Jus-tråden på høyt nivå.

[Fin Skjorte]

Er det innside da?

Har Holm funnet ut av dette selv, eller har han fått opplysningene fra, ja nettopp, innsiden?

 

Om Holm bruker sitt eget markedssyn og kjennskap til bransjen for å konkludere med at tallene ikke stemmer, eller i det minste er suspekte, så gjør han jo det som alle andre også gjør bare her var han flinkere enn resten.

[NgZ]

Uten å ha hatt verdipapirrett mener jeg også at det vesentlige er om informasjonen det bygges på er utilgjengelig for "utsiden". Dersom analytikeren har foretatt en vanlig "uforstående-analyse" uten innside-informasjon er et så vidt jeg vet ikke insidehandel.

 

Om det skjer som en del av en avtale som innbefatter selskapet analysen handler om, og får informasjon av dem som er konfidensiell/utilgjengelig for andre, kan det vel bli et annet resultat.

 

Cluet her er vel at en hvem som helst kunne regnet/analysert seg frem til samme reultat som Holm.

[cbfn]

Det var virkelig ikke et dumt poeng, noe jeg vil ha i bakhodet. Spørsmålet, derimot, handlet mer om rammebetingelsene rundt å trekke kjøpet av eierandelen i selskapet hvis Ås hadde hatt innsideinformasjon.

[NgZ]

Hvorfor skulle det da IKKE være innsidehandel?

[cbfn]

Fordi vphl. § 3-3 gjelder kun; "tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumenter....

Endret 5. mai 2011 av Christian B

[magicgunnar]

Fordi vphl. § 3-3 gjelder kun; "tegning, kjøp salg eller bytte av finansielle instrumenter....

Peder Ås tegnet seg i en kapitalforhøyelse

Hvis loven gjelder tegning, så er det vel krystallklart at den rammer ved en emisjon, hvor man tegner aksjer?

 

Men som andre har påpekt er det ingenting som tilsier at Holm ga innsideopplysninger, han har bare foretatt en helt vanlig analyse av selskapet. Mulig du må referere til § 3-2

[Reeve]

Jeg vet ikke hvor høyt nivå dette er, men har et praktisk spørsmål. I går diskuterte jeg med en kompis, og diskusjonen gikk videre til et veddemål, der jeg sa at jeg vedder en hundrelapp på at jeg har rett, noe han gikk med på (bekreftet skriftlig). Jeg fant bevis og vant veddemålet, men nå er problemet at han sier at siden jeg skrev "en hundrelapp", kan han like godt gi meg en 100 monopolpenger, fordi det ikke står bokstavelig at det var snakk om 100 norske kroner. Det kan være han har rett, og jeg bryr meg ikke veldig mye om den usle hundrelappen, men hvis en lignende sak kom opp i rettssystemet (summen kunne vært en helt annen), ville det argumentet holdt? Altså, siden det ikke ble skrevet hundre (100) Norske Kroner, men "en hundrelapp"? Det stod jo heller ingenting om monopolpenger, så uansett om det er uklart ser jeg heller ikke grunn til at det er han som tapte veddemålet som skal få velge valuta.

[Antatra]

I lys av den skriftlige avtalen din, kommer også partenes forutsetninger.

 

De vil tilsi at dere nok mente 100,- norske kroner. En går også ut fra at hvis partene mente en spesifikk ting, eller la en spesiell mening til et ord eks. "en hundrelapp" så skal denne forståelsen legges til grunn.

 

Så om dette kunne bevises i retten, så hadde ikke kompisen din vunnet frem.

[krikkert]

Jeg kan i det vesentligste og i resultatet slutte meg til førstevoterendes, dommer Antatras, votum, men jeg har følgende tilleggsbemerkninger:

 

Oppfyllelse skal skje i henhold til kontrakt. Kontrakten spesifiserer ikke hva slags pengeslag det er snakk om, men spesifiserer "en hundrelapp" - altså 100 av en gitt valuta.

 

Her kommer gjeldsbrevlova § 7 første ledd til hjelp:

 

§ 7. Lyder gjeldsbrevet på eit pengeslag som ikkje gjeld der gjeldsbrevet blir betala, kann det betalast med slike pengar som gjeld på staden etter verdet på betalingsdagen, om ikkje anna er avtala.

 

I denne paragrafen skal gjeldsbrev forstås som en enkel fordring, og avtalen deres innebærer er betinget en enkel fordring. Etter sin ordlyd gjelder bestemmelsen kun der det er avtalt oppgjør i en annen valuta, men det er sikker rett at den får tilsvarende anvendelse hvis ingen valuta er spesifisert.

 

I og med at monopolpenger ikke er et gyldig pengeslag i Norge kan han ikke tilby oppgjør i monopolpenger uten ditt samtykke (og endring av avtalen).

