Del dine tips og råd til norskeksamen for VKII

[Dudli]

Nå er det ikke lenge til norsk eksamen for elever ved VKII allmenn.

 

Tirsdag den 29. er det norsk bokmål - fagdag

 

Torsdag den 31. er det norsk sidemål - friskrivning

 

Tenkte vi kunne bruke dette emnet til å gi tips til hverandre. Blant annet kan vi gi linker til sider der man kan lese seg igjennom deler av norsk pensum. Det er ikke mange som gidder å pløye seg gjennom 900 sider med pensum. Det er i så fall det du må gjøre hvis du skal sette deg ned å lese i lærebøkene.

 

Når den tid kommer kan vi også diskutere ressurshefte vi får til nynorsk eksamen.

 

Men først, la oss få noen gode linker opp til fagdagen på tirsdagen.

 

Linker:

 

Øvinger til nynorsk

 

Norsk språkhistorie

 

Norsk litteraturhistorie

 

 

Diktanalyse

 

Diktanalyse - begreper

Endret 27. mai 2007 av Aetas

[Ciwie]

Mener å huske at det i år er 100 år siden sidemålsstilen ble innført, det kan jo bli et aktuelt tema..

[larseman]

Rolf jacobsen, som er en kjent norsk dikter har hundreårs jubileum i år, så vil tro at hans forfatterskap kanskje vil dukke opp

 

Wiki

Endret 25. mai 2007 av larseman

[Dudli]

Fant en grei oversikt over norsk litteraturhistorie HER.

 

Lagt til samme link i førsteposten.

 

Tror jeg skal konsentrere meg om språkhistorie og litteraturhistorie. Vi er vel dømt til å få i hvertfall en av de.

Endret 27. mai 2007 av Aetas

[ziwiz]

Trur Haldis Moen Wesås, går under 100 års forfatter også.

[Dudli]

Er det slik at eksamen i norsk baserer seg på slike "store" begivenheter? Har aldri lest noen av Haldis Moen Wesås...

[FLuAA]

Det er alltid analyseoppgaver på fagdag, så det kan være lurt å sette seg inn i dette.

[Dudli]

Noen som vet om noen gode guider for analyse?

[sondreskh]

Noen som vet om noen gode guider for analyse?

8707274[/snapback]

 

Her er noen linker som kan være kjekk å se på:

 

Diktanalyse

 

Diktanalyse - begreper

[Dudli]

Takk for bidraget. Oppdaterer dem i førsteposten.

[Skii]

Læreren snakket noe om 100 års markering, at vi helt sikkert fikk noe om det.. Var det i 1907 vi fikk landsmål? At det var da venstre endelig fikk likestilt skriftspråkene?

[eldavid]

mine innlegg

[nordin]

Læreren vår snakket også om Rolf Jacobsen og jubileumet hans. Tror jeg leser litt om forfatteren (?) og epoken han skrev i.

 

Dette var virkelig en genial tråd. Alt jeg har gjort i løpet av norsktimene på VGS er å ha lest i alternativt lesestoff (for å ikke tørke helt inn), så jeg må innrømme at jeg ligger dårlig an foran morgendagen. Får lese litt på disse linkene i kveld.

 

Et tips fra min side:

Jeg har søkt frem og printet ut to artikler om nyrealismen og samnorsk fra Daria.no. Tror man lærer mye mer av å lese en resonnerende stil om temaet enn av å bare lese rene fakta.

 

Friskrivingen er forresten bare plankekjøring. Sjekket nettopp for gamle eksamensoppgaver på udir.no, og oppgavene som har blitt gitt tidligere kan besvares av hvem som helst. Det er jo en grunn til at det heter friskriving.

Endret 28. mai 2007 av nordin

[tbend]

Jeg skal også opp til eksamen.

 

Har vi låv å ha med noen hjelpemidler?

[Dudli]

Nei, ikke på fagdag.

 

Det du kan, er å ta med deg to sider med notater til friskrivningen. Altså på Torsdag. Bruker som oftest de to sidene til å skrive hjelp til nynorsken.

