Toppskatten. Er den urettferdig?

[allyse]

Nå har jeg begynt å jobbe igjen etter studier, og begynt å tenke litt på inntekten min fremover. Jeg jobba noen år med god netto lønn før også, men tenkte ikke så mye på det da siden det var så nytt og spennende å bare få egne penger inn på kontoen.

 

Nå har jeg de siste mja. si 6 årene vendt meg til et relativt høyt forbruk. Ikke at jeg kaster ut penger, men er vandt med å kjøpe meg det jeg ønsker uten å snu på krona. Jeg var kanskje litt dum da jeg studerte og betalte ned alle lån jeg hadde da jeg hadde stort overskudd, og da har jeg mista alt for mange fradrag i den nye jobben.

 

Havner nå på toppskatt igjen, og det irriterer vettet av meg. Går nok en del over førsteinnslaget medregnet overtiden og diverse tillegg, men får se på det. Uansett syntes jeg det er litt dumt å betale så mye skatt for å få så ekstremt lite igjen for pengene. Hadde det vært opp til meg, ville jeg hatt en lav, flat skatt, for så å betale mine egne forsikringer.

 

På en annen side burde skattesystemet som det er idag vært bedre lagt opp til at single personer får et høyere fradrag. Si jeg sitter med 500.000 i året inkl overtid. Når det kommer til stykket sitter jeg fort netto mindre etter alle utgifter betalt (faste og variable) enn to personer regnet fra en inntekt. Helt greit det er opp til personen selv å bestemme å leve singel, men da burde ikke skattenivået være lagt opp så høyt. De sier jo bare fordi jeg ender opp over 400k begynner jeg å bli "rik", noe jeg så absolutt ikke er. Har jo mine utgifter jeg også.

[Fin Skjorte]

Nå har jeg begynt å jobbe igjen etter studier,

8706634[/snapback]

Tanken er vel at du nå kan kunne gjør opp for deg siden du har brukt nok av statens penger på utdanning. Og at du som har mye(?) kan også være med å hjelpe de som kommer dårligere ut av det.

Om det derimot er rettferdig kommer jo helt an på hvilke økonomiske systemer du tror på. Venstre-fløyen liker tanken på at de som har mye kan dele også med de som har mindre. Mens høyre fløyen tror vel mer på at desto mer penger som kan forbrukes vil bli brukt og dermed en statlig inntektsøkning pga volum.

[allyse]

Vel. Jeg kan ærlig talt ikke se hvorfor det er rettferdig jeg skal betale for de som ikke tjener så godt, eller har havnet i uføre. At jeg tar en lang utdanning (jeg har gått privat, så har betalt hver eneste krone selv) gjør at jeg tjener bedre bør være en selvfølge, og en bør ikke sitte i den situasjon jeg skal ha dårlig samvittighet av den grunn.

 

Nei. Livet er individet. Ta ansvar over eget liv er den beste måten å leve livet på.

[Fin Skjorte]

Vel. Jeg kan ærlig talt ikke se hvorfor det er rettferdig jeg skal betale for de som ikke tjener så godt, eller har havnet i uføre. At jeg tar en lang utdanning (jeg har gått privat, så har betalt hver eneste krone selv) gjør at jeg tjener bedre bør være en selvfølge, og en bør ikke sitte i den situasjon jeg skal ha dårlig samvittighet av den grunn.

 

Nei. Livet er individet. Ta ansvar over eget liv er den beste måten å leve livet på.

8708182[/snapback]

Vår velferdsstat er bygd opp under at de som har mye, hvor mye nå det er, er at de skal også ta vare på de som har ikke har det. Personlig så liker jeg den tanken, men synes det bare er litt for lett å havne bakpå, og at det ikke blir tatt riktig vare på de som faktisk havner bakpå. Min oppfatning, uten å ha inngående kjennskap, er at man så enkelt og greit kan havne litt etter, men når du først er der så skal du holdes nede.

Men selv om du har gått på privatskole har du vært en netto utgift for samfunnet, feks tapt verdiskapning.

[allyse]

Vår velferdsstat er bygd opp under at de som har mye, hvor mye nå det er, er at de skal også ta vare på de som har ikke har det. Personlig så liker jeg den tanken, men synes det bare er litt for lett å havne bakpå, og at det ikke blir tatt riktig vare på de som faktisk havner bakpå. Min oppfatning, uten å ha inngående kjennskap, er at man så enkelt og greit kan havne litt etter, men når du først er der så skal du holdes nede.

