Samboers rettigheter til å arve eiendom

[PlatinumFlyer]

Ah, derfor jeg bare assumed at boet var skiftet. Dette er et interresant case.

8674593[/snapback]

Det luktet faktisk litt skoleoppgave av den!

8674738[/snapback]

Ja.

[Sir_Muffin]

Hei alle sammen.

Takk til dere alle for deres bidrag, spesielt til Klilleng for ditt betydelige bidrag. Dere får unnskylde at jeg ikke har vært delaktiv i denne streng som jeg startet, men har vært på reisefot noen dager.

 

Vil bare oppklare litt, he he. Har et helt normalt forhold til min far, men føler kanskje at min far tilgodeser FOR MYE til sin samboer, og ville derfor sjekke hva han KAN testamentere bort, slik at jeg og min bror blir sikret litt bedre. Vil jo selvsagt ikke "gå til krig" med min far, og har derfor planer om å snakke med ham om dette. Hvis jeg forstår det riktig, så kan det virke som han har testamentert bort mer enn han kan ut fra pliktdelsregel.

 

Hvis jeg har forstått det riktig, vil samboer eie obligasjoner i eiendommen tilsvarende det hun har spyttet inn av kapital til nytt tillbygg og 2 nye garasjer. Vil derfor annta at hun også eier verdistignigen av dette.

 

Så da er det vel kanskje RESTEN av eiendommen som blir grunnlag for arveoppgjør? Isåfall stider det vel med arveloven at hun skal eie 50% av verdistigning av denne delen? For hvis han hadde skiftet når de skrev samboeravtale og testament, så ville jo jeg og min bror kunne investert disse verdier i boet / andre ting. Ettersom han ikke har skiftet boet har vel jeg og min bror KRAV på halvparten av boet (etter mor), og 2/3 av boet etter min far (men maks 1 mill). Hvis vi da ser bort fra det nye tillbygget og de nye garasjene, så vil vel det si at hun heller ikke kan få bruksrett over mer enn den 1/3 han kan testamentere bort?

 

Et nytt spørsmål som jeg kom til å tenke på:

 

7) La si hun får disposisjonsrett over en del av eiendommen....... Hvordan vil dette utarte seg i praksis?

A)Må hun kjøpe oss ut med den del hun har disposisjon over, da det er jeg og bror som EIER den delen, men at det er hun som disponerer den?

B)eller er det slik at denne disposisjonsretten er en del av den frie 1/3, som vil bety at hun eier den. Som igjen vil bety at denne delen kan hun gjøre hva hun vil med så lenge hun lever og i sitt eget fremtidige testament?

 

Takker dere alle for bidrag til oppklaring, da jeg ikke har juridisk kunnskap nok til å finne ut av det.

 

MVH Alexander

[klilleng]

Hvis jeg har forstått det riktig, vil samboer eie obligasjoner i eiendommen tilsvarende det hun har spyttet inn av kapital til nytt tillbygg og 2 nye garasjer. Vil derfor annta at hun også eier verdistignigen av dette.

Det høres jo forsåvidt naturlig ut. At faren din "bytter" litt eierandel mot å få tilbygg og garasjer må være kurant. Uten å kjenne til hvordan en slik obligasjonsavtale blir gjort i praksis, så vil jeg nok være litt obs på at ting går riktig for seg med tanke på andeler osv..

 

Så da er det vel kanskje RESTEN av eiendommen som blir grunnlag for arveoppgjør? Isåfall stider det vel med arveloven at hun skal eie 50% av verdistigning av denne delen?

Ja, etter min mening så gjør det det.

 

Ettersom han ikke har skiftet boet har vel jeg og min bror KRAV på halvparten av boet (etter mor), og 2/3 av boet etter min far (men maks 1 mill).

Riktig. Dette er lovens minimum, hvis jeg har forstått riktig.

 

Hvis vi da ser bort fra det nye tillbygget og de nye garasjene, så vil vel det si at hun heller ikke kan få bruksrett over mer enn den 1/3 han kan testamentere bort?

Nei, å testamentere bort bruksrett båndlegger like fullt de verdier som dere har krav på, og må derfor være ugyldig (såfremt bruksretten går ut over den "frie tredjedelen" (som i tilfelle uskifte i realiteten er 1/6 av boet, hvis verdiene er så lave at milliongrensen ikke slår inn).

