Jus-tråden på høyt nivå.

[krikkert]

Hvorvidt man får fradrag i straff fordi saken har drøyd urimelig lenge hos påtalemyndigheten varierer fra land til land, men land som er tilknyttet den europeiske menneskerettskonvensjon vil normalt ha gjennomført en slik ordning pga. konvensjonens krav til "trial within a reasonable time" (EMK Art. 6) og retten til "effective remedy" ved konvensjonsbrudd (Art. 13).

 

 

Hvorvidt straffen kan sones i hjemlandet beror på hvorvidt den dømmende stat og hjemstaten kan få i stand en individuell utleveringsavtale (eller allerede har en generell ordning).

[Ilcapo93]

Heisann!

 

Har et lite spørsmål ang. ølbrygging for en venn av meg. Jeg har nettopp begynt med denne hobbyen og tydeligvis har det blir godt kjent blant vennegjengen og noen har spurt om det ville være mulig å kjøpe noe av meg, noe som jeg har svart nei til av følgende grunner:

 

"Alle borgere i kongeriket Norge har rett til å brygge sitt eget øl til privat bruk, men alt salg av øl fra private bryggere er forbudt."

-http://www.brygging.no/article.aspx?ID=4

 

Men en venn av meg spurte meg om det ville være mulig at han betalte for ingrediensene og jeg brygget det for han eller at jeg og han brygget litt sammen og delte på sluttproduktet ved at vi dannet et lite "spleiselag" og delte på utgiftene for ingrediensene.

Kan dette regnes som lovlig ettersom jeg ikke tjener noe og dermed i prinsippet ikke selger noe?

Endret 22. april 2012 av Ilcapo93

[Earendil]

Spørsmålet har vore drøfta før her:

http://www.bryggeri.net/diverseoff-topic/dele-pa-kostnaden-ved-brygging-av-ol/

[Ilcapo93]

Supert! Takker og bukker

[Dux ducis]

De som har mer relevant faglig utdanning enn meg får vurdere om dette er jus-relatert på høyt eller lavt nivå, men her er altså spørsmålet:

 

- hvorfor er såpass mange lover ikke omskrevet til bokmål?

 

Sentrale lover som avtaleloven og straffeloven er jo fortsatt svært tungt skrevet. Noen mener vel at det har en viss sjarm, men samtidig må det vektlegges at mannen i gata kan forstå mest mulig av lovene han er underkastet.

Endret 9. oktober 2012 av Dux ducis

[Herr Brun]

Fordi i det man endrer ordlyd, risikerer man å endre meningsinnholdet, selv om man bare "oversetter". Det er en kost/nytte-vurdering, å skrive en ny lov krever en hel del arbeid, og da må det måles opp mot hva man tjener på det. Man kan altså ikke bare "skrive om" en lov.

 

For straffeloven sin del er den "skrevet om" for 7 år siden, men pga it-inkompetanse i politiet er den ikke trådt i kraft.

Endret 9. oktober 2012 av Herr Brun

[Dux ducis]

Ja, jeg er jo klar over at det er utfordringer knyttet til dette. Samtidig så burde vi klare å komme til en god løsning dersom vi bruker nok tid og penger på det.

 

Dine vansker med å forstå begrepet "skrive om en lov" stiller jeg meg sterkt undrende til. Jeg kan godt bruke ordet "oversette" hvis det føles bedre.

 

Det er for øvrig svært interessant at politiet hard forhindret straffelovens nyeste "revisjon" å tre i kraft. Er det noen markante forskjeller i meningsinnholdet? I så fall er det en skandale.

Endret 9. oktober 2012 av Dux ducis

[Herr Brun]

Poenget er at en lov formelt sett ikke kan "omskrives", man kan bare oppheve den og vedta en ny. Når man gjør det med endret ordlyd, så kan meningsinnholdet endre seg.

