Gå til innhold

Trenger kritikk på dikt (haster)


Anbefalte innlegg

Hei! Ettersom den kategorien her på forumet som representerer literatur kun omhandler bøker blir jeg nødt til å poste disse diktene her. Det har seg slik at jeg skal bort til Kjetil i kveld sammen med resten av klassen og jeg måtte skrive noen dikt som omhandlet livet. Hvordan synes dere disse diktene ble? (kun velbegrunnete svar). :) Jeg ønsket så gjerne å tale, men ordene kom ikke frem.

De ord som jeg tenkte ble gale og lyden ble låst av en brem.

 

Jeg tenkte at du ville bli her, til livet og jeg var forbi,

Det ble jeg som ikke var så nær, når alt kom til alt i midt liv.

 

Det var kun få enkelte ganger du valgte å tale til meg,

men jeg var da nesten som vanlig, jeg turde ei å svare deg.

 

Hvem vet om midt liv kunne bedres om jeg hadde snakket til deg?

Hvem vet om det ville forverres? Hvem vet er midt sprsmål til deg.

 

Vennskapets brudd

Jeg husker da Mario flyttet og savnet i sjelen var stort.

Jeg hadde tross alt ingen andre. Det kan du si jeg skjønte fort.

 

Da vi var ung bygde vi hytter og lekte med steiner og sand.

Vi satt der i hytter og lyttet til John Lennons storslåtte band.

 

Og når vi ble eldre vi kranglet, men fant alltid sammen igjen

Det var midt oppi slik en feide han flyttet og jeg stod igjen.

 

Vi stod der på kaien og hulket, men sorgen min var ikke stor.

Det er først i ettertid tanken kom, jeg finner ikke ord.

 

I årene etter jeg strevet med vennskap og lekser og slikt.

Men minner jeg hadde tilbake, så triste, jeg ble ikke rik.

 

Så var det da også blitt min tur til å gå ut i verden med prakt.

Jeg presset meg nå ut av midt bur, jeg presset meg nå ut med makt.

 

Jeg søkte studering i byen for kanskje å se ham igjen.

Midt forsøk det lyktes da ikke, men jeg ville ikke dra hjem.

 

Jeg tok min studering på alvår, men ingen på alvår tok meg.

Det hjalp ei på mine problemer, jeg fant verken venn eller deg.

 

I feriene vanket hjemkomst, jeg drog da til skogen så grønn.

Takk Gud for den lykke han gav meg, jeg så deg igjen kjære sønn.

 

Du var ikke slik som jeg husket, forandret du var helt totalt.

Du gikk der og pratet med andre om hytten og det som står bak.

 

 

:) Med vennlig hilsen Saluttknall.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Du burde fordele setningene over flere linjer. Bare tast enter omtrent der du hører det er pause. ;)

 

Ellers så var det ganske bra. Noen setninger hang litt dårlig sammen, men det tor jeg du ser selv...

 

 

EDIT: Huk ut noen av bindeordene. De skaper utytme.

 

Jeg tenkte at du ville bli her, til livet og jeg var forbi,

Det ble jeg som ikke var nær, når alt kom til alt i midt liv.

 

Jeg tenkte at du ville bli her, til livet og jeg var forbi,

Det ble jeg som ikke var nær, når alt kom til alt i midt liv.

 

Ser du det?

 

EDIT2: Det var vist den eneste XD

Bytt ut ung med små i dikt 2...

Endret av Chao
Lenke til kommentar
At lyden ikke kom ut, det sier vel egentlig seg selv ser'u.

8699868[/snapback]

Virker som noe som er skrevet bare for å få setningen lang nok, samt rime.

 

Med mindre diktets jeg snakker inn i en hatt da. :)

Lenke til kommentar

Jeg støtter de andre her. Lær det ordentlig setningsoppbygning og rettskrivning. Tenk også litt gjennom hva du faktisk skriver i noen av setningene og ikke bare skriv møl.

 

PS. Å skrive ser'u hele tiden får deg bare til å virke dum(så slutt med det)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...