Gå til innhold

Hvor finner jeg effektforbruk hos dagens CPU?


Anbefalte innlegg

Hei.

 

Har tidligere sett tabell med effektforbruk på forskjellige CPU, men fant den ikke igjen nå.

 

Skal lage meg en tester for kjøleløsninger til CPU, og skal da lage en oppvarmet aluminium blokk som simulerer CPU. Trenger da effektforbruket, så jeg kan stille elementet til forskjellige varme effekter.

 

Er vel ikke mange CPU i dag som bruker mere enn 80W?

 

 

Nettulf

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

90nm-power.gif

 

Denne er rimelig utdatert da, siden intel har gått over til 65nm..

Skal se om jeg finner en nyere..

 

Edit:

Currently Intel Core 2 Quad Q6600 and Intel Xeon processors models X3220 and X3210 have thermal design power (TDP) of 105W

kilde

Endret av sn0dig
Lenke til kommentar

sn0dig: "System power consumption" er ikke det samme som effektforbruket i CPUen.

 

Nettulf: Du kan finne oversikter for hver CPU-type på sandpile.org (under overskriften "impl".)

 

Kort fortalt er det CPUer for bærbare på mellom 9 og 35W, for stasjonære på mellom 62 og 105W for de normale prosessorene og opp til 130W på toppmodellene. PS. Overklokking medfører høyere effektforbruk enn det som er oppgitt for originale hastigheter.

 

I et testoppsett ville jeg valgt følgende effekter:

* 65W fordi det er topp forbruk for mange Core 2 Duo-modeller og mange Athlon64 X2-modeller.

* 130W fordi det er topp forbruk for Core 2 Quad Extreme-utgavene (og bare 5W over topp forbruk på Athlon64 FX 7x-serien)

Lenke til kommentar

Jeg også var klar over at totalt effektforbruk i et system blir litt feil som den første figuren viste.

 

Men de effektene som er oppgitt på forskjellige prosessorer, er det egentlig totalt effektforbruk trukket fra strømforsyning, eller er det avgitt varmeeffekt?

 

Må jo si at hvis det er avgitt varmeeffekt er det mye. 135W på 8-12 kvadratcentimeter er varmt....

Bare 10W varmeeffekt på en relativt stor flate som 8x8 cm (64cm2) blir så varmt at man ikke klarer å holde på det.

 

Så det jeg må vite er egentlig avgitt varme effekt.

Uansett, for å teste kjølere, vil jeg jo se forskjell på kjølerne selv om ikke effekten er lik til en prosessor.

 

Problemet blir å måle temp nøyaktig nok. Har vurdert å frese et lite spor inn til midten av varmekilden der jeg legger en SMD-temp sensor.

Tror ikke den lille manglende kontaktflaten der vil utgjøre så mye for varmeoverføringen.

Sensoren må ha et hull i midten på 4mm diameter, samt et 1mm spor for ledninger ut til kanten.

Alternativt freser jeg en fordypning i midten fra baksiden som nesten går gjennom platen. da vil overflaten holdes helt plan og fri for spor.

 

Nettulf

Lenke til kommentar
Men de effektene som er oppgitt på forskjellige prosessorer, er det egentlig totalt effektforbruk trukket fra strømforsyning, eller er det avgitt varmeeffekt?

Begge deler. Dvs. den fysiske loven om energibevaring gjelder. CPU trekker like mye energi/effekt fra strømforsyninga som den avgir i form av varme. Men når det er sagt så er det også en del andre komponenter på hovedkortet som også drar strøm fra de samme lederne i ATX-pluggen som CPU. Det er hovedsaklig spenningsregulatorer og brikkesettet. Disse trekker også en del effekt (og avgir like mye varme).

 

Må jo si at hvis det er avgitt varmeeffekt er det mye. 135W på 8-12 kvadratcentimeter er varmt....

Bare 10W varmeeffekt på en relativt stor flate som 8x8 cm (64cm2) blir så varmt at man ikke klarer å holde på det.

