Jus-tråden på høyt nivå.

[Frekkas]

Jeg bare kunne ikke dy meg

Et præjudikat er en høiesteretsdom

- stort mere man kan ikke sige derom.

Og Høiesteret er al ære værd,

den er trygg og forstandig i al sin færd.

En dom av Høiesterets-kvalitet

den skulde ha virkning til evighet.

Og da var jo saken grei, men nei,

så enkel er den desværre ei.

Selv assessorer er mennesker kun,

med menneskers tanke, og mennskers mund.

Og ordet: Errare humanum est,

det passer på dem som på mennesker flest.

 

Om nu i en sak er gjort ret og skjel

og spørsmålet reises allikevel -

hvad vekt skal da lægges på siste dom?

Ja, det har længe man tvistet om.

Romerneformet sin lære best:

Non exemplis, sed legibus, judicandum est.

I England man sier: Det sømmer sig

ikke på Domstolens hellige bud at flikke:

En dom skal føges til punkt og prikke.

Men de som taler fra vort kateter,

de hengir sig nødig til yderligheter.

En aurea mediocritas

følger vi heller; den blir oss tilpas.

 

Når dom er faldt i en viktig sag

det huskes i folkets brede lag.

Man vokter sig vel for at lave proces

når saken er judicata res.

Opinio juris sig danner let:

Man tror at dommen er gjældende ret.

Ja, sådan kan sedvaneret opstå

og dommen betydningfor retten få.

Men det var galt, hvis man anta vilde

at dommen selv er en retslig kilde.

 

Om nu en dommer har

i viktig sak git kjendelse

og så, nach Tag und Jahr

han får en ny henvendelse

som gjælder samme tvil -

Kan han da med et smil

blot læse op sin gamle dom

til skræk for parterne som kom?

Å landtifra, for tidens tand

imens har gnavet flittig,

så det som dengang var forstand

er kanskje nu vanvittig.

Og han, som rettens viva vox

må ikke være orthodox

men lyde livets sterke stemme

og dagens tusen krav fornemme.

 

Men på den anden side

kan rettens enhet lide

ved altfor stor vilkårlighet.

Man vet

at hvo sin hund opdrage vil

han tukte må med konsekvens

så dyret gjennem spark og smil

kan spore en bestemt tendens.

For hvis han blir i utid vred

han mister dyrets kjærlighed.

 

Slik også Rettens vokter må

i folkets skarpe øine stå,

som prøvet ven, som vis og god,

som suveræn og tjener tro.

 

Det synes efter dette, som om dommen av igår

skulde kræve større hensyn end en gammel uden anke; men herved er at merke, at jo længer tiden går

desto fastere gror dommen i folkets sind og tanke.

 

Moral:

En kræftbyld av igår

den kan du trygt la skjære.

Men er den mæt av år

bør helst du la den være.

[Plomma2]

For å gå litt off-topic:

TAKK! Jeg har prøvd å finne den eksamensbesvarelsen.

[Frekkas]

10 poeng til den som forteller meg hvem som skrev denne berømte eksamenbesvarelsen.

[Gaidaros]

10 poeng til den som forteller meg hvem som skrev denne berømte eksamenbesvarelsen.

9197843[/snapback]

 

Kan jeg få poengene i bonuspoeng?

http://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Wessel_Zapffe

[Jankee]

Setter denne som sticky då den kan vere veldig nyttig iforhold til hjelp og utvikling av juss-kategorien.

 

Innlegg ein meiner ikkje passer inn bør rapporteres med ein liten begrunnelse kvifor det ikkje passer inn.

[Wizendraw]

Innledningsvis i tråden nevnte jeg Birgitte Tengs saken, og at "fetteren" ble frikjent for drap men ble idømt erstatningskrav.

Nå ser jeg at denne saken fortsatt frekventerer media. Så da lurte jeg på hva folk mener om en slik praksis?

8796637[/snapback]

Jeg har nok ikke juridisk tyngde til å poste her (håper kanskje en dag å få det), men kan jeg likevel få spørre etter en forklaring på det jeg siterer? Altså, hvorfor må han betale erstatning selv om han tydeligvis er funnet uskyldig?

