Leter du etter personopplysninger på Google?

[SimDaDim]

Jeg må innrømme at jeg er en garva medlem av "personopplysnings-google-klubben". Du kjenner det fort om du er med i klubben du og; såfort man blir kjent med en ny person enten IRL eller på nett, så er det første man gjør å google all kontaktinfo man har for så å bla seg igjennom bøttevis av freewebs sider for å finne ut mest mulig av personen.

 

Selv gjør jeg dette særlig når jeg møter noen av det motsatte kjønn, altså jenter, og dem vekker en viss interesse. Følgende liste er en klassikker:

 

1. Få tak i god personinformasjon. Dette kan være en adresse, fornavn+etternavn, navn på foreldre, email adresse eller god informasjon til en veninne.

2. Søk dette opp på www.telefonkatalogen.no for å finne enda mer informasjon

3. Google det du makter og orker på all informasjon du nå sitter på. Alt fra foreldrenes navn til kallenavnet til katta.

4. Somregel ender man opp på en freewebs side. Da er man nesten i mål. Nå gjenstår det bare å bla rundt på linkene til alle venne og se hva de har skrivd, og om de kan komme med mer "spennende" informasjon.

5. Så avslutter man med å google all den nye informasjonen i håp om å finne noen flere steder på nettet denne personen har lagt fra seg noen spor.

 

Jeg har gjort dette på kanskje et ti-talls folk nå, og jeg blir alltid like overasket over hva jeg finner. Bilder er skjeldent problem, e-mail er heller ikke så vanskelig. Mob.nr. er litt værre iom. at nummeret står registrert på foreldrene (folk yngere enn 18). Det er også enkelt å finne ut av interesser, omgangskrets, bo-område og åssen type person det er.

 

Da tanta mi fikk frastjålet sin lommebok, så hadde tyvene benyttet legitimasjonene de fant i den til å utgi seg for å være henne. Det førte til tømte kort, lån i hennes navn, og mye annet dritt. Min tante sa ifra og ga meg informasjonen hun satt på, og som politiet hadde kommet frem til. Det klødde så litt i google fingeren, og vips, der hadde vi et bilde av skurken med adresse og fullt navn. Klart, politiet gjorde ikke no mer med saken, men skurken var nå avslørt.

 

Så jeg lurer da, er vi noen fler i klubben? Noen fler som alltid må google opp navn for å finne ut mer om personen? Fler som kan sitte timesvis på elendige freewebs sider som nesten utløser epleptiske annfall bare for å grave frem informasjon? Jeg er vel ikke alene?

 

EDIT av moderator - Fjernet informasjon brukeren ønsket fjernet. Innlegget er stengt, så han fikk ikke gjort dette selv.

Endret 10. august 2007 av SimDaDim

[Nevnarion]

Interessant tema du tar opp her. Dette er jo også noe som har vært veldig aktuelt i media i det siste, med den store Facebook-boomen og de greiene der. At det nå påstås at ting er i ferd med å gå for langt, og at vi blottlegger oss altfor mye på internett.

 

Blir jeg kjent med en ny person, IRL eller over internett, så skal jeg innrømme at å google etter informasjon er fristende. Såpass fristende at jeg ofte gjør det. Tror dette gjelder for de fleste, for så nysgjerrige er de aller fleste av oss faktisk.

 

Om dette er snoking? Tja...noen vil kanskje påstå det. Jeg syns ikke det. Javel, det ligger en haug med detaljer om denne personen på internett, men dette er ting som personen selv har valgt å legge ut, og burde da også være fullt klar over alt hvem som helst kan se dette.

Det du legger ut om deg selv, bør du også fullt og helt kunne stå for, overfor hvem som helst i hele verden, det være en ny bestevenn, potensiell kjæreste, eller arbeidsgiver. For sånn er det faktisk, at hvem som helst kan se den informasjonen.

Dessverre er vel dette noe mange ikke tenker så mye over. Spesielt kanskje barn og ungdom, men egentlig folk i alle aldersgrupper. Mange er nok ikke klar over omfanget, hvor stort internett virkelig er. Det er jo såpass "nytt" enda, så vi vet ikke helt hvilken retning det er på vei. Vi har bare sett begynnelsen av internett, og kan bare gruble på hvor det går videre.

 

Som svar på spørsmålet ditt helt til slutt: Nei, du er ikke alene. Vi er nok mange persongooglere.

[zyrex]

Ja, må innrømme at jeg gjør dette avogtil hvis jeg er litt nysgjerrig eller mistenkelig ovenfor noen. Kan, som du sier, lære ganske så mye interessant.

Synes også at det er helt greit, iogmed at personen har lagt ut alle opplysningene selv..

[Lil-H]

Svært sjelden jeg gjør det faktisk, men dette må jeg starte med!

 

Testet litt forsiktig nå akkurat, men var ikke lett å google seg frem til noe..