8638101[/snapback]

CPUen avgir all varmen bare fra kjernen. Kjernen er normalt ca 1-2 kvadratcentimeter. Merk at lokket som intel kaller varmespreder og AMD kaller lokk, ikke bidrar noe særlig til å spre varmen. Det er bare et lokk. Hvor mye varmen spres avhenger av varmeledningsevnen til materialet og tykkelsen på det. AMD sine lokk er ca 1mm tykke og intel sine er ennå tynnere. Dermed er det kobberbunnen på kjøleren som hovedsaklig står for spredningen av varmen. Hvis du lager en blokk som skal simulere en CPU så bør den altså ha et areal på 1-2 kvadratcentimeter. Du kan gjerne legge et flak med kobber på 4x4 cm og 0,5-1mm tykkelse i mellom for å simulere lokket. Da får du også sett hvor mye lokket hjelper eller hindrer varmespredninga. De aller fleste som har prøvd å fjerne lokket på CPUene sine har fått bedret kjøleevne fordi man slipper å ha to lag med kjølepasta. Det ene laget (mellom CPU og lokket) er bare med på å hindre varmetransporten. Kjølepasta leder varme langt dårligere enn kobber. Men du må gjerne teste dette selv om du ikke er overbevist.

 

10W fordelt på 8x8 cm blir bare uutholdelig varmt dersom det ikke kjøles særlig godt. Fjerner man varmen (Joule) så bygger ikke temperaturen ('C) seg noe særlig opp heller. Hvis man gjør motsatt og isolerer en svak varmekilde godt nok (f.eks en 0,1W LED midt inni en rull med glava) så kan det gi uutholdelig høy temperatur. Temperatur, varme og kjøling henger altså nøye sammen.

Lenke til kommentar

Størrelsen på noen CPUer:

Intel C2D: 111 mm² (65 nm DC with 2 MB L2 Cache)

Intel C2D: 143 mm² (65 nm DC with 4 MB L2 Cache)

AMD X2 Windsor: 183 mm² (90 nm with 512 KB L2 Cache DC Rev F)

AMD X2 Toledo: 230 mm² (90 nm with 1024 KB L2 Cache DC Rev F)

AMD X2 Brisbane: 126 mm² 65nm med 512kB L2.

 

Del på 100 for å få kvadratcentimeter.

Lenke til kommentar

Takker for gode svar.

 

Jeg er ikke helt overbevist om at en komponent trekker like mye fra tilførsel som den avgir i varme.

Varme er normalt et bi-produkt som i de fleste tilfeller ikke ønskes. Se bort fra produkter til oppvarming, der ønskes all tilført effekt avgitt som varme.

 

Hvis man sammenligner med en strømforsyning kan man se det ganske klart.

Hvis den trekker 500W fra nettet og avgir 500W varmeeffekt, får man ikke noe strøm ut fra den.

Det samme må jo gjelde for en CPU, den har jo en jobb som skal gjøres. Hvis all tilført effekt kommer ut som varme, kan jo ikke noe bli gjort i CPU da.. :hmm:

Forvirret? Jepp, meningen det :D

 

Er også klar over at selve kjernen under beskyttelseslokket er ganske liten. På de eldre AMD prosessorer ligger jo den åpen så man ser størrelsen.

Får bedre varmeoverføring, men er lettere å skade fysisk. Tror det er en del tryggere med deksel over, selv om det fører til litt høyere termisk motstand

 

Og alle overganger mellom materialer gir en termisk motstand, og gir dårligere overføring av varmeeffekten. Hensikten med varmeledende pasta er å bare fylle ut porene mellom overflatene i metallet. Direkte metallisk kontakt gir bedre varmeleding enn pasta mellom. Klarer man å polere overflaten godt nok, vil de faktisk henge så godt sammen at de sitter like fast som lim. Da er det ingen behov for kjølepasta :thumbup:

Trenger bare en støvfri lab og litt spesialutstyr for å fikse det... :D

 

Jobber med elektronikk daglig, så klarer fint å regne ut termisk resistans og lignende på forskjellige halvledere/kjøleribber.