 

Friskrivingen er forresten bare plankekjøring. Sjekket nettopp for gamle eksamensoppgaver på udir.no, og oppgavene som har blitt gitt tidligere kan besvares av hvem som helst. Det er jo en grunn til at det heter friskriving.

 

Det samme kan ikke sies om fagdag. Jeg har sjekket de gamle eksamensoppgavene , og mange av oppgavene var temmelig vanskelig. Det som uroer meg mest er at veldig få av oppgavene spurte om språkdebatten på 1800-tallet. Mange spurte for eksempel om spesielle tekster av kjente forfattere. Analyse kan også være greit å kunne så det ut som.

 

Pågrunn av dette har jeg laget meg ett oppsett jeg skal lese gjennom. Det tar for seg alle periodene, og et par kjente forfattere fra hver periode.

 

Laster den opp slik at andre kan bruke den.

NORSKEKSAMEN.doc

Endret 28. mai 2007 av Aetas

[tbend]

Dette kan ikke gå bra :S ,,,

 

Ligger jo på 2/3 i norsk. Ikke fordi jeg er talentløs, men fordi jeg har gjort alt annet i Norsktimene.

Endret 28. mai 2007 av tbend

[Dudli]

Du kan jo satse på å gjøre det bra på friskrivningen da

 

Husk at eksamenskarakterene ikke blir stående som enkelt karakterer på vitnemålet. Det blir tatt gjennomsnittet av eksamen og standpunkt, på den måten vil du få mer konkurransepoeng hvis du går opp ved eksamen, enn hvis du går ned. Ergo er det bedre å ligge dårlig ann før eksamen.

[tbend]

Du kan jo satse på å gjøre det bra på friskrivningen da

 

Husk at eksamenskarakterene ikke blir stående som enkelt karakterer på vitnemålet. Det blir tatt gjennomsnittet av eksamen og standpunkt, på den måten vil du få mer konkurransepoeng hvis du går opp ved eksamen, enn hvis du går ned. Ergo er det bedre å ligge dårlig ann før eksamen.

8720615[/snapback]

 

Hehe,,, det var godt å høre

[FLuAA]

Eksamenskarakteren skal gi uttrykk for i hvor stor grad eleven/privatisten har nådd kompetansemålene i læreplanen i faget eller fagene en blir prøvd i.

 

På vitnemålet vil det stå både eksamenskarakter og standpunktkarakter.

 

Karakterskalaen går fra 6 - 1, med 6 som beste karakter.

 

For å få bestått må karakteren være 2 eller bedre. Dersom du har fått karakteren 1 i standpunkt og eksamenskarakteren er 2 eller bedre har du bestått faget.

 

Dette gjelder ikke dersom eksamenskarakteren er for en tverrfaglig eksamen.

[eldavid]

For de som trenger hjelp til novelleanalyse;)

 

Innledning:

Fortelle kort om alt jeg skal snakke om, hvem som har skrevet novellen osv.

 

Sammendrag:

Fortelle kort om hva novellen handler om.

 

Hvordan blir novellen fortalt?

• Hvem forteller?

• Hva vet fortelleren

 

Førstepersonsforeller / jeg-forteller. Personene er selv en del av historien. Kan også være biperson som har opplevd det på avstand.

 

Tredjepersonsforteller. Fluen på veggen. Har ikke innsyn i personenes tanker og følelser. Objektiv. Stiller seg nøytral.

 

Forteller med innsyn i personene.

 

Når fortelleren i en tredjepersonsfortelling farger framstillingen med personenes egne ord og uttryksmåter er synsvinkelen personal. ”Tredjepersonfortelling med begrenset innsyn. Fortelleren kan overlate fortelleransvaret til en av personene.

 

 

Tekstens komposisjon:

• Hvordan begynner historien?

In medias res. Presentasjon av menneske eller miljø. Skildring av en stemming.

 

• Fortelles historien kronologisk?