[Ståle Nordlie]

Mer relevant i praksis:

 

spillegjeld, gjeld som stammer fra spill eller veddemål. Spillegjeld er ikke rettslig bindende, men betales den frivillig, kan beløpet ikke søkes tilbake, med mindre betalingen er ytt i uvitenhet om fordringens ugyldighet eller med formuesgjenstander i stedet for penger, jfr. straffelovens ikrafttredelseslov av 22. mai 1902 § 12 nr. 1.

 

http://www.snl.no/spillegjeld

 

§ 12. 1. Af Spil og Væddemaal opstaar ingen Forpligtelse, og en Anerkjendelse af derved stiftet Gjæld er uforbindende.

 

Det samme gjælder Laan eller Forskud, som nogen vidende om Øiemedet har ydet til Brug ved Spil eller Væddemaal.

 

Hvad om Spil og Væddemaal er bestemt, gjælder ogsaa med Hensyn til Terminspil (Differenshandel), som har et Spils eller Væddemaals Karakter.

 

En frivillig ydet Betaling kan ikke fordres tilbage, medmindre Betalingen er ydet i Uvidenhed om Fordringens Ugyldighed eller med Formuesgjenstande istedetfor Penge.

 

2. Ethvert Krav, hvis Erhvervelse staar i Forbindelse med sædvansmæssig Fremme af Utugt, er ugyldigt, og Beklædningsgjenstande, som under saadanne Omstændigheder er overladt nogen til Brug, kan ikke fordres tilbage.

 

3. (Opphevelsesbestemmelse.)

 

 

http://www.lovdata.no/all/hl-19020522-011.html#12

[Reeve]

Betyr det at jeg kan tape masse på kreditt på spill og lignende, så slipper jeg betale?

 

Hvordan kan spillselskap kreve inn spillegjeld (gitt at det ikke er betalt på forhånd)?

[krikkert]

Nei. For at kreditt skal være ugyldig kreves det at kreditten er gitt under kunnskap om at kreditten skal brukes til gambling og veddemål. Var en sak oppe i Bankklagenemnda om det en gang for noen år siden, skal se om jeg finner den...

[sdf123]

Har et spørsmål til dere som kan jus!

 

Jeg kjøpte en bil her om dagen av en av Norges største bilforhandlere(stor kjede). Bilen ble lagt ut på finn.no kvelden før og jeg tok kontakt med butikken neste dag. Vi ble enige om at jeg kunne ta den på en prøvetur og fant ut at jeg ville ha bilen.

 

Selger hadde gjort klar kjøpekontrakt og diverse informasjon om forsikringer når jeg kom tilbake. Både selger og jeg skrev under på kjøpskontrakten.

 

2 dager senere får jeg beskjed om at det har skjedd en feil, bilen er underpriset av firmaet og dem mener at jeg burde vist om dette da jeg kjøpte bilen. De sier da de vil kansellere kjøpskontrakten(som jeg har liggende hjemme) og selge den ut til en høyere pris. Dette hadde firmaets advokater sagt var greit, ifølge selgeren/bruktbilsalg sjefen.

 

Mitt spørsmål er da, kan dem det? Det var ikke jeg som satt prisen, ikke har jeg stor peiling på bil heller. Burde ikke dette vært noe selger skulle oppdaget før han skrev under på kjøpskontrakten?

 

Bilen ble lagt ut for 250.000kr men skulle ifølge dem være lagt ut for 350.000kr, altså ca 100.000kr forskjell.

 

Jeg har sagt at det godtar jeg ikke og vil følge den kontrakten vi har.

[NgZ]

Betyr det at jeg kan tape masse på kreditt på spill og lignende, så slipper jeg betale?

 

Hvordan kan spillselskap kreve inn spillegjeld (gitt at det ikke er betalt på forhånd)?

 

 

Nei. For at kreditt skal være ugyldig kreves det at kreditten er gitt under kunnskap om at kreditten skal brukes til gambling og veddemål. Var en sak oppe i Bankklagenemnda om det en gang for noen år siden, skal se om jeg finner den...

 

Nå spør han jo om spillselskapet kan kreve inn gjeld, og svaret på det er vel nei. Men det er vel samme svar på spørsmålet "gir spillselskap deg kreditt"...

[Ståle Nordlie]

Mitt spørsmål er da, kan dem det?

 

Her tenker jeg det er snakk om avtaleloven § 32:

 

§ 32. Den, der har avgit en viljeserklæring, som ved feilskrift eller anden lignende feiltagelse fra hans side har faat et andet indhold end tilsigtet, er ikke bundet ved erklæringens indhold, hvis den, til hvem erklæringen er avgit, indsaa eller burde indse, at der forelaa en feiltagelse.

 

Er en viljeserklæring forvansket ved feiltelegrafering, blir den, som har avgit den, ikke bundet ved erklæringen i den skikkelse, den er kommet frem.

 

Det samme gjælder, hvis en mundtlig viljeserklæring, som sendes ved bud, blir bragt frem i forvansket skikkelse.

 

Er forvanskningen foranlediget ved skyld fra avsenderens side, pligter han at erstatte mottageren det ved feilen forvoldte tap.

