Oppskrytte bøker: Finnes de?

[Thlom]

Merkelig tråd dette. Liker man ikke en bok er det bare å legge den fra seg. Det viktige spørsmålet er vel hvorfor folk tvinger seg til å fortsette å lese..... Er det fordi de "viktige" folka har sagt at dette er en god bok, eller fordi noen minusvarianter av noen journalister har kanonisert den? Uansett, syns du boka er dårlig, legg den fra deg, og les noe annet. Så enkelt er det faktisk. Det er altfor mye åndssnobberi og kvasi-intellektia innenfor litteraturverdenen som det er.

9237065[/snapback]

Tja, jeg har da lest bøker som var et helvete å lese og som jeg hadde mest lyst å kaste i veggen, men som jeg mener er av de beste bøkene jeg har lest. Så fordi ei bok ikke "fenger" så betyr ikke det at det ikke er verd å lese den ferdig. Det må sies at den typen bøker som det er verd å lese ferdig på tross av at de er slitsomme å lese som oftest kan identifiseres underveis, samme gjelder bøker som det bare er å legge fra seg

[Dorian Gray]

Hvorfor legge fra seg en bok fordi den er dårlig? Med mindre det er snakk om Crime and Punishment (har til gode å fullføre den) så tar det ikke allverdens tid å lese gjennom en bok bare man setter seg ned noen kvelder, og da kan man i det minste si at man har lest den ferdig. Jeg blir selv irritert når folk ikke leser ferdig yndlingsbøkene mine fordi de første kapitlene ikke appllerte, så jeg foretrekker å fullføre bøkene for å unngå hyklerstempelet. Det har faktisk hendt at slutten har gjort at jeg så boken i et nytt lys.

Endret 22. august 2007 av SteffyPants

[Tumbleweed]

Hvorfor legge fra seg en bok fordi den er dårlig?

 

Jeg blir selv irritert når folk ikke leser ferdig yndlingsbøkene mine fordi de første kapitlene ikke appllerte, så jeg foretrekker å fullføre bøkene for å unngå hyklerstempelet. Det har faktisk hendt at slutten har gjort at jeg så boken i et nytt lys.

9334218[/snapback]

 

Hvorfor skifte kanal fordi tv-programmet er (subjektivt oppfattet) dårlig?

Hvorfor bytte cd fordi musikken er (subjektivt oppfattet) dårlig?

 

Ærlig talt, jeg har faktisk annet å bruke energien min på enn å lide meg gjennom noe som ikke gir meg noe.

 

Det å bli "irritert" fordi folk ikke liker det samme som meg er litt i overkant selvhøytidelig og stusslig, syns jeg. Andre ord som kan passe er åndssnobberi og til og med jåleri. Kulturdiktatur er også et ord brukt i lignende sammenhenger, men jeg skal ikke dra inn dette, fordi dette foregår i en langt høyere divisjon, og med langt sterkere virkemidler og sanksjonsmuligheter enn det en skarve forumbruker kan hoste opp. Prinsippet er dog i prinsipp (sic!) det samme.

 

Herre, livet er for kort.

[Dorian Gray]

Det å bli "irritert" fordi folk ikke liker det samme som meg er litt i overkant selvhøytidelig og stusslig, syns jeg.

9339414[/snapback]

Jeg hadde forstått at du skrev dette hvis jeg skrev at jeg ble sur hvis folk ikke likte det samme som meg, men her er det snakk om å legge fra seg noe man ikke øyeblikkelig faller for. Man kan tape mye på sånt, og jeg kan bruke en god del klassiker jeg ble tvunget til å lese på barne- og ungdomsskole som eksempel. Dette var bøker jeg ikke hadde lest selv og gjerne skulle lagt fra meg, men som jeg måtte tvinge meg gjennom. Det var gjerne ikke før jeg kom midtveis, ble ferdig med den, eller i noen tilfeller noen uker etter jeg var ferdig med boken at jeg innså hvor fantastisk den var.

 

Jeg er bare ikke tilhenger av at man leser litt, synes ikke noe om det og legger det fra sge - ikke for min skyld, men for leserens. Jeg blir frustrert av at de ødelegger for seg selv, ikke fordi de ikke deler mitt syn.