[klilleng]

Innledningsvis i tråden nevnte jeg Birgitte Tengs saken, og at "fetteren" ble frikjent for drap men ble idømt erstatningskrav.

Nå ser jeg at denne saken fortsatt frekventerer media. Så da lurte jeg på hva folk mener om en slik praksis?

8796637[/snapback]

Jeg har nok ikke juridisk tyngde til å poste her (håper kanskje en dag å få det), men kan jeg likevel få spørre etter en forklaring på det jeg siterer? Altså, hvorfor må han betale erstatning selv om han tydeligvis er funnet uskyldig?

9259901[/snapback]

Fordi det er ulike beviskrav i straffesaker i forhold til erstatningssaker.

 

Fant litt mer utdypende via google:

 

http://www.rettadvokat.no/rettadvokat.php?id=19 (overskrift Erstatning ved frifinnelse)

 

http://www.jus.no/?id=29857

 

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/NO....html?id=363134

[avlvl]

Her er en relativt fersk høyesterettsdom om en rimelighetsstandard i bustadoppføringsloven:

 

HR-2007-00981-A.

 

Det trekkes paralleller til avtl. § 36. Denne dommen røsker godt opp i en del forhold mange har ansett som sikker rett. HR reviderer en avtale mellom en profesjonell aktør og en forbruker - i forbrukerens disfavør. Etter min oppfatning er rettens flertall virkelig på bærtur i denne saken, og jeg er redd dette vil øke prosessrisikoen betraktelig i saker der avtl. § 36 eller andre rimelighetsstandarder benyttes for å angripe klare avtaler.

9196580[/snapback]

Sigurd Ziem AS betaler til Ove N. Birkeland 152 000 - etthundreogfemtitotusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.

 

Kan ikke se det er samsvar med det du sier her, og det dommen sier. Kan du forklare og utdype?

[magicgunnar]

Her er en relativt fersk høyesterettsdom om en rimelighetsstandard i bustadoppføringsloven:

 

HR-2007-00981-A.

 

Det trekkes paralleller til avtl. § 36. Denne dommen røsker godt opp i en del forhold mange har ansett som sikker rett. HR reviderer en avtale mellom en profesjonell aktør og en forbruker - i forbrukerens disfavør. Etter min oppfatning er rettens flertall virkelig på bærtur i denne saken, og jeg er redd dette vil øke prosessrisikoen betraktelig i saker der avtl. § 36 eller andre rimelighetsstandarder benyttes for å angripe klare avtaler.

9196580[/snapback]

Sigurd Ziem AS betaler til Ove N. Birkeland 152 000 - etthundreogfemtitotusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.

 

Kan ikke se det er samsvar med det du sier her, og det dommen sier. Kan du forklare og utdype?

9510720[/snapback]

Såvidt jeg kan forstå så reduserer Høyesterett det erstatningsbeløpet forbrukeren skal ha etter kontrakten. Forbrukeren ble i lagmannsretten tilkjent 316.000,- samt dekkede saksomkostninger på 248.982,50.

 

Men høyesterett begrunner reduksjonen slik:

Det klare misforhold mellom den samlede dagmulkten, arbeidets omfang og Birkelands tap taler etter min mening for at det må gjøres vesentlig reduksjon i dagmulktbeløpet. Den manglende oppfølgning av oppdraget fra Ziem og berettigelsen av et oppfyllelsespress for det meste av perioden taler på den annen side i motsatt retning. Jeg er kommet til at en rimelig balanse mellom disse hensyn tilsier en halvering av dagmulktbeløpet. Dette settes derfor til 165 000 kroner. I lagmannsrettens domsslutning punkt 1, som stadfestet tingrettens domsslutning punkt 1, og som er rettskraftig, inngår 13 000 kroner av summen. Det må derfor gis dom på differansen, 152 000 kroner.

 

Saken er dels vunnet og dels tapt for begge parter. Jeg mener derfor saksomkostninger ikke bør tilkjennes for noen instans.

Kanskje litt bittert for forbrukeren, som allerede i Lagmannsretten hadde høyere advokatutgifter enn det han er tilkjent i erstatning, men det stadfester en intensjon fra lovgiverne om at dagmulkten ikke skal vokse til det uendelige, og at den profesjonelle part også har et visst rettslig vern mot uforholdsmessige høye krav, selv om han har oppført seg som en slask.

