? Du har bare eksistert en mikroskopisk del av omtrent 14 mrd. år, er det virkelig vanskelig å forstå at du kan slutte å eksistere også?

[AKF]

Til dere som "søker" alternativer til døden: det er ikke sikkert at man blir fortrolig med døden noen gang. På en og samme tid skal vi bygge vår verden og forholde oss til at denne verden skal gå til grunne. Det er selvsagt en utfordring.

 

Se på døden som en omplassering av atomer. Det gode og onde er knyttet til opplevelser, og opplevelsene opphører

i det du dør. Kroppen består av materie, materie går til grunne over tid.

 

Døden er ikke meningsløs, den avgrenser livene våre fra en meningsløs evighet.

[Petrvs Romanvs]

Jeg har fått noen indikasjoner på det (liv etter livet), men ikke noe som jeg tar som fast fisk. En mulig forklaring på mange fenomener kan være noe enkelt, men jeg mistenker at noe annet er tilfelle. Akkurat hva kan jeg ikke helt si selv, har mer en følelse.. noe som Jungs kollektive underbevissthet.

 

Over til noe annet, det neste liv.. tenk hvis det er kjønnssegregert

Endret 15. november 2007 av Ba'al-Sebul

[strayder]

Jeg har fått noen indikasjoner på det (liv etter livet), men ikke noe som jeg tar som fast fisk. En mulig forklaring på mange fenomener kan være noe enkelt, men jeg mistenker at noe annet er tilfelle. Akkurat hva kan jeg ikke helt si selv, har mer en følelse.. noe som Jungs kollektive underbevissthet.

 

Aha, du har sett matrix? Egentlig er vi duracell batterier alle sammen eller noe slikt?

Eller er vi kanskje bare marionetter i guds data spill, så i steden for å slette profilen din når du dør i spillet visker de bare ut historien og sette profilen inn i en ny marionett....

 

Hva går disse "indikasjonene" ut på? Hvorfor tror du at dette har noe å si for et liv etter døden? Ikke bare sleng ut av deg sånne halvkvede viser, kom heller med det! Hvorfor tror du at det ER et liv etter døden?

 

 

[Petrvs Romanvs]

Indikasjonene er kort sagt engler, eller satt i en mer moderne kontekst så kan man si stemmehøring, hallusinasjoner og en god dose megalomani. Hva jeg har sanset gir indikasjoner på at vi alle er connected, så en kan velge Jungs kollektive underbevissthet som forklaringsmodell. Noe mer har jeg ikke belegg for å uttale meg om, det blir bare spekulasjoner og egentlig noe en må velge å tro på.

 

Hmm.. hehe, her er et Wittgenstein sitat som passer inn i sammenhengen:

Hvorfor forlanger du forklaringer? Selv om disse vil bli gitt, vil du jo fortsatt stå foran en ende. De kan ikke føre deg noe lenger enn du er kommet nå.