 

 

Så jeg jobber videre med greiene jeg, det vanskeligste er å lage gode festeanordninger for de forskjellige typer sokler. Er ikke så stø i fresemaskinen lengre.

 

Regner med en ferdig testbenk slik de har på Hardware koster noen kroner, derfor jeg styrer litt med dette selv.

 

 

Nettulf

Lenke til kommentar

Jobb er ingen energiform. Elektrisk effekt og varmeeffekt er to energiformer. Den ene kan gjerne gjøre en jobb i det den omdannes til den andre.

 

En PSU på 400W kan trekke f.eks 500W elektrisk effekt fra stikkontakten og levere 400W elektrisk effekt til komponentene i PCen. Her ser du at 100W forsvinner på veien. Dette er den effekten som omdannes til varme i PSUen. De 400W som går videre til komponentene blir omdannet til varme i komponentene.

 

Loven om energibevaring er gyldig og hvis ikke den elektriske effekten som tilføres omdannes til varme så må du nesten ha en forklaring på hvor denne effekten blir av. F.eks om den blir til lydenergi, lysenergi, kjemisk energi, eller noe annet.

 

Du ser kjernen på eldre intel-prosessorer også. (Pentium III og tidligere) Samt på både AMD og intel-prosessorer til bærbare maskiner. Lokket på de nyere har kun en funksjon: Forhindre fysisk skade. Varmemessig gir lokkene dårligere (lavere) varmeoverføring.

Lenke til kommentar
Hvis den trekker 500W fra nettet og avgir 500W varmeeffekt, får man ikke noe strøm ut fra den.

8638487[/snapback]

 

Tenk litt anderledes, stømforsyninga di omformer speninga, og har ett (effekt)tap av dette som gir varme. Så om din data trekker 500W i fra nettet, så vil varmen bli fordelt alt ettersom hvor effekten blir brukt i datamaskinen.

Så stømforsyninga di bruker ikke all effekten, men kun det tapet av omforminga av spenning gir.

 

Du kan lese mer om effekt og strøm her f.eks.:

http://electronics.howstuffworks.com/

Lenke til kommentar
Tenk litt anderledes, stømforsyninga di omformer speninga, og har ett (effekt)tap av dette som gir varme. Så om din data trekker 500W i fra nettet, så vil varmen bli fordelt alt ettersom hvor effekten blir brukt i datamaskinen.

Så stømforsyninga di bruker ikke all effekten, men kun det tapet av omforminga av spenning gir.

 

Tok dette som et ekstremt eksempel da...

Men du sier jo også at varmen er et tap. Så hvis en CPU får tilført 135W og har et varmetap på 135W vil jeg si at noe har laget en hel haug med dårlige transistorer.

 

Nå har denne tråden gjerne sporet litt av, og jeg begynner kanskje å bli litt vanskelig. :innocent:

Men jeg kjøper fortsatt ikke det at all tilført effekt til en CPU blir avgitt som varme.

 

Varmetap i elektronikk er jo noe man alltid prøver å minimere mest mulig, da det ikke er ønskelig. Fysiske lover gjør at det er praktisk umulig å unngå det helt, men man tilstreber å minke tapene. Superledere skal jo i teorien ikke ha noe motstand, og dermed ikke noe tap, men det er en helt annen sak.

 

Lager man en elektronisk krets der all effekt blir avgitt som varme, har man jo et varmetap på 100%. Da har man en effektivitet på 0%, som er litt i underkant.

Hadde jeg laget en audioforsterker med 0% effektivitet, ville det blitt dårlig med lyd.

Hvorfor skal ikke de reglene for elektroniske kretser gjelde for en CPU?

 

 

 

Og hvorfor trenger man 7-800 pinner på en CPU hvis det eneste man skal gjøre er å tilføre strøm som blir omdannet til varme? Burde holde med et par kraftige skrueterminaler da... :tease:

 

 

 

Nettulf

Lenke til kommentar

Det var jo mat til mye god sarkasme. Men CPU gjør jo et arbeid, som forsterkeren din, selv om det ikke kommer lyd ut av CPU.