 

Er avsenderen blit vitende om forvanskningen, og vil han paaberope den, skal han uten ugrundet ophold gi den anden part meddelelse om det. Gir han ikke slik meddelelse, gjælder erklæringen som den er kommet frem, hvis ikke den anden part kjendte eller burde ha kjendt forvanskningen.

 

http://www.lovdata.no/all/hl-19180531-004.html#32

 

Litt mer fra jusinfo.no :

 

Ugyldighet vil ikke skje dersom løftemottaker var i aktsom god tro, og regelen er således en svak ugyldighetsgrunn. Løftemottaker må ha skjønt eller burde ha skjønt at løftegiver ikke kunne eller ville avgi et slikt løfte, for at avtalen/løftet skal bli ugyldig. Om løftemottaker var i aktsom god tro må bero på en konkret vurdering, der man tar hensyn til blant annet størrelsen på ytelsen til løftegivers løfte, om løftemottakers motytelse sto i rimelig forhold til løftet, om utsagnet var uvanlig, om løftesituasjonen fremsto som uvanlig i lys av det uriktige løftet mv. Man forventer her at løftemottaker utviser normal aktsomhet utfra det om normalt forutsettes kjent innenfor vedkommende livs. og bransjeområde og transaksjonstype. Tidspunktet for den aktsomt gode tro må foreligge ved løftets avgivelse. Dersom løftemottaker senere er blitt kjent med feilen, spiller ikke det noen rolle dersom han ikke burde ha vært kjent med feilen ved avtaleinngåelsen/løfteavgivelsen.

 

http://www.jusinfo.no/index.php?site=default/721/839/892/895

 

 

Så svaret er "det kommer an på". Jeg vil gjette [skuler nervøst på tråd-tittelen] på at du ligger godt an, særlig hvis det er snakk om en bruktbil.

[sdf123]

Det er en bruktbil ja. Vi spurte også selgeren om det var noe spesielt med tanke på at bilen hadde en så fin pris. Selgeren sjekket flere ganger, og sa at prisen var korrekt. Dette er en selger som har jobbet med å selge disse bilene i 10-20år, han skal vel ha mye mer greie på det enn meg?

[cbfn]

Dette vinner du rimelig lett.

[sdf123]

Jeg håper jo det, men når dem "truer" med advokater ol så blir man jo satt litt tilbake. Syntes det er hårreisende at dem i det hele tatt kan ringe meg og si det.

 

Står ikke en kjøpskontrakt veldig høyt?

 

@Ståle Nordlie

Jeg prøvde å lese det du sakset inn, men skal jeg være ærlig så forsto jeg ikke så mye av det

[cbfn]

Når til og med selger bekrefter at prisen er angitt riktig ville jeg beskrevet det som en handel i god tro. Du viser også aktsomhet ved å spørre om prisen er riktig osv.

[Gordon Growth]

Vi har havnet i en eiendomstvist med naboen vår. Saken kan fortelles slik:

 

Året er 1904 og Hans Tastad og Ole Vold underskriver et dokument som sier at tomten skal deles i to like deler, en del til hver av dem. Grensen ble markert med et gjerde som senere ble erstattet av en stor granhekk.

 

Året er 2008. Peder Ås og Lars Holm er nå eiere av de to tomtene som ble delt i 1904. Peder ønsker å bygge et nytt hus på tomten sin, men naboen Lars hadde målt tomtene og mente at han hadde krav på et par meter av Peders tomt, jf. det bevarte dokumentet fra 1904 om "to like deler". Dersom dette stemte, ville ikke Peder Ås få lov til å bygge det planlagte huset på tomten sin fordi huset ble for stort ift. tomten.

Lars Holms tomt grenset ut mot hovedveien og Peder Ås mente at veien hadde blitt bredere siden 1904 og derfor "tatt sin bit" av Lars Holms hage, derav grunnen til at Holms tomt var blitt mindre med årene. Han mente også, uavhengig av veiens endringer, at enigheten om grensene i 1904, fortsatt var gjeldende i form av den gamle granhekken og grensepålen. Dessuten påpekte Ås at Holm hadde forholdt seg passiv til grensesettingen i alle år, helt inntil Holm fikk høre om at Ås skulle bygge hus.

Lars, på sin side, stod fast på at han hadde krav på en viss del av tomten til Peder slik at tomtene igjen skulle bli like store.

 

Merk: Dette er en situasjon fra virkeligheten, så selv om det er Peder Ås og co som er "involvert" her så er det ikke snakk om en skoleoppgave. Jeg har brukt fiktive navn slik at det skal være enklere for meg å forklare situasjonen på en oversiktlig og nøytral måte.

 

Hvem vil dere si at har "rett" i denne saken? Hvilke(n) lov(er) regulerer dette?

 

Jeg vil sette veldig pris på om det er noen som har noen synspunkter på dette, og vis gjerne til lover og lovregler dersom dere vet om noe av relevans.

PS: Still gjerne spørsmål dersom det er noe som virker uklart.

Endret 7. juni 2011 av Glassmesteren