 

Hva gjelder straffeloven så har man i den gamle (og någjeldende) en salig blanding av nytt og gammelt språk, da man har lagt til nye og fjernet gamle bestemmelser etter behov siden 1902. I den nye er alt språket endret, men det er også en generell overhaling hvor gjeldende rett endres mye. I en periode etter at den nye trer i kraft vil politiet måtte bruke begge lovene om hverandre en stund, siden det stort sett går tid fra en forbrytelse blir begått til saken er ferdigbehandlet. Politiet har ikke it-systemer som kan behandle dette parallelt (gamle saker henviser til gammel lov, nye saker til ny).

[frevild]

De som har mer relevant faglig utdanning enn meg får vurdere om dette er jus-relatert på høyt eller lavt nivå, men her er altså spørsmålet:

 

- hvorfor er såpass mange lover ikke omskrevet til bokmål?

 

Sentrale lover som avtaleloven og straffeloven er jo fortsatt svært tungt skrevet. Noen mener vel at det har en viss sjarm, men samtidig må det vektlegges at mannen i gata kan forstå mest mulig av lovene han er underkastet.

 

Omtrent halvparten av sidene i lovsamlingen er yngre enn den jevne forumbruker - fra 1993 eller senere. I motsetning til hva mange tror, er det altså ikke så mange gamle lover igjen. Etter min mening er ikke dette utelukkende et gode, man kan man spørre om man ikke mister noe av kontinuiteten når lovverket skiftes ut så raskt.

 

Dernest er det en fin, men temmelig naiv tanke at hvermannsen skal kunne bla i lovboken og lese seg frem til hva han har rett og plikt til. Lovtekst er såpass tunglest at dette ofte blir feil uansett hvilken språkdrakt loven har. Selv jurister kan slite med å manøvrere i lovverket.

 

Men uansett bør folk være såpass oppegående at de klarer å lese og forstå en tekst selv om den er skrevet før krigen. For å ta et helt tilfeldig eksempel fra avtaleloven (anno 1918):

 

§ 11. Har fuldmægtigen handlet i strid med forskrifter, som fuldmagtsgiveren har git ham, og forstod tredjemand det eller burde han forstaat det, blir retshandelen ikke bindende for fuldmagtsgiveren, selv om den ligger indenfor fuldmagten.

 

Dette er da easy peasy? Man må vite f.eks. at "aa" = "å", men det må man forvente at folk gjør.

[krikkert]

En interessant ting verdt å merke seg er Dux ducis' implisitte anførsel om at de burde vært omskrevet til bokmål. En rekke lover er jo skrevet på nynorsk, mange med stor betydning for "folk flest" (grannelova, burettslagslova, avhendingslova)...

 

Burde man, i forlengelsen av jamstillingsvedtaket, fastslå at alle lover skal gis på bokmål og nynorsk og at begge versjoner skal være like gyldige? <sett inn brannfakkel her>

[NgZ]

Man burde forkaste samnorskklammeformuvesen-nynorskskjiten fullstenmdig,og enten innse at bokmål er dagens språk, eller gjeninnføre norrønt som "ekte gamalnorsk" - hva nå enn det skulle være godt for. Verre er det ikke, og det enste som står i veien er nissepolitikk. Nynorsk (i Aasens opprinnelige form) kan være valgfag (evnt sammen med litteratur). Det holder lenge at det offentlige må forholde seg til bokmål og samisk.

[krikkert]

"Det offentlige" må ikke forholde seg til samisk. Offentlige organer i forvaltningsområdet for samisk språk må.

 

Forvaltningsområdet omfatter kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger, Tana, Kåfjord, Lavangen, Tysfjord og Snåsa. Fra 1. januar 2013 også Røyrvik kommune.

[NgZ]

Og er ikke de deler av det offentlige? NRK mangler forøvrig på listen. Lisenskontoret svarer i hvert fall på samiske brev på samisk, så vidt jeg vet. Det er heldigvis ikke slik at ting som gjelder i "det offentlige" betyr "alle offentlige instanser", men du får unnskylde min unøyaktighet.