[Tumbleweed]

Jeg blir frustrert av at de ødelegger for seg selv, ikke fordi de ikke deler mitt syn.

9339501[/snapback]

 

Og da må jeg faktisk be deg forklare hva du mener med at de ødelegger for seg selv. På hvilket grunnlag, og med hva slags forståelse kan du antyde (nei, faktisk påstå) noe sånt?

 

Er ikke ovvennevnte sitat et aldri så lite tegn på at det her er du som forvalter sannheten når det gjelder kvaliteten her?

 

Utsagnet jeg har sitert er forresten en gedigen selvmotsigelse, men jeg tror allikevel jeg skjønner hva du tenker.

 

Blir du like frustrert over at folk ikke liker den samme musikken som deg?

[Dorian Gray]

Blir du like frustrert over at folk ikke liker den samme musikken som deg?

9339607[/snapback]

Nå er du tåpelig igjen, akkurat som i det forrige innlegget. Jeg har allerede sagt, ganske spesifikt, at jeg ikke blir sur fordi de ikke liker det samme som meg. Jeg ser at du er ut etter å få meg til å virke som en person som tror at han har rett om alt og at folk kan enten være enig eller ta feil, og det er ikke tilfellet. Hvorfor du er innstilt på dette vet jeg ikke, men for trådens skyld anbefaler jeg at du forholder deg til hva som står der og ikke hva du vil at jeg skal være.

 

Og da må jeg faktisk be deg forklare hva du mener med at de ødelegger for seg selv. På hvilket grunnlag, og med hva slags forståelse kan du antyde (nei, faktisk påstå) noe sånt?

9339607[/snapback]

Ved å ikke gi en bok en fullstendig sjanse, men legge den fra seg med en gang, så snylter de seg selv for sjansen til å oppdage en ny favorittbok fordi de første sidene ikke appellerte. Det har, nok en gang, absolutt ingenting med om de er enig med det jeg mener å gjøre. Det har med at hvis man ikke er tålmodig og leser mer enn noen sider av en bok, så kan man ikke vite om man kommer til å etterhvert finne den god. Det er ikke slik at alle bøker er tidenes fra side 1, noen bøker krever at man kommer gjennom hele.

Er ikke ovvennevnte sitat et aldri så lite tegn på at det her er du som forvalter sannheten når det gjelder kvaliteten her?

9339607[/snapback]

Du misforstår helt, men det går bra. Jeg forvalter ingenting, jeg mener bare at man bør gi alt en sjanse. Hvis dette er fælt, så får du heller mene det. Det har forresten ingenting med om det er en bok jeg liker eller ikke å gjøre, jeg fullfører mine bøker uansett. Det er bare at jeg føler det spesielt når det er en bok jeg liker godt, fordi jeg tror kanskje de også kan like den om de gir den en sjanse. Jeg liker selv ikke Ringenes Herre, men synes likevel at man skal lese ferdig minst en av bøkene før man bestemmer seg hva man synes.

 

For å trekke en paralell til film eller musikk, så kan jeg svare at jeg blir like skuffet av folk som skrur av en film etter 20 minutter (en kompis gjorde dette med Pulp Fiction første gang han så den, men nå regner han den som en av favorittfilmene hans) eller musikkalbum (noe jeg selv gjorde med bandet A Perfect Circle, som jeg nå liker veldig godt - et annet eksempel er Pink Floyd, som mange ikke liker ved første lytt men som de etterhvert synes er fantastisk bare de får hørt på litt).

Endret 22. august 2007 av SteffyPants

[Tumbleweed]

Jeg skal ikke krangle for å krangle her, og jeg gidder simpelthen ikke imøtegå stråmannen du presenterer etter første sitat.

 

Det du skriver får meg til å tenke at du ikke helt skjønner at det må være opp til hver enkelt person å dømme om en bok fortjener videre lesning eller ikke.

 

At du mener at man går glipp av noe ved å ikke lese videre får så være, men det må da virkelig være opp til den enkelte leser å bedømme dette.

