Jus-tråden på høyt nivå.

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Jeg ble anmeldt for å ha stjålet fra jobben for litt over 2 1/2 mnd siden. Har gått å ventet på brev fra politiet, men ikke hørt noe. Blir dette sendt til folkeregistrert adresse? Jeg er nemlig bosatt i en annen by pga studier (langt unna) og ikke registrert her.

 

Når jeg våknet i morres hadde jeg et ubesvart anrop fra politiet. Har ringt det tilbake tre ganger i løpet av de siste 3-4 timene, men ingen svarer. I morgen har jeg eksamen og i overimorgen flyr jeg hjem på juleferie, så er redd dette er avhøret det er snakk om. Må jeg komme tilbake for det? Kan det utsettes til jeg kommer tilbake i januar?

Anonymous poster hash: 26c93...65d

[Ståle Nordlie]

Jeg har et kjapt spørsmål om terminologi.

 

Peder og Marte har en ektepakt om særeie. Senere gir Peder en bil til Marte, og de lager en "ny ektepakt" (?) om dette.

 

Har Peder og Marte nå to ektepakter, eller har de en ektepakt fordelt på to dokumenter?

[krikkert]

Jeg vil si at Peder og Marte har to ektepakter, men det er i hovedsak fordi jeg ikke ser noen holdepunkter i ekteskapsloven kapittel 10 og 11 for at en ektepakt er en enhetlig sak fremfor det mer naturlige, at én disposisjon i formriktig tilstand utgjør én ektepakt.

 

Det passer også best med tinglysingsbestemmelsen i ekteskapsloven § 55, "en ektepakt som overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må dessuten tinglyses ..." - det gir liten mening at man da skal måtte tinglyse irrelevante dokumenter (som f.eks. bilgaven).

[AnonymDiskusjon]

Bratt AS hadde hittil ikke hatt ansatt daglig leder. Styret besto av fem medlemmer, brødrene Bratt og tre andre. De administrative oppgaver ble etter hvert så omfattende at alle fem styremedlemmer fant det nødvendig å opprette en egen stilling som daglig leder. Stillingen ble utlyst og blant søkerne foretrakk brødrene Bratt og de tre andre hver sin kandidat. Det ble innkalt til styremøte for å ta stilling til hvem av kandidatene som skulle tilbys stillingen. Da styremøtet ble satt, visste det seg at bare tre styremedlemmer var til stede, brødrene Bratt og en av de andre. Brødrene Bratt så straks at de var flertall, og mot en stemme vedtok styret at Hannibal Horn skulle tilbys stilling. Samme dag skrev Even Bratt til Horn og tilbød ham stillingen. Horn aksepterte. De tre andre mente at vedtaket var ugyldig, For ikke å tape tid ble det straks innkalt til nytt styremøte hvor samtlige medlemmer var til stede. Til behandling forelå to saker: oppsigelse av daglig leder Hannibal Horn og tilsetting av ny daglig leder. Oppsigelsen ble vedtatt med tre stemmer mot to. Ansettelse av ny daglig leder ble vedtatt med det samme stemmetall.

 

Da Horn innfant seg dagen etter for å tiltre stillingen, fikk han overlevert en skriftlig oppsigelse. Han gjorde straks gjeldende at oppsigelsen var ugyldig. Mot dette ble det hevdet at det ikke gjaldt noe oppsigelsesvern for en daglig leder. Uansett kunne styret fritt si ham opp siden han ikke hadde tiltrådt stillingen, og fordi det ikke var opprettet noen arbeidsavtale slik loven krever. Da gjaldt det ingen oppsigelsesfrist.

 

Spørsmål: Er denne oppsigelsen gyldig iforhold til disse påstandene?

Anonymous poster hash: 977a7...582

[Bruker-279008]

Jeg har et spørsmål jeg anser for å være interessant i disse dager hvor kommunesammenslåing står på agendaen.

 

Hva hvis det finnes en tingrett i kommune A, og kommune A ser ut til å slå seg sammen med kommune B, men kommune B tilhører tingrettskretsen til kommune C. Hvordan vil det da bli om kommune A og B slår seg sammen til kommune AB? Vil da 1) alt flyttes til tingretten som lå i den opprinnelige kommune A, eller 2) vil fortsatt deler av kommune AB reise til tingretten i kommune C?