[krikkert]

De er en svært, svært liten del av det offentlige. Når du viser til at noe gjelder "det offentlige" synes jeg det er rimelig å stille som krav at det gjelder en rimelig del av det offentlige, i alle fall i konteksten hva "det offentlige" er belastet med av språkkrav.

[NgZ]

neida, jeg tenkte mer på at det er nok at man internt i et land har to skriftspråk som i visse tilfeller/områder skal likebehandles. Det er fryktelig dyrt med tre.

[AnonymDiskusjon]

Har et spørsmål.. Kan retten dømme en person med hjemmel i en paragraf som påtalemyndigheten ikke har anført/tatt med i siktelsen? Altså dommeren finner det for godt å se at "her burde politiadvokaten tatt med dette straffebudet også men har utelatt, så jeg gjør det for han?" har de kompetanse til det? Anonym poster: 817432542bf344c511e5e1ea17858373

[NgZ]

Dommeren er bundet av det faktiske innholdet i påtalen (gjerningsbeskrivelsen), men kan subsumere forholdet inn under en annen paragraf. Altså tolke handlingen til å krenke et annet straffebud. Det gjelder en regel om at tiltalte skal få uttale seg, få varsel, eller noe liknende dersom det blir snakk om å anvende en paragraf med større strafferamme, men dette er fritt etter hukommelsen, så jeg husker ikke helt nyansene.

[krikkert]

Den relevante rettsregelen er straffeprosessloven pgf 38:

 

§ 38. Retten kan ikke gå utenfor det forhold tiltalen gjelder, men er ubundet av den nærmere beskrivelse med hensyn til tid, sted og andre omstendigheter. Bare når den finner særlig grunn til det, prøver retten om det foreligger omstendigheter som ville bringe forholdet inn under en strengere straffebestemmelse enn etter tiltalen.

 

Med hensyn til det straffebud som skal anvendes på forholdet, er retten ikke bundet av tiltalen eller de påstander som er fremsatt. Det samme gjelder med hensyn til straff og andre rettsfølger. Mortifikasjon kan bare idømmes når det er fremmet krav om det, og ikke i større utstrekning enn påstått. Straff eller rettsfølger som nevnt i § 2 nr. 1, kan ikke idømmes i en sak som bare gjelder inndragning eller mortifikasjon.

 

Før retten bruker et annet straffebud enn tiltalebeslutningen, eller idømmer en annen rettsfølge eller et større inndragningsansvar enn påstått, skal den gi partene anledning til å uttale seg om spørsmålet. Siktede skal få en passende utsettelse når retten finner det ønskelig for forsvaret.

 

Om utformingen av spørsmålene til lagretten gjelder reglene i § 364.

 

 

Regelen understreker at i rettsanvendelse og straffutmåling er domstolene suverene i Norge - påtalemaktens påstander og anførsler danner rammen rundt saken, men er ikke styrende for den.

 

Det at domstolen er bundet av gjerningsbeskrivelsen er en sterk begrensning på hvilke straffebud som kan "slenges på" etter strpl pgf 38. I selve saken vil det ofte føres bevis om handlinger som ikke er beskrevet i tiltalen men som er ment å støtte opp under påtalemaktens tiltale. Selv om dommeren skulle mene at disse handlingene i seg selv er straffverdige, og selv om tiltalte erkjenner disse handlingene, må påtalemakten eventuelt ta ut tilleggstiltale for dem.

[banansplitt™]

Åssen er det egentlig med underskrifter? Min underskrift inneholder fornavn og første bokstaven i etternavnet, men jeg får ofte beskjed om at hele navnet må med.

[krikkert]

I rettslig forstand er din underskrift en viljeserklæring - den er et uttrykk for at du ønsker å gjøre noe. Det er derfor ikke av betydning hva du skriver, så lenge det er du som skriver det. Handlingen er viktig, ikke formen. Ingen har rett til å kreve at du skal utforme din underskrift på en gitt måte, analfabeter signerer ofte bare med X.

 

Formålet med underskriften er vanligvis å kunne sammenligne det du har skrevet under på med andre ting du har skrevet under på, slik at det er en fordel at du har samme underskrift overalt.