Abnegation Skrevet 23. mai 2007 Del Skrevet 23. mai 2007 Heisann. Oppgaven lyder som følger. I kretsen nedenfor kan du anta at resistansen i lampa er om lag 30 ohm. Hva vil skje med lysstyrken til lampa hvis kretsen blir brutt i P? (Tallene i motstandene er antall ohm) Lenke til kommentar
endrebjo Skrevet 23. mai 2007 Del Skrevet 23. mai 2007 (endret) Hvis vi antar at batteriet er perfekt, mener jeg ganske sikkert at det ikke vil skje noe med lysstyrken. Motstanden i kretsen vil øke, og strømmen i kretsen vil synke, men det er bare fordi det ikke går strøm gjennom P lenger. Strømmen gjennom lampen vil være uforandret (siden motstanden i den grenen er uforandret), og spenningsfallet over grenen vil være som før (spenningsfallet over lampegrenen var lik spenningsfallet over P-grenen før). Jeg overså visst funksjonen til motstanden til venstre. Endret 23. mai 2007 av endrebjorsvik Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 23. mai 2007 Del Skrevet 23. mai 2007 Hmm.. Her har jeg en mulighet til å friske opp gamle kunster Totalmotstanden i kretsen med lukket p er: 12+ 1/((1/12)+(1/(12+30+6))) = 21,6 ohm Strømmen er da = 6V/21,6ohm = 0,277777..A Spenninga over motstanden helt til venstre er da: 12*0,277777..=3,3333..V Spenninga over parallellkoblinga til høyre må dermed være: 6-3,3333=2,7777V Spenninga over lyspæra må dermed være: 2,7777V*30/(12+30+6)=1,736V Totalmotstanden i kretsen med åpen p er: 12+12+30+6 = 60 ohm Strømmen er da = 6V/60ohm = 0,1A Spenninga over motstanden helt til venstre er da: 12*0,1=1,2V Spenninga over "parallellkoblinga" til høyre må dermed være: 6-1,2=4,8V Spenninga over lyspæra må dermed være: 4,8V*30/(12+30+6)=3,0V _________________________ Når kretsen brytes i P vil strømmen gjennom motstanden til venstre minke. Dermed minkerer også spenninga over den motstanden. Dermed blir det mer spenning over den resterende kretsen. Du kan gjerne si at motstanden ved P delvis kortslutter kretsen over (to motstander + lyspæra) og gir denne kretsen mindre spenning enn ellers. Når "kortslutningen" fjernes så øker spenninga over lyspæra og lyspæra lyser sterkere. Lysstyrken til en lyspære er omtrent proposjonal med P^2. Når man øker spenninga over lyspæra fra 1,736V til 3,0V (~73%) så vil strømmen øke tilsvarende. Effekten P i lyspæra økes altså fra orginalt til (3/1,736)^2 = ~3 ganger orginalt. Siden lysstyrken er proposjonal med P^2 så vil lysstyrken økes til ~3^2 = ~9 ganger orginalt. (Det stemmer vel at lysstyrken til en glødetrådspære er proposjonal med P^2?, eller er jeg helt rusten på dette området?) Redigert: Jeg har regnet med et ideellt batteri. (Eller at den indre motstanden i batteriet er regnet som inkludert i motstanden helt til venstre) Lenke til kommentar
Abnegation Skrevet 23. mai 2007 Forfatter Del Skrevet 23. mai 2007 Hmm.. Dette hørtes ufattelig komplisert ut.. Jeg fikk den oppgaven på en fysikkprøve i dag. Jeg svarte noe lignende dette: Resultantresistansen i en parallellkobling er R=(1/R_1+1/R_2...+1/R_n)^-1, noe som vil gi en motstand mindre enn dersom punktet P kuttes og det blir en seriekobling. R = (R_1+R_2...+R_n) Et kutt i punkt P vil føre til en økning av motstanden og lysstyrken vil reduseres. Var jeg helt på bærtur? Med R_1 og sånn mente jeg at ett-tallet skulle vært med senket skrift. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 23. mai 2007 Del Skrevet 23. mai 2007 Ja, det er nok dessverre feil. Når man fjerner en av motstandene i en parallellkobling så økes den totale motstanden. Husk også at når p er koblet til så er den totale kretsen hverken seriekoblet eller parallellkoblet, men en kombinasjon. Det er sikkert lettere å få oversikten når man ser på kretsen del for del: Del A: Lyspæra og motstandene på hver side: en seriekobling Del B: Del A + bryteren p og motstanden: en parallellkobling Del C: Del B + motstanden helt til venstre: en seriekobling Tegner man disse delene separat og regner på hver enkelt av de så blir det mye lettere å holde oversikten. Regn slik: Del A: 12 + 30 + 6 ohm = 48 ohm Del B: (1/48+1/12)^-1 = 9,6 ohm Del C: 9,6 + 12 ohm = 21,6 ohm Når bryteren p kobler ut den nederste motstanden så blir totalen bare motstanden til venstre + Del A. Altså 12 + 48 = 60 ohm. Bruk så totalmotstanden til å finne totalstrømmen i kretsen. Regn videre ut spenningsfallet over motstanden til venstre. Husk at totalmotstandene er forskjellig med av og på. Dermed må totalstrømmen regnes ut for p både av og på. Regn så ut spenningen som ligger over parallellkoblinga. Og videre strømmen i hver av av de parallelle grenene. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå