Skjønner meg ikke på jentevenner!

[Gjest Gjest_blåbær_*]

Jeg er jente selv...men skjønner meg likevel ikke på jentevennene mine.

 

I fjor høst flytta jeg fra Fredrikstad til Oslo for å studere. Prøvde å holde kontakt med venninnene i Fredrikstad via mail og mobil. Jeg drar mye til Fredrikstad, mest i helgene. Og da kan jeg finne på ting med dem.

 

Det gikk ca. 2-3 måneder. Og da begynte kontakten å bli enveis (dvs bare jeg tok kontakt. Hvis jeg ikke tar kontakt så ville vi ikke hatt noe kontakt i det hele tatt). Jeg måtte alltid ta initiativ til å finne på noe. Og ofte var det vanskelig å finne en helg de kan, fordi de allerede har planer med vennene sine. Det jeg reagerer på er at de kunne jo ha invitert meg med i det minste? Men nei, jeg ble ekskludert hver gang. Er det noe som skjer med deres venner så har jeg aldri plass.

 

Det har ikke gått 1 år engang, og de virker som de ikke kjenner meg lenger. Jeg kunne forstått begrepet "vokse fra hverandre" hvis det er snakk om par år. Men noen måneder?!

 

Som om jeg ikke eksisterer lenger.

 

De gangene jeg faktisk får funnet på noe med dem så må jeg ned til Fredrikstad. Ingen gidder å dra til Oslo. "Nei...for langt. Nei...for slitsomt å reise. Nei...det er så vanskelig å kjøre i Oslo." Bare slike unnskyldninger. Som om det er kortere vei å kjøre ned til Fredrikstad enn opp til Oslo...

 

Jeg er overrasket over at de kan ditche meg på så kort tid. Dette hele har gitt meg dårlig selvtillit. Jeg har tenkt og tenkt over om jeg har sagt eller gjort noe som kan ha såret dem. Men nei, jeg har vært utrolig snill hele tida. Så det gjør meg enda mer forvirret.

 

Hva og hvordan må jeg være for å få venner? Det virker som for meg så må jeg være den ultimate partyløven hver helg og sløse masse SMS på pisspreik for å virke "nær venn" nok. Kjæresten min sine kompiser trengs ikke å holde kontakt med masse SMS for å være venner. Det kan gå mange måneder før de snakker igjen og de er like gode venner!

 

Jeg har en nettvenn som jeg har kjent siden jeg var 14 (er nå 20). Det kan gå måneder mellom hver gang vi prater noen ganger, men jeg føler hvertfall at vennskapet faktisk er gjensidig fordi vi har kontaktet hverandre ca. like ofte, at det ikke er enveiskommunikasjon. Og han er en gutt.

 

Dette ble rotete, men jeg er så frustrert og lurer på om det feiler meg noe. Jeg er ikke sky heller, men bare ikke flink til å skrive pisspreik på SMS verdt flere hundre kr på regninga.

 

Håper noen kan dele sine erfaringer. Jeg skjønner ingenting.

[Poseboen]

Jeg kan faktisk ikke svare på hvorfor vennene dine ikke svarer eller prøver å gjøre noe for å være med deg. Har du prøvd å snakke med dem om det? Jeg anbefaler i hvert fall at du snakker med dem om hvordan du føler at de bare har ditcha deg for ordentlige venner gjør ikke sånt.

[Gjest Gjest_blåbær_*]

Der sa du det: ekte venner gjør ikke sånt. Dvs de ikke var ekte venner likevel?

 

Uansett har jeg gitt dem opp nå. Hvis jeg ser dem på gata så kan jeg hilse, men jeg kommer ikke til å ta opp kontakten igjen. Jeg er lei av slik behandling. Og når jeg spør dem om det er noe galt siden vi finner på så lite så er det alltid: "mye lekser i studiene."

 

Men det er bare helgene jeg finner på ting med dem, og kjenner jeg folk rett så er det utrolig få som gjør masse lekser på en lørdag. Så det er tynt argument...

 

Dette er psykologistudie på høyt nivå å prøve å skjønne hva disse folka tenker

[Iril]

Vet du hva?

Jenter er grusomme!

Har selv vært utsatt for hva jentevenner kan gjøre med en.. Det er absolutt ikke lett..

 

De fortjener ikke ditt vennskap i det hele tatt.. Det er synd at det blir slik bare fordi du har flyttet for å studere.. Man vil jo liksom beholde vennene sine fra før av.. Nei jeg føler med deg.. Det er ikke noe gøy i det hele tatt..

Håper du for noen virkelige venner i Oslo som kan erstatte de gamle

[ilpostino]

det er når du bor i en annen by eller land enn vennene dine du finner ut hvem de ekte vennene dine er. hvis de viser seg å være dårlige venner så ikke ha noe mer med dem å gjøre.

[pumba50]

Det er som regel når man beholder samme sosiale status at ting går uforandret. Straks man begynner å klatre på stigen, rømmer de fleste. Dette er ikke noe nytt fenomen.