Hvis du prøver å folde proteiner selv med blyant og papir, vil du nok oppdage ganske fort at en moderne CPU er noe av det mest effektive som finnes, dersom den kjører med belastning når den er påslått. :thumbup:

Lenke til kommentar

Altså, en CPU "mottar" ikke 135W. Effekt regnes ut ved U*I, evt R*I^2 eller U^2/R, hvor U er spenning i kretsen (Volt), I er strømstyrke (Ampere) og R er motstand (Ohm). En prosessor har innebygd resistans, og for å fungere trenger den en viss strømstyrke, eller spenning (de to er proporsjonale uansett). En prossessor, eller enhver annen krets, vil bruke opp den effekten den blir gitt. Det har ingen ting med dårlig effektivitet å gjøre. Strøm blir ikke brukt opp, men elektrisk energi blir det.

 

Edit: Forresten, jeg vil vel tro at det aller aller meste av elektriske apparater som brukes i huset vil gi full effekt om til luft/gulv/vegg varme til slutt (med samme kostnadseffektivitet som en panelovn). Elektrisk energi fra strømnettet kommer i forskjellige former: termisk energi (varme), bølge-energi (lys, lyd), kjemisk energi (koking av vann eller matlaging) eller mekanisk energi (f. eks bevegelse av vifter). Tingen er at de aller fleste av disse energiene vil ikke opprettholdes i sin form over lengre tid. F.eks vil lysenergi ikke vare lenge: lyset vil stoppe opp ved vegger og omgjøres til varme i vegger. En vifte vil kontinuerlig avgi varme (ironisk nok) grunnet friksjon (en vifte som har nådd maks hastighet vil bare dra energi som tilsvarer det den taper grunnet friksjon, og hele den kinetiske energien vil gå om til varme når den stopper opp). "Tap" av energi vil bare skje gjennom veggene (som ikke er perfekte isolatorer), og ved f.eks bevaring av energi i en ikke-termisk form helt til den er ute av huset (en laptop som lades fra strømnettet, og brukes utendørs, her er energien i kjemisk form helt til den blir om til termisk og bølge-energi, eller en kake som spises -overførsel mellom kakens kjemiske energi til kjemisk energi i muskler og fett- og som deretter blir om til termisk energi via. kroppsvarme på en sykkeltur). Ser man etter, ser man da at all effekt brukt av en (stasjonær) PC blir om til termisk energi etter såpass kort tid at den ikke rekker å komme seg ut av huset. Det er derfor ingen økonomiske eller energetiske tap grunnet bruk av datamaskiner hvis man bruker termostat, ved mindre utendørs temperatur er høyere enn termostat eller hvis man har vinduene åpne såpass mye at varme lekker ut fortere en man kan skape det.

Strengt tatt ville det være en ekstremt lønnsom idé å automatisk kjøre folding programmer på samtlige PCer døgnet rundt i de kaldere årstidene, ettersom dette ikke fører til økt forbruk av energi.

 

Editen var egentlig en middels diger off-topic, men håper det hjelper folk i å forstå litt hvordan effekt fungerer.

Endret av dedeee
Lenke til kommentar
Tok dette som et ekstremt eksempel da...

Men du sier jo også at varmen er et tap. Så hvis en CPU får tilført 135W og har et varmetap på 135W vil jeg si at noe har laget en hel haug med dårlige transistorer.

Å? Hva er dårlig med transistorene?

 

Nå har denne tråden gjerne sporet litt av, og jeg begynner kanskje å bli litt vanskelig. :innocent: Men jeg kjøper fortsatt ikke det at all tilført effekt til en CPU blir avgitt som varme.

Greit, da får jeg prøve å forklare litt til. ;)

 

Varmetap i elektronikk er jo noe man alltid prøver å minimere mest mulig, da det ikke er ønskelig. Fysiske lover gjør at det er praktisk umulig å unngå det helt, men man tilstreber å minke tapene.

Varmetap er kanskje et litt dumt ord å bruke fordi det insinuerer at det skal komme ut energi i en eller annen form som er mer nyttig enn varme. Da lurer jeg på hvilken energiform du vil ha det ut i?