 

Jeg synes at alternativ 1 virker mest logisk, men da jeg spurte med en advokat jeg kjenner mente han at alternativ 2 nok ble utfallet, uten at han forklarte hvorfor. Derfor håper jeg noen som har mer innsikt enn meg og denne advokaten kan forklare.

 

EDIT: Skrev om setninger.

Endret 3. august 2014 av Lucre

[krikkert]

Inndelingen av kongeriket i domssogn og lagdømmer er regulert i forskrift 16. desember 2005 nr. 1494 om domssogns- og lagdømmeinndeling.

 

Når kommune A og B gir uttrykk for ønske om å slå seg sammen kan Kongen treffe vedtak om å gjennomføre sammenslåing (Stortinget dersom kommunen(e) motsetter seg det), og det vil da vedtas en endringsforskrift som bestemmer hvilket domssogn den nye kommunen skal høre inn under.

 

Dersom man mot formodning ikke skulle vedta noen endring må man se på hvilken løsning som innebærer det minste bruddet med forskriften - det vil være alternativ 2, fordi alternativ 2 bare viderefører den eksisterende situasjonen. En annen løsning - hele kommunen sogner til én eller den andre tingretten, eller at begge (fullfaglige) tingretter har kommunen som rettskrets, vil enten være et større brudd med forskriften eller bryte med prinsippet om at bare én tingrett har et gitt geografisk område som sin fullfaglige rettskrets.

[Bunder]

Studerer du jus i Oslo? Har du litt IT-kunnskap? Trenger du en liten jobb ved siden av studiet? Søk http://www.jus.uio.no/studier/tjenester/juriteket/ledig-veilederstilling2014.docx

[Star Fox]

Holder på med oppgave innen forvaltningsrett, med innsynsrett jf. offl. og fvl. (og grl. §100 for de som er pirkete) som tema.

 

Noen som har noen gode dommer relatert til spørsmål om innsyn? Oppgaven handler om innsyn i kommunalt eid AS (som ikke driver i direkte konkurranse med private aktører).

 

Nå satt jeg og nileste i går så de relevante paragrafene sitter ikke i fingrene. Når et organ hyrer inn et eksternt selskap for å utarbeide et notat for seg. Regner man da dette notatet som utarbeidet av organet selv, eller regner man notatet som innsendt/overlevert til organet av en ekstern part? Jeg lurer fordi i offentlighetslova § 4 annet punktum står det: "Saksdokument for organet er dokument som er komne inn til eller lagde fram for eit organ, eller som organet sjølv har oppretta, og som gjeld ansvarsområdet eller verksemda til organet." Videre står det i annet punktum at om dokumentet er oppretta av organet selv, regnes det ikke som opprettet før det er ferdigstilt (med ferdigstilt jf. Ot.prp., menes at det ikke vil bli gjort flere tilføyninger/endringer på dokumentet).

 

En annen ting er at dokumentet vil regnes som opprettet når det sendes ut av organet jf. offl. § 4 annet ledd annet punktum. Når det da mottas av et annet organ vil det hos dette organet også kunne gjelde som et saksdokument jf. offl § 4 annet ledd første punktum.

 

I den saken her tar lederen av det kommunale AS-et dette notatet med seg hjem til "sin gode venn" ordføreren for å diskutere innholdet. Jeg regner med oppgaven er ute etter at man skal reise spørsmål om dette momentet. For jeg er usikker på om dette da skal regnes som mottatt av kommunen. I offl. § 4 tredje ledd bokstav e) står det at: "dokument som ein medarbeidar i organet har motteke i annan eigenskap enn som tilsett i organet (skal ikke regnes som saksdokument for organet)". Ordføreren sitter for øvrig i generalforsamlingen til det kommunale AS-et. I oppgaven virker det som om ordføreren kontaktes i kraft av å være en venn av bedriftslederen, og ikke i kraft av å være ordfører.

 

Disse spørsmålene er alle i forbindelse med offl. § 14 første ledd, der det ligger avskjæringsmulighet for innsyn for organinterne dokument.