Men selv om du har gått på privatskole har du vært en netto utgift for samfunnet, feks tapt verdiskapning.

8708255[/snapback]

 

Jeg er for en mer delt holdning. Flatere skatt og mer ansvar over egne trygge rammer. Mer lik USA vil jeg si.

 

Jeg har mens jeg studert jobbet og betalt skatt. Kan ikke se noe tap i verdiskapning av den grunn.

[Fin Skjorte]

Jeg er for en mer delt holdning. Flatere skatt og mer ansvar over egne trygge rammer. Mer lik USA vil jeg si.

 

Jeg har mens jeg studert jobbet og betalt skatt. Kan ikke se noe tap i verdiskapning av den grunn.

8708372[/snapback]

Jeg er forsåvidt enig med deg, vil bare si det! Men for en lavtlønnet, så betyr 10K mindre i skatt så mye mer enn en høytlønnet som må betale 50K mer.

Og ikke alle kan være advokat, eller økonom. Vi trenger sykepleiere, frisører og servitører også.

[Naranek]

Jeg var kanskje litt dum da jeg studerte og betalte ned alle lån jeg hadde da jeg hadde stort overskudd, og da har jeg mista alt for mange fradrag i den nye jobben.

Neida, du hadde ikke fått fradrag i toppskatten uansett hvor mye du betalte i rente. Hadde du fortsatt hatt lån igjen måtte du betalt ned på det i tillegg til toppskatt, og sittet igjen med enda færre penger.

[jon67]

At en singel gutt i 20-årene syter over toppskatt fordi han tjener nærmere en halv million tror jeg ikke vekker sympati hos særlig mange, kanskje bortsett fra hos andre høytlønte 20-åringer.

 

Toppskatten er en ren fordelingsskatt, og har ingenting med "forsikringer" å gjøre. Du er i høyeste grad i stand til å bidra med toppskatt, siden du skriver at du kjøper det du vil ha uten å tenke på hva det koster.

 

Småbarnsforeldre, derimot, burde vært fritatt for toppskatt. Det er de som tar byrden med å oppdra nye samfunnsborgere som en vakker dag skal betale pensjonen vår.

[allyse]

Nå leter jeg ikke etter sympati. Og poenget er egentlig ikke å syte, men å få på banen hvorledes en bør ha ansvar for seg selv, eller andre.

 

At jeg tjener mye går på at jeg har jobbet dag og natt de siste årene, så jeg har nesten ikke hatt fritid. At jeg får noe igjen for det ser jeg på intet annet enn rettferdig.

 

Jeg er helt klar over jeg er i "høyeste" grad til å bidra med toppskatten, men det har veldig lite med hva jeg kjøper å gjøre. Dette er penger JEG har jobbet for, og da vil JEG bruke dem. Det er selvfølgelig et grunnlag i f.eks mange gratis ordninger her i norge, men slik jeg ser det vil jeg heller stå ansvarlig for å forsikre meg selv for slike ting. Jeg tror at ved å forsikre seg selv får en et bedre tilbud hvor en kan stille krav.

[Naranek]

Det er selvfølgelig et grunnlag i f.eks mange gratis ordninger her i norge, men slik jeg ser det vil jeg heller stå ansvarlig for å forsikre meg selv for slike ting.

Selvsagt vil du det, siden du har råd til det, men skatten er høyere enn en forsikring du kunne kjøpt selv fordi du også er med og sponser dem som ikke har råd til å forsikre seg.

[Christian86]

Det er selvfølgelig et grunnlag i f.eks mange gratis ordninger her i norge, men slik jeg ser det vil jeg heller stå ansvarlig for å forsikre meg selv for slike ting.

Selvsagt vil du det, siden du har råd til det, men skatten er høyere enn en forsikring du kunne kjøpt selv fordi du også er med og sponser dem som ikke har råd til å forsikre seg.

8710500[/snapback]

 

Det er det jeg også tenker. Det er lett å si at situasjonen burde være slik og slik, men jeg liker det slik som det er i dag. Jeg vil ikke måtte betale for at ungen min skal få gå på høyere utdanning, betale forsikringer for å kunne få hjelpen jeg får i dag osv osv.

 

Ikke alle har en inntekt på 500 000, liker du ikke systemet i landet du bor i, så kan du jo flytte til USA feks, siden alt er bedre der i følge deg

 

ps! jeg liker ikke skatten heller, men jeg innser at jeg får tåle det. Jeg har det bedre enn mange andre, og i Polen feks er situasjonen min nesten rene luksuslivet.

