Hjelp med Nynorsk stil

[Feltherre]

Hei sann

Jeg vil gjerne høre hva dere syns om denne stilen

Hva kan jeg gjør for å gjør den bedre?

Hvilken sjanger er dette?

Skrivefeil?

 

Takker for all hjelp

 

Elevar og motivasjon

 

Dagens samfunn er under stadig utvikling og skulens stilling i samfunnet har endra seg noko dramatisk dei siste åra.Det som har skjedd her at elevane har mindre motivasjon enn før i tida,

kvifor det?

Kva kan vi gjere med dette?

Kven har skulda for dette?

 

For eit halvt århundre sidan var ein heldig om ein fikk skuleplass, mens no har alle krav på det og det har blitt ein selvfølge at alle skal kunne gå på skule.

Før i tida var skulen eit mannsdominert sted,sidan folk meinte at menn skulle utdanna seg,medan at kvinna skulle ver heime.Men no så er det fleire kvinner som tar utdanning også, og skilnaden mellom jenter og gutar er blitt jamnare (med untak av at jentar generelt sett er flinkare på skulen).

 

Stadig fleire utdannar seg, og stadig fleire studerer lengre. Krava samfunnet stiller til skulen og dei tilsette blir stadig høgare. Debatten kring skulesystemet opptar mange og går rundt middagsbordet så vel som i media, blant både elevane sjølv, foreldre, ekspertar og politikare,alle er optatt av skulen.

 

Mange seiar at grunnen til at elevane har så dårlig motivasjon er at staten gir alfor lite pengar til skulen og læring generelt sett.

NRK Dagsnytt hadde i høst en hovudsak som sa noko slikt som dette: ”Halvparten av alle elevane i den norske skulen manglar motivasjon og får ikkje tilpassa opplæring som dei har krav på”.

 

Som alltid startar det med at Elevorganisasjonen kritiserer politikerne for å ikkje gjer nok og at skulen blir nedprioritert,politikerene forblir tause.

 

Neste dag seiar så alle politikere at skulen skal få mer pengar,”Vi ska forbedra kunnskapsnivået i den norske skole”,”Vi skal gi mer penger til skolen”.

Elevane blir lovet gull og grøne skogar men alt er selvfølgelig bare tull.

Hvor blei det av pengane?

Blei det ikke noko av sidan Norge hadde så lite pengar?

 

Seinare ble det hevda at læraranes manglande kunnskapar var årsaka til dette problemet, og at det går utover alle elevane i den norske skule, sånn at lærarane nå må skjerpe seg.Dette problemet er ikkje noko nytt, og heller ikkje noko særnorsk fenomen.

 

Dei som undervisar har klart et ansvar men det er mange andre faktorar òg som spelar inn.Elevane er eit produkt av si tid og har eit mykje meir komplisert liv å leve nå, enn for eit par generasjonar sidan. Da hadde familien meir tid til kvarandre, noko dei kanskje ikkje har til same grad i dag. Levestandarden er for dei fleste ein heilt anna no enn kva den var på den tida, og dei fleste har utalege fleire ting som sloss om deira merksemd.

 

Di større velstand ungdommen opplev, di mindre blir interessa for fag og skule Alt skal være kjapt og underhaldande, seier han. TV og andre medium tilfredssteller disse behova, mens elevane synest lekser og skule er kjedelige og brysame.Mange vil heller satsar på ein framtid som fotballproff eller popsongar, og at den draumen nedprioriterer skulegang.

Sjølv om det er mange faktorar til kvifor elevane manglar motivasjon,så har skulefolk likevel har eit klart ansvar til å auke motivasjonen til elevane.

 

 

 

Noko anna som er ein faktor er at mange satsar på ein karriere som ikkje krevjar skulegang, som til dels fotballproff eller popsongar.

At fleire gjør det no enn for 40 år sia er det nok ingen tvil om, men det er heller ingen tvil om at langt fleire kan klare å leve av det no enn då heller.

Eg synast også det er å ta i når han ytrar at mange kuttar ut utdanninga for ein slik karriere. Som eg har nemt tidlegare tar fleire og fleire i Noreg ei stadig høgare utdanning.