 

OG: ser du virkelig ikke selvmotsigelsen i utsagnet?:

 

"Jeg blir frustrert av at de ødelegger for seg selv, ikke fordi de ikke deler mitt syn"

 

Det er DIN mening at de "ødelegger for seg selv", (underforstått at om de hadde lest videre ville de kanskje ha forandret mening). Altså deler de ikke ditt syn.

 

Dette er vesentlig for denne diskusjonen, og om du ikke ser dette ser jeg liten grunn til å ta det videre. Livet er for kort.

 

Tillegg: Du mener at man bør gi alt en sjanse. Er det ikke det man gjør når man begynner å lese en bok, setter på en cd, ser starten på en film? I det øyeblikket man avgjør at dette ikke er verdt å bruke mer tid på, og enten legger fra seg boka, slår av cd'en, bytter kanal, eller forlater kinosalen har man nettopp "gitt alt en sjanse". Resultatet er at man enten legger vekk boka, eller leser videre. Vurderingen man tar som følge av å ha gitt alt en sjanse er SUBJEKTIV, og skal ikke dikteres av andre.

Endret 22. august 2007 av Tumbleweed

[Dorian Gray]

"Jeg blir frustrert av at de ødelegger for seg selv, ikke fordi de ikke deler mitt syn"

 

Det er DIN mening at de "ødelegger for seg selv", (underforstått at om de hadde lest videre ville de kanskje ha forandret mening). Altså deler de ikke ditt syn. 

 

Dette er vesentlig for denne diskusjonen, og om du ikke ser dette ser jeg liten grunn til å ta det videre. Livet er for kort.

9340275[/snapback]

Jeg snakker om mitt syn på boken, ikke situasjonen. Det er ingen motsigelse der - jeg synes det er synd at folk ødelegger for seg selv ved å ikke gi bøker en sjanse bare de ikke begynner bra. Du trenger ikke være enig her, og jeg er enig i at det er min mening at de ødelegger for seg selv. Men det har ingenting med bokens kvalitet å gjøre, kun med hvordan de leser dem. Personlig foretrekker jeg at man leser boken ferdig eller ser filmen ferdig eller hører gjennom hele albumet, og det synes jeg alle burde gjøre. Alle er selvsagt velkommen til å ikke gjøre det, men jeg synes som sagt at de kun taper på det selv.

[J@cob]

Tja, voldta med litt mer ot nå? Gogo pm!

 

Oppskrytt bok? Berlinerpoplene. Greit nok, den har fått ett par dårlige anmeldelser, men jeg dør inni meg hver gang noen sier; "DET ER YNDLINGSBOKEN MIN!!1!!".

[Monkeyboy]

Selv om du ikke liker boka med en gang, så kan det hende at den blir bedre etter hvert. Derfor har det hendt at jeg har lest bøker jeg ikke likte. Andre ganger så er det noen bøker som blir skytt opp i skyene av enten anmeldere eller venner og da vil jeg gjerne lese disse. En annen ting med bøker, som de fleste andre ting i livet, er at hvis du virkelig vil oppleve noe spesielt så må du av og til ta noen sjanser. Du må velge ut en bok som du kanskje ikke vet noe særlig om, eller som ikke er i den samme gaten som det du vanligvis leser. Og du må ha disiplin til å lese ferdig bøkene, selv om du får fysisk vondt.

 

Dette er grunnen til at jeg har lest noen bøker jeg virkelig ikke likte. Dette er bøker som jeg blir forbanna over etter å ha lest dem. Jeg blir sint og får lyst til å skjelle ut anmleder, venn eller person som har anbefalt meg å lese dem. For ikke snakke om hva jeg har lyst til å gjøre med forfatteren... cruel and unjust punishment indeed!

 

Nu vel, her er tre av dem:

 

Brødrene Karamazov av Dostojevskij.

Dette er en bok som stadig havner høyt oppe i diverse kåringer, når åndseliten skal uttale seg. Men gud bedre, en ok krimhistorie blir ødelagt med lange filosofiske monologer om den russiske folkesjel og lignende surr.

 

Naiv Super av Erlend Loe

Jeg fatter ikke i det hele tatt hvorfor denne boka skal være så god. Må riktignok inrømme at jeg likte slutten litt, men fram til den var dette kjeeeeeedelig lesing.