[JuGeun]

At jeg tjener mye går på at jeg har jobbet dag og natt de siste årene, så jeg har nesten ikke hatt fritid. At jeg får noe igjen for det ser jeg på intet annet enn rettferdig.

8710077[/snapback]

Du får da "noe igjen for det". Du får på marginen mindre igjen for hver ekstra nominelle krone enn en som tjenere 200.000 i året, men du sitter uansett igjen med langt mer i absolutte tall, og antakeligvis også for hver time du jobber. At du får mer for hver time du jobber enn med langt lavere timelønn selv etter toppskatten er vel ikke så ille.

 

Så det du klager over er at du ikke sitter igjen med enda mer enn det du allerede gjør, ikke at du ikke "får noe igjen for det [du jobber ekstra]". Sistnevnte gjør du definitivt.

 

Når det gjelder skattesystemet så er det en innebakt fordelingsmekanisme, selv om den for så vidt også kan forsvares ut i fra effektivitetshensyn. La meg ta det siste først:

 

Inntekt er gjenstand for avtakende nytte. Jeg liker hver eneste krone jeg tjener, men hvis jeg først har 1 million i årsinntekt er titusen ekstra mindre verdt for meg enn om jeg skulle tjent 200.000. I en slik situasjon verdsetter de fleste, alt annet likt, 1 enhet ekstra fritid mer enn 1 enhet ekstra lønn (dette er ikke så teknisk som det høres ut som, men tenk deg en enkel avveining mellom lønn og fritid). På marginen er det derfor mer effektivt å ha et skattesystem som gir høyere incentiver til at lavtlønnede skal tjene mer for hver ekstra nominelle krone tjent enn høytlønnede.

 

Med andre ord, de som tjener fra 400.000 og oppover er gjerne personer som skulle ha jobbet mindre, ikke mer. De trenger ikke sterke incentiver for å øke sin arbeidsinnsats, for de jobber allerede full stilling eller mer. For en en lavtlønnet vil derimot dette stille seg annerledes: han/hun vil gjerne øke sin arbeidsinnsats hvis det er penger å hente og det burde legges opp til at dette lønner seg.

 

Effektivitsmessig er derfor toppskatten helt topp, for å sitere Øystein Sjølie som vanligvis riktignok farer med mye vås men her har et godt poeng.

 

http://e24.no/makro-og-politikk/article1491557.ece

 

 

Så det er effektivitetsbiten. Når det gjelder fordelingsmekanismen kan den også relateres til hva som er økonomisk effektiv: de relativt lave forskjellene Norge har hatt har bidratt sterkt til vår konkurransedyktighet og er et av våre komparative fortrinn. Når det er sagt kan man også argumentere ut fra mer rettferdighetshensyn, men da beveger man seg litt over det normative som jeg til nå har holdt meg litt unna. Men helt kort kan det jo påpekes at selv om forskjeller i lønning er nødvendige og viktige ut fra økonomiske effektivietshensyn - finne en paretoptimal fordeling av ressurser - er det en kardinalfeil å slutte fra det at en som tjener 800.000 nødvendigvis fortjener hver krone ekstra i forhold til en overarbeidet lærer som tjener 300.000.

 

Det er en litt annen diskusjon, men det tilsier uansett at når vi forsøker å utnytte markedsmekanismene for å skape en effektiv ressursfordeling må man erkjenne - som økonomer gjør - at et økonomisk effektivt utfall er fordelingsnøytralt. Kaken skal bakes, for å bruke høyresidens favorittanalogi, men markedets fordeling av den har lite med rettferdighet å gjøre - i det minst om man tar utgangspunkt i økonomisk teori (noe som er naturlig ettersom det tross alt er den økonomiske logikken bak markedets funksjon man sikter til når analogien trekkes inn). En viss fordeling fra de som har mest til de som har mindre er derfor naturlig.

Endret 27. mai 2007 av Cybbe

[Perazzi]

At en singel gutt i 20-årene syter over toppskatt fordi han tjener nærmere en halv million tror jeg ikke vekker sympati hos særlig mange, kanskje bortsett fra hos andre høytlønte 20-åringer.

 

Toppskatten er en ren fordelingsskatt, og har ingenting med "forsikringer" å gjøre. Du er i høyeste grad i stand til å bidra med toppskatt, siden du skriver at du kjøper det du vil ha uten å tenke på hva det koster.