 

Da kan det nødvendigvis ikkje vere så mange som vel karrieren og kuttar skulegangen, sjølv om nokon få gjer det.

Idrettslinja er eit tilbod som har vorti veldig populært blant mange av dei som satser hardt på idrett. Her er tilbodet ved skulen lagt til rette sånn at elevane ikkje treng å kutte ut skulen for å gjennomføre treninga si, men kan kombinere begge og ikkje treng å velgje ein aktivitet fremfør den andre,noko som også er viktig.

 

At mange foreldre i dag gir blaffen i utdanninga til barna sine, er ei anna faktor,det er heldigvis mange foreldrer som hjelpar til med leksar, eller sjekkar at dei blir gjort, dei kjøper skulemateriale barna treng, stiller opp på foreldremøtar og stiller som representantar i FAU eller som klassekontaktar.

 

Det kan kanskje virke som foreldra gir meir blaffen nå enn på 50-tallet, fordi dei ikkje snakkar så godt om det som før, men det trur eg berre er fordi det er meir vanleg med skulegang nå og ein heller vil snakke om noko barna har gjort som er litt meir unikt.

Det er ikke tvil om at foreldrene er generelt sett mindre engasjert og opptatt av skolen,mange foreldrer krevar gode karakterer av barna sine men vil ikke sjølv hjelpa.

 

Den vanligste grunnen til at foreldrane ikkje vil innvolvara seg i skulen og dens pliktar er at dei har for lite/dårlig tid.

 

Fleire har i dag også ein større materiell velstand og større moglegheiter til å følgje opp barnas behov på skulen og treng dei ikkje som arbeidskraft i heimen.

 

 

Generelt har nok kunnskapsnivået blant Noregs befolkning auka dei siste åra(heldigvis).Eg trur derfor ikkje at kunnskapsnivået hos

lærarane i dag ligger noko lavare enn for 40-50 år sia, då folk var utroleg motivert for å få gå på skola.

Altså må det være noko meir enn bare læraranes manglande kunnskapar som har skylda for denne dårlige motivasjonen.

 

Er den skyhøge velstanden me har i Noreg som gjer dette til eit særnorsk problem?

Svenskane og danskane sliter ikke dei og med dette problemet?

 

I Sverige har man tre karakternivåer:Godt,tilfredsstillende og Utmerket.

I Norge blir man belønnet med et karakter mellom 1-6.

Eg trur ikke at det er noko feil med karakteren skalaen me har i Norge.Men ein ting så eg trur utgjør ein stor forskjell er at i Sverige får dei gratis skulemat,noe som vi i Norege syns det er så utrolig vanskelig å innføre,me har fått rundt grøten i fleire år no.

Blir me igjen hindra av mangelen på penger?

Få ut fingeren!

 

Er det systemtet så Sverige har så mye bedre enn 1-6 systemet vi har?

Svenskane sitt skule system er heilt anneleies en det me har i Noreg,er det det me gjer feil i Noreg?

 

Ja,i dag har me alle forutsetningar for å gjer det bra på skulen:Pengar,trygt samfunn og venar(?).Og seianre få ein jobb som som ein kan trivas med.

Utsegne om at velstand har ein negativ verking på interessa for fag hos elevane, synast eg er litt feil. Snarare trur eg det kan ha den motsette effekten fordi ein har ressursar å rette mot skulearbeid.

At foreldra ikkje aktivt bryr seg om utdanninga til barna er veldig forskjellig fra foreldrer til foreldrer.Det er fortsatt mykje foreldra gjer for barna med omsyn til utdanninga, men at det i dag kanskje blir gjort på ei litt anna måte.

[Minus]

Hei sann

Jeg vil gjerne høre hva dere syns om denne stilen

Hva kan jeg gjør for å gjør den bedre?

Hvilken sjanger er dette?

Skrivefeil?

 

Takker for all hjelp

 

Elevar og motivasjon

 

Dagens samfunn er under stadig utvikling og skulens stilling i samfunnet har endra seg noko dramatisk dei siste åra. Det som har skjedd her at elevane har mindre motivasjon enn før i tida,

kvifor det?