 

Alkymisten av Paul Coelho

Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne få tilbake den tiden jeg hadde brukt på å lese denne boken. På forhånd hadde jeg hørt at denne boken hadde en del "innhold for tankene" og det syntes jeg hørtes bra ut. Boka er så kvasifilosofisk, glatt, naiv og tanketom. Yuck! Jeg har lovet meg selv å aldri lese noe mer av Coelho.

Endret 1. oktober 2007 av Monkeyboy

[modin]

Merkelig tråd dette. Liker man ikke en bok er det bare å legge den fra seg. Det viktige spørsmålet er vel hvorfor folk tvinger seg til å fortsette å lese..... Er det fordi de "viktige" folka har sagt at dette er en god bok, eller fordi noen minusvarianter av noen journalister har kanonisert den? Uansett, syns du boka er dårlig, legg den fra deg, og les noe annet. Så enkelt er det faktisk. Det er altfor mye åndssnobberi og kvasi-intellektia innenfor litteraturverdenen som det er.

 

 

Skal man bare lese bøker som er underholdende og spennende da, saken er jo den at spenning og underholdning ofte kan ødelegge for det boken egentlig vil gi leseren. Derfor mener jeg at når man leser en bok er det ikke nødvendigvis viktig at den er fengende, men at den gir meg noe. I 2007 er det liten vits i å lese for å bli underholdt, det eneste måtte være når man er på flyturer, stranda eller lignende, ellers finnes det langt mer virkningsfulle måter å oppnå litt underholdning enn en bok. Jeg mener at hvis det skal være verdt å lese en bok eller se en film, så må det være noe som gir leseren eller seeren noe. Det er laget så mange gode filmer i verden og skrevet så mange bøker av god litterær kvalitet at, det er unødvendig å bruke opp livet på å lese underholdningslitteratur, eller se "lette" filmer.

 

Og det er faktisk slik at noe kan defineres som høyverdig her i verden, og annet som søppel. Uansett hvordan folk prøver å heve folkelig kultur, så vil det alltid være slik at noen bøker er av langt bedre litterær kvalitet enn andre. Noen har kanskje mål av å oppnå et vist dannelses nivå, og da er det slik at man må lese en del ting man kanskje i begynnelse ikke synes er det mest spennende i verden. Man må høre på en del musikk som kanskje kan være vanskelig å forstå i begynnelsen, og man må se en del filmer som mange vil se på som drepende kjedelig (europeiske kunstfilmer osv.). Men man gjør det fordi man har et mål med det, og fordi man forstår at de ligger noen kvaliteter i disse tingene som man ønsker å få med seg videre i livet. På lik linje med at noen velger å bruke årevis på avansert mattematikk, fordi de ønsker å bli ingeniører eller økonomer, så bruker noen tid på bøker og filmer.

 

Det som er interesant er at jo høyere nivå man kommer på og jo mer man leser og flere filmer man ser, jo mer givende blir det som før var kjedelig. Kanskje ikke på en sånn underholdende vulgær måte som udannede mennesker er ute etter, men på et dybere og mer ekte nivå. Det man også oppdager er at en del av de tingene som man før syntes var bra, rett og slett blir for lett det mangler tyngde. For meg i dag er en Hollywood action en lidelse og se (tror ikke jeg har sett en på flere år), en tenåringskomedie et mareritt, en litt dybere film fra Hollywood er helt greit (Forige Hollywood film jeg så var Lost in translation og den var helt grei, men fremdeles temmelig grunn), mens europeiske filmer og smalere amerikanske filmer, som før kanskje var kjedelig er i dag noe jeg nyter.

 

Er det da snobbete og galt og trene opp sin egen smak og dannelse, mens det er helt greit å trene seg selv opp til å tjene mange penger slik en del andre velger å gjøre. Er verdien å skape kulturell kapital, mindre enn det å skape økonomisk kapital, hvorfor rakkes den ned på intelektuelle og kulturelle, som unyttige, mens finansfolk og ingienører er nyttige?

[TanglewoodD]

Endelig : Veronica vil dø av Paul Coelho, "Gir deg dype tanker om livet ditt" , lens meg i øret, boka sugde.