[avlvl]

Men alt i alt ble vel resultatet fra Høyesterett greit for forbrukeren? Han måtte jo ikke betale noen saksomkostninger, og fikk en - etter min mening - grei sum i erstatning. Vet ikke hva peisen og det kostet totalt, men tror ikke han endte opp med å betale veldig mye for sakene. Høyesterett hadde en del gode poenger i begge retninger av vurderingen, etter min mening.

[magicgunnar]

Men alt i alt ble vel resultatet fra Høyesterett greit for forbrukeren? Han måtte jo ikke betale noen saksomkostninger, og fikk en - etter min mening - grei sum i erstatning. Vet ikke hva peisen og det kostet totalt, men tror ikke han endte opp med å betale veldig mye for sakene. Høyesterett hadde en del gode poenger i begge retninger av vurderingen, etter min mening.

9519831[/snapback]

Ja de har masse gode poenger. Spørsmålet er hvilke poenger som skal veie tyngst. Erstatningen han ble tilkjent virket grei den, i forhold til ulempene han har hatt, men han må vel betale for sin egen advokat? Og advokater er ikke billige!

[Nagel]

Men alt i alt ble vel resultatet fra Høyesterett greit for forbrukeren? Han måtte jo ikke betale noen saksomkostninger, og fikk en - etter min mening - grei sum i erstatning. Vet ikke hva peisen og det kostet totalt, men tror ikke han endte opp med å betale veldig mye for sakene. Høyesterett hadde en del gode poenger i begge retninger av vurderingen, etter min mening.

9519831[/snapback]

 

Resultatet medførte at forbrukeren måtte bære sine egne saksomkostninger, dvs. blant annet salæret til sin advokat for alle tre instanser. Det ble nok ganske mye mer enn hva han ble tilkjent i erstatning.

 

Poenget er at man tidligere med stor grad av sikkerhet kunne si at en profesjonell part ikke kunne komme drassende med en rimelighetsstandard og hevde at avtaler han har inngått ikke skal oppfylles etter sitt innhold. Det faktum at avtaleparten i tillegg var forbruker her, gjør at Høyesterett skaper betydelig usikkerhet med hensyn til innholdet i avtaleloven § 36 og andre rimelighetsstandarder.

 

Hvis man leser hele dommen, ser man at entreprenøren her i tillegg hadde utvist langvarig og muligvis grov culpa. Det gjør resultatet enda vanskeligere å svelge.

[avlvl]

Ja må vel si meg enig, alt i alt, med dere. Det var litt av et resultat å få slengt i ansiktet av en forbruker som bare ville ha installert peis i huset. Håper dommen bare får begrenset påvirkning på liknende saker i fremtiden.

[KVTL]

Mobilavgjørelsen nok en gang.

 

Dette er en populærdom som har blitt skrevet mye om, men da konsentrert om at Høyesterett stadfestet fem års reklamasjonsfrist.

 

Det som også gjør dommen interessant er etter min mening at Høyesterett kom fram til følgende:

 

"Jeg legger også en viss vekt på at Forbrukertvistutvalget siden 1999 i en rekke avgjørelser har lagt til grunn en fem års reklamasjonstid for mobiltelefoner."

 

Som kjent så var dette en enstemmig avgjørelse fra Høyesterett.

 

Tingretten avfeide klart påstanden om at man skulle legge vekt på FTU sin praksis, også i tråd med rettskildelæren siden dette er en underrettsdom.

 

Høyesterett begrunner dessverre ikke denne delen mer, slik at man får ikke vite mer om denne begrunnelsen.

 

Det som da blir det interessante spørsmålet er om denne dommen vil åpne døren på gløtt for at man kan legge en viss vekt på underrettsdommer som følger samme linje over en viss periode. I dette tilfellet var det snakk om en 8 års periode der man tiilsa fem års reklamasjonsfrist.

 

Er det noen kloke meninger i dette forumet rundt dette spørsmålet her?

[Frekkas]

Jeg ser forsåvidt ikke den store dramatikken i dette. "En viss vekt på" er vel en litt overraskende formulering, men det handler vel om å flette rettkildefaktorer sammen og å underbygge tolkningen.

[Fin Skjorte]

Heisann!