 

Lager man en elektronisk krets der all effekt blir avgitt som varme, har man jo et varmetap på 100%. Da har man en effektivitet på 0%, som er litt i underkant.

Hadde jeg laget en audioforsterker med 0% effektivitet, ville det blitt dårlig med lyd.

Hvorfor skal ikke de reglene for elektroniske kretser gjelde for en CPU?

I en forsterker er det om å gjøre å omforme elektrisk energi til lydenergi. Hvis det omdannes 100% effektivt så blir det 100W lydeffekt om forsterkeren trekker 100W elektrisk energi fra stikkontakten. En CPU sin oppgave er ikke å lage en annen energiform, oppgaven er bare å gjøre logiske operasjoner. At all den elektriske energien omdannes til varme i denne prosessen betyr ikke at den ikke får gjort jobben sin. Jobb og energi er to forskjellige ting. Du kan ikke si at 100% omdanning til varme betyr 0% jobb, for jobb og energi ikke er det samme.

 

For å illustrere hvor meningsløs sammenligningen blir så kan jeg fortelle at all energi du putter inn i en bilmotor i form av drivstoff (f.eks bensin) blir 100% til varme. Det meste blir til varme som utvider gassen i sylindrene og som videre forsvinner ut som varme avgasser i eksosrøret. Noe av varmen (ca 30% i moderne effektive motorer) blir omgjort til bevegelsesenergi i motoren. Av dette forsvinner en god del som friksjonstap i motor, girkasse, akslinger, lager og dekk. Friksjon er som kjent navnet på prosessen der mekanisk energi blir 100% omdannet til varme.

 

Videre har man luftmotstand, også kalt viskositet. Dette er navnet på omdanning av mekanisk bevegelsesenergi til varme.

 

Bremsene på bilen omdanner bevegelsesenergi til varmeenergi, det samme gjør elektronikken i bilen osv. (Et par hederlige unntak er lyktene som omdanner elektrisk energi til lysenergi med en effektivitet på 20-90% avhengig av type pærer, samt stereoanlegget som lager litt lydenergi, men begge deler absorberes og blir til varme til slutt). Med andre ord så omdanner en bilmotor bensin + oksygen (kjemisk energi) til varmeenergi. Selv om 100% av energien blir til varme så har fortsatt bensinen gjort en jobb på veien mot varmeenergi.

 

Og hvorfor trenger man 7-800 pinner på en CPU hvis det eneste man skal gjøre er å tilføre strøm som blir omdannet til varme? Burde holde med et par kraftige skrueterminaler da...  :tease: Nettulf

8639540[/snapback]

Ca 2/3 av pinnene er strømtilførsel. Det er en god grunn til at disse ikke er et par kraftige skrueterminaler. GND og VCC fungerer som skjerming for singalpinnene og er derfor plasserte annenhver sånn at singalpinnene er maksimalt skjermet for elektromagnetisk støy (crosstalk) mellom signalpinnene. Dette er omtrent det samme som da 40-pin/40-leders IDE-kabler fikk 40 ekstra ledere, der alle de ekstra var jord. IDE med 40pin/80-ledere fikk langt høyere signalintegritet og oppnådde dermed langt høyere hastigheter. Den med 40 ledere toppet ut på 33 MB/s mens den med 80 ledere toppet ut på 133 MB/s. Trolig ville ennå mer vært oppnåelig med sistnevnte, men så kom jo SATA og overtok.

Lenke til kommentar

Da er jeg i gang med pirkemodus igjen, jammen er det blitt hardt med selskap forresten.

Tilførte masse energi i form av alkohol i går, den ble ikke omdannet til varme men hodepine... :yes:

 

So, here we go!

 

Å? Hva er dårlig med transistorene?

 

Hvis en transistor bare gir ut varme, gjør den lite nytte for seg. I digitale kretser fungerer de fleste transistorer bare som brytere. Hvis overgangsmotstanden er så stor når transistoren leder at all effekt kommer ut som varme, kaller jeg det en dårlig transistor. Kan vel neppe kalles for en halvleder. Mye lettere å bare plassere noen millioner med motstander inne i CPU da, siden de er billigere å lage enn transistorer. Bedre på å omdanne elektrisk energi til varme er de vanligvis også.