[Kiruk]

Som du skrev, så vokser folk fra hverandre og når du i tillegg bor et stykke unna så kan kanskje det gjøre at dere vokser enda fortere fra hverandre enda fortere. Eller så føler vennine dine det sånn. Vanskelig å si. Jenter er vel også mer sosiale dyr enn mange gutter og krever derfor mer kontakt for å beholde ett vennskap, ikke godt å si egentlig.

[Gjest Guest]

Det er som regel når man beholder samme sosiale status at ting går uforandret. Straks man begynner å klatre på stigen, rømmer de fleste. Dette er ikke noe nytt fenomen.

8679234[/snapback]

 

Eller når man ramler ned fra stigen, som jeg har gjort...

[theoriginalAidskake]

Sånne situasjoner man innser hvem som er ekte venner. Selvom det er liten trøst, så må du tenke på at om det ikke skal mer til for at de rygger unna, så hadde det skjedd før eller siden uansett. Da har man det bedre uten.

[acon]

Hvis det er noe trøst, så opplever jeg dette selv.. I det siste har jeg funnet ut at vennekretsen min egentlig bare består av 2 gode venner. Resten er egentlig bare bekjente. Hun siste som ble luka ut av vennekretsen min, var ei vennine, skikkelig god vennine, en som jeg betrodde meg til, men hun er vist blitt lei av meg..

[Gjest Ann Onym]

Dette ble rotete, men jeg er så frustrert og lurer på om det feiler meg noe. Jeg er ikke sky heller, men bare ikke flink til å skrive pisspreik på SMS verdt flere hundre kr på regninga.

 

 

8677623[/snapback]

 

 

Jeg tror kanskje du har undervurdert hvor viktig mange synes det er med smalltalk, enten over telefon, sms, eller nettet. Jeg hadde flere venner som aldri gadd svare på meldinger, og de gidder jeg ikke invitere på ting lenger, for jeg tolker det som om de ikke er interessert i å holde kontakten med meg.

Jeg orker ikke føle meg dum hver gang jeg sender en melding eller mail, bare for å ikke få svar tilbake.

Det er forresten mange nettsider hvor man kan sende sms gratis.

 

Men må likevel si meg enig at det er litt merkelig at de kutter deg ut så fort.

 

(Velger å være anonym, da akkurat dette er litt sensitivt tema i forhold til de tidligere vennene mine)

[Gjest Gjest_blåbær_*]

Jeg svarer alltid meldinger uansett hva det er når jeg først får det. Og jeg pleier å regelmessig sende "hvordan går det" -aktige meldinger regelmessig til andre, men dog ikke ofte.

 

Føler at jeg maser hvis jeg sender SMS om all ting på jord til alle. Sendte oftere SMS før, og da fikk jeg ikke ofte svar tilbake. Så jeg tenkte det var kanskje masete.

[Gjest Ann Onym]

Jeg svarer alltid meldinger uansett hva det er når jeg først får det. Og jeg pleier å regelmessig sende "hvordan går det" -aktige meldinger regelmessig til andre, men dog ikke ofte.

 

Føler at jeg maser hvis jeg sender SMS om all ting på jord til alle. Sendte oftere SMS før, og da fikk jeg ikke ofte svar tilbake. Så jeg tenkte det var kanskje masete.

8684631[/snapback]

 

OK, da aner jeg virkelig ikke hvorfor de oppfører seg sånn. Håper du ihvertfall blir kjent med mange i Oslo.

[pumba50]

Når man flytter ifra vennene sine, som man har hatt et sosialt samvær med, så sier man også farvel til det som vennskapet brukte å være, man kan egentlig ikke forvente at man skal kunne beholde vennene sine når man slutter med å være sammen med dem, men hvis dem likevel holder kontakten, kan du være sikker på at dem trivdes i selskapet ditt.

 

Det kan være lurt som det ble sagt over, å holde kontakten, selv når det er "et ork" for deg selv, så er det best at du ikke holder deg for langt unna vennene dine, men heller ikke for nært, da blir du bare forpliktet, prøv å hold dem en kjepp-lengde unna deg.

Endret 23. mai 2007 av Databamse

[ilpostino]

Når man flytter ifra vennene sine, som man har hatt et sosialt samvær med, så sier man også farvel til det som vennskapet brukte å være, man kan egentlig ikke forvente at man skal kunne beholde vennene sine når man slutter med å være sammen med dem, men hvis dem likevel holder kontakten, kan du være sikker på at dem trivdes i selskapet ditt.

 

jeg har selv bodd 4 år utenfor min egen hjemby og hadde mange av de samme vennene da jeg flyttet tilbake som da jeg forlot byen. en ting er at vennskapet forandres når en er såpass lenge borte men de vennene som er igjen når en flytter tilbake er bedre venner enn de en mistet underveis..

 

dessuten er det relativt vanlig å bytte ut deler av "venneparken" i årene etter videregående.

[Mojo Pin]

Det er vel ganske vanlig at folk skilles etter videregående skole, og finner seg nye venner når de flytter. At vennene fra hjembygda ikke kontakter deg, er det nok ingen her som vet svaret på. Det er alltid leit å flytte fra venner, og enda verre hvis man mister dem. Men det er nok bare noe man er nødt til å akseptere, og heller finne seg nye venner. Du kan jo tross alt ikke tvinge de "gamle" vennene dine til å kontakte deg heller