Grunnloven- dens kjennetegn?

[Mezzer]

Jeg og en gruppe arbeider på en oppgave der vi skal forklare hvordan Grunnloven ble til og hva kjennetegner den.

 

Kan dere dele deres meninger om denne oppgaven? HVa kjennetegner Grunnloven?

 

Vi skal holde et foredrag om denne oppgaven så vi bør ha en litt detaljert beskrivelse av oppgave..

[Bruker-88036]

Grunnloven ble vel skrevet av dansker bosatt i Norge?

[kkt1986]

Grunnloven ble skrevet av nordmenn (blant andre far til Henrik Ibsen?). Men det var en dansk prins (Kristian, var det det?) involvert i det hele. Han støttet grunnloven med den betingelsen at han fikk bli norsk konge, og det fikk han.

 

Hvis det er verdt pengene og dere tåler litt akademisk språk, les boka "I politikkens sentrum" av Professor Trond Nordby. Den gir deg hele historien fram til i dag. Husker ikke helt hvordan boka er inndelt, men det er sikkert nok å lese et kapittel eller to i starten av boka. Jeg tror den går kronologisk (og helt fram til 2004, tror jeg), så de siste 190 årene er vel ikke relevante for dere.

 

Boka er pensum på årsstudium i Statsvitenskap, så den er skrevet for at førsteårsstudenter skal kunne forstå den.

 

Jeg skal repetere denne boka før eksamen på fredag neste uke (leste bare ett kapittel da det var "lekse" på starten av skoleåret og husker ikke særlig mye nå).

 

Grunnloven var blant annet inspirert av den nederlandske grunnloven som kom litt før dette. Husk at dette var i en periode kort etter den franske revolusjonen (1789), også kalt den nasjonale revolusjonen, og det skjedde mye stort i Europa generelt. Dere får sikkert litt bonus for å sette det i et slikt perspektiv Igjen er Trond Nordbys bok til god hjelp.

 

Jeg vet ikke hvilket skolenivå dere er på (videregående? ungdomsskole?) men antakeligvis får dere oppgaven nå fordi det har blitt satt i gang en prosess med å endre grunnloven på en del sentrale punkt fram mot 2014, som er 200-årsjublieumet for grunnloven vår. Blant annet blir delingen mellom odelsting og lagting opphevet, og parlamentarismen (som ble innført i 1884) kan bli grunnlovsfestet. Jeg er litt usikker på hvorvidt dette siste allerede er avgjort eller om det fremdeles er usikkert.

 

I en diskusjon på root.no la jeg merke til at noen med nicket "Baltzersen" argumenterte for at parlamentarismen var grunnlovsstridig (?) og burde avskaffes. Senere kom jeg på at Ingrid Baltzersen var leder i AKP fram til sammenslåingen deres med RV i partiet Rødt nylig. Lurer på om det er henne...

Endret 24. mai 2007 av kkt1986

[Lekser]

Når jeg hører ordet norsk grunnlov, så tenker jeg på alle slags frihet.

Frihet er hvordan jeg kjennetegner denne loven.

[Me sjøl]

Grunnloven ble skrevet av nordmenn (blant andre far til Henrik Ibsen?). Men det var en dansk prins (Kristian, var det det?) involvert i det hele. Han støttet grunnloven med den betingelsen at han fikk bli norsk konge, og det fikk han.

8688591[/snapback]

Grunnloven ble skrevet i 1814, samme år som Norge gikk over fra dansk til svensk styre. Sverige erklærte krig, og det ble ingen dansk prins som konge i Norge. Konge fikk vi ikke før 1905, og da var ingen i noen posisjon til å stille krav for at vi skulle beholde grunnloven.

[Mezzer]

noen fler som har kjennetegn ved grunnloven??

[kkt1986]

Beklager feilopplysningen.

[PerB]

Grunnloven ble skrevet i 1814, samme år som Norge gikk over fra dansk til svensk styre. Sverige erklærte krig, og det ble ingen dansk prins som konge i Norge. Konge fikk vi ikke før 1905, og da var ingen i noen posisjon til å stille krav for at vi skulle beholde grunnloven.