Kronologisk. Ditt datt. Tilbakeblikk. Skjedd tidligere.

 

• Blir det bygd opp spenning mot et høydepunkt?

Spenningskurve  stigende spenning, når et høydepunkt. Ofte et vendepunkt for personene som er involvert.

 

• Blir det varslet om noe som kommer til å skje?

Varsler om noe som kommer til å skje. For eksempel i ”at døda et barn. ”

 

• Planting

 

• Blir det fortalt om hendelser som foregår parallelt?

Skaper spenning.

 

• Hvordan slutter historien?

Sirkelkomposisjon. Begynner der den egentlig slutter.

 

 

 

Fortellemåter

 

Ved å bytte mellom de ulike fortellemåtene kan forfatteren øke og senke tempoet i en fortelling.

• Er noen tidsrom bare oppsummert og referert?

Denne formen skaper større avstand til det fortalte. Lang handlig kan ofte bli oppsummert med få ord.

 

• Skildrer fortelleren noen øyeblikk utførlig?

Dvele ved stemninger, og korte øyeblikk kan bli utførlig beskrevet. Dette skaper ofte en stemning og en nærhet. Vi kan lettere forstå personen eller situasjonen.

 

• Blir hendelser framstil scenisk?

Fremstilles direkte gjennom replikker og dialog mellom personer. Handlingen blir dramatisert.

Ved hjelp av denne formen kan man få et annet inntrykk av personen.

 

Personskildring

Direkte personskildring:

• Hva sier fortelleren om personen

• Hva sier eller tenker andre personer om vedkommende?

 

Indirekte personskildring:

• Hva sier personen selv?

• Hvordan snakker personen?

• Hva gjør personene?

• Hva tenker og føler personen?

 

Ved å se på begge disse skildringene kan vi få et bedre inntrykk av personen.

 

Dynamiske og statiske personer:

• Forandre personene i teksten seg?

 

De som forandrer seg i løpet av teksten kalles dynamiske personer. De som ikke forandre seg i løpet av teksten kalles statiske personer.

Ofte lite persongalleri i noveller.

 

Individ og typer

• Er personene sammensatte eller enkle ?

Særpregede individer, med ulike og sammensatte karaktertrekk.

Av og til er det bare ett karaktertrekk ved en person som er viktig. Personen skal bare være en type, ikke ett sammensatt enkeltmenneske. For eksempel Espen Aksladden.

 

 

Miljøskildring

• Hvor foregår historien?

• Virker personene preget av miljøet?

• Er det harmoni mellom personene og miljøet omkring dem?

• Er det kontraster mellom personer og miljø?

• Speiler det ytre miljøet personenes indre?

Miljøskildringer kan fungere som en realistisk ramme for handlingen, men miljøet kan også ha symbolsk betydning.

Det er naturligvis varierende hvor viktig natur- og miljøskildringene er i en tekst, og hvor stor plass de får i scener og skildringer. Noen ganger det tydelige kontraster mellom mennesker og miljø, andre ganer er det opplagte paralleller. En viss ramme for handlingen vil miljøet likevel alltid være.

 

 

Hva blir fortalt

• Motivet – den ytre situasjonen i teksten.

Motivet i teksten er det konkrete i historien, det stoffet som forfatteren bruker når han skriver. For eksempel kan en kjærlighetshistorie ha som motiv både forholdet mellom kvinne og mann, foreldre og barn eller to personer av samme kjønn. Motivet som forfatteren velger å bruke blir bestemt både av hva forfatteren vil med teksten og hvem han skriver for.

 

• Tema- grunntanken i teksten.

Temaet i teksten er abstrakt. Det blir ikke navngitt i teksten, men kommer fram gjennom helheten. Klassiske temaer er kjærlighet og krig, barndom og oppvekst, samhold og svik, felleskap og ensomhet, jakten på mening og identitet, livslyst og dødsdrift. Kampen mellom det gode og det onde.

 

Hvorfor blir det fortalt?

• Tolkning – mening i teksten

Hva er budskapet?

Symboler