 

Jeg regner med at "obligasjonsavtalen" innebærer at hun blir sameier i hele eiendommen med en viss andel, ikke at hun spesifikt eier de nye byggene.

 

Et nytt spørsmål som jeg kom til å tenke på:

7) La si hun får disposisjonsrett over en del av eiendommen....... Hvordan vil dette utarte seg i praksis?

Bruksrett er vel stort sett som en husleieavtale, bortsett fra at den ikke kan sies opp... Dvs at hun bruker eiendommen som sin egen, men med visse begrensninger.

 

A)Må hun kjøpe oss ut med den del hun har disposisjon over, da det er jeg og bror som EIER den delen, men at det er hun som disponerer den?

Hm.. Jeg skjønner ikke helt hva du tenker på her.

 

B)eller er det slik at denne disposisjonsretten er en del av den frie 1/3, som vil bety at hun eier den. Som igjen vil bety at denne delen kan hun gjøre hva hun vil med så lenge hun lever og i sitt eget fremtidige testament?

En tidsbegrenset bruksrett er ikke det samme som eierskap, nei.

 

Men jeg ser ikke helt hvordan man skal klare å kombinere en bruksrett med den frie tredjedelen (sjettedelen). Bruksrett til den aller minste av leilighetene, da kanskje?

[Gaidaros]

Hei, jeg kommer litt sent inn her, og skal ikke blande meg inn (i vesentlig grad)

Det som jeg vil kommentere er bruksretten. Den er vel ikke aktuell annet enn i de tilfellene at de andre arvingene finner seg i at eiendommen forblir i samtliges eie. Skiftelovens § 61 (se nedenfor) sier jo at dersom arvingene ikke blir enige i fordeligen (eller annet) så kan de forlange eiendommen solgt og oppgjøret blir oppgjort i penger. I den forbindelse blir også samboerens medeierskap/bruksrett regulert ifølge 1.ledd 2. punktum. Nå kan det godt være at jeg overser lovens unntak i 4.ledd om at unntak kan gjøres ved lovlig testamente. Skyt meg hvis jeg tar feil.

§ 61. Enhver loddeier kan kreve at boets eiendeler blir solgt, når ikke annet bestemmes nedenfor. Skiftes boet offentlig, kan også retten vedta at boets eiendeler skal selges, dersom loddeierne ikke kan bli enige om fordelingen.

 

      En loddeier kan få utlagt bestemte eiendeler i boet når ingen av de øvrige loddeiere motsetter seg det. Er det uenighet om en loddeier skal få utlagt bestemte eiendeler, kan de bare legges ut til han dersom gode grunner taler for det, og det ikke er noen rimelig grunn for de andre loddeiere til å sette seg mot det. Retten skal påse at avgjørelsen ikke blir til skade for loddeier som er under 18 år eller umyndiggjort, eller som er forhindra fra sjølv å gjøre sine ønsker gjeldende eller fra å være personlig til stede under skiftet. Eiendelene blir i tilfelle å utlegge etter takst dersom loddeierne ikke er enige om verdien.

 

      En loddeier må finne seg i at fordring som arvelateren hadde på han, avregnes i hans lodd med fullt beløp.

 

      Reglene i denne paragraf gjelder bare når ikke annet følger av denne lov eller av gyldig testament.

 

      Bestemmelsene i ekteskapsloven § 71 første ledd andre punktum og andre, tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende. Retten kan under offentlig skifte vedta at salg bare skal skje blant loddeierne eller noen av dem.

[smy]

Kan samboer arven noen i helle tatt da?

Endret 15. juli 2007 av lordsmygen

[tom watt]

*legger til denne i mine innlegg.*

[Gaidaros]

Kan samboer arven noen i helle tatt da?

9075679[/snapback]

Jo, det kan vedkommende forutsatt at det er opprettet et gyldig testamente. Jfr. § 61 4. ledd. Reglene i denne paragraf gjelder bare når ikke annet følger av denne lov eller av gyldig testament.

Bruksretten blir da prissatt og inngår som en del av testators frie testamenteringsdel.

Endret 15. juli 2007 av Gaidaros