Hva er ondskap?

[kjetil02]

Etter mitt begre er ondskap å utnytte folk.. det er bare tvers igjennom ondt!

8762982[/snapback]

 

Ondskap er nært knyttet til intensjonen bak handlingen, som andre også her sier. Ondskap er altså knyttet til sinnelagsetikken. Dersom man ikke har en negativ intensjon med en handling, vil man ikke kunne kalle det ondskap. Siden ondskap er et sterkt ord, er det vanskelig å tenke seg at det holder å ville "plage litt" – for å kunne kalle det ondskap, må man gå ut fra at den som handler har et reelt valg om å ikke gjøre den negative handlingen, men likevel gjøre det.

 

En handling er altså ond fullt og helt på bakgrunn av intensjonen den som handler har, før eller idet han/hun handler.

 

Kan man da vite (eller endog gå ut fra) at en intensjon alltid er viljesstyrt? Som mange andre på forumet her påpeker, er det ingen grunn til å gå ut fra at vi mennesker, dyr i naturen som vi er, egentlig har fri vilje i noen særlig grad. Dersom jeg skulle ha behov for å utøve en negativ handling hos andre, er det som regel et resultat av en mangel eller et behov i meg – og da kan man jo ikke kalle det en viljesstyrt handling gjort på bakgrunn av et reelt fritt valg.

 

Ondskap er frikoblet erfaring, læring og sosialisering (og kanskje også menneskenaturen), og er avhengig av fri vilje. Dette er kvaliteter man ikke uten videre kan tillegge mennesker. Vi er underlagt det vi lærer i oppveksten, de kognitive skjema som settes opp, de regler vi lærer for sosial interaksjon, og vi er underlagt kroppen vår.

 

Ondskap finnes ikke, og det gjør ikke godhet heller.

[vanedyret]

Vi er underlagt det vi lærer i oppveksten, ... Ondskap finnes ikke, og det gjør ikke godhet heller.

 

Jeg lærte forskjellen på godt og ondt.

[kjetil02]

Jeg lærte forskjellen på godt og ondt.

8763152[/snapback]

 

Da kan du kanskje definere begrepene også? Hva er en god handling, og hvorfor? Tilsvarende: Hva er en ond handling, og hvorfor?

[vanedyret]

Nå er jeg ingen kløpper på å definere komplekse begreper, dersom jeg kan få lov å kalle det det. Forsøk: Godt og ondt beskriver for meg hva som er rett og galt når man tar hensyn til følelser. Det er kun to ord i det norske vokabularet, og da jeg ikke er relgiøs har de dessverre ingen dypere mening.

[Me sjøl]

Nå er jeg ingen kløpper på å definere komplekse begreper, dersom jeg kan få lov å kalle det det. Forsøk: Godt og ondt beskriver for meg hva som er rett og galt når man tar hensyn til følelser. Det er kun to ord i det norske vokabularet, og da jeg ikke er relgiøs har de dessverre ingen dypere mening.

8763918[/snapback]

Hva er rett og galt når man tar hensyn til følelser?

 

Og hvorfor er godt og ondt lik hva som er rett og galt når man tar hensyn til følelser?

[tonelone]

Hva er rett og galt når man tar hensyn til følelser?

 

 

Galt = ikke ta hensyn til andres følelser, ved å såre folk.

Rett = ikke såre folk

Endret 2. juni 2007 av tonelone

[vanedyret]

Hva er rett og galt når man tar hensyn til følelser?

 

Det forteller følelsene mine i etterkant. Det er ingen fasitt.

 

Og hvorfor er godt og ondt lik hva som er rett og galt når man tar hensyn til følelser?

 

".. beskriver for meg ..".

 

Jeg er fullt åpen for at jeg har definert meg galt, så det er bare å poengtere hva som er galt i utsagnet. Som nevnt, jeg filosoferer ikke så mye over slike ting.

[kjetil02]

Håper dette er forståelig – jeg er (egentlig) opptatt med eksamenslesing, men denne problematikken synes jeg er interessant, så jeg forsøker likevel:

 

Problemet med å definere ondskap, er at man ikke kan isolere ondskap som noe konkret. Det blir en fargerik motpol til "godhet", hva nå enn det er. Hamilton, Zahavi og andre evolusjonsteoretikere/-psykologer snakker om "egoistisk altruisme", som beskriver hvordan alle "gode" gjerninger egentlig bare gagner den som gjør det selv. Det vil si at godhet dypest sett er egoistisk motivert. Er det ikke da noe annet enn godhet? Er ikke genuin godhet uegennyttig?

 

Ondskap blir da den konstruerte motpolen mot det genuint gode, som vi ikke egentlig kan gå ut fra at finnes. Og når man skal definere ondskap som en motpol mot noe annet, er man avhengig av å definere "det andre" - og det har vi ikke gjort ennå.