 

Hvorfor lese en bok, selvom den er veldig dårlig ? Aner ikke, går imot all mening.

 

Jeg leser bok for underholdning, kunnskap, mening om boken, kjeder meg.

 

Generelt intelektuelle og kulturelle blir vel mer eller mindre regnet som ugyldige, ukjente og som b-mennesker

Endret 15. oktober 2007 av JD_Scrubs

[Eldritch]

De finnes: Ringenes Herre! Oppskrytt til tusen! (prøver ikke å igle på meg noen ivrige fans her:P)

<{POST_SNAPBACK}>

 

Ja, Tolkien fant jo bare opp fantasy sjangeren. Oppskrytt

 

Tolkien "fant ikke opp" fantasy. Fantasy eksisterte før Tolkiens virke som forfatter (f.eks. skrev Lord Dunsany fantasy før Tolkien). Men Tolkien har i stor grad formet moderne fantasy, og det er få, om noen, moderne fantasyforfattere som klarer å komme unna Tolkiens ruvende skygge. Tolkien er min definitive favorittforfatter, men jeg ville aldri påstått at han "fant opp" fantasysjangeren.

 

Uansett, jeg likte både Alkymisten, DaVinci-koden og Veronica Vil Dø (som andre i denne tråden mislikte). Men Bram Stoker's Dracula, dere. Å herre gode Gud for en gørr kjedelig og regelrett innholdsløs bok. Jeg har to ganger prøvd å lese den. Jeg har to ganger kommet ca. 1/3 inn i boka før jeg slengte den vekk i regelrett avsky over hvor gørr kjedelig den var. Francis Ford Coppolas filmatisering er bra. Boka er, IMO, helt ulidelig kjedelig. Hvordan den kan ha oppnådd klassikerstatus er beyond me.

[Carolin]

For å hive meg inn i kampen om ringenes herre her. Jeg tror 50% av folk som har prøvd/begynt/lest ringenes herre gjorde det etter at filmene kom. Og jeg tror detvar etter det folk begynte å kalle den oppskrytt. Det er ikke tvil om At Ringenes Herre er bok for spesielt inntreserte. Og jeg sier ikke den er "totalt feil fri og umulig å rette på" for også jeg skal innrømme jeg syntes det ble langstrekkelig i et et par kapittler. Men før filmen var boka en kjent bok, men som ikke var noe alle umidelbart viste om når den ble nevnt. Etter Tokiens død var det ikke det første en hver person tenkte på når en hørte fantasy. men for mange som hadde lest den var den noe helt spesielt. Det var ikke en bok som stod ut som "forbilde for alle andre bøker og noe alle hadde prøv å på begynt en eller annen gang". Det tror jeg det var filmen som skapte.

[Jan]

Det meste av Erlend Loes skriverier beregnet for ungdom og voksne er oppskrytt.

Kurt-bøkene derimot. Smaskens.

[Barista Bob]

Henrik Langeland sin bok "Wonderboy" og Helene Uri sin bok "De beste iblant oss" er to oppskrytte bøker. Det mener jeg.

<{POST_SNAPBACK}>

Enig i at Wonderboy er oppskryt. Mitt størst problem med denne er at den nærmest har blitt presentert som en triller fra finansmijøet i Norge. Det kan høres spenende ut men det er ikke det som er det egentlige fokuset i denne boken. Istendfor antar jeg at den prøver å ha fokus på overfladiske mennesker og deres eget behov for selvrealisering enten det nå er dyre klokker, kinky sex med horer eller sykelig treningsnarkoman.

 

Har fått med meg at Henrik Langeland er ute med en ny bok, den vil ikke bli kjøpt av meg i hvertfall og skulle jeg få den i gave blir den byttet.

Hvis du leser den nyeste boken til Langeland, Francis Meyers Lidenskap, vil du få et innblikk i hans egen oppfatning av boka, det er tydelig at han ikke er fornøyd med fokuset boka fikk og kanskje heller ikke boka i sin helhet. Dette er hans debut-roman og selvfølgelig blir den hauset opp - den er ORGINAL.