 

Åja, et siste spørsmål. Når opplysninger samles inn med lovnad om at opplysningene ikke skal skrives ned. Regnes da dette egentlig som taushetsplikt?

Endret 8. september 2014 av Star Fox

[TheOats]

Når foreldre går bort og barnet arver huset, som et eksempel, så arver de også gjelden slik jeg forstår det.

 

Hva skjer om foreldrene gir bort huset til baret før de går bort. Må de gi barnet gjelden også da? Vist ikke, hva skjer med gjelden når foreldrene går bort?

[Herr Brun]

Det kommer an på. Dersom gjelden er pantesikret i huset hjelper det ikke å gi det bort. Usikret gjeld forsvinner i utgangspunktet når skyldneren dør. Men kreditorer kan kreve offentlig skifte (så lenge de betaler for det), og dersom dødsboet viser seg å være insolvent kommer dekningslovens regler om omstøtelse til anvendelse. Gaver kan da etter omstendighetene omstøtes: Gavemottaker må gi fra seg gaven til dødsboet. Så får kreditorene sitt, så fordeles resten etter arvelovens regler.

[Star Fox]

Hvor ligger klageadgangen ved avslag på søknad om kommunalt tilpasset bolig etter helse- og omsorgstjenestelovens § 3-7?

Er det § 7-2 i pasient- og brukerrettighetsloven?

Om det er tilfellet, er det i så fall § 2-7 i Pasient- og brukerrettighetsloven som nekter meg å bruke kapittel IV og V i forvaltningsloven?

^ Det er i alle fall det jeg tror selv, men jeg har blitt en smule forvirret av å hoppe frem og tilbake mellom lovene, så det hadde vært kjekt med en kort og kontant oppklaring.

 

 

Edit: Ser nå at jeg har blingset litt på forvaltningsloven. Klageadgangen i fvl. ligger i VI. Da var jeg betydelig mindre forvirret. 

Endret 26. mars 2015 av Star Fox

[krikkert]

Pasientrettighetsloven § 7-2 jfr. § 2-1a. 

 

Merk imidlertid at pasient- og brukerrettighetsloven § 2-7 tredje ledd avskjærer en veldig vanlig anførsel - man kan ikke klage over at en annen person er blitt høyere prioritert ved tildeling. Praksis etter sosialtjenesteloven var at man kunne klage over avslag på inntak på liste, men man kunne ikke klage over prioriteringen man fikk. 

[TanzElectrik]

Jeg har da fått en bot for ikke så veldig lenge siden for å "burne" med bil på en parkeringsplass, hvis jeg da betaler 1kr for mye, får jeg da tilbake den ene kronen? En kompis har sagt at da må staten bruke ekstra tid på å betale tilbake de ekstra pengene mine.

[nicho_meg]

Jeg har da fått en bot for ikke så veldig lenge siden for å "burne" med bil på en parkeringsplass, hvis jeg da betaler 1kr for mye, får jeg da tilbake den ene kronen? En kompis har sagt at da må staten bruke ekstra tid på å betale tilbake de ekstra pengene mine.

Du må nok da rette krav mot staten og det kommer til å koste deg mer tid enn staten. Bruk heller tiden din på litt fornuftige ting.

[Politiskviter]

Jobber med en oppgave angående lov om tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.

 

Jeg lurer på om mennesker med utenlandsk statsborgerskap, men som opprettholder seg i en norsk kommune har krav på rettighetene i denne loven. Jf. St.NAV §3, første ledd.

Da tenker jeg på personer som tiggere osv.

 

Takker for svar på forhånd

[Jarmo]

http://e24.no/privat/eiendom/vant-i-retten-etter-kjoep-av-katastrofehus-maa-selv-ut-med-640-000/23433502

 

[BIGG]

En kompis har sagt at da må staten bruke ekstra tid på å betale tilbake de ekstra pengene mine.

 

Og da vil du føle deg bedre? Betal det du skal og oppfør deg som et voksent menneske.

[krikkert]

Jeg lurer på om mennesker med utenlandsk statsborgerskap, men som opprettholder seg i en norsk kommune har krav på rettighetene i denne loven. Jf. St.NAV §3, første ledd.

Da tenker jeg på personer som tiggere osv.