 

Videre kan man se på alle negative handlinger som reaksjoner (som jeg var innom i posten over). Man handler fordi id eller superego (mao. underbevisstheten eller oppdragelse/erfaringer) tar over det bevisste. Som en bekjent av meg sa det: "Vi slipper ikke unna vår egen kropp." Ei heller våre erfaringer.

 

Ondskap må altså defineres i seg selv. Den beste definisjonen jeg har kommet til så langt, er noe sånt som "et reelt fritt valg om å foreta en uselvisk negativ handling". Dette fører til to problemer:

 

1. Hva er et fritt valg? Finnes dette? Er vi ikke bundet av arv og miljø – er vi ikke kun arv og miljø?

2. Hva er en uselvisk negativ handling? Finnes dette? Er ikke alle handlinger vi foretar oss overfor andre personer kun et middel for å skape blest om oss selv, og for å klatre eller beholde plassen vår på rangstigen?

 

Tanken om ondskap vs. godhet er altså direkte avhengig av det metafysiske elementet "fri vilje". Man kan selvfølgelig postulere fri vilje, men det kan man strengt tatt ikke argumentere for. Sartre mente beviset på menneskets frie vilje var at vi ofte ønsker å overlate valgene til andre – men det er kun rasjonelt begrunnet, og har intet fundament i vitenskapen. Andre har forklart fri vilje som en gudegitt egenskap, men ingen har hittil kommet med et funksjonelt gudsbevis …

 

Så altså: "Godhet" og "ondskap" finnes ikke i sin rene form. Som enkelte sier kan man sette det inn i nye sammenhenger og la det semantiske innholdet bli noe annet, men da er det ikke lenger de samme begrepene man diskuterer.

[vanedyret]

Hamilton, Zahavi og andre evolusjonsteoretikere/-psykologer snakker om "egoistisk altruisme", som beskriver hvordan alle "gode" gjerninger egentlig bare gagner den som gjør det selv. Det vil si at godhet dypest sett er egoistisk motivert.

 

Dette søtter jeg, da jeg kom fram til samme konklusjon i en filosofisk rus for mange år siden.

 

Er det ikke da noe annet enn godhet? Er ikke genuin godhet uegennyttig?

 

Gode handlinger gir meg gode følelser, men dersom vi kan knytte en verdi til godhet så er kanskje en god handling at jeg får mindre tilbake enn det jeg gir mottakeren? Hvordan man setter verdi på godhet får så være, men det forteller muligens følelsene meg/deg?

 

Jeg velger å ikke uttale meg om fri vilje og begrepenes eksistens, da det er komplisert og jeg må røre på meg. Lykke til på eksamen

[kjetil02]

Gode handlinger gir meg gode følelser, men dersom vi kan knytte en verdi til godhet så er kanskje en god handling at jeg får mindre tilbake enn det jeg gir mottakeren? Hvordan man setter verdi på godhet får så være, men det forteller muligens følelsene meg/deg?

 

Hehe. Kanskje noe sånt. Problemet er at det er for mange variabler vi ikke har (eller kan ha) oversikt over, så hvor realistisk dette egentlig er, er vanskelig å uttale seg om …

 

Jeg velger å ikke uttale meg om fri vilje og begrepenes eksistens, da det er komplisert og jeg må røre på meg. Lykke til på eksamen

8764626[/snapback]

 

Komplisert er gøy! Og man takker for lykkønsking.

[Me sjøl]

Problemet med å definere godt og ondt er at det kun blir en definisjon. Du har ingenting som støtter det, det er bare noe du føler eller tenker. Det finnes ingen enighet, det er bare en persons definisjon mot en annens. Jeg har per idag ikke sett noen definisjon på godt og ondt som ikke kan reduseres til "det er min personlige mening". Og det er jo greit. Jeg tror det er det beste vi kan gjøre, fordi jeg ikke mener det finnes noen objektiv versjon av godt og ondt. Dermed må vi, når vi diskuterer rett og galt, lene oss på fellesnevneren. Dermed blir spørsmålet "hva er ondskap?" et spørsmål det ikke finnes noe fasitsvar på. Det beste vi som diskuterer kan komme opp med er den definisjonen som best dekker det vi kollektivt ser på som ondt, selv om denne definisjonen ikke er noe "bedre" enn noen andre definisjoner, sett fra et upartisk perspektiv.

[Kasparov]

Ondskap er vel det og prioritere sine egne følelser fremfor andre sine. Hvis jeg for eksempel slår noen bare fordi jeg fikk lyst så er det jo fordi jeg synes mine følelser er viktigere enn andres?

[kjetil02]

Hva var grunnen til at du fikk lyst til det?