 

Småbarnsforeldre, derimot, burde vært fritatt for toppskatt. Det er de som tar byrden med å oppdra nye samfunnsborgere som en vakker dag skal betale pensjonen vår.

8709933[/snapback]

 

Jeg er helt enig med deg! Godt formulert.

[PlatinumFlyer]

Og jeg er uenig - og enig med trådstarter. Skatt er alltid urettferdig. Jeg føler også at jeg ikke får stort igjen, jeg benytter meg for det meste av private tilbud, og har ikke benyttet offentlig skole eller helsevesen -bortsett fra en innleggelse - som jeg gjerne hadde betalt for.

 

Jeg synes en flat skatteprosent ville være det beste. Folk ville ikke gidde å lure seg unna, og det ville bli enklere for alle. Toppskatt er håpløst, og innslagspunktet er jo altfor tidlig. Du er ikke nodvendigvis rik med en halv million i året. Med en million eller mer, kanskje. (Men da ville jo Staten tjene mindre på toppskatten).

 

Nei, jeg ville gjerne hatt lavere skatt og betalt for helseforskring og skole selv.

[Christian86]

Og jeg er uenig - og enig med trådstarter. Skatt er alltid urettferdig. Jeg føler også at jeg ikke får stort igjen, jeg benytter meg for det meste av private tilbud, og har ikke benyttet offentlig skole eller helsevesen -bortsett fra en innleggelse - som jeg gjerne hadde betalt for.

 

Jeg synes en flat skatteprosent ville være det beste. Folk ville ikke gidde å lure seg unna, og det ville bli enklere for alle. Toppskatt er håpløst, og innslagspunktet er jo altfor tidlig. Du er ikke nodvendigvis rik med en halv million i året. Med en million eller mer, kanskje. (Men da ville jo Staten tjene mindre på toppskatten).

 

Nei, jeg ville gjerne hatt lavere skatt og betalt for helseforskring og skole selv.

8715530[/snapback]

 

Det kommer jo ikke heller da som et sjokk at du er blant de bedre stilte, så du har jo dermed råd til å si dette. Og du har jo mest å tape på den, så det farger jo absolutt din mening vil jeg si

[Fin Skjorte]

Jeg synes en flat skatteprosent ville være det beste. Folk ville ikke gidde å lure seg unna, og det ville bli enklere for alle.

8715530[/snapback]

Uansett om hvor lite folk betaler i skatt så vil mye ha mer! Og er det mulig så er det alltids noen som jobber rilum.

Beste eksempelet er Norge i dag! Vi har alt! Allikevel ønsker vi oss å få mer og få det bedre! Og folk jobber fortsatt svart for å sitte igjen med mer!

[Christian86]

Jeg synes en flat skatteprosent ville være det beste. Folk ville ikke gidde å lure seg unna, og det ville bli enklere for alle.

8715530[/snapback]

Uansett om hvor lite folk betaler i skatt så vil mye ha mer! Og er det mulig så er det alltids noen som jobber rilum.

Beste eksempelet er Norge i dag! Vi har alt! Allikevel ønsker vi oss å få mer og få det bedre! Og folk jobber fortsatt svart for å sitte igjen med mer!

8716128[/snapback]

 

Velkommen til et samfunn som forguder materialisme,unaturlige ting osv. (ja, jeg er flink med å kjøpe for mye ting selv, men jeg ser utviklingen). Liker en ikke velferdssystemet i Norge så har en vel to alternativer;

flytt eller gå inn i politikken og ta det ved roten om du makter.

[cybirg]

Nå har jeg begynt å jobbe igjen etter studier, og begynt å tenke litt på inntekten min fremover. Jeg jobba noen år med god netto lønn før også, men tenkte ikke så mye på det da siden det var så nytt og spennende å bare få egne penger inn på kontoen.

 

Nå har jeg de siste mja. si 6 årene vendt meg til et relativt høyt forbruk. Ikke at jeg kaster ut penger, men er vandt med å kjøpe meg det jeg ønsker uten å snu på krona. Jeg var kanskje litt dum da jeg studerte og betalte ned alle lån jeg hadde da jeg hadde stort overskudd, og da har jeg mista alt for mange fradrag i den nye jobben.

 

Havner nå på toppskatt igjen, og det irriterer vettet av meg. Går nok en del over førsteinnslaget medregnet overtiden og diverse tillegg, men får se på det. Uansett syntes jeg det er litt dumt å betale så mye skatt for å få så ekstremt lite igjen for pengene. Hadde det vært opp til meg, ville jeg hatt en lav, flat skatt, for så å betale mine egne forsikringer.