8690591[/snapback]

Vi har hatt grunnloven siden 1814. Vi har også hatt "norske" konger mens vi var i union med Sverige. Legg merke til at kongene hadde forksjellig navn (nummer) i Sverige og Norge.

[Me sjøl]

Grunnloven ble skrevet i 1814, samme år som Norge gikk over fra dansk til svensk styre. Sverige erklærte krig, og det ble ingen dansk prins som konge i Norge. Konge fikk vi ikke før 1905, og da var ingen i noen posisjon til å stille krav for at vi skulle beholde grunnloven.

8690591[/snapback]

Vi har hatt grunnloven siden 1814. Vi har også hatt "norske" konger mens vi var i union med Sverige. Legg merke til at kongene hadde forksjellig navn (nummer) i Sverige og Norge.

8696772[/snapback]

At de har andre nummer har ingenting å si. At vi kaller noen noe annet forandrer ikke hvem de er.

[Gaidaros]

Grunnloven ble skrevet i 1814, samme år som Norge gikk over fra dansk til svensk styre. Sverige erklærte krig, og det ble ingen dansk prins som konge i Norge. Konge fikk vi ikke før 1905, og da var ingen i noen posisjon til å stille krav for at vi skulle beholde grunnloven.

8690591[/snapback]

Det er riktig at vi kom under svensk styre, men det unike var at de norske politikerne allerede hadde fått nedskrevet Grunnloven. Politisk dyktighet fra våre politikere og krigstretthet fra dansk og svensk side førte til at grunnloven ble gjeldende under svensk styre (Kun små endringer ble gjort for å tilpasse styreformen til svensk styre i stedet for norsk), og vi styrte oss selv, i stor grad på våre egne betingelse. Så grunnloven har fulgt oss helt siden 1814. Når det gjelder muligheten for å forandre grunnloven, så kreves det at to etterfølgende storting vedtar nøyaktig den samme endringen. (Av den grunn blir samme forslag foreslått med endret lovtekst, dvs. flere nesten like forslag.) Deretter må den vedtas med 2/3 flertall for å trå i kraft. Alle storting fremmer forslag om endringer, vel vitende om at de selv ikke kan endre loven, men kanskje det neste stortinget kan gjøre det. Hvis den samme stortingssammensetningen sitter på neste storting, neste valgperiode, og lovendringen er aktuell, så kan det bli en realitet. Så når jeg leser at Grunnlovsendringer er foreslått så får jeg slettes ikke forhøyet blodtrykk.

 

For noen år siden utga stortinget en meget lettlest og opplysende bok på ca. 120 sider i forbindelse med 175 års-jubileet. Jeg mener å huske at den ble delt ut til alle landets ungdommsskoleelever. Den heter "Norges Grunnlov i 175 år" og er utgitt av Gyldendal i 1989. I denne boka vil du få svar på alle dine spørsmål og den er vel å oppdrive i skolebiblioteket.

[arne22]

Har glemt bort det meste jeg kunne om Grunnloven, men husker noen hovedprinsipper.

 

Få nasjoner feirer vel grunnloven så grundig som Norge samtidig som også kanskje ganske få nasjoner har en Grunnlov med et så lite konkret innhold som den norske.

 

Noen få prinsipper er slått fast, for eksempel eiendomsretten, ytringsfriheten og relligoinsfriheten.

 

Ellers så kan man ikke i så stor grad lese seg til hva grunnloven egentlig inneholder ved å lese den. Grunnen til dette er et prinsipp som kalles grunnlovskonservatisme og et annet som heter konstitusjonell sedvanerett. Dette kan beskrives meget grovt: Det som står der det skal bare stå der, men vi gjør heller noe annet i praksis.

 

En artikkel om emnet:

http://folk.uio.no/berasch/Grunnlovsreform.html

 

Ellers også:

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=155467

 

I de tilfeller at enekltpersoner har forsøkt å gå til rettsak med utgangspunkt i grunnloven så har dette meget ofte endt med et tap i rettsalen.

 

Grunnloven er den høyste av de norske lovene ut i fra et såkalt Lex Superior prinsipp, men samtidig så er den også den loven som har det mest difuse og upresise innholdet.