Kva kan vi gjere med dette?

Kven har skulda for dette?

 

For eit halvt århundre sidan var ein heldig om ein fikk skuleplass, mens no har alle krav på det og det har blitt ein selvfølge at alle skal kunne gå på skule.

Før i tida var skulen eit mannsdominert sted,sidan folk meinte at menn skulle utdanna seg,medan at kvinna skulle ver heime.Men no så er det fleire kvinner som tar utdanning også, og skilnaden mellom jentar og gutar er blitt jamnare (med unntak av at jentar generelt sett er flinkare på skulen).

 

Stadig fleire utdannar seg, og stadig fleire studerer lengre. Krava samfunnet stiller til skulen og dei tilsette blir stadig høgare. Debatten kring skulesystemet opptar mange og går rundt middagsbordet så vel som i media, blant både elevane sjølv, foreldre, ekspertar og politikare,alle er opptatt (oppteken?) av skulen.

 

Mange seiar at grunnen til at elevane har så dårlig motivasjon er at staten gir alfor lite pengar til skulen og læring generelt sett.

NRK Dagsnytt hadde i høst en hovudsak som sa noko slikt som dette: ”Halvparten av alle elevane i den norske skulen manglar motivasjon og får ikkje tilpassa opplæring som dei har krav på”.

 

Som alltid startar det med at Elevorganisasjonen kritiserer politikere for å ikkje gjer nok og at skulen blir nedprioritert, politikerene forblir tause.

 

Neste dag seiar så alle politikere at skulen skal få meir pengar,”Vi skal forbedra kunnskapsnivået i den norske skolen”,”Vi skal gi meir pengar til skolen”.

Elevane blir lova gull og grøne skogar men alt er sjølvsagt berre tull.

Kvar blei det av pengane?

Blei det ikkje noko av sidan NOREG hadde så lite pengar?

 

Seinare blei det hevda at læraranes manglande kunnskapar var årsaka til dette problemet, og at det går utover alle elevane i den norske skule, sånn at lærarane nå må skjerpe seg. Dette problemet er ikkje noko nytt, og heller ikkje noko særnorsk fenomen.

 

Dei som undervisar har klart et ansvar men det er mange andre faktorar òg som spelar inn. Elevane er eit produkt av si tid og har eit mykje meir komplisert liv å leve nå, enn for eit par generasjonar sidan. Da hadde familien meir tid til kvarandre, noko dei kanskje ikkje har til same grad i dag. Levestandaren er for dei fleste ein heilt anna no enn kva den var på den tida, og dei fleste har utalege fleire ting som sloss om deira merksemd.

 

Di(Hva skal stå her?) større velstand ungdommen opplev, di mindre blir interessa for fag og skule Alt skal være kjapt og underhaldande, seier han. TV og andre medium tilfredssteller disse behova, mens elevane synest lekser og skule er kjedelige og brysame. Mange vil heller satse på ein framtid som fotballproff eller popsongar, og at den draumen nedprioriterer skulegang.

Sjølv om det er mange faktorar til kvifor elevane manglar motivasjon, så har skulefolk likevel har eit klart ansvar til å auke motivasjonen til elevane.

 

 

 

Noko anna som er ein faktor er at mange satsar på ein karriere som ikkje krevaruten j skulegang, som til dels fotballproff eller popsongar.

At fleire gjør det no enn for 40 år sia er det nok ingen tvil om, men det er heller ingen tvil om at langt fleire kan klare å leve av det no enn då heller.

Eg synast også det er å ta i når han ytrar at mange kuttar ut utdanninga for ein slik karriere. Som eg har nemt tidlegare tar fleire og fleire i Noreg ei stadig høgare utdanning.

 

Da kan det nødvendigvis ikkje vere så mange som vel karrieren og kuttar skulegangen, sjølv om nokon få gjer det.

Idrettslinja er eit tilbod som har vorti veldig populært blant mange av dei som satser hardt på idrett. Her er tilbodet ved skulen lagt til rette sånn at elevane ikkje treng å kutte ut skulen for å gjennomføre treninga si, men kan kombinere begge og ikkje treng å velgje ein aktivitet fremfør den andre, noko som også er viktig.