 

Lovens utgangspunkt står i § 2: 

 

 

 

Lovens bestemmelser om tjenester gjelder for alle som oppholder seg i riket. Kongen kan gi forskrifter som begrenser anvendelsen av loven på personer som ikke er norske statsborgere, eller som ikke har bopel i riket. Kongen kan også gi forskrifter om anvendelse av loven på personer som oppholder seg i utlandet, men som har tilknytning til riket.

 

Utgangspunktet er altså at den gjelder alle som oppholder seg i riket. Fra dette er det gjort noen unntak i forskriften, se i grove trekk dennes §§ 1 (ikke-statsborgere uten fast bopel i riket har ikke krav på andre individuelle tjenester enn råd og veiledning), 2 (asylsøkere med krav på statlig innkvartering har ikke krav på andre individuelle tjenester enn råd og veiledning), og 4 (person uten lovlig opphold har ikke krav på andre individuelle tjenester enn råd og veiledning). Alle har imidlertid krav på bistand i en nødsituasjon. 

[krikkert]

Nå satt jeg og nileste i går så de relevante paragrafene sitter ikke i fingrene. Når et organ hyrer inn et eksternt selskap for å utarbeide et notat for seg. Regner man da dette notatet som utarbeidet av organet selv, eller regner man notatet som innsendt/overlevert til organet av en ekstern part? Jeg lurer fordi i offentlighetslova § 4 annet punktum står det: "Saksdokument for organet er dokument som er komne inn til eller lagde fram for eit organ, eller som organet sjølv har oppretta, og som gjeld ansvarsområdet eller verksemda til organet." Videre står det i annet punktum at om dokumentet er oppretta av organet selv, regnes det ikke som opprettet før det er ferdigstilt (med ferdigstilt jf. Ot.prp., menes at det ikke vil bli gjort flere tilføyninger/endringer på dokumentet).

 

En annen ting er at dokumentet vil regnes som opprettet når det sendes ut av organet jf. offl. § 4 annet ledd annet punktum. Når det da mottas av et annet organ vil det hos dette organet også kunne gjelde som et saksdokument jf. offl § 4 annet ledd første punktum.

 

I den saken her tar lederen av det kommunale AS-et dette notatet med seg hjem til "sin gode venn" ordføreren for å diskutere innholdet. Jeg regner med oppgaven er ute etter at man skal reise spørsmål om dette momentet. For jeg er usikker på om dette da skal regnes som mottatt av kommunen. I offl. § 4 tredje ledd bokstav e) står det at: "dokument som ein medarbeidar i organet har motteke i annan eigenskap enn som tilsett i organet (skal ikke regnes som saksdokument for organet)". Ordføreren sitter for øvrig i generalforsamlingen til det kommunale AS-et. I oppgaven virker det som om ordføreren kontaktes i kraft av å være en venn av bedriftslederen, og ikke i kraft av å være ordfører.

 

Disse spørsmålene er alle i forbindelse med offl. § 14 første ledd, der det ligger avskjæringsmulighet for innsyn for organinterne dokument.

 

Åja, et siste spørsmål. Når opplysninger samles inn med lovnad om at opplysningene ikke skal skrives ned. Regnes da dette egentlig som taushetsplikt?

 

1) Konsulentarbeid er ikke internt. Dokumentet må være utarbeidet "av organet sjølv", jfr. G-419/2009 (Rettleiar til offentleglova). I praksis vil dette si av organets egne ansette i tjeneste for organet. 

 

2) Får det betydning hvilken sammenheng ordføreren blir orientert i? Med mindre han får en faktisk kopi av dokumentet er det ikke innkommet kommunen uansett. 

 

3) Nei. Taushetsplikten må være pålagt i lov for å være relevant etter offl. § 13. 

[Star Fox]

Hvordan er metoden når man skal løse en juridisk problemstilling som involverer spørsmål rundt ugyldighet jamfør § 41 i forvaltningsloven? 

 

Skal jeg først ta for meg punktvis om det foreligger brudd på habilitetsreglene, kontradiksjonsprinsippet, reglene rundt forhåndsvarsling også videre, før jeg til slutt drøfter om disse feilene sammenlagt tilsier at vedtaket kan kjennes ugyldig etter fvl. § 41?