 

 

 

Varmetap er kanskje et litt dumt ord å bruke fordi det insinuerer at det skal komme ut energi i en eller annen form som er mer nyttig enn varme. Da lurer jeg på hvilken energiform du vil ha det ut i?

Kanskje matematisk energi? :hmm:

Vi får jo noe ut av en CPU, og vi kan ikke få mere ut enn vi tilfører. Så noe er det.

 

Med andre ord så omdanner en bilmotor bensin + oksygen (kjemisk energi) til varmeenergi. Selv om 100% av energien blir til varme så har fortsatt bensinen gjort en jobb på veien mot varmeenergi.

 

Her mener jeg du straks burde kontakte noen høye herrer i et større oljeselskap.

Hvis du klarer å flytte et drøyt tonn med metall 10-15 km der du henter ut 100% av tilført energi som varme, tror jeg det er mulig å tjene noen penger på det.

Hva er det som har flyttet bilen da? Eller var det kanskje nedoverbakke, slik at bilens stillingsenergi forflyttet den?

 

Ca 2/3 av pinnene er strømtilførsel. Det er en god grunn til at disse ikke er et par kraftige skrueterminaler. GND og VCC fungerer som skjerming for singalpinnene og er derfor plasserte annenhver sånn at singalpinnene er maksimalt skjermet for elektromagnetisk støy (crosstalk) mellom signalpinnene. Dette er omtrent det samme som da 40-pin/40-leders IDE-kabler fikk 40 ekstra ledere, der alle de ekstra var jord. IDE med 40pin/80-ledere fikk langt høyere signalintegritet og oppnådde dermed langt høyere hastigheter. Den med 40 ledere toppet ut på 33 MB/s mens den med 80 ledere toppet ut på 133 MB/s. Trolig ville ennå mer vært oppnåelig med sistnevnte, men så kom jo SATA og overtok.

8640325[/snapback]

 

Da burde det fortsatt være omtrent 260-270 pinner igjen som ikke tilfører prosessoren effekt i form av strøm. For at et signal skal komme fra A til B må noen stakkars elektroner flytte på seg. De må i mange tilfeller altså ut av CPU, som de like før har blitt dyttet inn i. Og siden elektroner i bevegelse i min lærdom er energi, vil det si at det går energi ut fra CPU.

Og siden CPU allerede har brukt 100% av sin tilførte energi til å produsere varme, lurer jeg på hvor alle disse elektronene har stukket av fra.

 

 

 

Så jeg sier det igjen, varme er tap, svinn, et biprodukt fra en annen jobb som blir utført. Det er ikke fysisk mulig å få ut en total energi på mere enn 100% av tilført energi, uansett form.

Alle former for arbeid er en type energi. En prosessor gjør en jobb, vi får ut andre produkter av den enn bare varme. Klarer ikke å sette noe fornuftig ord på produktet vi får ut fra en CPU, men så vidt jeg vet kan ingenting produseres uten at noe energi brukes til det.

Skulle gjerne fått en professor i fysikk eller lignende til å forklare dette, da det er et spennende emne.

 

Jepp, da var kveldens off topic i havn, gleder meg til fortsettelsen i denne spennende sagaen om elektronene som (ikke) forsvant! :D

 

 

Ha en fortsatt strålende helg!

 

(Glemte jeg å si at det er lenge til neste gang jeg skal drikke alkohol igjen?) :blush:

 

 

 

Nettulf

Lenke til kommentar

All energi bevares. Energibevaringsloven i fysikk holder at om et apparat trekker 500watt med energi, så MÅ de 500 wattene gå videre i en eller annen form for energi.

 

I en lampe så blir energien om til lys og varme.

I en varmeovn blir det bare varme

I en bilmotor blir det om til kinetisk energi og varme (og noe lydenergi i form av vibrasjoner)

I en prosessor blir alt om til varme.