[SimDaDim]

Det gjelder å finne seg gode objekter da. Personer mellom 14 og 20 år er dem det er enklest å finne noe om da de er mest aktive på å "eksponere" seg selv på nett. Det er også viktig å sitte på nøkkelinformasjon som fører til at du finner det du vil om personen. Hva som er nøkkelinformasjon kan variere veldig. Hvis personen har et veldig unikt brukernavn som den bruker som alias overalt på nett, er dette et veldig godt utgangspunkt. Andre gode ting kan være email adresser og fullt navn eller tlf.

 

Lykke til. Det er veldig morsomt når man begynner å finne ut ting

[thesinner]

Syns det blir for drøyt å prøve å få så mye opplysniger om en person man nettop er blitt kjent med som trådstarter beskriver. Jeg tror neppe noen blir veldig glad om de i etterkant finner ut at du har "snoket" opp så mye informasjon.. De fleste ville vel egentlig sett på deg som en "stalker", men på den andre siden, hvis man absolutt ikke vil at folk skal snoke om dem er det bare å ikke gi ut informasjon om seg selv på internett...

[SimDaDim]

thesinner, det er akkuratt det jeg mener. Informasjonen ligger der, personen den gjelder har selv lagt den tilgjengelig for allmenheten. For min del er det en kombinasjon av sport og nyskjerrighet som gjør at jeg gjør dette tror jeg. Sporten i å se om jeg klarer å finne noe, og nyskjerrigheten over hva jeg kan finne. Det skal også sies at jeg bruker det jeg finner når jeg konverserer med personene det gjelder. Veldig mye enklere å treffe et tema å diskutere, vite hva man ikke skal spøke om osv. Har man ikke gjort sånn i all tid? I gammledager kalte man det symøter, nå heter det googling...

[thesinner]

Det kommer helt an på om du gjør det for å utnytte deg av informasjonen ved en senere anledning (f.eks om du skal prøve deg på ei jente e.l.) eller om det er bare for moroskyld...

[SimDaDim]

I de fleste av mine tilfeller har det vært en kombinasjon. Jeg liker ikke å baksnakke folk så jeg deler aldri ting jeg finner med noen. Men sammtidig bruker jeg det ofte til å føre en sammtale lettere. Som sagt, lettere treffe gode temaer, unngå såre ting osv.

[thesinner]

Om jeg var den personen du ble kjent med og hadde personopplysningsgooglet hadde jeg hvertfall reagert ganske kraftig negativt om jeg hadde funnet det ut i etterkant. Tror du ikke de fleste hadde det?

[SimDaDim]

Vell, nja, tjo... På en side så ville jeg kanskje syntes det var litt frekkt. Men på en annen side så er det jo faktisk noe jeg har sagt en gang og noe jeg må stå for. Jeg mener opplysningsgoogling er mindre frekkt en baksnakking. Her kan faktisk personen det gjelder selv si hva den vil om seg selv, og personen har selv valgt å pubilisere det. Det er mye, mye, bedre en å høre med dine venner hva de syntes og vet om personen.

[Loeve]

Gjør dette noen ganger selv, avhengig av hvem personen er. Trappet ned, men gjør det noen ganger om det er noen internet strangers som må skremmes litt. Ingenting er så morsomt som å konfrontere en rappkjeftet fjortenåring med navnet på fritidsklubben og morens sekretærstilling i kommunen.

[CrashTestDummy]

Simdadim, du virker en smule spessiel ja...

 

Den informarsjonen om en person som er tilment meg, får jeg av den personen, resten klarer jeg meg uten.

[Loeve]

Jeg foretrekker i hvert fall å finne ut om personen er æresmedlem i Sadomasochistisk Landsforbund før jeg går på storsmellen og ikke vet hvor nøkkelen ligger

[CrashTestDummy]

Jeg foretrekker i hvert fall å finne ut om personen er æresmedlem i Sadomasochistisk Landsforbund før jeg går på storsmellen og ikke vet hvor nøkkelen ligger

8736349[/snapback]

 

Sosiale antenner?

[Loeve]

Vet ikke hvor superflink og utadvendt du er mot nærmest fremmede mennesker, men jeg unnlater i hvert fall å opplyse om mine mørke hemmeligheter til mennesker jeg nettopp har møtt, og det gjør også de personene jeg omgås på daglig basis.

 

For min del handler det ikke om å få kontroll, stalke noen eller skaffe unødvendig informasjon, men å få tilgang til offentlig tilgjengelige opplysninger som kan fortelle meg mer om personen. I de aller fleste tilfellene er det informasjon personen(e) har lagt ut eller oppgitt selv uansett.

 

Og som nevnt tidligere velger jeg å foretrekke å finne ut om eventuelle skavanker på forhånd, fremfor å engasjere meg i en person jeg åpenbart har noe imot.