Endret 27. mai 2007 av arne22

[KVTL]

Jeg og en gruppe arbeider på en oppgave der vi skal forklare hvordan Grunnloven ble til og hva kjennetegner den.

 

Kan dere dele deres meninger om denne oppgaven? HVa kjennetegner Grunnloven?

 

Vi skal holde et foredrag om denne oppgaven så vi bør ha en litt detaljert beskrivelse av oppgave..

8688247[/snapback]

 

Hmm. Dere burde begrense den oppgaven ganske sterkt. Så upresist som den er utformer her så kan man skrive en del sider.

 

Hvordan den ble til:

 

Dette er grunnleggende, så dette nevner jeg ikke.

 

Kjennetegn:

 

1. Historisk:

1.1: Endringer i strid med § 112:

1.1.1: 1814

1.1.2:1905

1.2: Grunnloven har ikke samme ordlyd som i 1814, denne ble "skrevet" om på 1920 tallet.

1.3: En av Europas og kanskje verdens eldste konstitusjoner som fortsatt er gjeldende i dag ved siden av USA sin.

 

Juridisk:

1.1 Den tolkes dynamisk, altså i lys av vår tid. Godt eksempel er at luftforsvaret tolkes inn der det nevnes at Kongen har øverste myndighet over våres krigs og sjømakter.

1.2 Domstolene har rett til domstolskontroll med grunnlovmessigheten til gitte lover. Merk at man er mer restriktive i dag enn det man var i Grunnlovens barndom. Domstolene er, skal og vil ikke være noe lovgivningsmyndighet. Ved brudd på våres folkerettslige avtaler, så kan staten være erstatningsansvarlig, jfr. Finnanger II saken.

1.3: Det finnes lite regler som beskytter menneskerettighetene, og de er IKKE nedfelt i grunnloven. Har noen løse fragmenter som legalitetsprinsippet (som også er ulovfestet konstitusjonell sedvane), ytringsfriheten, beskyttelse mot ekspropriasjon, forbud mot tortur for å nevne noe.

1.4: Verd å merke seg at forbudet mot tortur gjelder KUN avhør. Den setter ikke noe forbud mot tortur som straff.

1.5: Stortingsrepresentantene har en utvidet ytringsfrihet og bevegelsesfrihet.

-> Har lov til å komme med rasistiske ytringer fra Stortingets talerstol uten å kunne bli dømt for det, men ville bli rammet av andre regler som angår Stortinget.

1.6: Konstitusjonell sedvane har rang som en Grunnlovsregel, og har vern etter § 112.

1.7: Grunnlovsendringer kan ikke gå ut over dens ånd og prinsipper, ytterste skanse.

1.8 Har ingen regler for oppheving av Grunnloven.

1.9: Parlamentarismen er knesatt i Grl. § 15, og delingen i lag- og odelsting skal viskes bort.

1.10: Kongens makt er svekket i forhold til 1814.

[JuGeun]

....

1.3: Det finnes lite regler som beskytter menneskerettighetene, og de er IKKE nedfelt i grunnloven. Har noen løse fragmenter som legalitetsprinsippet (som også er ulovfestet konstitusjonell sedvane), ytringsfriheten, beskyttelse mot ekspropriasjon, forbud mot tortur for å nevne noe.

...

8718359[/snapback]

Fra et menneskerettighetsperspektiv kan det vel også være greit å nevne at det er en henvisning, riktignok svært vag, til dem i § 110.c.

[KVTL]

Fortsatt vil ikke de lovene ha Grunnlovsrang i lex superior stigen, slik at det er meget vagt som du sier Cybbe.

 

Det som omfatter § 110 i grunnloven (110 og 110a,b og c) er svært svake grunnlovsbestemmelser som gir svært lite eller ingen beskyttelse. De er ikke utformet slik at noen kan kreve rettigheter etter dem, og det er gjort med vilje.

[JuGeun]

Nei, det skrev jeg da også. Men menneskerettighetsloven har vel forrang ved konflikt overfor andre lover, selv om det i seg selv vel ikke har noe med grunnloven å gjøre (i.e. grunnloven går foran den igjen). Det er strengt tatt en litt annen diskusjon det ikke er grunn til å ta her