 

At mange foreldre i dag gir blaffen i utdanninga til barna sine, er ei anna faktor,det er heldigvis mange foreldrer som hjelpar til med leksar, eller sjekkar at dei blir gjort, dei kjøper skulemateriale barna treng, stiller opp på foreldremøtar og stiller som representantar i FAU eller som klassekontaktar.

 

Det kan kanskje virke som foreldra gir meir blaffen nå enn på 50-tallet, fordi dei ikkje snakkar så godt om det som før, men det trur eg berre er fordi det er meir vanleg med skulegang nå og ein heller vil snakke om noko barna har gjort som er litt meir unikt.

Det er ikkje tvil om at foreldrene er generelt sett mindre engasjert og opptatt av skolen/skulen? være konsekvent, mange foreldre krevar gode karakterar av barna sine men vil ikkje sjølv hjelpa.

 

Den vanligste grunnen til at foreldrane ikkje vil innvolvara seg i skulen og dens pliktar er at dei har for lite/dårlig tid.

 

Fleire har i dag også ein større materiell velstand og større moglegheiter til å følgje opp barnas behov på skulen og treng dei ikkje som arbeidskraft i heimen.

 

 

Generelt har nok kunnskapsnivået blant Noregs befolkning auka dei siste åra(heldigvis). Eg trur derfor ikkje at kunnskapsnivået hos

lærarane i dag ligger noko lavare enn for 40-50 år sia, då folk var utroleg motivert for å få gå på skola.

Altså må det være noko meir enn bare læraranes manglande kunnskapar som har skylda for denne dårlige motivasjonen.

 

Er den skyhøge velstanden me har i Noreg som gjer dette til eit særnorsk problem?

Svenskane og danskane sliter ikke dei og med dette problemet?

 

I Sverige har man tre karakternivåer:Godt,tilfredsstillende og Utmerket.

I NOREG blir man belønna med karakterar mellom 1-6.

Eg trur ikkje at det er noko feil med karakterskalaen me har i NOREG. Men ein ting så eg trur utgjør ein stor forskjell er at i Sverige får dei gratis skulemat, noko? som vi i Noreg syns det er så utruleg vanskeleg å innføre, me har fått rundt grøten i fleire år no.

Blir me igjen hindra av mangelen på penger?

Få ut fingeren!

 

Er det systemtet så Sverige har så mye bedre enn 1-6 systemet vi har?

Svenskane sitt skule system er heilt anneleies en det me har i Noreg,er det det me gjer feil i Noreg?

 

Ja, i dag har me alle forutsetningar for å gjer det bra på skulen:Pengar,trygt samfunn og venar(?).Og seianre få ein jobb som som ein kan trivas med.

Utsegne om at velstand har ein negativ verking på interessa for fag hos elevane, synast eg er litt feil. Snarare trur eg det kan ha den motsette effekten fordi ein har ressursar å rette mot skulearbeid.

At foreldra ikkje aktivt bryr seg om utdanninga til barna er veldig forskjellig fra foreldrer til foreldrer.Det er fortsatt mykje foreldra gjer for barna med omsyn til utdanninga, men at det i dag kanskje blir gjort på ein litt anna måte.

8639359[/snapback]

 

 

Nå har ikke jeg rettet alt, men markert enkelte ting du kanskje burde se på. Innholdet har jeg heller ikke sett på. Får se om jeg orker å se på resten senere i dag. Forresten så kan rettingen se litt rotete ut, da det ble litt lte vindu å se i, og oversikten ble dårlig.

Endret 19. mai 2007 av Minus

[Feltherre]

*Snipp*

*Snapp*

*Snute*

8639359[/snapback]

8648029[/snapback]

Takk for hjelpen,men det jeg egentlig lurte meste på er

Hvilken sjanger er dette?

 

*Dagens leksehjelp fra moderator: Hintet ligger i retningslinje #3*

Endret 21. mai 2007 av überGoliath