 

Har et spørsmål ang Skattelovens §9-3, andre ledd.

 

Kan man da selge en bolig før man har brukt den i ett år pga brukshindring og allikevel slippe gevinst beskatning?

Eller må man eie den i et helt år, men kan bare slippe å bo der?

[Nagel]

Mobilavgjørelsen nok en gang.

 

Dette er en populærdom som har blitt skrevet mye om, men da konsentrert om at Høyesterett stadfestet fem års reklamasjonsfrist.

 

Det som også gjør dommen interessant er etter min mening at Høyesterett kom fram til følgende:

 

"Jeg legger også en viss vekt på at Forbrukertvistutvalget siden 1999 i en rekke avgjørelser har lagt til grunn en fem års reklamasjonstid for mobiltelefoner."

 

Som kjent så var dette en enstemmig avgjørelse fra Høyesterett.

 

Tingretten avfeide klart påstanden om at man skulle legge vekt på FTU sin praksis, også i tråd med rettskildelæren siden dette er en underrettsdom.

 

Høyesterett begrunner dessverre ikke denne delen mer, slik at man får ikke vite mer om denne begrunnelsen.

 

Det som da blir det interessante spørsmålet er om denne dommen vil åpne døren på gløtt for at man kan legge en viss vekt på underrettsdommer som følger samme linje over en viss periode. I dette tilfellet var det snakk om en 8 års periode der man tiilsa fem års reklamasjonsfrist.

 

Er det noen kloke meninger i dette forumet rundt dette spørsmålet her?

9576870[/snapback]

 

Mine øyenbryn spratt også et par hakk oppover da jeg leste det, KVTL. Man kan nok neppe legge til grunn at "underrettspraksis" i sin alminnelighet vil bli tillagt særlig vekt av Høyesterett. Egentlig lukter dette litt av at HR bruker kilder som støtter konklusjonen de uansett har tenkt til å komme til - omtrent som når HR bruker forarbeider. Likevel blir jo FTU litt spesielt, ved at den KAN følge sin egen praksis om et eller annet tema. Den kan lettere enn tingrettene legge seg på en linje, og kanskje er det derfor mer naturlig å vektlegge slik praksis.

 

Når alt kommer til alt, tror jeg samtlige domstoler vil fravike FTUs avgjørelser uten å tenke seg grundig om - til tross for denne uttalelsen fra HR.

[Hefla]

Heisann!

 

Har et spørsmål ang Skattelovens §9-3, andre ledd.

 

Kan man da selge en bolig før man har brukt den i ett år pga brukshindring og allikevel slippe gevinst beskatning?

Eller må man eie den i et helt år, men kan bare slippe å bo der?

9636266[/snapback]

 

Sånn jeg leser lovteksten (har ikke satt meg inn i eldre forarbeider og hr-praksis) så må man eie i et år, men ikke nødvendigvis bo der. Husk at du må ha en kvalifisert grunn, det kan nok være lurt å ta en telefon til likningsmyndighetene og prate med dem.

[KVTL]

Ja, var nok sopm dere skrev bare noe påheng for at argumentene skulle se finere ut.

 

Det hadde vært uheldig hvis man skulle legge mer vekt på FTU avgjørelser enn andre underretter.

 

Montgomery: Ligningens ABC er genial til slike spørsmål.

 

Under pkt. 10.3 blir dette belyst.

 

Link:

 

http://www.skatteetaten.no/Templates/Handb...nguage=NO#47927

[M-BS]

Ja, var nok som dere skrev bare noe påheng for at argumentene skulle se finere ut.

Dette blir en for sløv konklusjon. Det står uttrykkelig i domspremissene at praksis fra FTU vektlegges, om enn bare til en viss grad, og da må man også forstå det slik. Enkelte forfattere har i juridisk teori svært hardnakket hevdet at underrettspraksis overhodet ikke kan vektlegges som rettskildefaktor. Uttalelsen fra den såkalte mobildommen (HR-2007-01592-A) taler sterkt for at dette ikke er tilfelle, og åpner - som du antyder i ditt første innlegg - for at underrettspraksis til en viss grad kan vektlegges som rettskildefaktor. Dette betyr naturligvis ikke at underrettsdommer får noen form for prejudikatsvirkning.