 

På en annen side burde skattesystemet som det er idag vært bedre lagt opp til at single personer får et høyere fradrag. Si jeg sitter med 500.000 i året inkl overtid. Når det kommer til stykket sitter jeg fort netto mindre etter alle utgifter betalt (faste og variable) enn to personer regnet fra en inntekt. Helt greit det er opp til personen selv å bestemme å leve singel, men da burde ikke skattenivået være lagt opp så høyt. De sier jo bare fordi jeg ender opp over 400k begynner jeg å bli "rik", noe jeg så absolutt ikke er. Har jo mine utgifter jeg også.

8706634[/snapback]

 

Innlegget ditt bunner vel i at du ikke som (fremtidig) netto bidragsyter til velferdssamfunnet ikke liker nivået du subsiderer den delen av befolkningen som er netto bidragsmottakere. Dette er helt forståelig og nærmest en innebygd mekanisme i de flestes egoisme. De fleste tåler at et visst nivå av inntekten fordeles til samfunnets ressurssvake, og det er etter min mening noe av det som skiller mennesker fra dyr - for å sette det på spissen.

 

Til opplysning så betaler en som tjener 500 000 og ikke har noen andre fradrag 32,2% skatt av hele inntekten. Marginalskattesatsen er 47,8%. Jeg mener dette er et greit nivå, men at enkelte indirekte skatter er håpløse.

 

Jeg liker heller ikke å måtte betale toppskatt første år i arbeidslivet, men alt i alt så kommer jeg da godt ut av det likevel, dessuten gjør lånebelastningen at jeg betaler vanvittig lite skatt

 

Argumentasjonen mht singellivet synes jeg virker lite gjennomtenkt. Resultatet blir jo at alle kommer til å tilpasse seg ved å late som de er single for å komme økonomisk bedre ut av det.

 

Ang småbarnsforeldre så har de faktisk en del indirekte støtteordninger under visse forutsetninger; at de har lån og at de er gift, dette gir rentefradrag og skatteklasse 2. Et par med 400' + 300' i inntekt skatter ca 56 000 mindre enn en singel med 700' i året.

 

Ang rettferdighet så finnes det (dessverre) ikke en vitenskapelig bevist rettferdig fordeling av goder, men en mellomting mellom Rawls og utilitarismen passer godt med de flestes oppfatning.

Endret 28. mai 2007 av cybirg

[PlatinumFlyer]

Det kommer jo ikke heller da som et sjokk at du er blant de bedre stilte, så du har jo dermed råd til å si dette. Og du har jo mest å tape på den, så det farger jo absolutt din mening vil jeg si

8715566[/snapback]

Vel, jeg synes du forhåndsdømmer i dette tilfellet. Jeg er ikke nødvendigvis den som har mest å vinne på private forsikringer. Selvom jeg holder meg relativt veltrent, har jeg hatt noen helseproblemer, noe som medfører høyere forsikringspremier. Men jeg synes dette er en privat ting, og ikke noe det offentlige byråkratiet har noe med.

 

Liker en ikke velferdssystemet i Norge så har en vel to alternativer;

flytt eller gå inn i politikken og ta det ved roten om du makter.

Til orientering har jeg gjort begge.

[Christian86]

Det kommer jo ikke heller da som et sjokk at du er blant de bedre stilte, så du har jo dermed råd til å si dette. Og du har jo mest å tape på den, så det farger jo absolutt din mening vil jeg si

8715566[/snapback]

Vel, jeg synes du forhåndsdømmer i dette tilfellet. Jeg er ikke nødvendigvis den som har mest å vinne på private forsikringer. Selvom jeg holder meg relativt veltrent, har jeg hatt noen helseproblemer, noe som medfører høyere forsikringspremier. Men jeg synes dette er en privat ting, og ikke noe det offentlige byråkratiet har noe med.

 

Liker en ikke velferdssystemet i Norge så har en vel to alternativer;

flytt eller gå inn i politikken og ta det ved roten om du makter.

Til orientering har jeg gjort begge.

8725580[/snapback]

 

Tja, kanskje, men med utgangspunkt i hvem du har presentert deg som før og delvis i ettertid, så var ikke holdningen din noe sjokk for meg. Og jeg holder enda fast på at hadde du vært mindre heldig, så tror jeg nok du ville vært mer moderert.

Men hvem vet, kanskje holdningen min endrer seg når jeg er ferdig utdannet