 

Du snakker om at det ikke er logisk at 100% skal gå vekk i varme fordi folk har brukt mye tid på å lage CPuer effektive. Det er sant, men tenk på det slik:

 

En effektiv prosessor trekker 50watt og kan gjøre ti millioner regneoppgaver i sekundet.

En ineffektiv prosessor trekker 50 watt og kan utføre èn million regneoppgaver i sekundet.

 

begge to avgir 50watt varme, det er uunngåelig fordi en databrikke ikke kan sende videre energi i noen annen form enn varme, men den effektive prosessoren gir oss flest resultater på samme effekforbruket.

 

Det er kun i ting som motorer, PSUer osv. der energi sendes videre i en ANNEN form enn varme der bedre effektivitet = mindre varme.

 

Vet ikke om det hjalp noe på forståelsen :)

 

-Stigma

Endret av Stigma
Lenke til kommentar
Så jeg sier det igjen, varme er tap, svinn, et biprodukt fra en annen jobb som blir utført. Det er ikke fysisk mulig å få ut en total energi på mere enn 100% av tilført energi, uansett form.

Alle former for arbeid er en type energi. En prosessor gjør en jobb, vi får ut andre produkter av den enn bare varme. Klarer ikke å sette noe fornuftig ord på produktet vi får ut fra en CPU, men så vidt jeg vet kan ingenting produseres uten at noe energi brukes til det.

Skulle gjerne fått en professor i fysikk eller lignende til å forklare dette, da det er et spennende emne.

 

Jepp, da var kveldens off topic i havn, gleder meg til fortsettelsen i denne spennende sagaen om elektronene som (ikke) forsvant!  :D

 

 

Ha en fortsatt strålende helg!

 

(Glemte jeg å si at det er lenge til neste gang jeg skal drikke alkohol igjen?)  :blush:

 

 

 

Nettulf

8650686[/snapback]

 

Det er riktig at som regel er varme et uønsket biprodukt, og det ER det også i databrikker. Det er et uunngåelig (så langt vi kjenner til ihvertfall) biprodukt av å bruke elektroniske kretser.

 

Der logikken din feiler er i at informasjon IKKE er en form for energi. Å regne ut 2+2 og finne svaret 4 er ikke "arbeid" slik det er definert innenfor fysikken.

 

På samme måte, om jeg bruker 15 minutter på å prøve å løfte en stein på 100kilo, så kommer jeg selvfølgelig ikek til å klare det, men jeg kommer til å forbruke masse energi mens jeg prøver. Etter 15 minutter kommer steinen fremdeles til å være der den sto til å begynne med, og jeg har i fysikkens definisjon av arbeid IKKE utført noe arbeid på steinen selv om jeg er god og svett og varm. Det eneste jeg har gjort er å overføre kjemisk energi i musklene mine til varme via friksjon og tap i kjemiske forbrenningsprosesser.

 

Det samme skjer i grunn i en prosessor. Prosessoren flytter bare elektrisk energi fram og til bake, rundt om kring inne i seg, og i prosessen går den elektriske energien over til varme. Sett med fysikkens lover så har prosessoren ikke utført en dritt annet enn å overføre elektrisk energi til varme, og hele prosesen virker, sett med disse "brillene", kanskje passe meningsløs. Fysikkllovene bryr seg ikke om prosessoren regnet ut kuren til kreft, eller om den bare lagde feile svar. At vi kan få nyttig informasjon ut av prosessen er heller hva man kan kalle en bieffekt ut av energioverføringsprosessen.

 

Her er liten tankenøtt. Du har 2 harddisker. Den ene er helt tom og uformatert. Den andre er full av informasjon.

 

Veier de det samme?

Har den ene mer potensiell energi enn den andre?

 

Svaret på begge spørsmålene er selvfølgelig nei, og når du innser det så forstår du kanskje at informasjon ikke er et produkt i seg selv, bortsett fra i betydningen vi har gitt det i (den upresise) dagligtalen.

 

-Stigma

Endret av Stigma
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...