 

Francis Meyers Lidenskap er forøvrig den beste norske boka jeg noen gang har lest. Mye mye bedre enn Wonderboy. Kan si så mye som at intertekstualitet er et begrep som går igjen i boka of at han faktisk skriver intertekstualt selv.

[ladybug]

For å hive meg inn i kampen om ringenes herre her. Jeg tror 50% av folk som har prøvd/begynt/lest ringenes herre gjorde det etter at filmene kom. Og jeg tror detvar etter det folk begynte å kalle den oppskrytt. Det er ikke tvil om At Ringenes Herre er bok for spesielt inntreserte. Og jeg sier ikke den er "totalt feil fri og umulig å rette på" for også jeg skal innrømme jeg syntes det ble langstrekkelig i et et par kapittler. Men før filmen var boka en kjent bok, men som ikke var noe alle umidelbart viste om når den ble nevnt. Etter Tokiens død var det ikke det første en hver person tenkte på når en hørte fantasy. men for mange som hadde lest den var den noe helt spesielt. Det var ikke en bok som stod ut som "forbilde for alle andre bøker og noe alle hadde prøv å på begynt en eller annen gang". Det tror jeg det var filmen som skapte.

 

Jeg er helt enig med deg. Tolkien er en forfatter som til tider kan være utrolig langtekkelig, og bøkene hans er absolutt for spesielt interesserte. Jeg er en av disse spesielt interesserte, og har vel snart lest alt han har skrevet både på norsk og på engelsk.

"Ringenes herre" økte enormt i populæritet etter at filmene kom, og jeg forstår veldig godt at mange blir skuffet. Tolkiens bøker er i stor grad tung litteratur, og kan kreve en god del disiplin å komme gjennom. Min erfaring med "Ringenes herre" er at de som klarer å lese så langt som halve "To tårn", kommer seg gjennom resten av boka også, og de aller fleste liker den faktisk. Den kan virke oppskrytt fordi den er tung i starten, men etter hvert blir den lettere og mer "actionfylt".

[Kindrob]

Personlig mener jeg Harry Potter er veldig oppskrytt. Men det kommer jo helt an på øyet som ser, det.

[smetho]

Skrev masse

Selv om jeg ser mange av poengene dine er vel det jeg reagerer mest på synet du(og en del andre) har om at vi andre er udannet (du brukte dette ordet selv, trodde jeg skulle sette drikken i halsen). Dere forhøyer dere selv til å bli noe bedre enn oss andre - og basert på hva? At vi ikke liker franske filmer? Eller er problemet mer at vi kanskje liker amerikanske filmer og leser Da Vinci-koden?

 

Jeg er helt med på at man har flere formål når man leser en bok, eller ser en film. Du begrunner synet ditt greit, men det jeg reagerer på et måten du trekker andre ned for å lese lett litteratur. Jeg koser meg selv med bøker som mange andre ville kasta fra seg etter 100 sider, og jeg kan finne det underholdende hele veien gjennom. Det betyr ikke at jeg er bedre enn dem på noe vis, det er bare at vi liker forskjellige ting i en bok. Det har nok også en del med utvikling å gjøre. Når man har lest mye så prøver man stadig noe nytt for å se om dette er noe man faller for. Av og til kaster man det fra seg, andre ganger omfavner man det med hele sjelen. Men husk nå at det ofte kommersielle bøker (og egentlig det samme med filmer) som fanger leselysten og interessen for litteratur - en skal ikke rakke ned på dette selv om man kanskje ikke elsker det selv. Hvor ofte hører vi ikke filmanmeldere som slakter alle Hollywood-filmer, og gir gode terningkast alt etter hvilken merkelig nasjonalitet filmen har? De opphøyer seg selv ved å rakke ned på andre....rett og slett fordi de ikke er noe bedre - de tror det bare selv.

Endret 19. november 2007 av smetho

[SpamPanda]

Tatt av Kvinnen.

 

Jeg måtte lese den i forbindelse med en bokanalyse, og "alle" sa den var så bra og blablabla.

 

Det var den faen meg ikke.

 

Den var rett og slett pinefull og lese...

 

Ingen handling, bare oppramsing av absurde hendelser samt en hovedperson fullstendig uten dybde eller sjarm.